Kleppur er víða, noen er mer Elling enn andre

Transkript

1 !!!!!!!!!!! Hugvísindasvið Kleppur er víða, noen er mer Elling enn andre Analyse av filmene Elling og Universets engler Róska og femínisminn Femínískur myndheimur Rósku í karllægum heimi myndlistar Ritgerð til BA prófs í norsku Katrín Þóra Víðisdóttir Berndsen Maí 2015 Ritgerð til Háskóli BA-prófs Íslands í listfræði Ástríður Magnúsdóttir

2 Hugvísindasvið Norska Kleppur er víða, noen er mer Elling enn andre Analyse av filmene Elling og Universets engler Ritgerð til BA prófs í norsku Katrín Þóra Víðisdóttir Berndsen Kt.: Leiðbeinandi: Gro-Tove Sandsmark Maí 2015 II

3 Ritgerð þessi er lokaverkefni til BA-gráðu í norsku Óheimilt er að afrita ritgerðina á nokkurn hátt nema með leyfi höfundar. Katrín Þóra Víðisdóttir Berndsen Reykjavík, Ísland 2015 Prentun: Svansprent. III

4 Útdráttur Hér á eftir ætla ég að greina og bera saman norsku myndina Elling og íslensku myndina Englar alheimsins. Báðar myndirnar fjalla um einstaklinga sem glíma við geðveiki í einhverri mynd og hvernig þeim gengur að fóta sig í samfélaginu. Þær eru einnig báðar byggðar á skáldsögum. Bæði verkin hafa verið sett upp á sviði í leikhúsi. Þegar gerðar eru kvikmyndir eftir skáldsögum þá opnast fleiri möguleikar en á prenti á því að koma tilfinningum og áhyggjum persónanna betur til skila. Til þess eru meðal annars notuð fimm kvikmyndafræðileg atriði sem saman gera eina heild. Þetta eru myndaúrtök, myndavélavinkill, ljós, hljóð og klipping. Ég styðst við þessi atriði þegar ég ber myndirnar saman. Báðar myndirnar innihalda eitthvað af kaldhæðni og kímnigáfu sem notaðar eru í erfiðum aðstæðum persónanna til að byggja upp samhyggð með þeim hjá áhorfandanum. Hvað er eiginlega það að vera eðlilegur? IV

5 Innholdsfortegnelse Útdráttur... IV Innledning... 1 Teori og metoder Handlingsreferat Elling Universets engler Analyse Fem viktige elementer i film Elling første kjernepunkt Universets engler første kjernepunkt Sammenligning av første kjernepunkt Elling andre kjernepunkt Universets engler andre kjernepunkt Sammenligning av andre kjernepunkt Elling Tredje kjernepunkt Universets engler Tredje kjernepunkt Sammenligning av tredje kjernepunkt Konklusjon Kildehenvisning V

6 Innledning I denne oppgaven skal jeg analysere den norske filmen Elling og den islandske filmen Universets engler. Begge filmene handler om personer som er psykisk syke og deres problemer med å etablere seg i samfunnet. Begge filmene bygger på romaner, som både har blitt filmatisert, og satt opp som teater. Jeg vil fokusere på de mulighetene som finnes i filmmediet for å få frem det som kanskje er vanskeligere å formidle i en roman. Det er fem filmatiske elementer jeg oppfatter som spesielt viktige for å formidle karakterenes følelser og bekymringer, elementer som samtidig gir oss empati med karakterene. Det er bildeutsnitt, perspektiv, lyssetting, lyd og klipping. Til slutt skal jeg sammenligne disse filmene med tanke på disse elementene i presentasjonen av hovedpersonene og deres historie. Begge filmene inneholder en del ironi, der humor er brukt i vanskelige situasjoner for å bygge opp mer empati med karakterene. Jeg skal også prøve å finne ut hvordan manusforfatterne og regisørene bruker ironien, og hvor viktig den egenlig er for vår menneskelighet? Er det så normalt å være normal? Teori og metoder I denne oppgaven bruker jeg for det meste boken Intoduksjon til film. Historie, teori og analyse av Lars Thomas Braaten, Stig Kulset og Ove Solum fra Jeg bruker selve filmene, Elling og Universets engler. Jeg bruker også boken Fra bok til film. Om adaptasjon av litterære tekster av Arne Engelstad fra Jeg bruker en artikkel fra det Store norske leksikon på nettet etter Trond Olav Svendsen. En liten del bruker jeg fra nettet. Jeg begynner med å skrive et handlingsreferat på begge filmene og så tar jeg for meg de fem elementene hver for seg. Så bruker jeg tre kjernepunkter fra hver sin film og analyser med disse elementene. Deretter sammenligner jeg hvordan elementene brukes i hver sin film. 1

7 1 Handlingsreferat 1.1 Elling Elling er en norsk film fra Filmen bygger på Ingvar Ambjørnsens suksessroman «Brødre i blodet», en rørende, morsom, varm og ettertenksom film. Elling er første filmen av trilogien om Elling. Filmen er blanding av drama og komedie. Dette er en typisk antiheltfilm, der begge hovedkarakterene sliter med angst og usikkerhet for det meste, så det er vanskelig for dem å stå på egne bein. Det tar dem en stund for de tør å gå alene ut i verden, og å dra i butikken og ta opp telefonen når den ringer krever stor tapperhet av dem. De klarer det etter hvert og vi følger etter dem når de utvikler seg i løpet av filmen. De, som antihelter, har egenskaper som vi godt kan kjenne igjen. Filmen handler om Elling, en førti år gammel mann som har bodd sammen med mora si hele livet. Elling er redd for alt, har en fryktelig livlig fantasi, og vanskeligheter med å skille mellom fantasi og virkelighet. Mora hans har tatt vare på ham hele hans liv, men nå har hun nettopp dødd og Elling må ta vare på seg selv. Det klarer ikke Elling, og han blir flyttet på Brøynes behandlingshjem. Seeren får ikke vite diagnosen til Elling, men får sett at han er mentalt ustabil. Hele livet har Elling levd uten en eneste venn. Men på Brøynes behandlingshjem må han dele rom med Kjell Bjarne, som kommer til å bli Ellings beste venn. Kjell Bjarne er en av livets enkle riddere, som står veldig godt til Ellings kompliserte sammenskrudde vesen. Elling har egentlig ikke kontroll over seg selv, men han har veldig behov for det å kontrollere Kjell Bjarne. Og det gjør han jo veldig langt opp i historien. Etter at de to har hatt en beskyttet tilværelse på Brøynes behandlingshjem i to år, må de klare seg alene i en egen leilighet på Majorstuen i Oslo, med støtte fra sosialarbeideren Frank. De får et krav om å sosialisere seg med andre mennesker, og vise at de kan bli selvstendige. Dette er veldig vanskelig for dem, spesielt Elling. Kjell Bjarnes livsprosjekt har vært å bli sammen med en dame. Han treffer Reidun Nordsletten, en gravid dame som bor i etasjen over Elling og Kjell Bjarne. De oppstår en kjærlighetshistorie mellom de to. Dette er veldig vanskelig for Elling. Dramadelen bygger på følelsesmessige konflikter som disse karakterene må løse. De vil forsøke å få til et liv blant oss andre og som oss andre. Fortellingen er en slags 2

8 dannelseshistorie der vi er med på Ellings utvikling. Fra når han blir funnet forskremt i bunnen av et garderobeskap i filmens anslag, til han vandrer alene i en bygate i visshet om at han rett og slett har debutert som dikter. Vi blir godt kjent med Elling og Kjell Bjarne. Det er ironisk tone i filmen, ting er morsomme der de er sårest. På en måte er det galgehumor når tingene er vanskelige. På grunn av dette blir seerene veldig glad i både Elling og Kjell Bjarne. 1.2 Universets engler Universets engler er en islandsk film fra Filmen som bygger på Einar Már Guðmundssons succesroman Universets engler er både trist, tragisk og morsom. Den gir tilskuerne virkelig noe å tenke på. Einar Már bygger romanen på sins brors kamp mot sine psykiske lidelser. Filmen er som Elling en blanding av drama og komedie, selv om kommedieaspektet er ikke like tydelig i Universets engler. Den har en tydelig underliggende samfunnskrittisk tone og peker på at helsevesenet på Island er ikke bra nok, og at personer med psykiske lidelser får ikke den hjelpen de trenger. De som har psykiske lidelser blir sett ned på i samfunnet. Filmen har et slags sammenstøt mellom to verdener som et overordnet tema sammenstøt mellom den gale og den normale verden. Páll er en vanlig gutt som bor hjemme hos foreldrene sine og to yngre søsken. De er alle glade og lykkelige i begynnelsen av filmen. Páll er ganske mye eldre enn sine søsken og han har en beste venn, Rögnvald. Páll har en kjæreste, Dagný. Hun er fra overklassen og mye finere enn Páll. Rögnvald har fortalt Páll at hun kommer til å svike ham, gå frå ham, fordi han er ikke fin nok. Det tror Páll ikke noe på, helt til det viser seg til å være sant. Etter denne avvisningen fra damen han elsket over alt begynner han å agere veldig annerledes. Han får hodepine, blir sinna hele tiden og til slutt blir han diagnostisert med scizofreni og må gå inn på Klepp, en institusjon for mennesker med psykiske lidelser. Der treffer han tre gutter og de blir venner. Alle har sine egne problemer, som er triste, men skaper noen humoristiske øyeblikk, spesielt for seeren. Vi følger kampen til disse menneskene, som har en dårlig ende for to av dem. De klarer ikke å leve med smerten og tar sitt eget liv. Bestevennen til Páll begår selvmord, selv om det ser ut som han er vellykket i livet. 3

9 Elling og Universets engler er begge filmer som handler om psykisk syke mennesker som prøver å få tilhørighet i samfunnet. Men selv om filmenes emne er det samme da er de ganske ulike. Elling er en veldig vakker film mens Universets engler er ikke helt så vakker. De er på en måte kontrast til hverandre. Den ene har en god ending, der hovedpersonen utvikler seg og ser ut til å klare seg ganske bra ut i det vanlige samfunnet. Mens hovedpersonen i den andre klarer det slett ikke og begår selvmord. 2 Analyse Anslag er begrepet som begynner om filmens begynnelse og det beskriver ofte miljøet og presenterer hovedpersonen. Anslag blir brukt for å gripe fatt i tilskueren. Jeg skal analyse anslaget i begge filmene og fortsette noen få minutter videre ut fra de fem elementene som jeg nevnte tidligere: Bildeutsnitt, perspektiv, lys og farge, lyd og til slutt klipping. Det er noen hovedelementer som må beholdes når man skal skrive om filmadaptasjon, roman som har blitt adaptet til en film. Kjernepunkt er en av disse elementene, og er viktig for handlingen i filmen, noe man ikke kan forandre. Det er et punkt i fortellingen som leder fortellingen videre til neste punkt. Hvis man hopper over et kjernepunkt man glipp av logikken i fortellingen. 1 Jeg har har valgt ut tre kjernepunkter i begge filmene, men jeg vil ikke analysere de i fra et sånn adaptasjonsfokus fordi det er nok å sammenligne de to filmene til hverandre. Begge filmene har et kjernepunkt der hovedpersonene går og spiser på restaurant. Selv om disse kjernepunktene er ganske ulike, viser de begge hvor syke personene egentlig er. I filmen Elling er dette et slags et slags vendepunkt for Elling fordi han sprenger grensene sine og gjør ting han altid har vært redd for. Dette er litt annerledes i Universets engler. Vennene går ut og spiser på den fineste restauranten i Reykjavik, og selv om de er litt rare får de den beste servisen. De har latt kelneren tro at de har masse penger og derfor får de alt det de trenger. Det siste avsnittet jeg skal analyse er siste kjernepunktet i begge filmene. Avsnittet i Elling bærer glede med seg for både Elling og Kjell Bjarne. Kjell Bjarne får en jenteunge og liten familie, mens Elling blir 1 Engelstad, (2013), s

10 oppdaget av Alfons som den mystiske undergrunnspoeten E. Dette gir ham mye mer selvtillit enn han har hatt før. Begge guttene får relativt god ending. I Universets engler er dette helt omvent. Páll tåler ikke situasjonen som han er i, og gir opp for sykdommen og dermed sitt liv. 2.1 Fem viktige elementer i film Bildeutsnitt og perspektiv Bildeutsnitt og perspektiv er ganske viktig for fimens helhet. Fotografen arbeider med flere forskjellige objektiver og dette påvirker hvordan motivet formidles. Det spiller en stor rolle hvordan kamerabevegelsene, vinkelen og perspektivet er for å støtte opp om skuespillerne. De kan gjengis i supertotal, total, halvtotal, nærbilde og ultranært bilde. Med dette får seeren bedre oversikt over omgivelsene, personene og deres følelser i filmen. 2 Perspektivet handler om fra hvilken vinkel scenene er filmet. Det er også dette perspektivet som seeren ser scenene fra. Der spiller kameraets høyde og vinkel i forhold til det som er filmet en stor rolle. Et høyt kamera gir et godt overblikk over hele situasjonen og man får med seg alle følelser som muligens kan være knyttet til den. Derfor er perspektivet, med å forme seernes inntrykk av filmen. Når det brukes lavt kamera få man en helt annen opplevelse av samme situasjonen selv om det dreier seg også om overblikk. Kameraet kan beveges på mange forskjellige måter som får betydning for filmens uttrykk. Det er f.eks. stor forskjell på om kameraet står helt stille eller om det er i bevegelse hele tiden. Kamerabevegelsene gjør at filmen oppleves som rolig, urolig, hurtig eller langsom, og det bestemmer hvilken stemning publikum blir satt i. Bevegelser med stasjonært kamera som er på stativ, og bevegelser med selve kameraet er de to hovedformene for kamerabevegelser. Forskjellige opplevelser kan man oppnå med disse formene. Det kalles for panorering når kamera står stille, men beveger seg vannrett langs sin egen akse, akkurat som når man beveger hodet til siden. Dette er det mest vanlige teknikken og brukes når det skal vises et rom eller et langskap. Når seeren skal følge en person som går eller kjører bil brukes også denne teknikken. Derimot når kameraet står stille, men beveger seg loddrett langs sin egen akse, akkurat som når man beveger hodet opp og ned kalles for tilting. Det brukes f.eks. for å vise en person nedenfra og opp. Det går også 2 Svendsen, Trond Olav, Store norske leksikon. 5

11 an å bruke kombinasjon av både panorering og tilting. Med dette kan man få en mangfoldig opplevelse. Det kalles for kjøring når kameraet kjøres på skinner parallelt med motivet. Det følger f.eks. en person som går. Denne teknikken er mye brukt. Når kameraet kjøres på skinner mot eller bort fra noe, gir det gjerne seeren en følelse av å være til stede i rommet. Denne teknikken kalles for tracking. Når kameramannen bærer selv rundt på kameraet kalles det for håndholdt kamera. Dette gir bildet et urolig og realistisk inntrykk, og teknikken er med på å gjøre seeren oppmerksom på kameraet. Stillbilde er når kameraet står på et bestemt sted og beveger seg ikke. Dette gir inntrykk av at filmen er et øye som bare registrerer det som skjer. Det kalles for zoom når kameraet zoomer ut eller inn på motivet. Zoom inn brukes for å fokusere på noe bestemt mens zoom ut brukes ofte for å sette noe i et større perspektiv. Normalperspektiv er når motivet filmes tett på. Dette er en relativt nøytral måte å fremstille motivet på. Froskeperspektiv er når motivet filmes nedenfra. Dette gjør at motivet virker stort og viktig for seeren. Fugleperspektiv er når motivet filmes ovenfra. Dette gjør at motivet virket lite og kanskje sårbart. Det kalles for nakkeskudd når motivet filmes bakfra. Dette gjør at motivet virket mystisk og fjernt. Når kamera filmer hva en bestemt karakter i filmen ser, enten ved å la kameraet være personen, eller ved å filme over skulderen på personen. På den måten inntar seeren den samme synsvinkelen som karakteren, og seerne vil kunne identifisere seg med karakteren. 3 Bildeutsnitt handler om hvor mye seeren ser av motivet og hvor mye kameraet er zoomet. Dette har betydning for hva seeren legger merke til, og hvilket forhold seerne får til en person/en ting/et sted. Hva det er som er i bildet og hva det er som er utenfor rammen. Man nevner vanligvis ulike utsnitt etter hva av motivet er gjengitt. Til å skille mellom det motivet man ser kan man nevne supertotal, total, halvtotal, nærbilde og ultranært. Supertotal viser så mye som mulig, f.eks. en hel by eller et helt landskap. Dette kan brukes når filmen skifter scene. Supertotal gjør også at seeren får overblikk over hvor vi befinner oss rent geografisk. Total viser hele personen eller tingen og omgivelsene. Dette setter motivet i relasjon til omgivelsene og peker dermed på noe mer enn bare personen eller tingen. Halvtotal viser store deler av en person eller ting, men ikke hele. Dette er en relativt nøytral fremstilling av motivet. 3 Braaten, (2000), s

12 Nærbilde viser f.eks. bare et ansikt. Dette gjør at filmen fokuserer på noe helt bestemt, og understreker at motivet er viktig. Ultranært viser f.eks. kun et øye eller en liten gjenstand. Dette er ofte tegn på at filmen vil ha seeren til å tenke på noe helt bestemt ved motivet. Ultranært bilde kan dessuten gjøre at seerne får et nytt blikk på motivet siden vi vanligvis ikke ser det så tett på. Derfor har valg av ulike utsnitt en stor betydning, de favoriserer og karakteriserer motivet. 4 Lyssetting Det kan være vanskelig å fatt på lyssetting i film. Ofte tror vi at lyskilden i film er naturlig, men den er det sjelden. Vanligvis har både natt og dag i film blitt lyssatt på en eller annen måte. Det brukes lyskastere, filtere og reflektorer for å la det se ut som det er en natulig belysning i et rom på dagtid eller kveldstid. Bruk av lys er veldig viktig for å skape en viss stemning og sette liv i kulisser, kostymer, ansikter og peke på viktige detaljer. Det kan være vanskelig å skille mellom lysets kvalitet, retning, kilde og farge, men det må man gjøre. Lyset kan være hardt eller mykt, men kvalitetet på lyset kommer helt alt an på dets intensitet. Hardt lys skaper klare, skarpe og tunge skygger, og kan kanskje best beskrives som middagssol om sommeren. Mykt lys vil dempe kontrasten mellom lys og skygge. Det skaper mykhet i overganger og overflater, og kan kanskje best beskrives som lyset er når det er overskyet vær midt på dagen. Hvis det brukes hardt lys kan det skape følelsen av uro og fare, mens mykt lys gir følelsen av harmoni og hverdagslivet. Det er fem forskjellige hovedformer som er mulig å bruke for å skille mellom de forskjellige lysretningene. Vanlig opptrer disse fem hovedformer i en eller annen kombinasjon med hverandre. Men hvis vi skal beskrive hver for seg kan man si at frontal belysning gir et relativt flatt bilde, mens hvis vi vil få mer skulpturell effekt av dybde og knytte objektet til omgivelsene i langt større grad, bruker vi sidelys. Hvis det brukes motlys kommer det altid til å gi et silhuettpreget bilde der motivet står klart ut fra bakrunnen. Underlys kan brukes for å skape skrekkeffekter med tilhørende uro og ubehag. Ved bruken av overlys klarer man å skille ut et motiv som er mer betydningsfullt enn det som ikke har slikt lys. Med dette kan man gi et inntrykk av autoritet i både positiv og negativ forstand. Hvis vi ser et lys som kommer fra f.eks. sollys, bordlamper, lys fra vindu, ildsteder, gatelys 4 Braaten, (2000), s

13 og så videre, er det nesten sikkert at det kommer ikke fra synlige eller naturlige lyskilder, selv om det blir motivert av de. De er med til å gi lyssetningen et «naturlig» preg. De to mest vanlige beskrivelsene av lyssetting er high key og low key. De er lyssetting som bruker kombinasjon av tre av disse fem hovedformene for å få den rette lyseffekten som motivet og scenen trenger. High key bruker et frontalt hovedlys og utfyllingslyset kommer fra siden. Disse tre punktene forsynnes med mykt lys. Denne kombinasjonen gjør detaljer mer synlige selv om de er i skyggefulle områder pågrunn av lave kontraster mellom lys og skygge. Med denne kombinasjonen er det mulig å illudere de fleste lysforholdene enten det dag eller natt. Så selv om det er natt og mørkt går det an å se detaljene i de mørkeste områdene, de er bare ikke helt så synlige som på dagtid. Hardt eller intenst hovedlys som kommer gjerne litt fra siden er low key-lyssetting. Her spiller utfyllingslys og motlys mindre rolle enn ved high key og det går an å fjerne det helt i enkelte tilfeller. Med dette skapes det sterke kontraster mellom lys og skygge. Med denne lyssettingen oppnår man en visuell uro seeren forbinder nesten umiddelbart med skrekk og mystikk. Dette kan også understreke ubehaget i f.eks. en emosjonell konfrontasjon. Lyssetting er som sagt veldig viktig for filmen og det som skal oppnås for å få formiddlet budskapet til seeren. 5 Lyd Lydene i film spiller ofte en stor rolle fordi de påvirker publikums følelser. Hvis man skal fokusere på lyden i en film skal man være oppmerksom på de etterfølgende faktorene. Den interne lyden er den lyden som kommer fra scenene. Det finnes to typer intern lyd, diegetisk lyd og effektlyd. Diegetisk lyd er den lyden som tas opp sammen med filmen, det vil si den virkelige lyden av mennesker som snakker, biler som kjører, vinden som suser, musikk som spilles osv. Den diegetiske lyden er med på å gi filmen et realistisk preg. Effektlyd er den lyden som er lagt til de enkelte scenene etter opptak, og som filmen forsøker å få publikum til å tro er diegetisk lyd. Det kan være slag i en slåsskamp, bildekk som hviner osv. Effektlydene skaper stemning ved å forsterke visse lyder. De fremhever ofte det dramatiske ved en situasjon. Ekstern lyd (ikke diagetisk lyd) er den ekstra lyden som er lagt til ut over lyden fra selve scenen (diegetiske lyden og effektlyden). Det finnes flere former for ekstern lyd 5 Braaten, (2000), s

14 som f.eks. underlagsmusikk og voice over (fortellerstemme). Underlagsmusikk er musikk som ikke kommer fra scenene men skaper gjerne en bestemt stemning og påvirker puplikums følelser. En scene kan f.eks. gjøres uhyggelig med dyster musikk eller følelsesladet med romantisk musikk. Musikk er også med å skape bestemte forventninger hos puplikum. Hvis en kvinne går i mørk skog, vil dyster musikk gjøre at puplikum forventer at det skjer noe uhyggelig med henne, selv om det kanskje ikke gjør det. På den måten skaper musikk spenning i filmen. Voice over er en stemme som er lagt til filmen etter opptakene. Dette er ofte en stemme som forteller noe om begivenheter og personer, og dermed fungerer som en forteller i en roman. 6 Dette brukes i begge filmene hvor hovedpersonene forteller litt mer enn det vi ser på skjermen, en slags forklaring eller utvidelse. I Elling brukes det ganske mye voice over der hovedpersonen beskriver sine bekymringer, ofte med humor og ironi. I Universets engler derimot er det mye mindre bruk av voice over. Det brukes bare i begynnelsen og slutten av filmen, som enslags forklaring. Dette er også en slags ramme rundt historien. Det kalles Lydbro når musikk eller andre lyder i en scene blir en overgang til en annen scene, selv om den handler om helt forskjellige ting. Det er en måte for å lage koplinger mellom scener, og gir dem en myk overgang. Klipping Filmklipping handler om å klippe de enkelte innstillingene sammen til scener, og de enkelte scenene sammen til sekvenser. Til slutt skal de enkelte sekvensene utgjøre hele filmen. Klippingen kan ha stor betydning for det uttrykket som filmen får og hvordan den virker på puplikum. Skafti Gudmundsson: Det kan sies at et filmmanus [ ] skrives tre ganger: første gang i skriveprossen, andre gang under opptak og tredje og siste gang i klippeprosessen 7 6 Braaten, (2000), s Bjørneboe (2001) i Engelstad (2007), s

15 Det er for eksempel stor forskjell på om klippingen er rask eller langsom. Med rask klipping klippes det forholdsvis mange ganger. Det går kanskje maks. fem sekunder mellom hver klipping. Dette gir dynamikk og et høyt tempo i filmen. Denne teknikken er mye brukt i for eksempel actionfilmer og komedier. Med Langsom klipping klippes det forholdsvis få ganger. Dette gir filmen ro, og publikum kan leve seg inn i et bestemt situasjon eller person. Denne teknikken er mye brukt i f.eks. dramaer og thrillere. Kontinuitetsklipping (usynlig klipping) gir sammenheng i filmen ved at de enkelte klippene blir til scener som henger sammen på en naturlig måte. Her sørger klippingen for at handlingen i filmen henger sammen akkurat som i virkeligheten. Denne klippingen føles så naturlig at puplikum nesten ikke legger merke til den. Derfor kalles den også usynlig klipping. Kryssklipping er en teknikk hvor kameravinklene krysser hverandre. Det kan f.eks. være en samtale mellom to personer hvor kameravinklene skifter fra den ene personen til den andre. Klippingen krysser altså mellom to synsvinkler. Dette er mye brukt for å vise flere personers ansikter i en samtale. Parallelklipping er en måte å vise ulike begivenheter som foregår på samme tid. Det er også mye brukt for å bygge opp spenningen i en scene. F.eks. kan det klippes mellom en gammel dame med gåstol går langsomt over en vei og en bil nærmer seg i stor fart. Man klipper altså mellom to parallelle handlinger. Montasjeklipping brukes for å binde sammen veldig ulike klipp. Det klippes f.eks. mellom landsby-gammel mann renser pipen sin-kuer på en eng-travel storby-folk som sitter og spiser. Denne klippingen kan få slike klipp til å bli en historie, selv om de ikke henger sammen på en naturlig måte. Ved bruk av montasjeklipping lager man en slags bro mellom instillinger. Overblending er en spesiell form for overgang fra en scene til en annen, og det klippes ikke på vanlig måte. Derimot fader det ene bildet ut, mens det neste bildet trer frem på skjermen eller lerretet. Innstillingen kan også avsluttes ved å gå gradvis ned i svart (uttoning) og neste innstilling starter ved å gå gradvis opp igjen (inntoning). Denne teknikken kan gi filmen et drømmende preg og brukes ofte i tilbakeblikk, hvor en person tenker på sin fortid. Overtoning (dissolve) er en annen sånn myk overgang. Den fungerer på samme måte som overblending, men i steden for å avslutte gradvis i svart, tones det gradvis en ny innstilling inn over slutten av den forrige. Midt i overgangen er begge 10

16 innstillingene til stede samtidig, før den første gradvis forsvinner, og den andre overtar helt Elling første kjernepunkt I begynnelsen av filmen Elling brukes det håndholdt kamera. Det vil si at kameramannen bærer selv rundt på kameraet. Dette gir bildet et urolig og realistisk inntrykk. I anslaget på Elling trekker kamera seerne forsiktig og undersøkende med inn i leiligheten der Elling blir funnet. Leiligheten er rotete, og vi får straks inntrykk av det at det er noe galt med denne mannen som blir funnet på bunnen av et skap. Leiligheten er like rotete som følelsene til Elling. Ved å bruke et håndholdt kamera som undersøker leiligheten forsiktig, gis seeren en følelse av at det er han/hun som undersøker dette, at han/hun er en del av filmen og går rundt omkring i leiligheten. Eller at man følger etter politiene og sosionomen. Det brukes subjektiv perspektiv der kameraet filmer hva en bestemt karakter i filmen ser, der kamera er personen. Det er to politimenn inn i leiligheten og en man kan tenke seg kommer fra sosialen. Med ett sånt håndholdt kamera ser det ut som det er en til i leiligheten, den som ser på filmen. Elling nekter når mannen fra sosialen prøver å få ham til å bli med ham. Han er redd og helt fortvila. Her brukes det fugleperspektiv, der kamera er litt høyere enn før. Med dette får vi se at Elling er veldig syk og maktesløs. Politiet må dra ham ut av skapet og leie han med seg ut av leiligheten. Når Elling har kommet i en stående stilling zoomer kameraet inn på ham. Med dette fokuserer kamera på følelsene til Elling, og hvor vanskelig han har det. Hele denne scenen i leiligheten filmes med low key lyssetting og skaper med det en følelse av uro og det ubehaget som Elling selv opplever og vi ser hvor syk han egentlig er, at han selv mangler oversikt i sitt liv. Denne scenen har bare eksterne lyder. Det er underlagsmusikk, en rolig gitarsang som på en måte er både litt trist og fortellende. Den skaper en trist stemning og forteller seeren på en måte hvordan Elling har det. Her brukes det også voice over der Elling snakker om denne hendelsen i sitt liv der alt forandret seg. Voice over og underlagsmusikken blir også brukt som lydbro til neste scene. Ved bruk av lydbro blir overgangen til neste scene myk og effektiv. Når Elling kommer ut av bilen på handlingsenteret Brøynes viser kamera et totalbilde der hele omgivelsene blir vist og 8 Braaten, (2000), s

17 dermed setter Elling i relasjon til omgivelsene. I tillegg ser vi dette i et fugleperspektiv som igjen viser oss hvor maktesløs Elling egentlig er. Kamera zoomer litt inn på handlingen og når Elling går inn i huset blir kamera kjørt opp og vi får sett Elling i et fugleperspektiv igjen. Her brukes det mykt lys som skaper mykhet i scenen og viser oss Ellings ømfintlige tilstand. I denne scenen brukes det både diegetisk lyd, effektlyd, voice over og underlagsmusikk. Den diegetiske lyden vi hører, er når psykologen snakker med Elling, men det er dempet nesten helt ned. Effektlyden som brukes er fuglesang, fottrinn, hvin og knirk i døren når den åpnes. Voice over og samme sangen som i forrige scene brukes igjen som underlagsmusikk, og det hører vi mye bedre enn den diegetiske lyden og effektlydene. Igjen brukes voice over og sangen som lydbro over til neste scene. Inne på Brøynes handlingshjem ser vi fem pasienter og en psykolog sitte sammen i ring og snakke om sine følelser. Nå plasseres kamera som den syvende personen i rommet. Igjen får tilskueren følelse av å være inn i rommet sammen med de andre. Her vises det også et totalbilde. Vi ser alle som er i rommet. Her brukes det også mykt lys som peker på at dette nå er Ellings hverdag. I tillegg brukes det sidelys her og vi får frem dypdten i rommet og det understreker at denne situasjonen er vanskelig for Elling. Han er ikke vant med å snakke om følelsene sine, men på Brøynes må han gjøre det. Ting skal fram i lyset. I denne scenen er lyden helt lik lyden fra i forrige scene, og Ellings stemme i voice over og sangen binder scenene sammen med lydbro. Elling må dele rom med Kjell Bjarne, og når de ligger i senga og snakker sammen da beveger kamera sakte over rommet med totalbilde, og engang til får seeren en følelse av å være med i scenen. Her brukes det low key lyssetting der vi igjen får en sånn trist og litt dramatisk følelse av situasjonen disse guttene er i, samtidig som det viser oss at det er natt og mørkt ute. Nå får vi bare høre diegetisk lyd, samtalen mellom Elling og Kjell Bjarne. Mellom denne og neste scene får vi igjen en lydbro med Ellings stemme og gitarsangen. Når Elling forteller Kjell Bjarne fra sine erobringer da får vi nærbilde av ham, og dermed skal vi fokusere på Elling og følelsenes hans. Der er brukt overlys på Ellings ansikt for å sette sterkere fokus på hva det er som Elling tenker. Ellings løgner blir avslørt. Igjen hører vi diegetisk lyd når Elling og Kjell Bjarne snakker sammen, etterfulgt av samme lydbroen som før mellom scener. Vi får vite at alt som Elling har fortalt til Kjell Bjarne har vært løgn, og når Kjell Bjarne konfronterer Elling med det, er kameravinkelen på Kjell Bjarne i froskeperspektiv. Da filmes motivet, Kjell Bjarne, nedenfra og det gir ham en viss makt. Mens Elling blir filmet i fugleperspektiv og igjen ser vi hvor maktesløs og syk 12

18 han er. Her er lyssettingen i high key, så vi får sett detaljene i mennenes uttrykk og deres fortvilelse, når Kjell Bjarne oppdager at alt Elling har fortalt er løgn, og hvor vanskelig det er for Elling å innrømme at han har løyet. Til slutt får vi et halvtotal bilde av Elling og Kjell Bjarne der de snakker med hverandre i senga. Dette er et relativt nøytral fremstilling av de to, som viser oss at de er likestilte og venner. Her brukes det mykt sidelys som gir harmoni og viser oss at de to er gode venner som stoler på hverandre. Lyden er akkurat som i forrige scene utenom at lydbroen til neste scene i filmen har forandret seg fra en trist gitarsang til en munter pianomusikk i tillegg til Ellings stemme. Med dette skapes det håp og optimisme for forsettelsen av disse guttenes liv, at de kommer til å få det bedre. Klippingen i dette første kjernepunktet er ganske langsom, og det klippes forholdsvis få ganger. Dette gir ro, og seeren lever seg inn i situasjonen som Elling er i. Det brukes kryssklipping noen ganger der Elling og Kjell Bjarne snakker sammen, så vi får sett synsvinklene til begge to. Men det som er mest påfallende med klippingen i dette kjernepunktet er overblendingen. Det vil si at det brukes uttoning og inntoning. Det gir handlingen et drømmende preg, og man kan forestille seg at dette er Ellings tilbakeblikk til fortiden. Det passer egentlig ganske bra fordi her brukes det overblending sammen med voice over der vi hører Elling formidle sine egne tanker om det som skjer. Han snakker i preteritum, noe som han bare gjør i dette kjernepunktet Universets engler første kjernepunkt Universets engler begynner med et halvtotalt bilde av varme kilder og tåke. Her brukes det underlagsmusikk. Sangen begynner ganske dystert men går over til mer trist musikk med en dyster undertone. Det peker på at denne filmen kan handle om et litt tungt emne. Så ser vi et supertotalt bilde av en by, Reykjavik. Med dette får vi vite at handlingen skjer i en større by. Kamera svever over byen en stund før det snur og zoomer ned på et bestemt hus. Dette skjer i high key lyssetting. Vi ser en dame i et halvtotalt bilde der hun sitter i en stol, røyker og ser på et gammelt bilde av en liten gutt. Dette kjernepunktet filmes i low key for å vise seeren at denne damen kjemper med noe. Vi skjønner at hun har mistet denne gutten på en eller annen måte, hun tenker tilbake. Kamera zoomer på dette bildet, og vi aner at filmen handler om denne 13

19 gutten. Bildet av gutten blir vist i high key. Her er det ikke noe diegetisk lyd men underlagsmusikken spilles, samtidig som det brukes voice over. Det er stemmen til Páll, hovedpersonen, som forteller oss litt mer enn vi ser. Vi får et totalt bilde av fire hester som løper i vann mot kamera. Her brukes det panorering, som egner seg godt for å vise landskapet der hestene løper. Underlagsmusikken fortsetter her og brukes også som lydbro mellom scener. Her får vi også inn diegetiske og effektlyder i form av vannlyder når hestene løper i vannet. Vi hører også deres fottrinn når de løper på stranden, og når den ene hesten faller ned. Sangen i underlagsmusikken går over til trommeslag og lager en lydbro til neste scene, der den forandres fra underlagsmusikk til diegetisk lyd der en gutt sitter og spiller på trommer. Vi får sett hovedpersonen Páll og Rögnvald, bestevennen hans, sitte inne i et rom. Kamera viser et halvnært bilde. Søsteren til Páll kommer inn, og fortsatt har vi et halvnært bilde. Her brukes det bare diegetisk lyd når personene snakker sammen. Kamera kjøres sakte på skinner mot Páll og hans familie når de sitter og spiser, dette kalles for tracking og gir gjerne seeren følelsen av å være til stede i rommet. Kamera går tett inn på Páll når han forteller en vits, men når han begynner å fortelle en annen vits, kjører kameraet bort igjen. Páll står opp fra bordet og går inn på rommet sitt, mot kamera. Kamera kjører fortere fra Páll. I denne scenen brukes det både effektlyd og diegetisk lyd. Vi hører samtalen mellom familiemedlemer og lydene som høres vanligvis når folk spiser, f.eks. i bestikk og tallerkener. Vi hører også fotrinnene til Páll når han går inn på rommet sitt. Samme kamerateknikk brukes når Páll og Dagný er på biblioteket. Med denne teknikken får vi vite at de er forelsket og tenker på hverandre. Her brukes det igjen samme sangen som i første scene som underlagsmusikk. Det brukes også effektlyd der Páll går over til Dagný og hvisker noe til henne. Vi hører hva han hvisker, derfor er dette effektlyd. Underlagsmusikken fortsetter og lager en lydbro til neste scene. Det vises et nært bilde av de to der de ligger i senga og snakker sammen. Avstanden mellom de er veldig liten og det understreker at de er forelsket og lykkelige. Alt dette blir filmet i high key, og vi hører dem snakke sammen, altså diegetisk lyd. Vi skjønner at hovedpersonen er glad og lykkelig. Underlagsmusikken fortsetter. Klippingen i dette kjernepunktet er for det meste kryssklipping, men det brukes også overtoning (dissolve) to ganger. Den ene innstillingen toner ut og inn i den andre. Det gir et litt gjennomsiktig prek. 14

20 2.1.3 Sammenligning av første kjernepunkt Det er veldig forskjellig hvordan tilskuerne blir kjent med personene i disse kjernepunktene. Vi kommer tettere inn på Elling på grunn av bruk av bildeutsnitt, perspektiv og lyssetting. Kanskje er det litt fordi Elling har det veldig vanskelig i begynnelsen av filmen, og derfor blir bruk av kamera og lys annerledes enn hos Páll som ser ut til å være lykkelig i begynnelsen av Universets engler. Derimot kan man finne ganske like trekk når det gjelder lyden. Begge filmene lar hovedpersonen snakke til seeren gjennom voice over, og begge filmene har en første scene der vi bare hører voice over og underlagsmusikk. Den musikken brukes som lydbro i begge filmene. Først har musikken litt sånn urovekkende tone men går over til mer tristhet. Så selv om Páll ser ut til å være lykkelig i begynnelsen av filmen, da peker musikken i en annen retning. Seeren kan godt tenke seg at dette bare er begynnelsen, og at det er en stor sjanse at dette utvikler seg til noe tungt og trist. Begge filmene har kryssklipping og myke overganger. Det brukes oveblending klipping i Elling, mens det brukes overtoning klipping i Universets engler Elling andre kjernepunkt Neste kjernepunkt i Elling er på restauranten der Elling og Kjell Bjarne kommer inn og setter seg. Her brukes det tracking der kamera kjører foran de to vennene, og de følger etter. Når de skal finne et sete snur kamera seg og søker etter et sted for de å sitte. Det oppleves som om kameraet er en kelner som viser dem til bords. Lyssettingen er mykt sidelys, og det viser oss at det er en varm og koselig restaurant. Når Kjell Bjarne og Elling har satt seg, blir det filmet i halvtotal. De får menyen og oppdager at restauranten ikke har flesk og duppe. Med engang de oppdager det, vises et nærbilde av Kjell Bjarne for å understreke fortvilelsen han føler på grunn av dette. Her brukes det også high key lyssetting for å vise oss hvor viktig denne enkle tingen er for disse to vennene. Kelneren kommer tilbake for å ta bestillingen deres, og da vises alle tre i et halvtotalt bilde. Her har vi diegetisk lyd. Vi hører de vanlige lydene som er på restauranter, folk som spiser og snakker sammen og rolig musikk. Dette er litt neddempet, og fokus er på samtalen mellom Elling og Kjell Bjarne og når kelneren snakker med dem. Når hun kommer tilbake, brukes det tracking og hun er i halvtotal bilde. Hun har to porsjoner med flesk og duppe. Som Elling sier: Det 15