TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD

Like dokumenter
Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen?

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Antibiotika og resistens

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

SCREENING AV VRE OG ESBL

Hvilke antibiotika er riktig å bruke?

Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner

Antibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk. Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen?

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen

Resistensrapport for Ahus

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus?

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Antibiotikabruk i norske sykehus

Antibiotikaresistente bakterier i sykehjem. Hva gjør vi?

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

ESBL skal vi slutte å isolere? Forum for smittevern i helsetjenesten

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan?

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Hvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens? Tone Ikdahl

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK

Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig?

Lost in Translation ESBL fra sykehus til kommune

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens

Mye om resistens og litt om NOIS og Håndhygiene, men alt henger sammen

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

ESBL hvem skal isoleres? Smitteverndagen Diakonhjemmet Silje B. Jørgensen smittevernoverlege

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS

Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

Spesielle problembakterier begreper, forkortelser og smittevernmessig relevans

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Styresak Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Life is like underwear change is good

Oslo universitetssykehus HF

Hvordan redusere antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten?

«RASK» Vestfold (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN KOORDINATOR. PHD KANDIDAT

Hygiene og smittevern i hjemmesykepleien

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

2O15 NORM NORM - VET. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway

Uten sikt kan ingen styre Heldagskonferansen Ta tak! Helse Sør-Øst. 15. juni 2016 Smittevernoverlege

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

«Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?»

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

Resistensutvikling og overvåking i Norge

Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge

Pest eller kolera? Antibiotikabruk Helgelandssykehuset HF og primærhelsetjenesten i opptaksområdet til Helgelandssykehuset

Styringsprogram for antibiotika kan vi få det til ved norske sykehus?

Smitteverndagen Knut H. Spæren Smittevernlege Spes. Infeksjonsmedisin Overlege medisinsk avdeling

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet

«RASK» Rogaland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene)

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på?

«RASK» Helse Fonna (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER, FORSKER

Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo. Publisert Oppdatert Overvåkningsprogrammet NORM-VET 2016:

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO,

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

Transkript:

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING 13.01.2017 SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD

Dr. Zsuzanna Jakab; WHO-direktør for Europa: Våre pasienter er utsatt for resistente bakterier i sykehus på grunn av overforbruk og misbruk av antibiotika. Vi oppfordrer til å minke bruken fordi dette er et stort globalt helseproblem i vår tid.

Resistente bakterier VRE (vancomycinresistente enterokokker) MRSA (meticillinresistente Staphylococcus aureus). Gule stafylokokker ESBL (Extended-spectrum-betalactamase)

ESBL en forkortelse, ikke en bakterie Egenskap hos bakterien Extended Spectrum Betalactamase I norsk litteratur brukes begrepet Betalactamaser med utvidet spektrum Ikke internasjonal enighet om alle betegnelser rundt ESBL

Fra Folkehelseinstituttet deles ESBL i tre grupper ESBLa,ESBLm, ESBLkarba Er nomenklatur ESBL a-m i hovedsak resistente mot penicilliner og de fleste cefalosporiner, MEN ikke karbapenemer. ESBLkarba-holdige bakterier er resistente mot alle betalaktamantibiotika; inkl. penicilliner, cefalosporiner og karbapenemer. Dette gjør bakteriene SVÆRT RESISTENTE

De siste 4-5 årene har det vært en rask økning av resistens i Norge, spesielt av ekstensiv betalaktamasebakteriene (ESBL), Klebsiella og E.coli. Disse bakteriene kan ikke behandles med betalaktamantibiotiotika. I stedet blir det da brukt karbapenemer som så kan føre til karbapenemresistens. I pasient beskrevet i Legeforeningens Tidsskrift i fjor sommer ble det påvist 8 ulike multiresistente bakterier hvorav flere dannet overførbare karbapenemaser som inaktiverer karbapenemer.

ESBL egenskapene finnes i mange typer bakterier. Særlig betydning for helsetjenesten: Enterobacteriaceae som ofte er en del av mage-tarmfloraen (E.coli) Pseudomonas m/nedsatt følsomhet for meropenem og påvist ESBL-karbagener. Acinetobacter m/nedsatt følsomhet for meropenem og påvist ESBL-karbagener.

Pasienter som har vært i land med høy prevalens av antibiotikaresistens, koloniseres ofte med resistente bakterier og kan ta disse med hjem. Hos norske turister med diare etter hjemkomst fra Asia, fant man at 50% hadde ESBL-produserende bakterier i tarmen. BASALE SMITTEVERNRUTINER verner mot videre spredning av disse.

MRSA Dråpesmitte (munnbind)

VRE

Vi bidrar selv til resistensutvikling. Antibiotika brukes for ofte og på feil måte. Tannlegenes forskrivning av AB har økt med 50% på 10 år, en uforklarlig økning. 2 studier fra norske sykehus viste en signifikant økning både av totalt forbruk og forbruk av bredspektret AB og en betydelig forskjell i forbruksprofilen mlm. i utgangspunktet like sykehus. (Acta Paediatr 2015;104:687-92)

Antibiotika Forbruk Eksempel: Cefotaxim husets vin?

ESAC Report 2013, ECDC

Antibiotikabruk i sykehjem

MRSA i Europa 2004 2008 2014

Antibiotika Forskrivning Bredspektrede antibiotika er resistensdrivende! Helseminister Bent Høie januar 2016: Antibiotikabruk i Norge skal ned med 30% innen utgangen av 2020 I spesialisthelsetjenesten: kinoloner, karbapenemer, 2. og 3. gen. cefalosporiner, piperacillin/tazobactam

Målene er realistiske sett i forhold til økning og variasjon i AB-bruken. Hvordan skal målet nås? Står ingenting om dette. Programmer for antibiotikastyring. Forutsetningen for å lykkes er at programmene er forankret i ledelsen. Etablere tverrfaglige antibiotikateam. I Helse Fonna: Smittevernoverlegen Hygienespl. Laila Østebøvik Farmasøyt Maria Areklett KK: overlege Oddenes Intensiv: overlege Huanca HO: LIS Eriksen Mikrobiolog Richter Intensiv Stord: spl.ankervoll 4V? Ortopedisk? Lunge? 5V?

Det enkleste grepet for å nå regjeringens mål er at forskriverne følger de nasjonale retningslinjene for antibiotikabruk. Så enkelt og så vanskelig

Antibiotika ved alvorlig infeksjon Adekvat diagnose Empirisk behandling /ukjent fokus/bredspektret/kombinasjonsbehandling Intravenøs behandling Rask start/høye nok doser (eks.: genta.: bakteriedrap vha høy kons.) Vertsfaktorer: alder, vekt, organsvikt, graviditet, immunstatus

Rett middel: Antibiotikaveilederen for spesialisthelsetjenesten! Rett dose: Antibiotikaveilederen for spesialisthelsetjenesten! Sanere fokus TIDEN: komme i gang raskt nok: Mortaliteten øker 5-7%/t de første 6 timer ved forsinket adm.av AB ved alvorlig sepsis. Behandle lenge nok/kort nok.

Behandlingslengde: avhengig av diagnosen. Se antibiotikaveilederen! PNEUMONI: 5-7 dager med overgang til peroral beh. underveis Monoterapi med Penicillin (anamnese) Sykehuservervet pneumoni (>48t): 1.valg er Penicillin 8dager (dårlig pas.? Ampi + Genta) Aspirasjonspneumoni: Penicillin (+ evt. Metronidazol)

MIC Minimum Inhibitory Consentration Tallene for ett antibiotikum kan ikke sammenliknes med tallene for et annet. Tabeller. Verdiene utgjør grunnlaget for mikrobiologens svar. S I R

LYKKE TIL!