MEVIT 1310 - oppsummering 10. mai 2005 Tanja Storsul Metode - ting å kunne - begreper og metoder Forskningsdesign og problemstilling Valg man gjør - ulike typer problemstillinger Grunnleggende begreper Enhet, variabel, verdi Operasjonalisering, reliabilitet og validitet Metoder for datainnsamling og analyse Kildekritisk analyse - og dokumentanalyse Kvalitative intervjuer - og intervjuguide Spørreskjemaundersøkelser - og type spørsmål Kvantitativ innholdsanalyse - og utvalg, enheter og kodebok 1
Metode - ting å kunne - kvantitativ analyse Skalanivå Korrelasjonsmål Univariat analyse mål på sentraltendens og spredningsmål Bivariat og multivariat analyse: Datamatrise, frekvensfordeling, prosentuere, prosentdifferanser, fortolke Feilslutninger Utvalg og generaliseringer Mediebruk, makt og samfunn STAT MARKED MEDBORGER 2
Medier og makt - noen tema Stat - medborger Medienes rolle i demokratiet Ytringsfrihet Sensur Overvåking Stat - marked Mediepolitikk Grenser for politikk Mediene som næring Marked - medborger Medietilbudet Konkurranse Konsentrasjon Kommersialisering Mediestruktur og journalistikk 1. Hvorfor ser medielandskapet (medier og innhold) ut som Økonomi Teknologi Politikk Journalistikk (og journalistens forhold til omverden/kilder) 2. Hvilke følger har dette? For folks informasjonstilgang og fortolkningsrammer For medienes rolle i samfunnet og i demokratiet 3
Hvorfor ser medielandskapet ut som Medienes økonomiske rammer: Mediebedriftenes eiere og investorer Medienes markeder (selger innnhold + publikum til annonsører) Særtrekk ved mediemarkedet: Economies of scale + Economies of scope Ekspansjonsstrategier (for markedsmakt) Horisontal, vertikal, diagonal og transnasjonal Økonomiske rammebetingelser påvirkes bl.a. av teknologi (ex digitalisering og fragmentering) politikk (ex støtte, konsesjoner og regler) og journalistikk (ex salgbarhet). Hvorfor ser medielandskapet ut som Medienes politiske rammer: Mediepolitiske mål (demokrati, offentlighet, kultur, etikk, personvern, beskyttelse av minoriteter, barn og forbrukere, tilbud til alle osv) Virkemidler (NRK, konsesjoner til kringkasting, støtte til presse og film, eierskapsregulering, reklamerestriksjoner, vannskille, dekningskrav, selvregulering osv) Politiske rammer påvirkes bl.a av: Økonomi (ex. balansere krav mot industrielle hensyn) Teknologi (ex digitalisering utfordrer reglers relevans) Journalistikk (ex selvregulering vs statsregulering 4
Hvorfor ser medielandskapet ut som Medienes teknologiske rammer: Digitalisering av gamle medier Flere kanaler på tv og radio Individualiserte tilbud og tjenester Nye digitale medier Webmedier Personlige medier Fragmenterte medielandskap/offentligheter? Teknologiske rammer påvirkes bl.a av: Økonomi (ex investeringer og satsinger) Politikk (ex regulering av portvakter, bakkenett) Journalistikk (ex blir alle journalister?) Hvorfor ser medielandskapet ut som Journalistikkens rolle Tolkningsrammer i journalistikken Forholdet mellom kilder og journalister Kildekritikk Dobbeltrolle mellom økonomi og journalistikk Journalistikken påvirkes bl.a av Økonomi (ex markedsorientering av stoffet) Politikk (ex konsesjoner, pressestøtte og vær varsom) Teknologi (ex onlinemediers umiddelbarhet) 5
Følger for info og fortolkning Tolkningsrammer: Kognitivt perspektiv Tolkningsrammer påvirker den enkeltes oppfatning av en bestemt begivenhet eller tema Konstruksjonsperspektiv Tolkningsrammer fungerer som en del av en mer omfattende sosialisering ifht en mediert virkelighet Kritisk perspektiv Tolkningsrammer bidrar til å skape eller opprettholde bestemte maktforhold i samfunnet. Følger for medias rolle i demokratiet - avh av modell Liberal rettighetsteori/konkurransedemokrati: Media som vaktbikkje og forvaltere av ytringsfriheten Ytringsfrihet er fravær av sensur Ideal om fri meningskonkurranse Offentlighetsteori/deliberativt demokrati: Mediene som bærere av den offentlige samtale Fellesarena for dialog mellom medborgere og myndigheter Informasjons og opplysningsoppgave Kvalitet viktig Deltakelsesteori: Mediene som arena for frigjøring Ytringsrett (ikke bare frihet) Desentralisering av medieproduksjonen Brecht s kommunikative apparatus 6