STORBERGETS BEVISMATERIALE

18.09.2009 løssalg kr 55,- Nr 9 STORBERGETS BEVISMATERIALE

Intern minuttpris 0,- Minuttpris 0,37 SMS 0,37 Data per MB 0,94

INDEX INNHOLD 5 Hund avslører voldtektsforbrytere 12 Bratt og flott start 14 Disse jentene er idealstudenter 34 Kadaverdisiplin i USA 48 El-bilen Ella lader opp FASTE SIDER 40 Innlegg og debatt 44 Arne meinar 46 Politijuss 20 47 Folkestad TØFF TID Ingelin Killengreen har bak seg ett av sine tøffeste år. Men hun vant over kreften. Og hun vant et forlenget åremål som politidirektør. Og hun fikk en forhandlingsløsning i politikonflikten. 50 Vår skjeve verden 51 PFFU 18 10 16 STORSLÅTTE FLYTTEPLANER Ingelin Killengreen og Hans Sverre Sjøvold vil samlokalisere Politidirektoratet, Politihøgskolen og Spesialseksjonen i Oslo på Sogn. DÅRLIG SIKKERHET Bak i politiets cellebiler er det ikke spor av bilbelter. Likevel har politiet handlet inn 51 slike biler på halvannet år. 28 42 EN PROVOKASJON MOT SAMFUNNET Asylsøkeren er tatt 14 ganger for salg av narkotika, men går fortsatt fri, til tross for at det ligger et utvisningsvedtak på mannen. Nå raser politikerne mens politiet fortviler. DNA-SUKSESS Ett år og en dag etter at DNA-reformen ble dratt i gang av justisministeren, markerte Sentrum politistasjon i Oslo de 100 første treff på biologiske spor funnet på åsteder. S E P T E M B E R 0 9 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 3

KOLOFON LEDER UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tel: 23 16 31 00 Fax: 23 16 31 40 ANSVARLIG REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Mobil: 920 52 127 redaktor@pf.no JOURNALIST Thomas Berg Tel: 23 16 31 64 Mobil: 419 19 015 thomas.berg@pf.no Hvorfor er det få søkere til topplederstillinger i politiet? MARKEDSKONSULENT Ida Follerås Tel: 23 16 31 66 Mobil: 920 77 112 ida@pf.no INTERNETTSIDE www.politiforum.no FRISTER Innlevering av stoff til nr. 10 2009 sendes på mail til redaksjonen innen 07.10.09 ADRESSEFORANDRINGER adresse@pf.no DESIGN, PRODUKSJON upstruct berlin oslo as TRYKK Aktietrykkeriet REDAKSJON AVSLUTTET 10.09.09 Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse 99. ÅRGANG Forside: Storbergets bevismateriale Foto: Thomas Berg ISSN: 1500-6921 Epost: pfu@presse.no Tel. 22 40 50 4 Fax: 22 40 50 55 PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo og nettpublikasjoner). i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og fra allmennheten, behandler klager mot pressen Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Vi ser det igjen. En topplederstilling i politiet tiltrekker seg få søkere når den blir lyst ledig. I skrivende stund er ikke ny PST-sjef utnevnt etter Jørn Holme. Det er på tide at politisk og administrativ ledelse i politiet nøye tenker gjennom hvilke signaler som er sendt ut de senere år, og hva som er årsaken til at så få søker. Mens Domstoladministrasjonen melder om godt med kvalifiserte søkere av begge kjønn, opplever politiet det motsatte. Til tross for sterkt ønske om flere kvinner i topplederstillingene, opptrer de i liten grad på de for øvrig korte søkerlistene. Aftenposten er i en leder av 18. august uenig i Politiets Fellesforbunds kritikk av justisminister Knut Storberget for at han tydeligvis har oppfordret Janne Kristiansen til å søke PST-stillingen. Aftenposten fremhever at det trengs noe spesielt av en PST-sjef i vår tid, og mer enn antyder at søkere med tradisjonell politifaglig bakgrunn har feil «profil». Medietrening og samfunnsengasjement er viktige kvalifikasjoner mener Aftenposten. Avisen kunne også lagt til lederkompetanse, politisk forståelse og god kunnskap om internasjonale forhold. Listen over gode ønskede kvalifikasjoner er i utlysingsteksten meget lengre. Poenget er at det blir helt meningsløst å lage omfattende utlysingstekster, når omgivelsene vet at den som til slutt blir ansatt har fått en telefon på forhånd. Denne gang fra Knut Storberget, men oftest fra politidirektør Ingelin Killengreen, trolig i samråd med statsråden. For å få flere godt kvalifiserte søkere til topplederstillinger i politiet må man vise omgivelsene at det er en reell prosess. Det er gått så langt at de som kjenner systemet ikke lenger tar utlysingstekster til topplederstillinger i politiet på alvor. Man sitter stille, og håper at telefonen ringer. Alternativt posisjonerer man seg på et tidligere stadium for komme inn i den innerste krets. Dagens praksis er ødeleggende for rekrutteringen til topplederstillinger i politiet. Praksisen vi gjentatte ganger har sett utelukker andre enn de som er kjent av noen få. Det er alvorlig for muligheten til å kunne finne riktig kvinne eller mann. Situasjonen er at de aller fleste holder seg unna fordi at de ikke blir behandlet på en fair måte. Ett annet moment er på hvilken måte Justisdepartementet gjennomfører et intervju av kandidatene til PST-stillingen på. Hvilken grundighet blir lagt for dagen når det offentlig er kjent hvem justisministeren ønsker? Det er en fare for at hele prosessen blir et spill. Politietaten fortjener ikke det. Og det fortjener ikke samfunnet som betaler moroa. Vi må få en endring i dette som må starte hos justisministeren. Fra denne spalte har jeg en rekke ganger påpekt rekrutteringsproblemet til topplederstillinger i politiet. En ny stortingsperiode bør markere en ny giv for å få mange og gode søkere til de viktige topplederstillingene. 4 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 2 0 0 9

etterforskning SNUSFUNDIG. Politihunden Kustmarkens Rasko er en av politiets siste metoder i kampen mot voldtektsforbrytere. HUND AVSLØRER VOLDTEKTSFORBRYTERE Her markerer politihunden Kustmarkens Rasko på en ørliten flekk med sæd. På tre måneder har han vært svært delaktig i politiets arbeid med å oppklare draps- og voldtektssaker. Tekst og foto Thomas Berg Knut Storberget har gjennom hele sin periode som justisminister hatt høy fokus på vold i nære relasjoner og utviklingen av nytt DNA-register. Politihunden Kustmarkens Rasko er en av politiets siste metoder i kampen mot voldtektsforbrytere. Totalt er det i Norge utdannet fem hunder av denne typen som har hovedfokus på nedgravde objekter og voldtekter. På snaue tre måneder har vi vært med på å undersøke 15 objekter. Hovedsakelig dreier det seg om voldtektssaker, men vi har også vært involvert i en drapssak, sier fagansvarlig ved hundetjenesten i Oslo, Kai Iversen. Stor interesse Kai Iversen har jobbet med hund i politiet nesten i hele sin karriere. Etter at han fikk hunden Kustmarkens Rasko godkjent i juni, har politiet fått et nytt verktøy. Vi har merket at etterspørselen etter bistand i voldtektssaker er stor. Samarbeidet med krimteknikere i Oslo og på Kripos har vært god. Men jeg tror ikke alle landets politidistrikter er klar over at det finnes hunder som kan benyttes i denne type saker, sier Kai Iversen. Iversen og Kustmarkens Rasko var nylig med på etterforskningen av en voldtektssak i Sandefjord. Resultatet var overbevisende. Hunden markerte og krimteknikerne fikk med seg det de trengte. Prøvene er nå sendt inn til Rettsmedisinsk institutt, og vi venter på svar på DNA-prøvene nå, sier, Iversen. Hva skal til for å mestre denne jobben? Egeninteresse, tålmodighet og tilrette legging fra tjenestestedet, samt en hund som har stor søkerlyst. Hvor lenge etter at en voldtekt eller et drap er gjennomført er det mulig for hunden å finne spor? Jo tidligere jo bedre. Men Rasko har også vært på åsteder som er flere uker gamle og det er ikke avgjørende om det har gått folk i området - det meste er mulig, sier Kai Iversen. Spennende Rettsmedisiner Torleif Rognum ved Rettsmedisinsk institutt synes bruken av politihund som et virkemiddel i voldtektsog drapssaker, er meget positivt. Umiddelbart høres dette meget positivt og spennende ut, sier Torleif Rognum. Foreløpig finnes det ikke tall på oppklarings prosenten hvor Rasko er involvert i etterforskningen. Men Kai Iversen innrømmer at han vil bli overrasket hvis ikke innsatsen til Rasko gjør utslag på resultatene. Det ligger veldig mye trening bak dette arbeidet, og vi ser helt klart viktigheten av å ha hunder i denne type saker. Morten Weensvangen ved kriminalteknisk avsnitt i Oslo politidistrikt mener forskjellen på å benytte seg av egenskapene til Rasko er som natt og dag. Ved en overfallsvoldtekt er det enormt stor forskjell på å ha med en hund som dette. Uten hund må vi benytte oss av spesialbelysning pluss at vi må ha med partytelt og aggregat. En hund kan gjøre denne jobben mye raskere og mer sikkert, sier Morten Weensvangen. S E P T E M B E R 0 9 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 5

IKT POLITIET MED NY HJEMMESIDE Nå er det mulig å anmelde straffbare forhold via Internett. Politidirektoratets nyvinning www.politi.no gjør politiet mer tilgjengelig på nettet. Av Ole Martin Mortvedt Nok en IKT-nyvinning ble i slutten av august presentert av Politidirektoratet. Den åtte år gamle og sterkt kritiserte hjemmesiden til politiet ble kastet på dør. Inn kom en ny versjon basert på en ny og moderne plattform tilpasset en stadig utvikling. Nytt er muligheten publikum har for å anmelde mindre lovbrudd via hjemmesiden. Nå slipper fornærmede å sitte i lange køer for å avlevere anmeldelse, men kan i ro og mak fylle ut nødvendige skjema og ha tilgang til egne dokumenter i hjemmet lune rede. Det foreligger også konkrete planer om å koble dette til statens www.altinn.no, der en rekke offentlige tjenester allerede i dag er knyttet til personnummer og p ersonlig tildelt passord og brukernavn. Via Altinn er det planer om å la fornærmede kunne følge sin egen straffesak, når den er til etterforsking, når tiltale er tatt ut, når det skrives ut forelegg og når det foreligger endelig dom. Alternativt når saken blir henlagt. I tillegg arbeides det med å kunne søke om politiattest på nettet. Og for å unngå lange passkøer er det tenkt laget en bookingavtale om få avtalt tid for å levere pass-søknader. Justisminister Knut Storberget fortjener honnør for at han møter opp til pressekonferanser som handler om IKT, og for at han entusiastisk kaster seg i vei med å prøve funksjonaliteten på sidene. Men investeringen på 28 millioner som den nye hjemmesiden har kostet blir så mye mer verdt når de bakenforliggende systemene blir modernisert. Ja, vi har planer om å finne penger til modernisering av politiets IKT-nett, sa Storberget på spørsmål fra Politiforum. Han ønsket ikke å konkretisere noe om hvor mye penger det er snakk om, eller når det vil skje. KONTAKT PÅ ALVOR Tekst og foto Stig Kolstad «The streets of Oslo» kommer snart til en parolesal nær deg. I hvert fall hvis du jobber i Oslo politidistrikt. Selv om filmplakatene til forveksling likner millionfilmer fra Hollywood, er ikke dette en film for folk flest. Det er heller ingen millionproduksjon. Men politiet er vant til å få mye ut av lite, og filmens kvalitet tåler sammenligning med en rekke kinofilmer. The streets of Oslo er ment å skape refleksjon og kompetanseheving rundt temaet publikumskontakt. Den skal verken på Youtube eller kino, men til de mange parolesalene rundt om. Jeg syntes fokuset i politiet dreide seg i for stor grad om operativ taktikk, ikke det politifolk på gata opplever mest, nemlig publikumskontakt, sier rådgiver Ingjerd Hansen (bildet) i Oslo. Hun kastet seg rundt og har fått full støtte internt i ledelsen til å produsere filmen. Flere temaer tas opp i snutter, og det går mot friske debatter når filmen fra nå av dukker opp på storskjermene. Det er garantert situasjoner betjentene kjenner seg godt igjen i og som de faktisk kan trekke på smilebåndet av Ikke ukjente Steinar Sagen og Arthur Berning spiller de to Fox-gutta som opplever litt av hvert i Oslo sentrum. Heli har levert solid materiale fra luften, og det er litt av hvert å glede seg til! Filmen inngår som et delprosjekt i Politidirektoratets prosjekt «Trygghet og tillit». Gunnar Holsten ved Grønland politistasjon har skrevet manuset til de to skuespillerne. Betjenten har tidligere vært delaktig i «Uno» og «Uro», så her er det grunn å se fram til interessant og nyttig debatt om det å opptre med og overfor - publikum. 6 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 2 0 0 9

TM PELI Peli Products Alle Peli-lykter leveres med LIVSTIDSGARANTI TM Robuste, kraftige og uknuselige! peli products UlTiMATe politilykter! VALG. Politimester Arne Karoliussen må nå komme med en innstilling. Avgjørelsen følges med argusøyne. UAVKLART I BEORDRINGSSAK Før sommerferien skrev Politiforum om politimannen Sindre Ødegaard som ble beordret som instruktør av Politihøgskolen til tjeneste ved Sæter gård. Han ba seg fritatt fra beordring av hensyn til omsorg for mindreårige barn, uten at Politihøgskolen ønsket å etterkomme dette ønsket. Resultatet ble at Ødegaard nektet å ta denne beordringen, og at Politihøgskolen presset på for at Sunnmøre politidistrikt skulle reise personalsak. Da ansettelsesrådet første gang skulle behandle personalsaken før sommeren, utsatte rådet behandlingen, etter sigende for at de trengte flere opplysninger. Og nå ser det ut til at de har fått flere opplysninger. Torsdag 3. september ble det gjennomført et planleggingsmøte for ansettelses rådet. Og deretter var målet å beramme et endelig møte i ansettelsesrådet enten i uke 37 eller 38. I skrivende stund er derfor ikke endelig vedtak i saken klart. Saken har fått stor interesse både utenfor og i politiet. Og mange stiller seg spørsmålet om politiansatte fritt kan beordres til forhåndsplanlagt tjeneste uten at det tas hensyn til omsorgsforpliktelser den enkelte måtte ha. Mange mener Politihøgskolen praktiserer en utvidet bruk av Politiloven der beordring av tjenestemenn er hjemlet. Tanken bak å ha retten til å kunne beordre antas å være begrunnet med behovet for å ha tilgang til tjenestemenn ved plutselige og uventede hendelser. I dette tilfellet var det beordring til en tjeneste som var planlagt lang tid i forveien, og som etter vanlig kutyme skal dekkes inn ved at tjenestemenn frivillig søker seg til tjenesten. Det er derfor en svært viktig prinsipiell sak som ansettelsesrådet i Sunnmøre politidistrikt nå skal ta stilling til. Og uansett resultat har begge parter anledning til å anke saken inn for Sentralt ansettelses råd i politiet. Og skulle partene ikke slå seg til ro med resultatet der, vil domstolene være neste instans. MArkeDeTS TøFFeSTe De unike lyktene Peli 7060 LAPD og Peli 8060 er oppladbare LED-lykter med ekstrem lysstyrke. Peli 7060 er utviklet for LAPD (Los Angeles Police Dep) og storebror 8060 er en nyhet med enda kraftigere lys og ekstrem lystid. RALS er portable, oppladbare arbeidslyssystemer med kraftig lys. I løpet av kort tid er lyskasteren med High Flux LED og teleskopstang ferdig til bruk, uavhengig av strømaggregat eller nettilkobling! Alle Peli-lykter er uknuselig og konstruert for de tøffeste forhold. Peli 7060 LAPD Lyskilde: High Flux LED Lumen: 130 lumen Batterier: Oppladbart Litium-ion Lystid: 1,5 timer Ladetid: 4-5 timer Lengde: 22 cm Vekt: 290 g inkl batt Leveres med belteholder RALS 9460 Lyskilde: 48 x High Flux LED Lumen: 2000(h)/ 1000(l) pr hode Lystid: 7 t(h)/ 14 t (l) pr hode Batterier: 1 Sealed Lead Acid Utv mål: 55,9x35,1x22,9 cm Full høyde: 180 cm Vekt: 23 kg Farger: l l Rask levering, full service og forhandlernett i Norge. Se komplett utvalg på www.lykter.no Peli 8060 Lyskilde: High Flux LED Lumen: 190 lumen Batterier: Oppladbart NiMH, alt. 4xC alkaliske Lystid: NiMH 6 timer alkaliske 11 timer Ladetid: NiMH batt 4,5 timer Lengde: 32 cm Vekt: 660 g inkl batteri PeliCase TM Peli er også produsent av PeliCase TM - verdens tøffeste utstyrskofferter som gir 100% beskyttelse av innholdet. Koffertene finnes i over 40 forskjellige størrelser og alle er uknuselige, støtdempende, vann- tette og støvtette. You break it, we replace it forever. Dacon AS - Tlf: 21 06 35 01 - Faks: 67 53 30 29 peli@dacon.no - www.dacon.no S E P T E M B E R 0 9 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 7

POLITISATS TIDENES POLITISATSING TIDENES 8 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 2 0 0 9

Utdanner 720 nye studenter Nytt felles operativt treningssenter Mer motiverte PHS-studenter Større utdanningskapasitet Ønsker samlokalisering med Politidirektoratet, Politihøgskolen og Spesialseksjonen i Oslo ING Planene til politidirektør Ingelin Killengreen og Politihøgskolerektor Hans Sverre Sjøvold innebærer ønske om en solid satsing på norsk politi. En politisk og økonomisk avklaring gjenstår før planene kan settes ut i live. S E P T E M B E R 0 9 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 9

TIDENES POLITISATSING STORSLÅTTE FLYTTEPLANER Politidirektør Ingelin Killengreen og PHS-rektør Hans Sverre Sjøvold går hardt inn for en samlokalisering av Politidirektoratet, Politihøgskolen og Spesialseksjonen ved Oslo politidistrikt. Hovedhensikten med flyttingen er å øke kvaliteten på norsk politi betydelig. Tekst og foto Thomas Berg Etter Knut Storbergets kommende storsatsing på å utdanne 720 studenter ved Politihøgskolen, har behovet for flere studieplasser blitt enda mer prekært enn tidligere i Oslo. Nå lanserer både politidirektør Ingelin Killengreen og rektor ved Politihøgskolen Hans Sverre Sjøvold tomta til Sogn videregående skole som nytt tilholdssted. Hvis alt går etter planen kan Politidirektoratet, Politihøgskolen og Spesialseksjonen i Oslo flytte inn i 2015. Det er riktig at vi ønsker en samlokalisering med Politidirektoratet, Politihøgskolen og spesialseksjonen, sier politidirektør Ingelin Killengreen til Politiforum. BEDRE FOR ALLE Politiforum kjenner til at denne satsingen ikke er bare er et «blaff» slik mange andre planer om flytting av Politihøgskolen har vært. Et av de aller sterkeste argumentene for nettopp en flytting til Sogn, er at en ny politihøgskole vil være en del av et stort student- og læringsmiljø, som automatisk til tiltrekke seg flere studenter enn tidligere, tror Killengreen. Fra før ligger både Universitetet i Oslo i nærområdet det samme gjør også Idrettshøgskolen. Politidirektoratet trenger mer plass. Det samme vet vi at Politihøgskolen og Spesialseksjonen i Oslo gjør. Derfor ser vi på dette som en mulighet å slå flere fluer i ett smekk, sier Ingelin Killengreen. Killengreen trekker frem at Politidirektoratet skal sørge for metodeutvikling og ved å være i samme bygg som Politihøgskolen, mener politidirektøren at dette vil føre til flere synergieffekter. Vi kan for eksempel innlede et enda tettere samarbeid med ulike a vdelinger ved Politihøgskolen. Dessuten tror jeg både Politihøgskolen og Politidirektoratet vil få et mer dynamisk miljø, sier Killengreen videre. PHS POSITIV Uttalelsene fra Ingelin Killengreen kommer ikke som «julekvelden på k jerringa» når Hans Sverre Sjøvold blir konfrontert med hva Politidirektøren har uttalt til Politiforum. Dette er som musikk i mine ører. Vi trenger nye lokaler og har jobbet med flere ulike scenarioer de seneste årene. Det jeg kan si er at dette er det mest konkrete og mest spennende forslaget så langt, sier Hans Sverre Sjøvold. Både Sjøvold og Killengreen understreker at forslaget ikke er politisk godkjent ennå, og at de trenger en godkjennelse fra justisdepartementet for å komme videre. 1 0 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 2 0 0 9

GOD DAG. Justisminister Knut Storberget kjenner ikke til planene til Hans Sverre Sjøvold om samlokalisering av POD og PHS. TOMTA. Dette kan bli nytt lokale for Politidirektoratet og Politihøgskolen hvis planene til Ingelin Killengreen og Hans Sverre Sjøvold får politisk gjennomslag. SENTRALT. Korte avstander til «alt. Da Politiforum konfronterer justisminister Knut Storberget med forslaget om flytting, blir han tatt skikkelig på senga. Hva, skal Politidirektoratet flytte, spør Storberget tydeligvis overrasket, før han fortsetter: Fordelene med et felles operativt treningssenter i Oslo og Politihøgskolen høres veldig spennende ut. Noe mer vil jeg ikke si nå, sier Storberget. Politiforum kjenner til, tross fra kommentarene fra justisministeren, at det har vært tett kontakt og dialog mellom POD og justisdepartementet om flytteplaner til Sogn. TRENINGSEFFEKTIVT Et viktig og veloverveid poeng fra både Sjøvold og Killengreen som vil stå sentralt i flytting, er et felles operativt treningssenter. I dag brukes det ekstremt mye tid, penger og ressurser på få frakte operativt personell i Oslo for å finne gode trenings muligheter. Politiforum har tidligere skreve t om at det går over et halvt dagsverk bare til transport til og fra skyte trening ved Løvenskiold-banen i Bærum rett utenfor Oslo per deltaker. Vi har aldri ønsket oss ut av Oslo. Vår ambisjon er at vi skal utdanne et stort volum med studenter. Hvis planene om å flytte til Sogn går i boks, tror jeg vi får enda mer motiverte og engasjerte studenter. Tenk bare på den motivasjonen de kommende studentene vil få av å trene sammen eller i samme lokaler med for eksempel beredskapstroppen, sier Sjøvold. IKKE FORTVIL Flytteplanene vil ikke gå på bekostning av Politihøgskolens utdanninger i Bodø eller Kongsvinger. Vi skal ikke røre de andre av delingene. Bodø kommer til å fortsette og jeg kan love at vi ikke kommer til å røre den avdelingen, sier Hans Sverre Sjøvold og legger til: Hvis vi får til dette, er jeg overbevist på at vi vil bygge en historisk samfunnsinstitusjon rent politifaglig. Jeg tror norsk politi vil høste mye positivt ut dette. Politiforum har vært i kontakt med leder for Spesialseksjonene i Oslo, Ole Vidar Dahl, angående flytteplanene. Det er en dårlig bevart hemmelighet at vi sliter med plassen på politihuset. Et felles operativt treningssenter for Oslo politidistrikt på Sogn er noe vi ser på som positivt. Når det gjelder samlokalisering av spesialtjenestene i Oslo, jobber vi med egne løsninger og planer, sier Ole Vidar Dahl, ny leder for Spesialseksjonen i Oslo etter Jørgen Flood. Også lederen for hundetjenesten i Oslo, Roy Hagen Larsen, synes flytteplanene til Politidirektoratet og Politihøgskolen er gode. Så da gjenstår det bare å se hva den politiske ledelsen i Justisdepartementet foreslår å gjøre. Invitasjonen fra Ingelin Killengreen og Hans Sverre Sjøvold er herved sendt. S E P T E M B E R 0 9 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 11

TIDENES POLITISATSING HØYDESKREKK. Student Olga Lucia Askelund måtte teste høydeskrekken ved stupet. Her er det 500 meter loddrett ned. Her sammen med avdelingsleder Torje Stokland, infomedarbeider Karoline Blix-Henriksen og politioverbetjent Johnny Steinbakk. BRATT OG FLOTT START FOR BODØ-STUDENTENE Politihøgskolen i Bodø inviterte sine nye studenter til solfylte 1000 høydemeter - for å bli bedre kjent. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt Det skjedde en forvandling i Bodø 19. august. Over hundrede nye politihøgskole studenter fra hele landet sto i små grupper utenfor skolebygget. Noen pratet forsiktig med hverandre, andre mer avventende. Det var ganske så stille. I løpet av noen timer skulle de forvandle seg til en smilende, svettende gjeng som på kort tid hadde skapt en identitet. Som førsteårs-studenter på Politihøgskolen. Avdelingsleder Torje Stokland og studie leder Johnny Steinbakk inviterte på fjelltur opp til Per Karlsatind (1036 moh). Dette gjør vi rett og slett fordi det er en flott måte for studentene å bli kjent på. Denne fjellturen har vi gjort med de nye studentene i 13 år, og tilbakemeldingene har bestandig vært gode, sier Stokland til Politiforum. Baktanken er å vise frem noe av naturherlighetene som Bodø og omland har og by på. FANTASTISK SKUE På typisk nordnorsk vis starter fjellturen i strandkanten. Stokland leder den lange rekken av studenter i friskt tempo bratt opp gjennom bjørkekrattet. Han gir dem en kort teknisk hvil med en liten vannings pause fra bekken etter 20 m inutter. Solen skinner fra skyfri himmel, svetten pipler frem på pannen. Det har blitt mer lyd i studentene. Mellom dype pust og pes kommer spørsmål om hvor man er i fra, hva man har gjort tidligere og hvilken klasse de skal gå i. Og de sjekke r ut om de har felles bekjente. I det vi bryter ut av tregrensa kommer kameraene frem. Utsikten er fenomenal allerede fra 400 meters høyde, og vi skal høyere. I nordvest ser vi hele Lofotveggen, og i noen minutter glemmer vi alt annet. Blikket snus utover og vi ser ned på Saltstraumen - verdens sterkeste havstrøm. Der m illioner av liter vann i stor hastighet lager store strømvirvler i havet. Og det skal bli mer. Det er en mangfoldig og flott gjeng som forserer oppover bakken. Ikke alle har fått frem hele flyttelasset. Thomas Wold (21) var antrukket mer for fest enn for fart der han i nyinnkjøpte Lacostesko og moteriktig dongeribukse fant veien opp gjennom steinura. Selv om fjell utstyret manglet, var det aldri snakk om å gi opp. Praktisk dette, vettu, sier han med et smil. Nå slipper jeg å skifte når vi kommer ned igjen. Vel oppe møter vi at alpint fjell med stupbratte sider. Det siste stykket opp mot toppen er smalt. Enkelte synes det 12 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 2 0 0 9

3 i fjellet PUBSKO. Med flyttelasset underveis, rakk ikke fjellskoene frem. De splitter nye «finskoene» til Thomas Wold fikk en tøff start i steinura. Praktisk antrekk, nå slipper jeg å skifte når jeg kommer ned, sa han og smilte. TURVENNINNER. Sigrun Sundt(tv) og Rebekka Laanke fant tonen. Ja, vi ble turvenninner i dag, lød det unisont. Flott opplevelse og slitne bein var fasiten etter turen. TARJEI ASKEBØ (24) HOLSENØY, MELAND Veldig bra tur, kunne ikke blitt bedre. Jeg ble kjent med mange på turen, dette var et bra tilbud, sier Askebø. Her i Bodø forventer jeg et interessant og lærerikt år med mye gøy. Og mye annerledes enn det jeg er vant med. HJELP. Ned fra Per Karlsatind måtte Stine Arntzberg hjelpe sin lille turkamerat Kira. I bratt og grov steinur ble potene for små og steinblokkene for store. Skuldrene til politistudent Arntzberg var ei grei måte å avslutte turen på. CECILIE JOHNSEN (22) MO I RANA Veldig fin tur og opplevelse. Jeg ble mer kjent med medstudentene enn jeg ville blitt i en forelesningssal. Det var sosialt veldig vellykket. Jeg kan trygt anbefaler skolen å gjøre dette neste år også. Nå forventer jeg å lære mye og få kunnskap om hvordan politiet er oppbygd. ser skummelt ut. Med et loddrett stup rett til venstre ser det hele luftig ut. Det kiler i mer enn én mage, men denne gjengen har ikke kommet inn på Politihøgskolen ved å gi opp når det blir tøft. Med en kort stopp, en sjokolade og noen vennlige oppmuntringer fortsetter alle. På kanten av stupet strekker Olga Lucia Askelund seg forsiktig utover. Jeg måtte bare pirre høydeskrekken litt, sier hun som en forklaring på nærkontakt med 500 loddrette meter. Det var en god mestringsfølelse å komme på toppen, samtidig som det var en sosialt fin tur, sier hun etterpå. Politiforum treffer studenter med en variert bakgrunn. Det er bachelorstudenter, en snekker, en fengselsbetjent, flere fra Forsvaret, en ekspert på e lektroniske duppeditter og en travkusk for å nevne noe. Alle med en bakgrunn som gjør at de har en godt grunnlag å bygge en politikarriere på. BELØNNINGEN Oppe på toppen ligger belønningen. 360 graders utsikt hvor vi kan se Børvasstindene, ja helt over til fjellet Balek i Sverige. Og i syd ligger Svartisen som ei hvit kappe mellom fjelltoppene. I vest ytterst ute i havet ligger Røst, det lille fiskeværet som eksporterer tørrfisk for millioner av kroner. Dette er rammen politistudentene i Bodø har før de blir lovens håndhevere om tre år. IDA OPÅS (19) FLISA Kjempefin tur, kan anbefales. Jeg er ikke vant med slike omgivelser fra Flisa. Det var lenger enn jeg trodde, og ganske bratt der vi gikk en halvmeter fra et stup på flere hundre meter. Turen fungerte godt sosialt. Oppover måtte vi spare pusten til å gå, men nedover fikk vi pratet mye. Jeg følte at turen var med på å bygge et lagmiljø. I ettertid ser jeg at turen var en god referanse for å prate sammen, og jeg ble imponert over de som kom seg opp i olabukser og småsko. S E P T E M B E R 0 9 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 1 3

TIDENES POLITISATSING DISSE JENTENE ER IDEALS TUDENTER Ikke rart tvillingsøstrene Dorte og Tonje Kongsrud smiler om kapp med justisminister Knut Storberget. Jentene er med på å skrive historie. Tekst og foto Thomas Berg Aldri tidligere har norske politistudenter møtt et mer moderne og tilrettelagt bygg enn det de gjør på Kongsvinger. Totalt har 144 bachelorelever inntatt de nye lokalene. Og ingen kan kritisere forholdene. For maken til utdanningstilbudet har ingen i politiet tidligere opplevd. Målet har alltid vært å jobbe i p olitiet. I dette yrket får mange man muligheter å utdanne seg videre og det vil alltid være nok av utfordringer, sier Dorte og Tonje Kongsrud. 39 prosent av de 552 studentene som i disse dager begynner på Politihøgskolen, er kvinner. Dette er den høyeste kvinneandelen noen gang. Dorte og Tonje Kongsrud og resten av de kvinnelige studentene skriver dermed politihistorie. Vel fem prosent, 30 studenter, har minoritets bakgrunn. Seks av disse er kvinner, opplyser Politihøgskolen selv. Gjennomsnittsalderen på årets politistudenter er 23 år, og konkurransepoengsummen for å komme inn var relativt høy, tatt i betraktning at høy skolen i år tar opp 120 flere studenter enn i fjor. For å komme inn i Oslo måtte studentene ha 50 konkurransepoeng, mens det i Bodø og Kongsvinger var tilstrekkelig med henholds vis 45 og 46,3 poeng. IKKE BERØRT De som trodde at politikonflikten som ny ble løst skulle ha innvirkning på kommend e politifolks karrierevalg, har ikke det slått til. For meg har konflikten bare virket «positivt» inn. Jeg har innsett enda mer at politiet har behov for flere tjeneste menn og kvinner. Jeg kan være med på å bidra for å skape et tryggere samfunn. Og det ser jeg frem til, sier Tonje Kongsrud. Hun får støtte av tvillingsøster Dorte. For meg er det viktig å ha et yrke jeg trives i. Jeg har fått med meg at det stadig er flere som velger andre karriereveier enn politiet etter at de er ferdig på Politihøgskolen, men for meg er ikke det noe alternativ. Jeg skal bli politi. Basta, sier Dorte Kongsrud. Duoen møtte en strålende opplagt justisminister under første skoledag på Kongsvinger. De fikk gode tips av Knut Storberget. Disse jentene er idealstudenter for Politihøgskolen. De er kvinner med høye ambisjoner. Det er liten tvil om at dette er typer som politiet trenger, sier Knut Storberget. GIPS OG KRYKKER Politiforum snakket med mange studenter på Kongsvinger, og felles for alle var høy motivasjon og et brennende ønske om å jobbe i politiet. En som fikk en litt uheldig start på skole året, var Hans Chruicshank, som kom hinkende med krykker og foten i gips. Jeg var så uheldig at jeg knakk foten på joggetur i en nedoverbakke tidligere i sommer. Nå har jeg fått med foten i gips i fem uker, og ser frem til å få den av snart, sier Hans Chruicshank. Hvor god fysisk form er du nå etter ulykken? For å si det sånn så hadde jeg en veldig god treningskurve før ulykken. Men det har blitt veldig mye styrke og ikke så mye jogging av naturlige årsaker som jeg hadde håpet, svarer Hans Chruicshank. FANTASTISK DAG Rektor Hans Sverre Sjøvold legger ikke skjul på hvor viktig etablering av Kongsvinger som studiested for Politihøgskolen er. De studentene som skal gå her, vil få de desidert beste fasilitetene i politiet. De er rett og slett privilegerte. Vi ønsket oss Kongsvinger og vi fikk det til. Jeg ser frem til å følge disse historiske s tudentene fremover, sier Hans Sverre Sjøvold. I sin åpningstale til studentene la han vekt på de mange og spennende oppdragene som skal løses for fremtidens politi og at det ikke finnes noen god fasit på hvordan politiarbeidet skal løses. I utdanningen vil det bli lagt stor vekt på å forstå samfunnet. Jeg kan heller ikke få understreket nok hvor viktig kommunikasjon for en god politimann og kvinne, sa Sjøvold. Justisminister Knut Storberget beskrev situasjonen for politiet på følgende måte til de nye studentene på Kongsvinger: Det er lys i tunnelen. Vi er på rett vei med tanke på å utdanne flere politifolk. Det er dere et levende bevis på. Dere har valgt et av de yrkene som det er knyttet høyest forventinger til. Dere kommer til å følges med argusøyne og jeg er overbevist om at dere vil gjøre en god jobb når dere er ferdig utdannet, sier Storberget. Justisministeren understreket at Regjeringen vil fortsette å ha fokus på høye opptakstall ved Politihøgskolen. Årets opptak på 552 elever vil bli enda høyere neste år. Planene om å utvide i Stavern til i underkant av 200 nye plasse r, er et tydelig tegn på at Stoltenbergregjeringen ønsker å styrke norsk politi. VIKTIGSTE YRKE Politidirektør Ingelin Killengreen sa i sitt innlegg til elevene at de har valgt landets viktigste yrke. Dere kommer til å møte en etat med stort samhold. Samtidig skal dere være klar over at det vil bli stilt skyhøye forventninger til dere. Dere skal være både førstelinje og sisteskanse. Jeg kan love at dere kommer til å møte utfordringer i hverdagen, men det er jeg sikker på dere kommer til å mestre, sier Killengreen. Samtidig som politidirektøren snakket varmt om politiyrket, var hun også ærlig med studentene. Vi håper selvsagt at så mange som mulig av dere velger å jobbe i politiet etter at dere er ferdigutdannet. Men vi vet at noen av dere vil ta andre valg og gjøre karriere utenfor politiet også. 1 4 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 2 0 0 9

PRAKTEKSEMPLARER. Justisminister Knut Storberget la ikke skjul på at han er fornøyd med søkerne til Politihøgskolens avdeling på Kongsvinger. Her sammen med tvillingene Dorte og Tonje Kongsrud. DÅRLIG TIMING. En som fikk en litt uheldig start på skoleåret, var Hans Chruicshank, som kom hinkende med krykker og foten i gips. HISTORISK. Aldri tidligere har norske politistudenter møtt et mer moderne og tilrettelagt bygg enn det de gjør på Kongsvinger. S E P T E M B E R 0 9 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 1 5

HMS BØR UNNGÅS. I rundskriv fra Politidirektoratet heter det at utrykningskjøring bør unngås med passasjer i celldelen. Bak i politiets cellebiler er det ikke spor av bilbelter og en krasj i 80 km/t eller et rundkast er livsfarlig både for arrestant og politibetjenter. Tiltross for et kritisk HAMU vedtak har politiet likevel handlet inn 53 slike biler på halvannet år. Tekst og foto Thomas Berg Politiforum kjenner til at det foreligger en risikovurdering gjennomført av Rogaland politidistrikt hvor det konkluderes med at cellebiler er uegnet for å frakte personer i. Bakgrunnen for dette var at politikvinnen Kristin Orvik ble hardt skadet etter en alvorlig ulykke i 2002. Hun var på vei tilbake fra en jobb med en arrestant bak i cellebilen. Hun satt bøyd over mannen for å holde han i ro. Plutselig må føreren av bilen hun satt i nødbremse og Orvik fløy gjennom lufta. Hodet og deler av skulderen stanget rett inn i gitteret. Smertene var enorme og hun kjente med en gang at det hadde skjedd noe alvorlig. Resultatet av ulykken var at jeg fikk en kompresjon som skadet fire virvler i øvre del av ryggen. Dette er en uvanlig og kompleks skade. Jeg hørte at det smalt i nakken/ryggen og det tok meg fire år før jeg var tilbake på jobb igjen, fortalte Kristin Orvik til Politiforum i oktober 2007. 51 nye biler Det konkluderes i rapporten fra Rogaland med at det ikke er forsvarlig å kjøre utrykning med personer bak i cellebilene. Til tross for denne informasjonen, er det likevel handlet 51 cellebiler (Mercedes Vito red. anmerk.) totalt de siste to årene i politi-norge. 31 cellebiler ble anskaffet inn i 2008 mens tallet så langt i 2009 er 22. I et brev fra Politidirektoratet signert assisterende politidirektør Vidar Refvik til landets politimestere kommer det frem at PDMT har fått i oppdrag å ut vikle ny innredning til cellevogn innenfor gjeldende rammeavtale for anskaffelse av bil nettopp for å redusere risiko for personskade ved bruk av cellebil. Avtalen vil utløpe i slutten av 2011. Inntil beslutning om en eventuell modifisering av dagens cellebiler foreligger, bør det tas spesielt hensyn til hvordan bilene benyttes for å unngå skader på personell, skriver Vidar Refvik i brevet som er adressert til landets politimestere. 1 6 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 2 0 0 9

Vegtrafikklovens bestemmelser som gjelder. Det blir dermed den enkelte politi fører som selv skal stå til ansvar. HAR KJØPT FARLIGE POLITIBILER FOR 58 MILLIONER Store spørsmålstegn Mange, både i og utenfor politiet, stiller nå store spørsmålstegn ved praksisen og sikkerheten rundt innkjøpene av nye cellebiler. Det et Statens Vegvesen som har godkjent cellebilene som persontransport, men senioringeniør Erik Sætre kan ikke svare på hva som skjer videre med dette temaet foreløpig. Vi har avtalt et møte med Politidirektoratet og Politiets data- og materielltjeneste hvor nettopp denne saken skal diskuteres, sier Erik Sætre. Politiforum kjenner til at PDMT allerede i 2003 lovet å se på sikkerheten bak i cellebilene. Seks år senere har ingen ting skjedd. Et nytt EU-direktiv er også på vei, og her konkluderes det med at langsgående benker vil forbys. I praksis vil det bety at landets cellebiler må ominnredes. Prislappen på dette er 150.000 kroner per bil. Følgende punker må iakttas spesielt, ifølge brevet fra POD: Utrykningskjøring med cellebil med passasjerer i celleseksjonen, bør unngås. Arrestant(er) bør ikke plasseres alene i celleseksjonen under transport. Berusede arrestanter og andre som ikke er i stand til å sitte stødig, skal ha kontinuering tilsyn under transport. Cellebil krever en annen kjørestil enn patruljebiler av person-/stasjonsvogntypen og må inngå som en del av dagens kjøreopplæring for å bedre og ivareta personellets sikkerhet under transport. Slett sikkerhet Sikkerheten bak i bilene er godt i varetatt i forhold til at arrestanter ikke skal skade seg selv. Glatt som ei barnerumpe er arrestdelen. Ikke en skarp kant å kutte seg på. Ikke et bilbelte å henge seg i. Men trafikksikkerheten for arrestant og politibetjent som skal passe på at arrestanten ikke skader seg er ikke ivaretatt. I rundskriv fra Politidirektoratet heter det at utrykningskjøring bør unngås med passasjer i celledelen. Det er med andre ord greit å kjøre i 90 km/t med inntil fire passasjerer sittende på en sidegående benk uten i det hele tatt å være fastspent. Det er lett å forestille seg hva som ville skje om bilen frontkolliderer i lovlig hastighet, eller ganske enkelt kjører av veien og får et rundkast. De mange skadde politibilene viser at det er en relativt reell mulighet. Leder for Beredskapsavdelingen i Politidirektoratet, Oddbjørn Mjølhus, sier følgende om hvem som har ansvaret hvis den eventuell ulykke oppstår: Det er ingen forskjell på ansvarsforhold om en sjåfør fører cellebiler eller annet politikjøretøy da det er HAR INFORMERT. Assisterende politidirektør Vidar Refvik har sendt brev til landets politimestre om sikkerheten bak i cellebilene. S E P T E M B E R 0 9 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 1 7

HMS Hvis en bråstopper i 50 km/t, foreligger det tekniske beregninger som viser at de kreftene som påvirker personen i bilen er de sammen som hvis en hopper fra 10 meters høyde og faller sidelengs i asfalten. Jeg anbefaler ingen å prøve, og jeg ville personlig prøvd å unngått en slik tjeneste, sier advokat og ekspert på yrkesskader, Terje Scavenius, og fortsetter: Erstatningssakene er ofte vanskelige fordi det er forsket lite på medisinsk årsakssammenheng ved såkalt sideslengskader. Forsikringsselskapene er derfor ofte forsiktige med å utbetale erstatning, noe som skaper økonomiske vanskeligheter i tillegg til skadene. Saken om politikvinnen fra Stavanger som det refereres til, er et godt eksempel. Med et slikt påregnelig skadepotensiale, er det bare et spørsmål om tid før forsikringsselskapene vil prøve å søke regress for sine utbetalinger fra arbeidsgiver, tror Scavenius. POD tar en kalkulert risiko med sine arbeidstakere, og må forvente å måtte betale selv, konkluderer Scavenius, og legger til: Jeg kan ikke forstå hvordan Statens Vegvesen kan gi dispensasjon til å bruk av disse cellebilene. ANBEFALER BRUKSFORBUD Hovedverneombud Bjørn Egeli i politi og lensmannsetaten er av den oppfatning at dagens cellevogner ikke tilfredsstiller arbeidsmiljølovens krav til en sikker arbeidsplass. Jeg har fått opplyst fra PDMT at det er levert 31 majer i 2008, og 22 så langt 2009. Alle med langsgående benker. Har POD/PDMT gjort distriktene kjent med innholdet i den lokale risikovurderingen fra Rogaland, og PDMTs konklusjoner som baserer seg på den lokale vurderingen? Har de samme distriktene fått mulighet til å avvente inntil nye tilfredsstillende majer kan leveres? Nye majer i 2008/2009 betyr at veldig mange av disse antakelig vil være i tjeneste frem til minst 2012/2013, sier Bjør Egeli. Hovedverneombudet har tidligere tatt opp saken både med PDMT og Politidirektoratet. Enkelte ganger har jeg følelsen av at POD og PDMT har nedprioritert saken i påvente av ny anbudsrunde for kjøretøy i 2011. At dette arbeidet starter med utarbeidelse av nye kravspesifikasjoner denne høsten er stadig nevnt. Saken ble først satt på dagsorden av sentral arbeidsgiver etter at Rogaland politidistrikt sendte HVORFOR? Advokat Terje Scavenius kan ikke forstå hvordan Statens Vegvesen kan gi dispensasjon til å bruke cellebiler til persontransport. Foto: Lena Follinglo POD TAR EN over en lokal risikovurdering med en klar konklusjon. En kan spørre seg om hvorfor det ikke ble utarbeidet en risiko-/ konsekvensvurdering sentralt på et tidligere tidspunkt. Når saken har vært til behandling har jeg vært tydelig på å ikke kunne akseptere utformingen av dagens cellebil, og har stilt krav om snarlig avklaring og utbedring. Sentral arbeidsgiver har, etter mitt syn, ikke prioritert saken høyt nok, sier Egeli. Ombygging til tilfredsstillende løsning av dagens cellebiler er kalkulert til 150 000 kroner per bil. Anslagsvis vil det koste 7.5 million for å bygge om 50 majer slik at de kan benyttes til formålet de er tenkt. Dette er kun for de som er levert i 2008 og så langt i 2009. Hvor mange flere som må bygges om for å tilfredsstille kravet til sikker arbeidsplass har ikke Egeli oversikt over. Men han antar at antallet kan være rimelig høyt. Jeg vil kreve ombygging av dagens cellebiler, som brukes til persontransport, så snart dette er mulig. Jeg ber om en avklaring innen 15.9 (Politiforum gikk i trykken 11. september red. anm.) fra POD om deres syn på denne saken. Uenighet på dette punktet vil føre til at jeg vil anbefale de lokale hovedverneombudene om å nedlegge bruksforbud på dagens cellebil, konkluderer Bjørn Egeli. 1 8 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 2 0 0 9

KALKULERT RISIKO Advokat Terje Scavenius, som behandler skadesakene for PFs medlemmer, påpeker at en usikret person bak i en cellebil er nærmest garantert en personskade ved en bråstopp. Av Thomas Berg Ingen god løsning Politiets data- og materielltjeneste har iverksatt utvikling av ny innredning i biler innenfor den bilavtalen som gjelder ut 2011. Den nye løsningen vil være på plass i løpet av dette året, og fra da av vil alle cellebiler bli levert med tverrgående seter og for øvrig følge nye krav til sikkerhet. Hittil i 2009 er det levert 22 cellebiler av typen Mercedes Vito. PDMT har ikke fått oppdrag om å bygge om biler. Så frem til den nye løsningen er på plass vil slike cellebiler fortsatt bli levert, med langsgående benker. PDMT har imidlertid utarbeidet en ny rutinebeskrivelse for bruk av cellebiler, som skal redusere risiko for personskade ved bruk av biler med langsgående benker i celleseksjonen, sier avdelingsdirektør Signe M. Amundsen i Politiets data- og materielltjeneste. Ifølge Amundsen er det flere grunner til at eksisterende bilavtale har hatt krav om langsgående benker. Det har vært et brukerkrav hos politie t om at arrestanter som ikke er i stand til å sitte oppreist må kunne få gulvplass mellom langsgående seter for de som kan sitte. Også andre kompromisser har vært nødvendige siden disse bilene både brukes som vanlig patruljebil og til å frakte arrestanter. Grunnen til at det ikke er setebelter til langsgående seter er at dette kan føre til ryggskader ved kollisjon dersom overkroppen slynges sideveis fremover og hoftepartiet er fastspent. PDMT har over tid fått godkjent en del dispensasjoner fra kjøretøyforskriften for sine kjøretøyer. Alle cellebiler godkjennes av Statens Vegvesen. PDMT er imidlertid klar på at langsgående seter ikke er noen god løsning for sikring av passasjerer. Det bør være lite behov for høy hastighet eller utrykning ved kjøring med arrestanter. Vi understreker likevel at ved kjøring med personell i celleseksjonen må sjåføren utvise stor aktsomhet, sier Signe M. Amundsen. S E P T E M B E R 0 9 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 1 9

PORTRETT «Rolig Knut, rolig Arne. Det er mor som bestemmer.» 2 0 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 2 0 0 9

Klar for tre nye år Politidirektør Ingelin Killengreen har bak seg ett av sine tøffeste år. Men hun vant over kreften. Og hun vant et forlenget åremål som politidirektør. Og hun fikk en forhandlingsløsning i politikonflikten. Tekst Ole Martin Mortvedt, Foto Thomas Berg Konfrontert med etterretningsinformasjon, velger hun raskt å legge kortene på bordet. På politispråket er det så nær en uforbeholden tilståelse det er mulig å komme. Ja, det stemmer at jeg har blitt avhengig. Av å løpe på tredemølle. Hver dag. Jeg fylte 60 år for en tid tilbake, og tenkte: Hva gjør jeg med det? Dette er min siste sjanse til å få opp formen, og jeg kom til erkjennelsen av at det ikke nyttet å bare å gå trapper. Noe dramatisk måtte gjøres. Så jeg kjøpte en tredemølle. Mannen min hengte opp fjernsynet foran møllen, så jeg får nyttet tiden godt, sier kvinnen som har holdt politiet stramt i tøylene de siste ni årene. For når politiets mest kjente bergenser har bestemt seg, blir det gjerne slik. Tredemøllen får sine runder hver dag som den også gjorde under den syv måneder lange kreftbehandlingen. Men det er først nå som jeg er helt frisk at jeg kjenner hvor god formen egentlig er, sier Ingelin Killengreen. Som åpenhjertig forteller at hun det siste året har vært langt nede fysisk. Fordi at jeg valgte å jobbe, har folk rundt meg regnet med meg for fullt. Til tross for at jeg ikke var i nærheten av å ha styrken jeg til vanlig har. Heldigvis er jeg velsignet med en sterk psyke, sier Killengreen, som ikke er i tvil om at den daglige treningen er vesentlig bidrag til at formen nå er god. Utfordringene har holdt meg oppe Jeg har reflektert over om det hadde vært bedre å være sykemeldt, og la andre ta belastningen. Men sett i ettertid konkluderer jeg med at jeg ikke ville ha gjort annerledes. Fordi utfordringene i politiet har holdt meg oppe. Å gå uvirksom hjemme var aldri noe alternativ for meg, sier kvinnen som PF-leder Arne Johannessen tilbrakte en lang natt sammen med i juli. Da forhandlingene i politikonflikten var i fastlåst og Storberget truet med ensidig forskrift uten kompensasjon. Selv om lyset fra hennes kontor i 8. etasje i Politidirektoratet slås på tidlig om morgenen, og ofte er det siste som slukker om kvelden, rekker hun å lese. For å koble av leser jeg. Alle sjangere. Særlig god skjønnlitteratur og god krim, sier hun og trekker frem Stieg Larsson som noe av det siste hun har pløyd igjennom. Har boken gode intriger og intellektuelle utfordringer er det deilig. Men skjønner jeg løsningen, legger jeg bort boken, sier hun og mer enn antyder at hun stiller store krav til hva hun leser. Enten det er fritid eller jobb. Siden jeg jobber som jeg gjør, er det sosiale livet sammen med familie og venner også viktig, sier Killengreen. Jernvilje Hun har ord på seg for å være tøff i forhandlinger og til å stille tøffe krav. Med en pertentlig politiuniform og blå øyne som kan veksle fra det hardeste stålblikket til ett vennlig glimt er det skapt et rykte om en kvinne som ingenting biter på. Er du så tøff som det hevdes? Min nærmeste familie oppfatter meg nok ikke som det. Men jeg har nok en jernvilje, og er nok ganske sta når det gjelder å oppnå resultat. Men jeg tror nok jeg er ganske myk med mine medarbeidere, og mener jeg har forståelse for medarbeiders behov. Det er klart jeg kan være tøff på sak, men ikke på person. Jeg avkler ingen i offentlighet og jeg kjefter ikke på folk. Men er derimot veldig myk på person. Sikkert alt for myk. Jeg skulle ønske vi hadde hatt større mulighet til å vise større menneskelig raushet enn det vi har innenfor regelverket vi har i store systemer. Jeg er veldig opptatt av at folk blir tatt vare på når de har gjort en jobb for politiet, sier Killengreen. Om kritikken som har kommet i forbindelse med justisministerens forlengelse av åremålet som politidirektør sier hun: S E P T E M B E R 0 9 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 2 1

PORTRETT Kommer det uberettiget kritikk blir jeg bare forbannet og innbitt. Det er ikke en tanke i hodet om å stikke av og gjemme meg. Når det ble en ukentlig hobby for journalister å ringe lokallagsledere med spørsmål om de ville ha meg, ble jeg bare trigget. Det skal ikke være slik at det skal være avgjørende om de som sitter på andre siden av forhandlingsbordet liker meg eller ikke. I offentlig virksomhet er det ikke på allmannamøter det avgjøres hvem som skal ansettes. Hva er motivasjonen for å stå tre nye år i en så krevende stilling? Jeg har hele tiden følt et sterkt ansvar for å få løst konflikten som har gått over tid. Selv om konflikten fra PFs side har vært rettet mot staten og justisministeren, har jeg som politidirektør hatt det formelle ansvaret for å få fremforhandlet en løsning. Nå er jeg stolt av at vi i samarbeid med fagforeningsledere fikk saken løst. Å få frem en forhandlingsløsning er motiverende. Vi fikk vist at vi var tilliten verdig, og at vi fikk til et forlik. Noe annet som gjør at jeg gjerne vil forsette er viktigheten av å ha gode ledere på alle nivå. Vi har en jobb å gjøre for å forstå lederutfordringer på alle nivå i etaten, ikke bare på politimesternivå. Stasjonssjefer og førstebetjenter har under konflikten kommet i en situasjon som tydelig har vist hvem man er. Jeg har lyst til å være med på å sette lederrollen i fokus, og få til en ledersatsing på alle nivå. I tillegg føler jeg et ansvar for å få gjennomført målene som vi satte i Bemanningsrapporten 2020. Vi ser vi at vi de siste år har hatt større avgang enn før. Det betyr at vi trenger flere nye studenter i opptak enn det vi fikk i 2009. Jeg har rett og slett lyst til å være med på et fremstøt for å få enda flere politifolk ut i tjeneste. Og jeg vil gjerne være med og sloss for en helt avgjørende IKT-satsing i politiet. Der føler jeg at jeg har atskillig å bibringe. Ideelt sett skulle jeg bruke energi på å kjempe kampen mot kriminalitet. Men får vi ikke løst problematikken rundt infrastrukturen for politiets IKT, faller vi sammen, sier Killengreen. Og hun vil ha på plass en tilskuddsordning som gjør at de politidistrikt som tar ansvar for større sakskompleks kan få dekket saksutgiftene, og ikke som i dag at de som tar ansvar blir sittende med «svarteper» hva gjelder regningen for kostbar etterforskning. Forstår frustrasjonen Ingelin Killengreen har tilbrakt hele sin yrkeskarriere i Oslo sentrum. Og beskrives som en mester i å forstå politisk spill og byråkratiets irrganger. Men ute i politiet er det mange som etterlyser forståelse for hvordan politihverdagen fortoner seg fra en politidirektør som kanskje sitter langt fra deres hverdag. Forstår politidirektøren bakgrunnen for frustrasjonen og usikkerheten de sivile ute «det er ikke lett å trekke grensen mellom det som er vanskelig og det som er uansvarlig.» på lensmannskontorene føler når de blir alene på kontorene? Eller når betjentene roper varsku om timeslange utrykninger i sammenslåtte vaktdistrikt? Jeg skjønner hvor vanskelig det er å sitte alene, og jeg skjønner hvor vanskelig det er med de lange avstandene. Men det er ikke lett å trekke grensen mellom det som er vanskelig og det som er uansvarlig. Det vanskelige må vi leve med og forsøke å forbedre, men det uforsvarlige kan ikke aksepteres. Den dagen en politimester kommer til meg og sier at det ikke er forsvarlig, må direktoratet hjelpe hvis vi kan. Dersom vi ikke kan må politikerne få vite det i klartekst. Her er også samarbeidet med fagforeningene sentralt. Killengreen forteller at hun nå har et program hvor hun nå skal ut og møte alle politidistrikt, inkludert møte med de lokale tillitsvalgte. For å sikre seg en direkte linje får de tillitsvalgte selv velge om de vil gjennomføre møtet sammen med politimesteren eller alene med politidirektøren. Feil virkemiddel De siste fremlagte tallene for politiets kriminalstatistikk var ingen lystelig lesing. HISTORISK. Ingelin Killengreen er tilstede første skoledag når Politihøgskolen åpnet avdeling på Kongsvinger. 60. En tydelig rørt politidirektør under feiringen av sin egen 60-års dag. 2 2 P O L I T I F O R U M S E P T E M B E R 0 9 2 0 0 9