Europeiske villreinregioner - Hva kan de bli? Av Hans Olav Bråtå (ØF) og Olav Strand (NINA) Skinnarbu, 5. september 2013
Om oppdraget fra MD Sett av problemstillinger reflektert i presentasjonen Arbeidsmetode Ide-dugnad på Hjerkinn 18 deltakere (Region Nord) Ide-dugnad på Skinnarbu 17 deltakere (Region Sør) Invitert et utvalg fra ulike deler av regionene og ulike typer aktører for å få ulike ståsteder For få fra næringene Innledning om regioner og tema Innspill fra ide-dugnadene viktig for arbeidet og vurderingene
Kunnskap og Kompetanse. Behov for mer.. Kunnskap om villreinens innvandringshistorie, den østlige innvandringsveien og historien bak den (RN). Reinen interessant i et større perspektiv enn Europa Kunnskap om reinens genetiske bakgrunn, og dens historie (RS). Europeisk perspektiv Inkludere tamreinperspektivet Høstingstradisjonen er viktig å formidle
Bestandsforvaltning og større sammenhengende områder Forvaltning av reinen utfra bestander i adskilte områder Har lykkes godt med det Gjenåpning av trekkruter vil gi reinen mer mulighet til å velge beiteområder Sammenslåing vil gi mer komplisert forvaltning og utfordring mht effektiv jakt Rondane har likevel vist at en har taklet dette Viktig med samsvar mellom reinens faktiske utbredelse og hvem som forvalter
Regionene som grunnlag for verdiskaping Villrein mat og mathistorie Kulturminner om villrein Tamrein og tamreindrift Bruken og forvaltningen av fjellet Dagens forvaltning og utviklingen bak den er interessant Guiding
Samarbeid og identitet i regionene Nyttig å samarbeide på tvers av villreinområdene, men ikke nødvendigvis for hele regionen samtidig Særlig påpekt i RS der Hardangervidda er sentral I Region Nord større åpenhet for én region men også skepsis til etablering av en region mange begreper og prosesser som pågikk og som ikke var forankret arbeidet med «villrein fangsten som verdens arv» omfatter allerede mye Utfordring for næringsaktører i skjæringspunkt mellom ulike nemnder
Fokusområder, for villrein og inngrep Fokusområder brukt i mange regionale planer har vært nyttig verktøy Fokusere videre arbeid til enkelte områder strekninger Områder mellom etablerte villreinområder som E6 Dovrefjell, Finse-Bergensbanen Områder innen villreinområdene, med eksisterende infrastruktur og som er interessante i reiselivssammenheng Etablerte destinasjoner
Villreinsentre og lokale museer Villreinsentrene kan bli viktige for utviklingen av regionene Gudbrandsdalsmusea og andre regionale museer
Oppfølging på regionalt nivå Regionale planer var et utgangspunkt, men Hver av dem har hatt «nok med seg selv» Området mellom dem og felles utvikling ikke fokusert Har hatt nok med å utarbeide og vedta planene med soner og retningslinjer Har gått lite inn hvordan planene kan styrke bygder og næringsliv Forventinger om dette vil øke planenes legitimitet
Sluttvurdering Interesse for samarbeid på tvers av regionale planer og områder - når en ser nytte av det Ikke nye «råd eller utvalg» det er nok med aktører Avventende holdning til europeiske villreinregioner Mest skepsis i sør? Starte prosess om mulig etablering av europeiske villreinregioner
Hovedanbefaling En prosess som kan lede fram til europeiske villreinregioner Betydelig brukermedvirkning som konkretiserer innhold og utvikling av regionene Konkretisere med prosjekter og deltakere på tvers av etablerte villreinområder
Fem hovedpunkter; 1. Etablere arbeidsgruppe som videreutvikler ideen og konkretiserer den Videreutvikle verdiskapingen omkring vekstpunkter Revitalisere «Villreinfangsten som verdensarv» - ett verdensarvområde og ett europeisk området? 2. Styrke kunnskapen om reinen innvandringshistorie 3. Øke kunnskap om å re-etablere trekk mellom villreinområder og øke samarbeidet i bestandsforvaltning 4. Muligheter for fellesarena og opplegg rundt handlingsprogram for regionale planer og implementering av dem? 5. Bruke offentlig virkemiddelapparat til å styrke arbeidet med regionene særlig det som er bygger opp under kommersiell aktivitet
Takk for oss