PENSJONSKURS NTL HELFO 8. MARS 2017 Åsne Skjelbred Refsdal NTL Sentralfor valtningen
INNHOLD I KURSET HVA KURSET IKKE ER Ikke hjelp til utregning av egen pensjon Ikke et kurs som gir svar på absolutt alle spørsmål Ikke et ekspertkurs som tar utgangspunkt i at mange kan mye fra før DETTE SKAL DU SITTE IGJEN MED ETTER KURSET En forståelse av hvordan alderspensjon i folketrygden har blitt endret Vite om de viktigste sparetiltakene i den nye alderspensjonen i folketrygden og hva det betyr for deg Være i stand til å snakke med venner og kollegaer om det du har lært
HVA TENKER DERE PENSJON ER?
LIVET UTEN RETTIGHETER «De ansatte maa holde sig friske. Lønudbetalinger standses øjeblikkelig i Tilfælde Sykdom. Det anbefales at hver Ansat foretager Opsparing for at sikre sig mot Sygdomsfravær og for at forebygge Alderdommen, saaledes at de ikke bliver en Byrde for Samfundet.» Arbeidsreglement fra 1 872
Egen sparing Offentlig Avtalefestet pensjon (AFP) TJENESTEPENSJON Privat Avtalefestet pensjon (AFP) Offentlig Privat ALDERSPENSJON I FOLKETRYGDEN Alle skal får et minimum 7
HVA ER FOLKETRYGDEN? Et obligatorisk, nasjonalt, sosialt forsikringssystem, for alle som bor og/eller jobber i Norge Grunnsteinen i pensjonssystemet (og i hele velferdsstaten) Gir økonomisk trygghet i vanskelige situasjoner Bidrar til utjevning av inntekt og levekår Bidrar til hjelp til selvhjelp
FOLKETRYGDEN Barnepensjon Uføretrygd Stønad ved barns sykdom Sykepenger Gravferdstøtte Etterlattepensjon Yrkesskadedekning Folketrygden Ytelse svangerskap / fødsel Dagpenger Attføring Stønad enslig forsørger Alderspensjon
FOLKETRYGDEN Finansieres av skatt, trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og bevilgninger over statsbudsjettet Mål for alderspensjonen ved innføring i 1967: 66 % av lønna i pensjon ved full opptjening Alle skal sikres et minimum
Offentlig Avtalefestet pensjon (AFP) TJENESTEPENSJON Privat Avtalefestet pensjon (AFP) Offentlig Privat ALDERSPENSJON I FOLKETRYGDEN Alle får et minimum 11
NYE TANKER OM PENSJON Fra felles trygghet til individuelle «friheter» Du kan tjene så mye du vil ved siden av Du får din egen pensjonsbeholdning Du går ikke av, du tar ut pensjon din pensjon Fleksibelt uttak, du bestemmer selv - nesten
PENSJONSREFORMEN INNFØRT I 2011 Kutt i folketrygden på 20% fram til 2050 fordi utgiftene må ned Kunne alternativet vært at inntektene måtte opp? Gjelder fullt fra 1963-kullet, gjelder delvis fra 1954-kullet.
ALDERSPENSJON I FOLKETRYGDEN - NY ORDNING Gjelder for alle født etter 1963 18,1% av all inntekt opp til 7,1G legges til din pensjonsbeholdning hvert år Alle år i arbeid teller med (alleårsregelen)
SPARETILTAKENE Alle år regnes med(allårsregel) Utbetalt pensjon skal ikke følge pris- og lønnsveksten (underregulering) De yngre får mindre (levealdersjustering) De som går av tidlig får mindre (avkorting)
ALLEÅRSREGEL I den gamle Folketrygden ble pensjonen beregnet etter de 20 beste årene dine i arbeidslivet Du kunne få en god pensjon selv om du ikke jobbet alle år eller jobbet deltid Nå beregnes pensjonen din etter alleårsregelen, og alle årene teller dermed likt. Dårlige år trekker gjennomsnittet ned.
UNDERREGULERING Når du slutter å jobbe blir pensjonen regulert med 0,75% mindre enn lønnsveksten Rammer alle likt, men svir selvsagt mest for den som har minst fra før En pensjon på 200.000 vil etter 10 år bli redusert til 185.500 kr
LEVEALDERSJUSTERING Gjennomsnittlig levealder for ditt årskull blir beregnet når kullet nærmer seg 62 år. Din pensjonsbeholdning blir fordelt på dine antatte leveår fra det tidspunktet du begynner å ta ut pensjon. Jo flere år du antas å leve, jo flere år skal din pensjonsbeholdning fordeles over. Du må stå lengre i jobb for å få samme pensjon utbetalt som tidligere årskull
DIN BEHOLDNING OG DINE ANTATTE LEVEÅR 18,1 PROSENT GJENNOM ARBEIDSKARRIEREN ÅR 1 2 3 4 FORVEN TA DØD
HVOR LENGE MÅ EN JOBBE FOR Å KOMPENSERE FOR LEVEALDERSJUSTERING? 1960-kullet 1970-kullet 1975-kullet 1980-kullet 1985-kullet 1990-kullet 69 år 69 år og 10 mnd 70 år og 3 mnd 70 år og 8 mnd 71 år og 1 mnd 71 år og 6 mnd
AVKORTING «Det skal lønne seg å jobbe» Den som går av tidlig får mindre Like mange år i arbeidslivet teller ulikt Gjennomsnittlig levealder trumfer deltakelse i arbeidslivet
HVA FÅR VI I PENSJON I FOLKETRYGDEN? - SNITTÅRSLØNN 500 000 I 40 ÅR Avgangsalder årskull 1963 1980 1990 62 179 208 164 471 157 255 67 224 010 201 559 190 828 70 263081 232 947 218 996 Prosent av inntekt på kr 500 000 36 % 33 % 31 % 45 % 40 % 38 % 53 % 47 % 44 %
NÅR DU TJENER OPP EN BEHOLDNING 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 1963 1980 1990 0 62 70 75 62 70 75 62 70 75
DET ER DITT VALG - NESTEN Du må tjene nok (minst 500 000 i gjennomsnittlig årslønn i 40 år) Du må ha en helse som tillater at du kan velge å jobbe Hvis du velger å gå av ved 62 vil du uansett bli straffet hardt økonomisk
OPPSUMMERT ENDRINGER I FOLKETRYGDEN Alleårsregel Underregulering Levealdersjustering Avkorting
ET SIKKERHETSNETT FOR ALLE - ELLER RIKDOM FOR NOEN?
Offentlig Avtalefestet pensjon (AFP) TJENESTEPENSJON Privat Avtalefestet pensjon (AFP) Offentlig Privat ALDERSPENSJON I FOLKETRYGDEN Alle får et minimum 27
TJENESTEPENSJON - OFFENTLIG Bruttogaranti, etter 30 års opptjening får du 66% av sluttlønna ved fylte 67 år. Fyller på folketrygden, og i en del tilfeller legger den til litt. Mer hjelp for noen enn for andre, den som har «for lite» folketrygd får mer tjenestepensjon.
66 prosent TJENESTEPENSJON i det OFFENTLIGE LØNN AFP FOLKETRYGD 62 67 Livsvarig
HVA SKJER NÅ? Utredning av AFP i privat sektor Kommer til å få betydning for off. AFP. LO-kongressen blir avgjørende Offentlig tjenestepensjon Pensjon så ut til å bli et tema i tariffoppgjøret i staten i 2016, men er lagt på is fram til 2018. Forhandlingsrett på offentlig AFP er sikret
OFFENTLIG TJENESTEPENSJON UNDER ANGREP Utgiftene til tjenestepensjon i staten skal nå føres i hvert departement og direktorat. «Endringene er en dårlig forkledd unnskyldning for å kunne kutte i pensjonene ved neste korsvei» 31
Offentlig Avtalefestet pensjon (AFP) TJENESTEPENSJON Privat Avtalefestet pensjon (AFP) Offentlig Privat ALDERSPENSJON I FOLKETRYGDEN Alle får et minimum 33
En tidligpensjon AFP AVTALEFESTET PENSJON KORT BAKGRUNNSHISTORIE En verdig avslutning av et langt arbeidsliv Sikre avgang ved 62 år for de som trengte det sliterne Finansiering var et spleiselag mellom arbeidsgivere og arbeidstakere Alle bidro for å sikre en verdig avgang for de som trengte å gå av tidlig
KVINNER KOMMER DÅRLIGERE UT ENN MENN Valget om å jobbe lenger er et gode for «friske høytlønte menn» Dobbelt så mange menn som kvinner kan ta ut tidligpensjon (før 67 år) og nyte godt av «fleksibiliteten»
FRISKE MENN: FLERE KVINNER ER UFØRE
HØYTLØNTE: KVINNER HAR LAVERE TIMELØNN ENN MENN
HØYTLØNTE MENN: FLERE KVINNER ENN MENN JOBBER DELTID
TING TAR TID, MEN IKKE UMULIG... ALLMENN STEMMERETT 1814 FIKK ENKELTE GRUPPER STEMMERETT,ALLMENN FOR ALLE MENN 1898, STEMMERETT FOR ALLE 1913 (LIECHTENSTEIN 1984) 8-TIMERSDAG KRAV FRAMSATT 1880, KRAV INNFRIDD 1919 MED 48-TIMERS ARBEIDSUKE. I 1977 BLE DET INNFØRT 40-TIMERS ARBEIDSUKE ALDERSPENSJON BEHOVSPRØVD 1936 ALDERTRYGD UTEN BEHOVSPRØVING 1957 LOV OM FOLKETRYGD 1966 AVTALEFESTA PENSJON (AFP) 1988 PENSJONSREFORMEN 2009 NY RETTFERDIG PENSJONSREFORM??
HVA MÅ DU PASSE PÅ Følg med på hva som skjer med pensjon, diskuter med venner og kollegaer. Pass på at fagforeninga passer på! Hold deg oppdatert via forsvarpensjon.no og Facebooksida «Forsvar offentlig pensjon God og nyttig informasjon om pensjon og regler finner du også på: nav.no spk.no (Statens Pensjonskasse) opf.no (Oslo Pensjonsforsikring)
TAKK FOR MEG!