1 EKSPORTEN I MAI 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2017 Verdiendring fra mai 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 925 14,9 - Råolje 18 140 16,6 - Naturgass 13 136 10,8 - Kondensater 300 144,1 - Skip og plattformer 111-8,3 - Fastlandseksport (trad. varer) 35 239 15,3 Januar-mai 2016 Verdiendring fra jan.-mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 354 758 17,2 - Råolje 96 066 43,6 - Naturgass 79 598 8,5 - Kondensater 2 244 52,7 - Skip og plattformer 7 130 395,1 - Fastlandseksport (trad. varer) 169 720 6,4 Bedre markeder for metaller og kjemiske råvarer dro eksporten opp i mai Sammenlignet med mai 2016, økte samlet vareeksport i mai med 14,9 prosent. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en økning på 15,3 prosent fra mai i fjor. I tillegg til oppgang for metaller og kjemiske produkter bidro en ekstra virkedag til økt eksport, sammenlignet med mai i fjor. Høyere eksport av raffinerte mineraloljeprodukter de siste månedene har også bidratt til å løfte fastlandseksporten. NOK 40 38 36 34 32 30 28 26 24 Fastlandseksport - varer 2015 2016 2017 Så langt i år er det en økning i fastlandseksporten på 6,4 prosent. Fastlandseksporten uten energiprodukter har økt med 2,0 prosent så langt i år, etter 14,7 prosent økning i mai, sammenlignet med de samme måneder i fjor.
2 Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. Den andre figuren viser utviklingen i eksporten av raffinerte mineraloljeprodukter fra januar 2016 til mai i år. Både råolje- og naturgasseksporten var markert høyere en i mai i fjor. Både oljepris og volum var høyere enn i mai i fjor. Leverandørindustrien er inne i en utfordrende periode. Samtidig som økt oljepris bidrar til å «normalisere» forholdene i eksisterende markeder, ligger både usikkerhet og grønt skifte der og tilsier enda mer satsing på omstilling og andre markeder. RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN NOK Milliarder 50 40 30 20 JAN FEBMARAPR MAI JUN JUL AUG SEP OKTNOVDES 2015 2016 2017 Tilbakeslag for leverandørindustrien Figuren under viser utviklingen i norsk industriproduksjon, splittet på petruleumsrettet leverandørindustri og øvrig industri. I 2016 stod petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. I den tredje (grønne) linjen er tjenester knyttet til utvinning også tatt med i indeksen sammen med leverandørindustri (tjenester utgjør da vel en tredjedel og andre leveranser vel to tredjedeler). Tilbakeslaget for leverandørindustrien etter 2014 kommer tydlig fram av figuren Fra toppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 falt produksjonsvolumet i leverandørindustrien med 25 prosent. Den viser imidlertid også at det er denne delen av industrien som har stått for veksten fram til 2014, og bidro til at samlet industriproduksjon økte med 23 prosent fra 2005 til 2014. Øvrig industri har i sum fravær av vekst etter 2005, og figuren viser også tilbakeslag etter finanskrisen i 2008/09. Norsk industriproduksjon - produksjonsindekser 2005=100
3 Norsk og europeisk industriproduksjon Indeks 2010=100 Neste figur viser Norge og eurolandenes industriproduksjon etter 2012. Fram til 2014 hadde Norge den sterkeste veksten. Etter 2014 har den moderate veksten fortsatt i eurolandene mens Norge har markert nedgang. Lysere markedsutsikter i utlandet Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram sin halvårlige prognoserapport «World Econoic Outlook» i april. Denne viser større optimisme og en liten oppjustering av vekstabslagene for 2017, til tross for økt usikkerhet. Global aktivitet tar seg opp og en ser nå tegn til den bedringen i investeringer, industriproduksjon og handel, som har latt ventet på seg lenge. Økt aktivitet og tro på en mer robust global etterspørselsutvikling, sammen med avtalte begrensninger i oljeproduksjonen, har også gitt en oppgang i energi og råvarepriser fra et bunnivå for vel ett år siden. Dette har også løftet priser og generell inflasjon, slik at deflasjonspress og -frykt er redusert. OECD kom også med sin halvårlige Economic Outlook i juni. Denne bar undertittelen: «Better, but not good enough (to sustainably improve citizens well-being)». Det går fram at tilstanden til den globale økonomien har bedret seg det siste året. Tillits-indikatorer, industriproduksjon og handel mellom land har bedret seg nesten over alt.
4 OECD advarer likevel om at det er flere risikofaktorer (finans og geopolitikk mv), og at oppgangen foreløpig ikke er robust nok til å gi en sterk oppgang i produksjon og bidra til å redusere nåværende ulikhet melom land, områder og befolkningsgrupper. Varegruppene i eksporten Ser vi på varegruppene, var det i mai metaller, fisk, kjemiske produkter og raffinerte petroleumsprodukter, som drar eksporten opp sammenlignet med mai i fjor. Fra 2015 til 2016 økte verdien av fiskeeksporten med 22,9 prosent, og i så langt i 2017 er det en økning på 9,1 prosent. Høye priser for laks og annen fisk drar fortsatt eksportverdien opp. I januar-mai i år økte lakseeksporten med 14,1 prosent, til tross for 2,5 prosent lavere volum. For samlet fiskeeksport har eksportvolumet økt med 3,1 prosent fra samme periode i fjor, og høyere gjennomsnittlig kilopris ga 9,1 prosent høyere eksportverdi i kroner. Ser vi bare på mai, var fiskeeksporten 13,4 prosent høyere enn året før. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har økt med 7,0 milliarder kroner eller 43 prosent så langt i år, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i hele 2016, og nesten like stort fall året før. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, er det så langt i år en økning i den øvrige fastlandseksporten på 2,9 milliarder kroner eller 2,0 prosent, sammenlignet med samme periode i 2016. I mai var det en økning på 14,7 prosent. For kjemiske produkter økte eksportverdien i mai med 16,9 prosent, og så langt i år er det en økning på 2,8 prosent eller 0,6 milliarder kroner. Den større gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportøkning på 3,6 milliarder eller 12,1 prosent så langt i år, etter 28 prosent økning i mai. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) har økt eksportverdien med 16,4 prosent eller 3,7 milliarder kroner så langt i år. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet at det blir eksportert større konstruksjon til oljeplattformer fra Værdal i Nord-Trøndelag. Dette har også bidratt til store svingninger i månedlig eksport fra Nord-Trøndelag i den fylkesfordelte statistikken. For den undergruppen (varer av metaller) er det så langt i år en nedgang på 9,8 prosent, etter 5,3 prosent nedgang i mai. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, har så langt i år nedgang i eksportverdien med 1,4 milliarder kroner eller 12,4 prosent. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), hadde nedgang på 27 prosent, mens det for klær var 15 prosent økning og for møbler 7 prosent nedgang. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en økning i eksportverdien på 2,0 milliarder kroner eller 6,0 prosent så langt i år. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip, plattformer er nedgangen 3,6 milliarder kroner eller 11,2 prosent. Så langt i år er det eksportert nye skip for 3,7 milliarder kroner og brukte skip for 3,4 milliarder. I samme periode i fjor ble det eksport nye skip for 0,3 milliarder og brukte skip for 1,2 milliard. Det ble ikke eksportert plattformer i denne perioden hverken i år eller i fjor. Samtidig som leveranser av skip til norsk oljenæring har falt bort er denne delvis erstattet av eksport mot andre markeder. Den svake markedsutviklingen for leverandørindustrien gir fortsatt nedgang i eksporten for store deler av verkstedindustrien. Det er undergruppene andre industrimaskiner og elektriske apparater og maskiner som har falt mest. For denne hovedgruppen har også større enkeltleveranser gitt svingninger i eksporten fra måned til måned. Figuren viser utviklingen innen undergruppene fra 2016 til 2017.
5 Mrd. Kr. 12.0 10.0 8.0 6.0 4.0 2.0 0.0 EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar- mai 2016-2017 2016 2017 Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med samme periode i 2016, var det i januar-mai i år økning i norsk fastlandseksport til Europa, Nord-Amerika og Sør-Amerika, med henholdsvis 9, 17 og 12 prosent. Til Asia er det 2,4 prosent ned, til Afrika 20 prosent ned og til Oceania registreres 13 prosent nedgang. Kina er så langt i år det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Singapore og Sør-Korea. Endringen for disse fire landene fra samme periode i fjor er henholdsvis ned 17 prosent, opp 3 prosent, ned 19 prosent for Singapore og ned 22 prosent for Korea. Eksporten til USA har økt med 17 prosent, og til Canada med 31 prosent. For Brasil har 2017 startet med en økning på 17 prosent. Import og handelsbalanse Vareimporten økte med hele 19,2 prosent sammenlignet med mai 2016, og så langt i år er det en økning på 6,9 prosent (5,8 prosent utenom skip og plattformer). Hittil i år har importen fra europeiske land økte med 7,2 prosent. Fra Asia har den økt med 4,3 prosent (1,9 prosent utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 1,4 prosent nedgang. Importen fra Nord-Amerika har økt med 12,8 prosent og importen fra Sør-Amerika har økt med 0,5 prosent. Importen fra Oceania økt med 6,5 prosent. Importen fra Kina falt med 3,4 prosent (3,0 prosent økning utenom skip). Importen av kjøretøy har økt med 3,3 milliarder kroner eller 11,7 prosent til 31,3 milliarder kroner så langt i år. I mai var det 23 prosent økning fra mai i fjor. Samlet har Norge så langt i år et overskudd i varehandelen med utlandet på 94,3 milliarder kroner, opp 60 prosent fra samme periode i 2016. Figuren under viser at importen de siste årene har utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom de to siste årene er handelsoverskuddet sterkt redusert. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, gitt ny økning det siste halvåret.
6 Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt Konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv), kjemiske råvarer og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner. Ferdigvarer og verksted-/teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har mer begrenset prisvekst siden år 2000. Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter, med rundt 8 prosent økning siden 2000. Prisindekser for utvinningstjenester og industrigrupper 2000=100
7 Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 16 fylker hadde eksportøkning i mai 2017, sammenlignet med mai 2016. Det var Troms (47%), Oslo (45%), Buskerud(43%), Oppland (42%), Telemark(38%), Møre og Romsdal (31%), Sogn og Fjordane (29%), Vestfold (26%), Hedmark (25%), Nordland (22%), Rogaland (17%) Hordaland(12%), Østfold (9%), Finnmark (5%), Vest-Agder (4%) og Sør-Trøndelag (1%). De 3 øvrige som hadde nedgang i mai var Nord-Trøndelag (-4%), Aust-Agder (-4%) og Akershus (-30%). Så langt i 2017 er det 14 fylker som har eksportøkning, sammenlignet med samme periode i 2016. Størst prosentvis økning hadde Vestfold (41%), Rogaland (21%), Nordland (16%) Sør-Trøndelag (15%), Hordaland(13%), Buskerud(12%), Sogn og Fjordane (11%) og Oppland (11%). Deretter fulgte Vest-Agder (7%), Troms (4%), Finnmark (3%), Nord- Trøndelag (3%), Oslo (2%) og Møre og Romsdal (0,2%), Det er 5 fylker som har lavere eksportverdi så langt i år. Disse er Hedmark (-0,1%), Telemark (-3%), Østfold (-7%), Aust-Agder (-10%) og Akershus (-31%). Nord-Trøndelag har skilt seg ut med spesielt store variasjoner, noe som skyldes eksport av store konstruksjoner til petroleumsindustrien i enkelte måneder. Mens det var stor nedgang i fjor, har Rogaland stor økning i år. Dette skyldes store svingninger i eksportverdien for raffinerte petroleumsprodukter, som hittil i år har økt med 34 prosent. For bearbeidede varer var det 11,9 prosent økning. For Hordaland, der petroleumsproduktene også spiller en stor rolle (Mongstad), er det så langt i år oppgang på 28 prosent for disse produktene.. I Hordaland har gruppen bearbeidede produkter nedgang på 10,6 prosent, sammenlignet med januar-mai 2016. Vestfold Rogaland Nordland Sør-Trøndelag Hordaland Buskerud Sogn og Fjordane Oppland Vest-Agder Troms Finnmark Nord-Trøndelag Oslo Møre og Romsdal Hedmark Telemark Østfold Aust-Agder Akershus Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer - januar-mai 2017 Prosent endring fra året før -30.6-0.1-3.2-7.4-9.8 20.5 15.5 15.1 12.9 12.1 11.3 10.7 6.7 3.8 3.1 2.7 1.5 0.2 40.6-50 0 50
8 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer januar-mai 2016 og -2017 NOK Millioner Hordaland 25644 Møre og Romsdal Rogaland 16223 16085 Vest-Agder Nordland Vestfold Telemark Sør-Trøndelag Østfold Buskerud Sogn og Fjordane Oslo Troms Oppland Finnmark Nord-Trøndelag Akershus Hedmark Aust-Agder 11838 11486 8947 8618 7889 6242 5876 5550 3802 3374 2783 2750 2274 2123 1596 1386 2016 2017 0 10000 20000 30000
9 Fylkesfordelt eksport mai 2017 Prosent endring fra mai året før Troms Oslo Buskerud Oppland Telemark Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Vestfold Hedmark Nordland 46.5 45.3 42.6 42.1 38.4 30.5 29.3 25.6 25.2 21.9 Rogaland Hordaland Østfold Finnmark Vest-Agder Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Aust-Agder Akershus 16.8 11.9 9.0 4.5 4.0 1.0-3.8-4.3-29.5-60 -10 40 90
10 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i mai 2017 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire undergrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra mai 2016 til mai 2017, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en nedgang på 6,4 prosent i gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner, skip og andre beararbeidede varer). 2016M05 2017M05 Endring 0 Hele landet Matvarer, drikkevarer, tobakk 37351 40655 8.8 % Fisk 34547 37867 9.6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 7050 7386 4.8 % Brenselsstoffer 19386 26688 37.7 % tobakk 95749 94992-0.8 % Varer i alt 159535 169720 6.4 % 01 Østfold Matvarer, drikkevarer, tobakk 457 426-6.8 % Fisk 28 31 10.7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 949 992 4.5 % Brenselsstoffer 3 9 200.0 % tobakk 5333 4816-9.7 % Varer i alt 6742 6242-7.4 % 02 Akershus Matvarer, drikkevarer, tobakk 260 176-32.3 % Fisk 12 11-8.3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 60 69 15.0 % Brenselsstoffer 3 2-33.3 % tobakk 2737 1876-31.5 % Varer i alt 3059 2123-30.6 % 03 Oslo Matvarer, drikkevarer, tobakk 258 156-39.5 % Fisk 9 10 11.1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 257 187-27.2 % Brenselsstoffer 5 4-20.0 % tobakk 3226 3455 7.1 % Varer i alt 3745 3802 1.5 %
11 04 Hedmark Matvarer, drikkevarer, tobakk 64 42-34.4 % Fisk 2 0-100.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 700 650-7.1 % Brenselsstoffer 0 1 tobakk 833 903 8.4 % Varer i alt 1598 1596-0.1 % 05 Oppland Matvarer, drikkevarer, tobakk 23 11-52.2 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 61 47-23.0 % Brenselsstoffer 2 2 0.0 % tobakk 2427 2722 12.2 % Varer i alt 2514 2783 10.7 % 06 Buskerud Matvarer, drikkevarer, tobakk 13 15 15.4 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 190 198 4.2 % Brenselsstoffer 1 0-100.0 % tobakk 5040 5664 12.4 % Varer i alt 5243 5876 12.1 % 07 Vestfold Matvarer, drikkevarer, tobakk 133 219 64.7 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 314 313-0.3 % Brenselsstoffer 2100 4634 120.7 % tobakk 3817 3781-0.9 % Varer i alt 6364 8947 40.6 % 08 Telemark Matvarer, drikkevarer, tobakk 54 75 38.9 % Fisk 8 17 112.5 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 284 183-35.6 % Brenselsstoffer 98 147 50.0 % tobakk 8467 8213-3.0 % Varer i alt 8902 8618-3.2 % 09 Aust-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk 172 126-26.7 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 106 84-20.8 % Brenselsstoffer 0 0
12 tobakk 1259 1176-6.6 % Varer i alt 1536 1386-9.8 % 10 Vest-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk 76 56-26.3 % Fisk 74 52-29.7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 163 191 17.2 % Brenselsstoffer 0 0 tobakk 10857 11591 6.8 % Varer i alt 11096 11838 6.7 % 11 Rogaland Matvarer, drikkevarer, tobakk 1645 1908 16.0 % Fisk 1320 1522 15.3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 689 727 5.5 % Brenselsstoffer 5142 6880 33.8 % tobakk 5870 6571 11.9 % Varer i alt 13346 16085 20.5 % 12 Hordaland Matvarer, drikkevarer, tobakk 5802 6562 13.1 % Fisk 5706 6429 12.7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 395 493 24.8 % Brenselsstoffer 9806 12583 28.3 % tobakk 6716 6006-10.6 % Varer i alt 22719 25644 12.9 % 14 Sogn og Fjordane Matvarer, drikkevarer, tobakk 2034 2258 11.0 % Fisk 2031 2241 10.3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 113 141 24.8 % Brenselsstoffer 1 0-100.0 % tobakk 2838 3150 11.0 % Varer i alt 4986 5550 11.3 % 15 Møre og Romsdal Matvarer, drikkevarer, tobakk 7172 7604 6.0 % Fisk 6887 7340 6.6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 645 591-8.4 % Brenselsstoffer 8 5-37.5 % tobakk 8361 8023-4.0 % Varer i alt 16187 16223 0.2 % 16 Sør- Trøndelag Matvarer, drikkevarer, tobakk 4555 5771 26.7 % Fisk 4475 5676 26.8 %
13 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 97 129 33.0 % Brenselsstoffer 0 0 tobakk 2200 1989-9.6 % Varer i alt 6853 7889 15.1 % 17 Nord- Trøndelag Matvarer, drikkevarer, tobakk 869 1073 23.5 % Fisk 862 1057 22.6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 233 256 9.9 % Brenselsstoffer 0 0 tobakk 1113 945-15.1 % Varer i alt 2215 2274 2.7 % 18 Nordland Matvarer, drikkevarer, tobakk 5210 5451 4.6 % Fisk 5178 5408 4.4 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 289 391 35.3 % Brenselsstoffer 0 0 tobakk 4445 5644 27.0 % Varer i alt 9944 11486 15.5 % 19 Troms Romsa Matvarer, drikkevarer, tobakk 2918 3032 3.9 % Fisk 2887 2956 2.4 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 43 37-14.0 % Brenselsstoffer 0 0 tobakk 291 305 4.8 % Varer i alt 3252 3374 3.8 % 20 Finnmark Finnmárku Matvarer, drikkevarer, tobakk 2342 2211-5.6 % Fisk 2337 2202-5.8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 186 170-8.6 % Brenselsstoffer 107 332 210.3 % tobakk 31 37 19.4 % Varer i alt 2667 2750 3.1 %