VEGETASJONSREGISTRERING

Oppdragsgiver Statens Vegvesen VEDLEGG 9f Rapporttype Rapport 2011-08-29 E18 KNAPSTAD AKERSHUS GRENSE VEGETASJONSREGISTRERING

Feil! Fant ikke referansekilden. 2

2 (29) E18 KNAPSTAD AKERSHUS GRENSE Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Dokument nr.: Filnavn: 1090503Y E 18 Knapstad Akershus grense Naturtypekartlegging E18 Østfold Hobøl PKR_091210 Revisjon Dato 2010-10-12 Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse CCH, MKO PKR VRI Kartlegging av naturtyper langs ny E18 i Hobøl. Feltundersøkelsen ble utført av: Carina Chiarello og Magnus Brunvoll Kongsrud Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no

3 (29) INNHOLD 1. INNLEDNING/BAKGRUNN... 5 2. METODE... 5 2.1 Veiledninger og bakgrunnsmateriale... 5 2.2 Metoder for feltregistrering... 6 3. OMRÅDEBESKRIVELSE... 7 3.1 Geologi... 7 3.2 Arealbruk og bonitet... 8 4. VEGETASJONSREGISTERING... 9 4.1 Sone 1... 9 4.1.1 Generelt om naturtypen... 10 4.1.2 Vegetasjonsregistrering i sone 1... 10 4.2 Sone 2 Granskog / blandingsskog... 11 4.2.1 Generelt om natur- og vegetasjonstypen... 11 4.2.2 Feltregistreringer i sone 3... 11 4.3 Sone 3 Granskog... 12 4.3.1 Generelt om natur- og vegetasjonstypen... 12 4.3.2 Feltregistreringer i sone 3... 13 4.4 Sone 4 Hogstfelt... 14 4.4.1 Feltregistreringer i sone 5... 14 4.5 Sone 5 Bekkedrag... 14 4.5.1 Feltregistreringer i sone 5... 14 4.6 Sone 6 Granskog... 15 4.6.1 Feltregistreringer i sone 6... 15 4.7 Sone 7 Granskog... 16 4.7.1 Feltregistreringer i sone 7... 16 4.8 Sone 8 Blandingsskog og hogstfelt... 17 4.8.1 Feltregistreringer i sone 8... 17 4.9 Sone 9 Blandingsskog... 18 4.9.1 Feltregistreringer i sone 9... 19 4.10 Sone 10 Hogstfelt... 20 4.10.1 Feltregistreringer i sone 10... 20 4.11 Sone 11 Granskog... 21 4.11.1 Feltregistreringer i sone 11... 21 4.12 Sone 12 Hogstfelt... 21 4.12.1 Feltregistreringer i sone 12... 21 4.13 Sone 13 Ravine... 22 4.13.1 Feltregistreringer i sone 13... 22 4.14 Sone 14- Granskog... 23 Ramboll

4 (29) 4.15 Sone 15 Granskog... 23 4.15.1 Feltregistreringer i sone 15... 23 4.16 Sone 16 Blandingsskog / Bjørkeskog... 24 4.16.1 Feltregistreringer i sone 16... 24 4.17 Sone 17 Granskog... 25 4.17.1 Feltregistreringer i sone 17... 25 4.18 Sone 18 Hogstfelt... 26 4.18.1 Feltregistreringer i sone 18... 26 4.19 Sone 19 Granskog... 26 4.19.1 Feltregistreringer i sone 19... 26 5. KONKLUSJON... 27 6. REFERANSER... 28 VEDLEGG Rambøll

5 (29) 1. INNLEDNING/BAKGRUNN I forbindelse med planlegging og prosjektering av ny E18 Knapstad-Akershus grense stiller Fylkesmannen krav til at skal det utføres naturtype/vegetasjonskartlegging i området som blir berørt av vegutbyggingen. Hensikten er å klarlegge om det kan forekomme sårbare naturtyper eller truede arter i området. Hele utbyggingsstrekningen ligger i Hobøl kommune. Det er ikke tidligere utført noen detaljert naturtyperegistrering eller vegetasjonskartlegging på strekningen. Det forligger derfor ingen informasjon om dette i Direktoratet for naturforvaltning sin naturbase. Rambøll har utført en vurdering av hovednaturtyper og kartlegging av vegetasjonstyper i og omkring planlagt veglinje. Feltarbeidet ble utført oktober 2010. Tidspunktet for registrering var ikke ideelt, men gjennom registreringen ble det likevel innhentet en god oversikt over naturtyper og vegetasjonsfordeling i aktuelt anleggsområde. 2. METODE 2.1 Veiledninger og bakgrunnsmateriale Direktoratet for naturforvaltnings håndbok nr. 13 (2007) Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold [1], beskriver naturtyper som er spesielt viktige i biologisk mangfoldsammenheng. Håndboka gir retningslinjer for hvordan hovednaturtyper og naturtyper/utforminger skal defineres og hvordan registreringer skal gjennomføres. Denne veilederen er det delt inn i syv hovednaturtyper. Hovednaturtypene er følgende: Myr Rasmark, berg, kratt (under skoggrensa) Fjell Kulturlandskap Ferskvann/våtmark Skog Havstrand/kyst Det er utarbeidet faktaark for hver hovednaturtype som gir en bakgrunn innen utbredelse, generell økologi, ulike klassifiseringsmåter, variasjoner innenfor hovednaturtypen og hva som er spesielt for naturtypen i en biologisk mangfoldsammenheng etc. Hovednaturtyper er igjen inndelt i 56 naturtyper. Det er utarbeidet faktaark for hver naturtype der det gis en kort beskrivelse av naturtypen, viktige utforminger og variasjoner i naturtypen, hvorfor naturtypen er viktig, sjeldne arter knyttet til naturtypen, trusler og sårbarhet (truede vegetasjonstyper i naturtypene), hvordan identifisere naturtypen, avgrensning av enkelte lokaliteter innen en naturtype og avgrensninger og overlapping med andre viktige naturtyper. Innenfor hver naturtype inndeles det i utforminger av naturtypen. For innleggelse i Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase [2] stilles det krav til SOSI koding av hovednaturtype, naturtype og utforminger. Ramboll

6 (29) 2.2 Metoder for feltregistrering Vegetasjonskartleggingen i veglinja ble utført sent på høsten, og det er mange arter som ikke var særlig synlige under kartleggingsarbeidet. Blomstringstiden var over. Bestemmelse av naturtyper og vegetasjon som utføres sent på høsten vil derfor ikke være fullstendig og av samme kvalitet som ved utførelse om våren og sommeren siden en del karakterplanter vil ha visnet og forsvunnet. Begrenset artsmangfold vil derfor gjøre arbeidet knyttet til bestemmelse av naturtyper vanskelig å gjennomføre. I denne undersøkelsen var det derfor ikke mulig å bestemme/klassifisere naturtyper i henhold til håndboken, da dette krever at alle karakter-/indikatorplanter samt naturlig forekommende artene som representerer de forskjellige naturtypene er tilstede. Flere rødlistearter (Norsk rødliste 2006) og truede vegetasjonstyper (Truede vegetasjonstyper i Norge, Moen og Fremstad, 2001) som potensielt vil kunne finnes i utbyggingsområdet, vil heller ikke bli registrert da blomstringstiden for flere av disse artene er over. Undersøkelsen som er utført i dette prosjektet omfatter derfor en bestemmelse av hovednaturtyper med en vegetasjonskartlegging av observerte arter i de forskjellige vegetasjonssjikt. Figuren nedenfor viser definisjoner av de forskjellige vegetasjonssjiktene. Tresjikt: Vegetasjonssjikt av trær (forvedete planter) høyere enn 2 m. Busksjikt: Vegetasjonssjikt av forvedete planter på 0,3-2,0 m. Feltsjikt: Vegetasjonssjikt av urter og gras, og forvedete arter som er lavere enn 30 cm. Bunnsjikt: Vegetasjonssjikt av moser og lav. I enkelte soner der er det i tillegg satt opp et forslag til naturtype på grunnlag av den begrensede artssammensetningen. Det er imidlertid viktig å påpeke at det er knyttet stor usikkerhet til naturtypeklassifiseringen da artsmangfoldet som tidligere nevnt var svært begrenset på det tidspunktet vegetasjonsregistreringen ble gjennomført. Under registreringsarbeidet ble vegtraseen inndelt i soner (lokaliteter) etter hovednaturtyper og naturforekomster. Da det er glidende overganger mellom de forskjellige sonene (lokalitetene), vil ikke grensene mellom sonene være helt eksakte. Det er benyttet flyfoto og GPS i felt som hjelp for å avgrense de forskjellige sonene (lokalitetene). Sonene er fremstilt på kart i vedlegg 1. Sonene er gitt en fargekode som angir type vegetasjon (blandingsskog, barskog) eller naturforekomst (hogstfelt, bekkedrag, ravinedal). Før registreringen ble gjennomført, ble det innhentet opplysninger om eventuelle forekomster av rødlistearter i området. Det ble ikke avdekket slike forekomster. Rambøll

7 (29) 3. OMRÅDEBESKRIVELSE 3.1 Geologi Berggrunnen i det aktuelle området består hovedsakelig av gneis og granitt av typen glimmergneis og glimmergranitt, dorittisk og granittisk gneis, kvartsdioritt og tonnalitt, samt små forekomster av gabbro og amfibolitt. Kartutsnitt av berggrunnskart vist i Figur 1 viser bergrunnen i området som vegtraseen strekker seg gjennom. Figur 1 Berggrunnen i veitrasè området (NGU 2010) Løsmassene i vegtraséområdet består hovedsakelig av leirrike hav- og fjordavsetninger samt tynt humus-/torvdekke. I området er det i tillegg mindre områder med bart fjell og stedvis tynt løsmassedekke. I området der Hobølelva i dag renner, finnes det en avgrenset forekomst av breelvavsetning. Kartutsnitt av løsmassekart vist i Figur 2 viser løsmassene i området som vegtraseen strekker seg gjennom. Ramboll

8 (29) Figur 2 Løsmassetyper i vegtraséområdet (NGU 2010) 3.2 Arealbruk og bonitet Vegstrekningen strekker seg gjennom jordbrukslandskap med kantvegetasjon og skog. Jordbruksområdene består av fulldyrka jord. Skogen i området har stort sett høy bonitet, men med små partier med middels bonitet Figur 3. Rambøll

9 (29) Figur 3 Bonitetskart Arealis (NGU 2010) 4. VEGETASJONSREGISTERING Registreringsarbeidet startet i vest ved fylkesgrensa mellom Akershus og Østfold og fulgte veglinja østover. 4.1 Sone 1 Hovednaturtype: Skog (F) Naturtype: trolig Gråor-Heggeskog (F 05) Utforming: Flommarkskog Sone 1 som strekker seg fra området der vegtraseen møter dagens E 18 og et stykke oppover (kart vedlegg 1). Sone 1 omfatter et område med hovednaturtype skog, høyst sannsynlig naturtypen Gråor-Heggeskog, og med utforming flommarkskog. Ramboll

10 (29) 4.1.1 Generelt om naturtypen I naturtypen Gråor-Heggeskog er gråor, hegg, selje, svartor og svartvier viktige treslag. Dette er en frodig og artsrik skog dominert av urter og høye gras. Det er rik fauna spesielt av virvelløse dyr og fugler. Finnes på fuktig næringsrik jord i dalbunner langs elver (flommarksskog), i raviner, i leirområder og på rasmark i lier. Flommarksskogene finnes i dalbunner langs elver med oversvømmelse i flomperioder. De er preget av slamavsetning og generelt høyt grunnvann med store vekslinger i vannstand gjennom året. Skogbunnen er ofte dominert av urter, bregner og gras. Karakteristiske arter i feltsjiktet er gullstjerne, gulveis, lerkespore, maigull, mjøurt, skavgras, skogstjerneblom, skogsvinerot, springfrø, strutseving og vårkål. Karakteristiske arter i tre- og busksjiktet er gråor, hegg, humle, setervier, svartor, svartvier og villrips, ofte med innslag av bjørk og gran [1]. Gråorskog er en frodig og artsrik skog som er rik på fauna, spesielt av virvelløse dyr og fugler. Det næringsrike og fuktige miljøet gir grunnlag for høy biologisk produksjon og stort artsmangfold både av planter og dyr. Flere rødlistearter er knyttet opp mot fukt- og sumpskoger, som vasstelg, grøftelommemose, fossenever, anisjuke og skorpepiggsopp. Dvergspretten er en rødlisteart som er typisk for denne naturtypen [1]. Det er ingen truede vegetasjonstyper i naturtypen Gråor-Heggeskog (DNA vedlegg 4). 4.1.2 Vegetasjonsregistrering i sone 1 Sonens utbredelse er vist på kart i vedlegg 1. Gjennom gråorskogen går det et bekkedrag, der gråorbestanden i enkelte partier vokser tett. Tresjiktet er dominert av gråor med innslag av vier, selje, vanlig ask, bjørk og rogn. Busksjiktet domineres av bregner (skogburkne, hengeving og broddtelg, ormetelg), skogsnelle samt høye gress- arter. I tillegg er det registrert myrfiol. I feltsjiktet er den dominerende arten gaukesyre, og i bunnsjiktet furumose og fagermoser. Figur 4 Gråorskog langs bekkeleie Sone 1 avsluttes der gråor skogen slutter i en lysning i skogen med fuktig sump. I dette sumpområdet er det registrert bjørk, gråor, alm og rogn i tresjiktet, og skogsivaks, bregner Rambøll

11 (29) (skogburkne) og brennesle i busksjiktet. I feltsjiktet er det registrert gaukesyre, smyle, myrfiol og i bunnsjiktet bjørnemose. Figur 5 Lysning i gråorskogen med fuktig sump. 4.2 Sone 2 Granskog / blandingsskog Hovednaturtype: Skog (F) Naturtype: Vegetasjonstype: 4.2.1 Generelt om natur- og vegetasjonstypen Naturtypen i sone 2 er en type skog som består av både bartrær og løvtrær. Området domineres av grantrær, men med en del innslag av løvtrær. Den kan derfor karakteriseres som en blandingsskog, og ikke falle inn under noen av de definerte naturtypene i DNs håndbok. Den eneste naturtypen som omfatter barskog er naturtype F08 Gammel barskog. Naturtypen i sone 2 vil ikke kunne klassifiseres som gammel barskog da denne granskogen omfatter skog av forskjellige aldre. Da den ligger i nærheten av kulturlandskap (dyrka mark) er det høyst sannsynlig at skogen kan ha vært utsatt for hogst. 4.2.2 Feltregistreringer i sone 3 Sonens utbredelse er vist på kart i vedlegg 1. Tresjiktet domineres hovedsakelig av gran, men med innslag av bjørke- og rognetrær i lysere partier i skogen. I de lyseres partiene forekommer det fjell i dagen som er dekket med lys og grå reinlav, furumose, bjørnemose og islandslav. I busksjiktet er det generelt registrert rogn- og einerbusker samt einstape. I feltsjiktet dominerer gress- artene smyle og hårfrytle. I feltsjiktet er det i tillegg registrert bregner (skogburkne og Ramboll

12 (29) sisselrot), blåbær og innslag av tyttebær. I bunnsjiktet er det registrert etasjemose, furumose, bjørnemoser, fjærmose, myk kråkefot samt innslag av kantarell. Figur 6 Granskog med fjell i dagen dekket med moser og lav Figur 7 Innslag av bjørketrær og rogn i granskogen 4.3 Sone 3 Granskog Hovednaturtype: Skog (F) Naturtype: Vegetasjonstype: 4.3.1 Generelt om natur- og vegetasjonstypen Naturtypen i sone 3 består av granskog med innslag av løvtrær. Den kan ikke karakteriseres som gammel barskog (F08) da den er en yngre granskog som ikke har den samme artssammensetningen som en gammel barskog. Naturtypen i denne sonen vil derfor ikke falle inn under noen av de definerte naturtypene i DNs håndbok. Rambøll

13 (29) 4.3.2 Feltregistreringer i sone 3 Sone 3 består av granskog med varierende tetthet. I de tette partiene er det lite bunnvegetasjon. Registrerte arter i feltsjiktet er bregner (broddtelg og fugletelg), gaukesyre og blåbær. I bunnsjiktet er det registrert sigdmose og bjørnemose. I tillegg ble det observert mindre forekomster av diverse lavarter, blant annet trompetlav. I de mindre tette partiene i granskogen, i lysninger og ned mot åkerkanten, forekommer det innslag av bjørk og andre løvtrær. I busksjiktet her finnes blant annet einerbusker, og i feltsjiktet forekommer det flere steder mosedekkede bergknauser i dagen. Figur 8 Granskog med innslag av løvtrær og lavarter i bunnsjiktet Ramboll

14 (29) 4.4 Sone 4 Hogstfelt Hovednaturtype: Naturtype: Vegetasjonstype: Hogstfeltvegetasjon (I6) 4.4.1 Feltregistreringer i sone 5 Sone 5 omfatter en åpen lysning i granskogen som sannsynligvis er et gammelt hogstfelt. Bregner (skogburkne) og gress (smyle) er dominerende vegetasjon i denne sonen. I busksjiktet ble det registrert bringebærbusker, yngre bjørk og gråor. Figur 9 Vegetasjon på hogstfeltet 4.5 Sone 5 Bekkedrag Hovednaturtype: Naturtype: Vegetasjonstype: 4.5.1 Feltregistreringer i sone 5 Sone 5 omfatter et bekkeløp som renner fra skogområdet oppstrøms og ned mot dyrka mark. I tresjiktet, langs bekkekanter er det registrert enkelte rognetrær. Det ble registrert kjempebjørnekjeks i busksjiktet. Siden dette er en uønsket art i norsk flora (såkalt svartlistet), Rambøll

15 (29) blir det gjennomført en ny undersøkelse på denne lokaliteten sommeren 2011 for å verifisere observasjonen. I busksjiktet er det for øvrig registrert bregner (ormetelg, skogburkne) og i feltsjiktet gaukesyre, stormarikåpe, løvetann og knappsiv. I bunnsjiktet ble det stort sett registrert etasjemose. Figur 10 Bekkedrag 4.6 Sone 6 Granskog Hovednaturtype: Skog Naturtype: Vegetasjonstype: 4.6.1 Feltregistreringer i sone 6 Sone 6 omfatter tett granskog. Det er sparsomt med vegetasjon i busk- og feltsjiktet. I feltsjiktet forekommer det noe gaukesyre. I bunnsjiktet er det kun registrert enkelte forekomster av skivesopp og fingersopp. Ramboll

16 (29) Figur 11 Tett gammel granskog med skivesopp 4.7 Sone 7 Granskog Hovednaturtype: Skog Naturtype: Vegetasjonstype: 4.7.1 Feltregistreringer i sone 7 Sone 7 omfatter et område med relativt tett granskog, med innslag av bjørk i enkelte lysninger i den tette skogen. Det er ikke registrert noen arter i busksjiktet, men i feltsjiktet finnes det bregner, tyttebær og blåbær. I bunnsjiktet er det registrert skivesopp. Rambøll

17 (29) Figur 12 Tett granskog 4.8 Sone 8 Blandingsskog og hogstfelt Hovednaturtype: Naturtype: Vegetasjonstype: 4.8.1 Feltregistreringer i sone 8 Første del av sone 8 omfatter deler av et hogstfelt (ca. 1000 m 2). Hogstfeltet ligger rett på oversiden av planlagt veglinje, slik at vegtraseen vil sneie hogstfeltet. I området nedenfor hogstfeltet (der vegtraseen krysser en liten strekning) er det blandingsskog med bartrær og løvtrær. Ramboll

18 (29) Figur 13 Hogstfelt Figur 14 Blandingsskog av gran, furu og løvtrær Et stykke forbi hogstfeltet er det et område med gammel granskog. Den første delen av granskogen er svært tett, med liten grad av bunnvegetasjon. Deretter kommer et parti med mindre tett granskog med innslag av bjørk og rabber samt fjellknauser i dagen dekket av mose og lav (hovedsakelig kvitkrull og reinlav). I busksjiktet ble det registrert einer og i feltsjiktet bregner (sisselrot). 4.9 Sone 9 Blandingsskog Hovednaturtype: Naturtype: Vegetasjonstype: Rambøll

19 (29) 4.9.1 Feltregistreringer i sone 9 Sone 9 omfatter et område som hovedsakelig består av blandingsskog. I begynnelsen av sonen sneier vegtraseen et mindre område med dyrka mark, samt et område med høyspentmast. Vegetasjonen her består hovedsakelig av krattvegetasjon med unge gråortrær, bringebær, bregner og kjempebjørnekjeks. Siden kjempebjørnekjeks er en uønsket art i norsk flora (såkalt svartlistet), blir det gjennomført en ny undersøkelse på denne lokaliteten sommeren 2011 for å verifisere observasjonen. Figur 15 Kratt og granskog Rett sør for vegtraseen er det tett granskog hvor det ble registrert arter som blåbær, gaukesyre, hårfrytle, bregner (ormetelg og sisselrot) og smyle i feltsjiktet. I bunnsjiktet ble det registrert bjørnemose, furumose og etasjemose. Den delen av skogen som ligger mot dyrka mark er en gammel granskog med sparsom bunnvegetasjon. I feltsjiktet ble det registrert noe blåbær, bregner (broddtelg og sisselrot), og gaukesyre. I bunnsjiktet er det registrert bjørnemose og torvmose. I vegtraseens østlige retning er det et parti med mer åpen skog der tresjiktet domineres av gran, men med innslag bjørk og furu knyttet til åpne rabber og knauser. I busksjiktet er det registrert gran og einer. I feltsjiktet er det registrert bregner (skogburkne og broddtelg), hårfrytle, smyle, tyttebær blåbær røsslyng. I bunnsjiktet er det registrert hvit og grå reinlav, kvitkrull, furumose og torvmose. Ramboll

20 (29) Figur 16 Blandingsskog av gran, furu og løvtrær 4.10 Sone 10 Hogstfelt Hovednaturtype: tidligere barskog Naturtype: Vegetasjonstype: Hugstfelt- og brannfelt vegetasjon (I 6) 4.10.1 Feltregistreringer i sone 10 Sone 10 omfatter et hogstfelt. På begge sider av hogstfeltet er det blandingsskog med åpne rabber med gran, furu og bjørk av samme type som den som er beskrevet i sone 9. På hogstfeltet er det registrert ung bjørk, rogn og bringebær i busksjiktet. I feltsjiktet er det registrert bregner (broddtelg), smyle og starrarter. Figur 17 Hogstfelt Rambøll

21 (29) 4.11 Sone 11 Granskog Hovednaturtype: Skog Naturtype: Vegetasjonstype: 4.11.1 Feltregistreringer i sone 11 Sone 11 omfatter et belte med tett granskog som avgrenser hogstfeltene i sone 10 og 12. Skogen består av høye grantrær som gir liten grad av lysinntrengning til skogbunnen. I feltsjiktet er det hovedsakelig gaukesyre og i bunnsjiktet enkelte mosearter. Figur 18 Tett granskog 4.12 Sone 12 Hogstfelt Hovednaturtype: tidligere barskog Naturtype: Vegetasjonstype: Hugstfelt- og brannfelt vegetasjon (I 6) 4.12.1 Feltregistreringer i sone 12 Sone 12 omfatter et hogstfelt. På hogstfeltet er det i busksjiktet registrert ung bjørk, rogn, bringebær samt gråorkratt. I feltsjiktet er det registrert bregner (broddtelg), smyle, starrarter engkvein og knappsiv. Den nedre delen av hogstfeltet ble ikke befart da det vanskelig å ta seg fram nedover skråningen. Hogstfeltet avgrenses av et belte med granskog som ligger ned mot eksisterende vei. Ramboll

22 (29) Figur 19 Hogstfelt 4.13 Sone 13 Ravine Hovednaturtype: Naturtype: Vegetasjonstype: 4.13.1 Feltregistreringer i sone 13 Sone 13 omfatter en ravinedal som strekker seg fra enden av granskogbeltet mellom hogstfeltet i sone 10 og 12, og ned til eksisterende vei. I ravineområde er det registrert en stor andel ung gran og rogn og hassel, bringebær, brennesle, høymol i busksjiktet. I feltsjiktet er det registrert bregner. I bunnen av ravinen er det fuktige soner og dammer der det vokser våtmarksplanter som takrør og andemat. Den nedre delen av ravinen som grenser mot granskogbeltet nær eksisterende vei, ble ikke befart da terrenget var vanskelig og ufremkommelig. Rambøll

23 (29) Figur 20 Ravine 4.14 Sone 14- Granskog Hovednaturtype: Skog Naturtype: Gammel barskog (F 08) Vegetasjonstype: Sone 14 omfatter en sone med relativt tett granskog som ligger mellom nedre del av ravinedalen og dyrka mark. Denne delen av skogen ble ikke befart da terrenget var ufremkommelig. Skogen er imidlertid av samme type som den beskrevet under sone 11 da den tilhører samme skogområde. 4.15 Sone 15 Granskog Hovednaturtype: Skog Naturtype: Vegetasjonstype: 4.15.1 Feltregistreringer i sone 15 Sone 15 omfatter relativt tett granskog som strekker seg som et belte langs dyrka mark. Gran er det dominerende treslaget, men det forekommer også innslag av selje. I busksjiktet ble det Ramboll

24 (29) registrert bringebær. I feltsjiktet ble det registrert diverse gressarter, gaukesyre, fugletelg og blåbærlyng. I bunnsjiktet ble det registrert etasjemose, furumose, bjørnemose og fingerlav. Figur 21 Granskog 4.16 Sone 16 Blandingsskog / Bjørkeskog 4.16.1 Feltregistreringer i sone 16 Sone 16 omfatter et åpent område der bjørk er det dominerende treslaget. I busksjiktet er det registrert grantrær. Feltsjiktet er dominert av bregner (einstape). Figur 22 Blandingsskog som domineres av bjørkeskog Rambøll

25 (29) 4.17 Sone 17 Granskog 4.17.1 Feltregistreringer i sone 17 Sone 17 omfatter et område med granskog av varierende tetthet. Et bekkeløp renner gjennom granskogen. Enkelte felt har lite vegetasjon i bunnsjiktet. I busksjiktet er det registrert rogn. Feltsjiktet domineres av hvitveis og gaukesyre. I tillegg er det registrert bregner (broddtelg og ormetelg), skogsnelle, smylegress og blåbær i feltsjiktet. I bunnsjiktet er det registrert bjørnemose, furumose, fagermose, etasjemose og sigdmose. Figur 23 Granskog Ramboll

26 (29) 4.18 Sone 18 Hogstfelt 4.18.1 Feltregistreringer i sone 18 Sone 18 omfatter et hogstfelt med unge trær av rogn, bjørk og gran. I busksjiktet dominerer bringebær, og i feltsjiktet bregner (broddtelg og einstape). I feltsjiktet er det i tillegg registrert skogsnelle, myrtistel og diverse gressarter. Figur 24 hogstfelt 4.19 Sone 19 Granskog 4.19.1 Feltregistreringer i sone 19 Sone 19 omfatter et område med granskog med innslag av bjørk. Inni mellom er det mosekledde rabber og små bekker. I busksjiktet er det registrert rogn. I deler av sonen dominerer blåbær og moser i bunn- og feltsjiktet, og i andre deler gaukesyre og moser. Generelt er det i feltsjiktet registrert bregner (sisselrot, hengeving), blåbær og tyttebær, smyle, hårfrytle og gaukesyre. I bunnsjiktet er det registrert arter som etasjemose, furumose, sigdmose, lys og grå reinlav, kvitkrull, torvmose og skivesopp. Rambøll

27 (29) Figur 25 Granskog 5. KONKLUSJON Området som vegtraseen strekker seg gjennom omfatter et vekselvis skog- og jordbruksområde. Naturtypen i området veksler mellom granskog av varierende tetthet, blandingsskog av bartrær og løvtrær, mer åpne lysninger med mosedekkede rabber og koller samt hogstfelt. I den første delen av vegtraseen er det registrert gråorskog. Dette er en type frodig og artsrik skog som er rik på fauna, spesielt av virvelløse dyr og fugler. Det næringsrike og fuktige miljøet gir grunnlag for høy biologisk produksjon og stort artsmangfold både av planter og dyr, og enkelte rødlistearter vil kunne finnes i denne naturtypen. Når det gjelder de registrerte granskogpartiene som krysser vegtraseen, viser skogen generelt preg av menneskelig aktivitet (kultivert skog) som hogst, og skjøtsel gjennom tidene. Den har ikke de typiske tegnende som en gammel barskog har (mye liggende eller stående død ved og trær av store dimensjoner) og dermed sannsynligvis heller ikke de potensielle sjeldne og truede artene som vil være knyttet til denne naturtypen. Under vegetasjonskartleggingen utført i oktober 2010, ble det ikke registrert sårbare eller truede vegetasjonstyper eller truede og sjeldne arter. Det må imidlertid påpekes at blomstringstiden for en stor andel arter var over, noe som medførte at eventuelle arter som vil kunne forekomme i området ikke ble registrert. Ramboll

28 (29) 6. REFERANSER 1. Naturforvaltning, D.f., Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. Håndbok 13-2 utgave 2006 Oppdatert 2007, 2007. 2 utgave(340) 2. Naturforvaltning, D.f. NaturBase. [internet] 2009 [cited 2009 19-01-2009]; Available from: http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/. Rambøll

29 (29) VEDLEGG Vegetasjonskart Ramboll