Omsorg - med vekt på hjem og nærmiljø som miljøfaktorer ved begynnende demens



Like dokumenter
Bakgrunn for oppdraget

Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Omsorgskonferanse Vrådal Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student

Inn på tunet for personer med demens 1/11-17 Inger Lise Markussen

Fremtidige utfordringer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Stiklestad 7. september 2007

St.meld. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Oppdraget. Data fra kartlegginga ble brukt til utvikling av en ide- og kunnskapsbank for Aktiv omsorg.

Nord - Trøndelag. Midt i Noreg bur vi her i Nord- Trøndelag. Det er hav, det er hei, det er flatbygd og fjell, det er skogvidder, villmark og myr.

Hverdagsrehabilitering: Pasientinnflytelse og pasienterfaringer. Aud Moe (phd), Kari Ingstad (pdh), Hildfrid Brataas (professor) Nord Universitet

Kan pasientenes egne notater i journalen bidra til å fremme pasientperspektivet i behandlingen?

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

LIVSGLEDE FOR ELDRE. ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending)

Asbjørn Haugsbø. Seniorrådgiver

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke

Effekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder

Å møte pasienten der han er. Fylkesmannens konferanse, Møre og Romsdal Mars 2018

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Hva er gjort fram til januar Å skue tilbake er ikke hovedfokus

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Utviklingsperspektivet: Den nye hjemmebaserte tjenesten trender og muligheter. ved Aud Moe Senter for omsorgsforskning midt/ Nord universitet

Et helhetlig blikk på ny rammeplan og noen skråblikk

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

IPLOS som styringverktøy

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Risør Frisklivssentral

Status pågående aktivitet / prosjekter i regi av Undervisningssykehjemmet.

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Virksomhetsplan

MUSIKK SOM MILJØTERAPI B E N T E VA L H E I M E N G H

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Rapport publisert Et levende hus. - En sosial arena for aktivitet og nettverksbygging

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Møteplass koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Seniorrådgiver/ergoterapeut Sølvi Holmgren

Psykisk helse og rusteam/recovery

LAVOLLEN DAGAKTIVTETSTILBUD TIL YNGRE

Hva er personsentrert omsorg, og hvordan får vi det til? Janne Røsvik Sykepleier, phd

Kvalitet i barnehagen

Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Møteplass for mestring

Miljøarbeid/ miljøterapi. Sølvi Linde

Kompetanse i Program for folkehelsearbeid Oppland fylke Oppstartsamling

Høstkonferansen/Kløveråsenseminar,

Fladbyseter barnehage 2015

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme Bakgrunn

Et styrket fellesskap. «Å bry seg», tegnet av Sofie 4 år

Prosjekt Sykling på gjengrodde stier i Arendal kommune

Personsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Med hverandre for hverandre

-en forebyggende helsetjeneste for endringer av levevaner

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

PRAKSISDOKUMENT PLAN FOR

«Jeg er den jeg er og vil fortsette å gjøre som jeg pleier»

Overvekt og folkehelse Modellutvikling for samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten. Regionalt Brukerutvalg MSc Ingrid S.

Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet i rehabilitering. Inger Johansen PhD Spes allmennmedisin

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng

Kreativ omsorg Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport

En sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Klinisk Sykehjemsarbeid

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

Kalfarhuset oppfølgingssenter

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Styret Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Aktiv hver dag. Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Forskningssirkler som verktøy for utvikling av NAV-tjenester og utdanning

Hverdagsrehabilitering

OPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Vetlandsveien barnehage

Barnehagen mål og satsingsområder.

Transkript:

Omsorg - med vekt på hjem og nærmiljø som miljøfaktorer ved begynnende demens Gode øyeblikk Hildfrid V. Brataas SOF, Midt-Norge

Gode øyeblikk Dagtilbud for hjemmeboende med mild demens Tilbud en dag i uken i syv uker Prøvd ut i to kommuner Basert på kunnskap om at kulturell aktivitet bidrar til opprettholdelse av sosial aktivitet motvirker funksjonssvikt Ville skape gode øyeblikk - med mål å Stimulere kognitiv funksjon bedre/opprettholde livskvalitet

Tenkning som var lagt til grunn Kombinerer perspektiver 1. Pasientsentrert omsorgsfilosofi Kitwood 1997,1998 2. Kulturell aktivitet sosiokulturell stimulering Forankring i dagligliv og felles nærmiljø 3. Aktivt samarbeidsperspektiv Tilrettelegge samarbeidsbasert aktivitet

Erfarte man å lykkes? Personfaktorer Evne til samarbeid Kulturell forankring og valg av aktivitet

Falt det hele i grus? Deltaker- perspektiv Personellets perspektiv Utfordringer?

Metode Feltobservasjon /samtale ansatte & studenter Ved avslutningen av hver samling Studentoppgaver fra praksisstudie på dagtilbudet Narrative intervjuer 3-4 mnd etter deltakelse Hendelser og erfaringer fra tilbudet Betraktninger om meningsfullhet og betydning av tilbudet tre fire måneder etter deltakelse Narrativ innholdsanalyse (Reissman 1997, Frid 2004)

Medvirkning samtykke risiko Etikk og pasientrettigheter Som pasient; jfr eks pasientrettighetsloven Som deltaker i forskning og utviklingsprosjekter Praksis - utviklingsarbeid og forskning skal ikke krenke og ikke innebære risiko Eks kommunen/personellets ansvar på dagtilbudet mht transport - trygghet for de med nedsatt orienteringsevne osv Informert frivillig deltakelse på prosjektevaluering

Deltakere / informanter 16 -> 14 personer deltok på opplegget 4 menn 10 kvinner alder 77 92 (84) To begynte, men døde under prosjektperioden 9 deltakere ble intervjuet 2 menn 7 kvinner Med større antall deltakere kan måling av livskvalitet være aktuelt før og etter tiltak

Eksempler på aktiviteter» Turer til Stiklestad kirke og Tautra kloster» o.a. historiske kulturminner» (R Eliassen 2007) Lokalhistorisk fortelling språk og kultur Mat og bakst tradisjoner laging og servering og felles måltid Lokal musikk Dans o.a. kulturaktivitet

De laget minnealbum

Resultater Fra ambivalens til interesse og motivasjon Meningsfull aktivitet gav velbefinnende Lokal kultur interesserte og engasjerte Evnet samarbeid - trengte hjelp til organisering og trygge rammer og transport Sosialt fellesskap gav tilfredshet med livet Sosiokulturell forankring Kognitiv stimulering (hjelp for oss som har det slik) Mer trivsel og tiltak i hverdagen

Glede minner vemod mening Aktivitetene, musikken, fortellingene, turer til steder... Og tanker om det vi gjorde før i livet... Slike tanker kommer oftere... Disse aktivtetene er viktige og skaper en god sinnsstemning... Og vemod også... Minner fra hjem og hverdagsliv og lokal historie var av vesentlig verdi for deltakerne

Hvordan identifisere og dokumentere behov for dagtilbud eller andre tiltak? Hvordan samle og dokumentere informasjon? Om person hjem nærmiljø omsorgsbehov Data for praksis Data for FoU Informasjon til pasient og pårørende (Forbord & Sandvik 2011)

IPLOS verktøy for å beskrive ressurser og bistandsbehov Individbasert Pleie- og Omsorgs Statistikk» Obligatorisk i alle kommuner fra 1. mars 2006 I kommunene er IPLOS en del av den relevante og nødvendige dokumentasjon for saksbehandling og utøvelse av tjenestene» (Helsedirektoratet 2009, s. 8) Skal ivareta brukermedvirkning som bedrer kvaliteten på tjenestene» (Pasientrettighetsloven kap 3, Sosialtjenesteloven 8 4)

Kunnskap om den hjemmeboende pasienten Nytt oppdrag overfor en hjemmeboende pasient Trenger kunnskap og kjennskap til personen og den helsemessige situasjonen Vi beskriver pasientkjennskap som Casekunnskap Pasientkunnskap Personkunnskap (Hellzen & Brataas 2011)

Ole Olsen 84 år, er enslig, bor alene i egen heim Kunnskapssøkende, glad i naturen, kristen, lite sosial omgang Personkunnskap Pasientkunnskap Casekunnskap Tåler mye uten å klage/si fra Passiv i pasientrollen Ryggplager, høyt blodtrykk, nedsatt syn, ustø

Pasientkjennskap og medvirkning forutsetter pasientsentrert pedagogisk praksis - Relasjonsskaping og støtte - Informasjonsutveksling - Pasientundervisning og -veiledning - Samarbeid og samhandling Sykepleiepedagogisk praksis Pasientsentrert sykepleie på ulike arenaer Gyldendal Akademisk

Personkjennskap er viktig men ikke nok Kartlegge helsedimensjoner Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF) ICF klassifiserer menneskes situasjon innen helse- og helserelaterte domener Kropp aktivitet deltakelse kontekst av miljøfaktorer og personlige faktorer (WHO 2001, KITH, Sosial og helsedirektoratet 2004)

Helsetilstand (sykdom / lidelse) Kroppsfunksjon og struktur Aktiviteter Deltakelse Miljøfaktorer Personlige faktorer ICF s begrepsapparat - WHO 2001

Fra tenkningsgrunnlag til praksis? Pasientsentrert omsorgsfilosofi Person pasient case/helsesituasjon Felles forståelse av helse og helsedomener? Ulike kartleggingsverktøy i praksis og FoU Vurdere situasjon og faktorer i en dynamisk helhet

Evaluering og kunnskapsutvikling Hva innebærer tiltak hvordan evaluere de? Utvikle felles tenkningsgrunnlag og evalueringsverktøy? Målemetoder som fanger opp dynamiske relasjoner: funksjon - person aktivitet miljø SOF s rolle Kunnskapsbank og pådriver Nettverksbygging for kvalitetsutvikling

Brukermedvirkning i kunnskapsutvikling? Hvordan kan pasient og befolkning bidra og medvirke aktivt i kunnskapsutvikling for å bedre kvalitet og effektivitet i praksis? Delta i prosjektgrupper / referansegrupper Gi innspill på omsorgsutfordringer Forskning på pasientperspektiver Gode øyeblikk viste at personer med mild demens kan gi relevante data for prosjektevaluering Aktiv samfunnsdebatt innspill i konferanser

Kvalitet kunnskap systematikk Tilbudene til de som får demens og deres pårørende anses ikke tilfredsstillende utbygd (HOD 2007) Kvalitet bygges ved systematisk arbeid Bruke både erfarings- og forskningsbasert kunnskap i kvalitetsutvikling Eksempel på kunnskapskilder: Aldring og helse. Nasjonalt kompetansesenter http://www.nordemens.no/ http://www.ogbedreskaldetbli.no Videnscenter på ældreområdet http://www.aeldreviden.dk/fagomraader/omsorg/litteraturliste.omsorg.html

Kunnskapsbasert praksis bygges stein for stein Lykke til!

Referanser Gode øyeblikk Brataas HV, Bjugan HG, Hernes L, Wolden G (2008) Gode øyeblikk. Kulturell stimulering av hjemmeboende elder med begynnende demens. Evalueringsrapport. Steinkjer: HiNT-Rapport nr. 51/2009. Steinkjer: Høgskolen i Nord-Trøndelag Brataas HV, Bjugan HG, Hellzen O, Wille T (2010) Experiences of day care and collaboration among people with mild dementia. International Journal of Caring Sciences; 19(19-20):2839-48. Online doi: 10.1111/j.1365-2702.2010.03270.x Forbord IS, Sandvik T (2011) Informasjonsoppgaver i demesomsorgen i kommunen I: Brataas HV (red.) Sykepleiepedagogisk praksis. Pasientsentrert sykepleie på ulike arenaer. Oslo: Gyldendal Akademisk Hellzen O, Brataas HV (2011) Undervisning og veiledning for hjemmeboende eldre. I: Brataas HV (red.) Sykepleiepedagogisk praksis. Pasientsentrert sykepleie på ulike arenaer. Oslo: Gyldendal Akademisk