OPPSTART REGULERING KAMPESTADLIA SØR, KONGSBERG KOMMUNE. PLAN-ID: 415 R. IDÈGRUNNLAG Kampestadlia Sør Gnr/Bnr 8300/1MED FLERE Kongsberg kommune Dato, rev.: 11.02.15 Forslagstiller: Funkelia Utvikling AS Forslaget utarbeidet av: 1
1. HENSIKT Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for en utvikling av området Kampestadlia sør, blant annet Funkelia utvikling AS sine arealer på Kongsberg, til en kombinasjon av terrassert, konsentrert og frittliggende boligbebyggelse med tilhørende infrastruktur, lekeplasser og grøntareal. Det planlegges boligtomter i varierende størrelser tilpasset ulik bygningstypologi. Oppstart av reguleringsarbeider med tilhørende planprogram, ble første gang varslet i juni 2012. I tillegg ble planområdet fremmet som et innspill til rulleringen av kommuneplanen. I ny kommuneplan, vedtatt 12.11.14, er store deler av området avsatt til fremtidig boligformål. Med bakgrunn i dette, ønskes det derfor å utarbeide forslag til en detaljreguleringsplan i tråd med ny kommuneplan, uten krav til konsekvensutredning. Funkelia Utvikling AS er eier av tomten gbnr 8300/1, og ønsker å detaljregulere eiendommene etter Planlovens 12-3. Eiendommene har et samlet areal på ca. 22.2 daa. Det er valgt å regulere for et område på ca.45.0 daa. Området ønskes regulert for utvikling av et nytt boligområde. Planforslaget er en utvidelse av vedtatt reguleringsplan, Kampestad boligområde. Det vil søkes å tilrettelegge for samme formål, utnyttelsesgrader, høyder og andre føringer som ligger i planen for Kampestad. Tomtene er i dag ubebygd, og følger grensen til/overlapper reguleringsplanen, Kampestad boligområde, i nord og i vest. I øst grenser planen til LNF-områder/ grønnstruktur, og i sør til avsatte utbyggingsområder i kommuneplanen, samt planen Raumyrområdet. Området er relativt kupert med gode solforhold og ligger i flotte naturomgivelser. 2
2. BAKGRUNN/PREMISSER UTSNITT AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL SORT, STIPLET STREK VISER PLANAVGRENSNINGEN. Store deler av eiendommen gbnr.- 8300/1 er ihht. ny kommuneplan for 2013-2025 avsatt til boligbebyggelse fremtidig. I tillegg er deler av arealet avsatt til friområder, eksisterende og fremtidig. Det er ingen gjeldende reguleringsplaner for området. Planen grenser til Kampestad boligområde i nord. I Kampestadplanen er hovedformålet boligbebyggelse - med føringer gitt i bestemmelser som følger: 1 Planens formål; Reguleringsplanen skal legge til rette for etablering av boligbebyggelse som frittliggende og konsentrert småhusbebyggelse med tilhørende infrastruktur, lekearealer og grøntområder. 3
UTSNITT AV GJELDENDE REGULERINGSPLANER MED VARSLET OMRÅDE. 3. BELIGGENHET Tollumløkka Boligområde som grenser til planen i vest. 4
Tomten sett fra syd (Olavas vei). Planområdet ligger i lia øst for Tollumløkka, i Vålahagan. Dette er et populært boligområde sentralt på Kampestad. Tomten ligger i en vestvendt skråning med gode solforhold, nærhet til marka og ca. 1.0 km fra Raumyr barneskole med tilhørende idrettsplass og ca. 2.0 km fra Kongsberg sentrum med nærmeste dagligvarebutikk. Det pågår arbeid med en områderegulering Raumyr Edvardsløkka. Det er ingen eksisterende bygninger innenfor planen. Tomtene har vært en del av byens løkkelandskap hvor enkelte åkerlapper tidligere har vært dyrket opp, men består i dag av mye furuskog. Sør på området går det sti fra boligområdene opp til marka. Det er store arealer som har utbyggingspotensiale innenfor planområdet, og det blir viktig å tilpasse bebyggelsen best mulig til kulturminnene som finnes på tomten: løkkene, fegatene og steingjerdene. 4. KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING Tiltaket er vurdert ihht Plan-og bygningslovens kapittel 4 Generelle utredningskrav 4-1 Planprogram og 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning, med tilhørende forskrift. I 4-2 står følgende: For reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning (KU) av planens virkninger for miljø og samfunn. I Miljøverndepartementets forskrift om KU, kap.1, 1 står pålydende Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredning er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Planområdet er i gjeldende kommuneplan avsatt til boligbebyggelse fremtidig, og 5
friområder/grøntområder. Fremtidig ønsket formål vil være i tråd med kommuneplanen. Tiltaket er vurdert i forhold til 4 Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn, og det er konkludert med at tiltaket ikke omfattes av disse. Det er ikke registrert viktige naturområder eller truede arter eller naturtyper i planområdet eller i umiddelbar nærhet av planområdet. Området er ikke registrert som viktig i forhold til landskap og naturmiljø, og inkluderer ingen viktige naturressurser, og vil ikke få negative konsekvenser med tanke på energi og miljø eller universell utforming. Området er derimot registrert som viktig i forhold til kulturminner og kulturmiljø. Dette må derfor hensyntas i planforslaget, og sikres blant annet gjennom bestemmelsene til ny kommuneplan. Med dette som bakgrunn har vi laget et planidè for videre reguleringsarbeid uten særskilt krav til konsekvensutredning. 5. SPESIELLE FORHOLD PÅ STEDET TRAFIKK OG ADKOMST Hovedatkomsten til planområdet vil foregå via en tilknytning til Vo07 i ny reguleringsplan (Kampestad boligområde). Denne adkomsten ligger til rette for en videreføring sydover. Denne veien skal opparbeides med tilhørende gang- og sykkelvei, ihht. bestemmelsene i ny plan for Kampestad. Det vil i tillegg sees på en mulig videreføring og tilknytning til veien Vo09 i samme plan. Det planlegges en hovedatkomst opp til de nye boligfeltene, vei Vo03 i Kampestadplanen. Denne veien får avkjøring fra Frogs vei. I Kampestadplanen reguleres det inn en buss-snuplass langs Vo03. Det er ellers busstopp i Frogsvei ved Kompetansesenteret. I reguleringssaken vil konsekvenser knyttet til trafikk bli utredet. TERRENG OG VEGETASJON Planområdet består i hovedsak av barskog, med mye furu og lyngvegetasjon. Skogen har lav til middels bonitet. Løsmassene består av bart fjell med stedvis tynt dekke. Det er ikke registrert andre naturressurser, elvenett el. innenfor planavgrensningen. I henhold til registreringer foretatt av direktoratet for naturforvaltning (www.dirnat.no), er det ikke notert funn av verneverdig natur, arter, kulturlandskap eller friluftsområder. Det er heller ikke registrert sikrete arealer for friluftsliv. Det er registrert en art som LC = livskraftig, innenfor eiendommen 8300/1. Dette er en såkalt Monotropa hypopitys, vaniljerot, habitat: furuskog-mose. En utvikling av området vil gå på bekostning av grønne arealer. Det må påregnes noe arrondering for å etablere adkomstvei og annen teknisk infrastruktur. 6
UNIVERSELL UTFORMING Tiltaket skal ivareta universell utforming i henhold til gjeldende forskrifter. STØY Området er ikke støyutsatt i dag. Det må vurderes hvor stor støybelastningen blir på omkringliggende boligområder og nærturområder som følge av økt trafikk. KULTURMINNER Det er foretatt en kartlegging av planområdet Lyckstrukturen i Kampestad, Kongsberg kommune 2011 utført av Bäckaby Landskap. Denne rapporten konkluderer med at det finnes en rekke kulturminner innenfor planavgrensningen. I hovedsak består dette av rester etter gruvearbeiderfamilienes virksomhet på1600- og 1700-tallet. Det finnes flere godt bevarte steingjerder, rydningsrøyser og noen tufter innenfor området. De kulturhistoriske sporene er en viktig del av landskapsbildet. Løkkene på Kongsberg er av nasjonal verdi fordi de er bevart som fysiske strukturer gjennom steingjerder. For vanlige folk er løkkelandskapet synlig ved steingjerder og fegater, som i stor grad fortsatt benyttes til stier. I arbeidet med kartleggingen fant man at løkkene også inneholder spor etter dyrking, i hovedsak sannsynligvis brukt av de kvinnene som var gift med gruvearbeiderne, samt fjøs for et par kuer om vinteren. Konkret består sporene av rydningsrøyser og grunnmurer (fundament) samt spor etter dyrking i form av terrassekanter og steingjerder. Løkkene 19, 20 og 21 ligger innenfor planavgrensningen (se figur under), og inneholder rydningsrøyser av ulike størrelser. Særlig løkke nr. 20, er rik på fossil dyrkbar jord. Området inneholder også en godt bevart landgrunn og fundament til rester av et lite skur. Løkkene følger her en liten dal. Bevaring av kulturminner sikres gjennom kommuneplanens bestemmelser, 1.27.3 står følgende: Kulturminnene (spesielt steingjerder og hustuft) som finnes i de tre boligfeltene og som kan knyttes til det gamle løkkelandskapet omkring Kongsberg, skal i størst mulig grad bevares, hensyntas og integreres i de utbyggingsløsningene som velges. Dette gjelder også et tilstrekkelig areal omkring de enkelte bevarte kulturminnene (minst 2 m). Terrenginngrep skal utføres på en særlig skånsom måte og boligtyper skal tilpasses terrenget (primært rekkehus, lavblokk etc.) Fellesarealer som grønnstruktur med underformål skal i størst mulig grad ha åpen naturlig vegetasjon. Områdene skal inngå i reguleringsplan som også omfatter tilgrensende fegate (grønnstruktur). Som ledd i reguleringsarbeidet, skal alle kulturminnene i området registreres og kartfestes med nøyaktighet i henhold til 1.16. Det skal utarbeides en skjøtselsplan for områdene som inngår som del av tilhørende utbyggingsavtale. 7
FRILUFTSLIV Det er et par merkede turstier innenfor planområdet, som følger juvet sør på tomten. Stien strekker seg østover, og knyttes sammen med flere stier Det er ikke etablert gang- eller sykkelveier. En økt utnyttelse vil føre til nedbygging av området. Sikring av gangforbindelser på tvers av planområdet, og over i naturomgivelsene bør opprettholdes. Økt trafikk vil føre til økt behov for å sikre gode gang- og sykkelforbindelser til skole og barnehager samt til attraktive friluftsområder nært planområdet. Økt fokus på folkehelse, viser at god tilgjengelighet til friområder samt tilrettelegging for gode gang- og sykkelveier er avgjørende for at folk skal benytte seg av tilbudene. 6. PLANENS BEGRENSNING, PLANTYPE Planavgrensningen omfatter et område på om lag 45 mål. Dette for å inkludere adkomst og annen infrastruktur, samt grøntarealer med skitrasèer og lignende. Avgrensningen vil mulig justeres i planprosessen. 8
Det er med bakgrunn i dette, valgt å legge opp til en detaljregulering etter plan- og bygningslovens 12-3. Planen er i tråd med kommuneplanens arealdel. I Plan- og bygningslovens 12-3 står følgende: Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i vedtatt områderegulering. Detaljregulering kan skje som utfylling eller endring av vedtatt reguleringsplan. Private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer. Ved vesentlige avvik gjelder kravene i 4-2, 2.ledd. 7. REGULERINGSFORMÅL Foreslåtte formål i tråd med kommuneplanen: 1. Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse frittliggende småhusbebyggelse Boligbebyggelse konsentrert småhusbebyggelse Boligbebyggelse blokkbebyggelse (terrassert bebyggelse)? Lekeplass 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg Gang- og sykkelvei Parkering? Renovasjon? 3. Grønnstruktur Grønnstruktur 8. OPPSUMMERING Planen legger opp til en kombinasjon av terrassert, konsentrert og frittliggende boliger med tilhørende grønnstruktur, lekeplass og infrastruktur. Planområdet er en del av løkkelandskapet rundt byen. Tetthet, høyder, veiføringer ol vil inneha omtrent samme forhold som planen Kampestad boligområde, og flere av bestemmelsene knyttet til utbyggingen vil benyttes også i denne planen. Området egner seg svært godt til videre utvikling, da det ligger i et allerede etablert boligområde, nær friluftsområder, sentralt i forhold til servicefunksjoner og sentrum, god orientering i forhold til solforhold og utbyggingen kan knyttes opp til allerede planlagt infrastruktur. 9