ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE 7.trinn Sist revidert: august 2016 av Hilde Sollie

Like dokumenter
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Hilde Sollie

Matematikk 5., 6. og 7. klasse.

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Årsplan i matematikk 2017/ Trinn

Årsplan i matematikk 2016/2017

plassere negative hele tall på tallinje

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET

Uke Tema: Kunnskapsløftet

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK TRINN

Årsplan i matematikk, 5. klasse : Elevene bør øve/pugge lille og store addisjonsstabellen og multiplikasjonstabellen hver uke.

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b. Ant. uker. Vurderings kriterier. Høy grad av mål-oppnåelse

Årsplan Matematikk Årstrinn: 5. årstrinn

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2019/2020. Høst 2019

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2016/2017. Høst 2016

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 5. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE. Vurderingskriterier

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 7. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE.

Årsplan i Matematikk 7. trinn

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK TRINN

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 17/18

Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Tal og algebra 2. Geometri 3. Måling 4. Statistikk og sannsyn

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Halvårsplan/årsplan i matte for 7. trinn 2014/2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Kristi Drabløs

Årsplan matematikk 6.klasse, Multi 6a Temaer kan bli flyttet på. Med forbehold om større eller mindre endringer i løpet av året.

Årsplan Matematikk Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Kjetil Kolvik, Michael Solem og Birgitte Kvebæk

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

Årsplan Matematikk Årstrinn: 6. årstrinn Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

Lokal læreplan Sokndal skole:

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Charlotte Ivarjord.

Matematikk 7. trinn 2014/2015

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Årsplan Matematikk Årstrinn: 5. årstrinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE

Kompetansemål etter 7. årstrinn.

Matematikk 7. trinn 2014/2015

Årsplan i Matematikk 7. trinn

Kompetansemål etter 7. årssteget 1

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN

ÅRSPLAN I MATTE TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2015/2016 Læreverk: Grunntall 6a og b Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-35

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan i matematikk 2017/18

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/18

ÅRSPLAN I MATTE TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2013/2014

Årsplan i matematikk 2015/16

- Positive negative tal - Titallsystemet - Standardalgoritmen. addisjon og subtraksjon - Automatisere dei ulike rekneartane

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Merk: Tidspunkta for kor tid me arbeider med dei ulike emna kan avvika frå planen. Me vil arbeida med fleire emne samtidig.

Årsplan i 7. klasse matematikk

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED HÅNES SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 6.

Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet)

Matematikk, barnetrinn 1-2

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

Målenheter for vekt: tonn, kg, hg, g. Måling med omgjøring i km, m, dm, cm, mm. Måling med volum.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

Årsplan i matematikk for 6. trinn

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

Revidert hausten 2018 Side 1

FERDIGHETER Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy

Målenheter for vekt: tonn, kg, hg, g. Måling med omgjøring i km, m, dm, cm, mm. Måling med volum.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 6. trinn 2017/18

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5. trinn 2017/18

Data og statistikk 35

Årsplan Matematikk 7. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele året

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

ÅRSPLAN I MATEMATIKK

Addisjon og. subtraksjon. Muntlig tilbake- - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning - Addisjon. enn

ÅRSPLAN I MATTE TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Årsplan matematikk, 7.trinn

ÅRSPLAN Bjelland og Laudal oppvekstsenter

Årsplan Matematikk 7. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele året

Satsingsområder: Lesing IKT Regning. Kongruens og formlikhet, Målestokk Kapittel 5: Måling, lengder og lengdemål Starte «Mitt drømmerom» -oppgave

Årsplan i Matematikk 7. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN

FAGPLAN i matematikk 6. trinn. Mål: Vi skal ha fokus på en praktisk tilnærming til temaene. Uke Tema Læringsmål Kompetansemål. 35 Grunnboka 6A s.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/2018 Læreverk: Multi 7a og 7b Lærer: Irene J. Skaret

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45

arbeidsinnsats i timene og hjemme negative hele tall(...)" Naturlige tall innføring muntlig aktivitet i "beskrive referansesystemet og

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Transkript:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE 7.trinn Sist revidert: august 2016 av Hilde Sollie Læreverk: 7A+7B Grunnbok og oppgavebok Grunntall 8 Nettressurser: Dreambox Learning Abakus Matematikkmandag! Ukentlig matematikkmoro fra matematikksenteret: Matte overalt (med oppgaver som kan endres og skrives ut) Kittys oppgaver http://web2.gyldendal.no/multi/ http://www.dreambox.com/teachertools http://www.lokus123.no/ http://www.matematikksenteret.no/bloggarkiv/ http://matteoveralt.samlaget.no/ https://sites.google.com/site/kittysoppgaver/ Tverrfaglighet: Musikk -> Brøk Kunst og håndverk -> Geometri Norsk -> Tekstoppgaver Gym -> aktiviteter med multiplikasjon og sannsynlighet (kortstokk) Naturfag -> omgjøring av målenheter, forsøk

Grunnleggjande ferdigheiter i matematikk Å kunne uttrykkje seg munnleg i matematikk inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål, argumentere og forklare ein tankegang ved hjelp av matematikk. Det inneber òg å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte problem og løysingsstrategiar med andre. Å kunne uttrykkje seg skriftleg i matematikk inneber å løyse problem ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Ein lagar teikningar, skisser, figurar, tabellar og diagram. I tillegg nyttar ein matematiske symbol og det formelle språket i faget. Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og med innhald frå daglegliv og yrkesliv. Slike tekstar kan innehalde matematiske uttrykk, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Å kunne rekne i matematikk utgjer ei grunnstamme i matematikkfaget. Det handlar om problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt i praktiske, daglegdagse situasjonar og matematiske problem. For å greie det må ein kjenne godt til og meistre rekneoperasjonane, ha evne til å bruke varierte strategiar, gjere overslag og vurdere kor rimelege svara er. Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat.

Tid Emne Kompetansemål Læringsmål Lærestoff Konkretisering Vurdering augustseptember Uke 34-38 Leirskole -> uke 35 Statistikk og sannsynlighet Statistikk og sannsynlighetsregning Planlegge og samle inn data i sammenheng med observasjoner, spørreundersøkelser og eksperimenter Representere data i tabeller og diagrammer som er fremstilte digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere hvor nyttige de er Jeg kan planlegge og gjennomføre observasjoner, spørreundersøkelser og eksperimenter. Jeg kan ordne data, lage og presentere tabeller og diagrammer med og uten digitale verktøy, samt velge best egnet tabell og diagram Jeg kan lese og tolke tabeller og diagrammer og vurdere hvor nyttige de er, samt vurdere troverdigheten av framstillingen. Cuisenairestaver Vanlig kortstokk Get Smart-kort Alle teller 7 (testes på nytt i jan/feb og juni) Finne median, typetall og gjennomsnitt av enkle datasett og vurdere de i forhold til hverandre. Vurdere sjanser i dagligdagse sammenhenger, spill og eksperimenter og beregne sannsynlighet i enkle situasjoner Jeg kan bestemme median, typetall og gjennomsnitt av enkle datasett, med og uten digitale verktøy også regneark. Jeg kan vurdere i hvilke tilfeller det er hensiktsmessig å bruke de ulike sentralmålene median, typetall og gjennomsnitt. Jeg kan vurdere sjanser og sannsynlighet i praktiske situasjoner, spill og eksperimentering. Jeg kan beregne sannsynlighet i enkle dagligdagse situasjoner basert på statistikk. Jeg kan uttrykke enkel sannsynlighet som brøk.

september oktober Uke 39-43 Høstferie -> uke 40 Desimaltall, brøk og prosent Beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere de på tallinjen. Finne fellesnevner og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker. Utvikle og bruke metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning, og bruke lommeregner i beregninger. Jeg kan navngi posisjonene og redegjøre for verdien til sifrene på ulike plasser i desimaltall. Jeg kan addere og subtrahere negative hele tall. Jeg kan addere og subtrahere desimaltall. Jeg kan finne fellesnevner, addere og subtrahere brøker med ulik nevner. Jeg kan multiplisere brøk med brøk. Jeg kan videreutvikle og bruke metoder for hoderegning for heltall, desimaltall, brøk og prosent i de fire regneartene. Kapittel 2 i 7a (desimaltall) Kapittel 6 i 7b (brøk og prosent) Get Smart-kort Lommeregner Cuisenairestaver Brøk-kaker kapittelprøve 6 Jeg kan videreutvikle og bruke metoder for overslagsregning og skriftlig regning for heltall, desimaltall, brøk og prosent i de fire regneartene. novemberdesember Uke 44-48 Måling, masse og volum Velge hensiktsmessige måleredskaper og utføre praktiske målinger i sammenheng med dagligliv og teknologi, og vurdere resultatene ut fra presisjon og måleusikkerhet. Jeg kan bruke lommeregner i beregninger. Jeg kan vurdere måleresultatene ut fra presisjon og måleusikkerhet. Jeg kan gjøre overslag over og måle størrelse for lengde, areal, masse, volum, vinkel og tid. Kapittel 5 i 7b Grunntall 8 Linjal Målebånd Skålvekt kapittelprøve 5 Gjøre overslag over og måle størrelse for lengde, areal, Jeg kan bruke tidspunkt i enkle

masse, volum, vinkel og tid, og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle beregninger. Velge hensiktsmessige måleenheter og regne om mellom ulike måleenheter. Forklare oppbyggingen av mål for areal og volum og beregne omkrets og areal, overflate og volum av enkle to- og tredimensjonale figurer. Bruke målestokk til å beregne avstander og lage enkle kart og arbeidstegninger. Bruke forhold i praktiske sammenhenger, regne med fart og regne om mellom valutaer. beregninger. Jeg kan bruke tidsintervall i enkle beregninger. Jeg kan velge hensiktsmessige måleenheter og regne om mellom ulike måleenheter for lengde, volum, masse og tid. Jeg kan forklare formlene for volum av prismer og sylinder og gjøre rede for måleenhetene. Jeg kan beregne overflate og volum av enkle tredimensjonale figurer. Jeg kan bruke målestokk til å beregne avstander Jeg kan bruke målestokk til å lage enkle kart og arbeidstegninger, både forminskning og forstørring. Jeg kan bruke forhold i praktiske sammenhenger, for eksempel forstørring, forminsking, legeringer og andre blandinger. Jeg kan gjøre rede for sammenhengen mellom strekning, tid og fart og regne med disse størrelsene. Jeg kan regne om mellom

valutaer, gjelder også spesialtilfellene dollar, pund og euro. desemberjanuar Uke 49-51 + Uke 1-2 Geometri Speiling, rotasjon og parallellforskyvning Beskrive og gjennomføre speiling, rotasjon og parallellforskyvning. Bygge tredimensjonale modeller og tegne perspektiv med ett forsvinningspunkt Jeg kan beskrive og gjennomføre speiling, rotasjon og parallellforskyvning på papir, ved hjelp av konkreter og digitale verktøy. Jeg kan lage sammensatte tredimensjonale modeller, gjenkjenne og beskrive geometriske figurer i modellene. Kapittel 4 i 7b Geobrikker Linjal Papir til å klippe ut geometriske figurer, spesielt til rotasjonsoppg. kapittelprøve 4 halvårsprøve for 7. trinn? Bruke koordinater til å beskrive plassering og bevegelse i et koordinatsystem, på papiret og digitalt Bruke koordinater til å beregne avstander parallelt med aksene i et koordinatsystem. Analysere egenskaper ved toog tredimensjonale figurer og beskrive fysiske gjenstander innenfor teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begreper. Jeg kan tegne perspektiv med ett forsvinningspunkt på papir, eventuelt også ved hjelp av digitale verktøy. Jeg kan bruke koordinater til å plassere punkter og beskrive plasseringer i et koordinatsystem på papiret og digitalt. Jeg kan bruke koordinater til punkter eller hjørner i planfigurer til å utføre og beskrive horisontale og vertikale forflytninger, parallellforskyvninger rotasjoner og speilinger, på papiret og digitalt. Jeg kan bruke koordinater til å beregne avstander parallelt med aksene i et koordinatsystem.

Jeg kan analysere egenskapene til mangekanter ved å beskrive vinkler, sider, diagonaler og symmetri. Jeg kan analysere egenskapene til sirkler ved å beskrive sentrum, radius og diameter. Jeg kan analysere egenskapene til prismer, pyramider, polyedre, sylindere, kjegler og kuler ved å beskrive form, sideflater, høyde, radius og diameter. januar - februar Uke 3-7 Mønster og algebra Figurtall og algebra Utforske og beskrive strukturer og forandringer i enkle geometriske mønstre og tallmønster. Jeg kan beskrive fysiske gjenstander innenfor teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begreper knyttet til både plan- og romfigurer. Jeg kan utforske enkle geometriske mønstre og tallmønstre Kapittel 8 i 7b Grunntall 8 Passer Geobrikker Lommeregner kapittelprøve 8 Jeg kan beskrive strukturer i enkle geometriske mønstre. Jeg kan beskrive strukturer og sammenhenger i tallmønster.

februar mars Uke 9-12 plikasjon og divisjon + tekstoppgaver Beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere de på tallinjen. Beskrive referansesystemet og notasjonen som blir brukt for formler i et regneark, og bruke regneark til å utføre og presentere enkle beregninger. Jeg kan dividere helt tall med desimaltall, desimaltall med helt tall, desimaltall med desimaltall Jeg kan beskrive referansesystemet i et regneark ved hjelp av begrepene celle, rad og kolonne. Jeg kan bruke regneark til å utføre enkle beregninger. Jeg kan bruke regneark til å utføre og presentere beregninger og redegjøre for disse ved å vise og forklare formler og diagrammer. Kapittel 3 i 7a Grunntall 8 Kopier m/teksoppgaver Cuisenairestaver Get Smart-kort Regneark Lommeregner Terninger kapittelprøve 3 april-mai Uke 14-18 Regning Utvikle og bruke metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning, og bruke lommeregner i beregninger. Stille opp og forklare beregninger og framgangsmåter, og argumentere for løsningsmetoder. Jeg kan videreutvikle og bruke metoder for hoderegning for heltall, desimaltall, brøk og prosent i de fire regneartene. Jeg kan videreutvikle og bruke metoder for overslagsregning og skriftlig regning for heltall, desimaltall, brøk og prosent i de fire regneartene. Kapittel 7 i 7b Get Smart-kort Lommeregner Cuisenairestaver Brøk-kaker kapittelprøve 7 Jeg kan stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåter. Jeg kan vurdere hvilken regnestrategi som er hensiktsmessig å bruke. Jeg kan argumentere for mine valg av løsningsmetode. Jeg kan argumentere for mine valg av konkreter og verktøy.

mai-juni Uke 19-23 Overgangsprøve i regning for 7. trinn. helårsprøve for 7. trinn.