MEDLEMSRAPPORTERING FOR

MEDLEMSRAPPORTERING FOR Nidar AS <MEDLEMSNAVN> For 2012

"Initiativ for etisk handels (IEH) medlemmer har forpliktet seg til å sette i verk tiltak for å bidra til bedre forhold i egne leverandørkjeder." Til lesere av rapporten Etisk handel skal sikre at produksjon skjer på rettferdig, forsvarlig og lovlig vis. Initiativ for etisk handels (IEH) medlemmer har forpliktet seg til å sette i verk tiltak for å bidra til bedre forhold i egne leverandørkjeder. Til grunn for dette arbeidet ligger IEHs retningslinjer for etisk handel. Retningslinjene dekker områdene arbeidsforhold, menneskerettigheter, miljø og antikorrupsjon. Medlemmene er også forpliktet til hvert år å rapportere om hvilke utfordringer de står overfor og resultatene av forbedringsarbeidet. Det er denne rapporten du sitter med nå. Rapporten er offentlig tilgjengelig. IEHs mal for medlemsrapportering ble oppdatert i 2012, blant annet for å gi et tydeligere bilde av effekten av forbedringsarbeidet. Rapporteringsmalen søker å svare på forventningene til arbeid med samfunnsansvar i FNs retningslinjer for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, som due diligence og interessentdialog. Vi har også inkludert indikatorer for leverandørkjeden som inngår i Global Reporting Initatives neste versjon. Når det gjelder leverandørkjeden, dekker rapporten også FNs Global Compact krav til framdrifts-rapportering. Per Bondevik Daglig leder IEH 2

Forord fra: Inger Johanne Solhaug, administrerende direktør i Nidar Nidar ønsker å være en ansvarlig bedrift og har vært medlem av Initiativ for etisk handel (IEH) siden 2005. Gjennom vårt medlemskap ønsker vi å stadig styrke innsatsen vår for å forbedre arbeids- og miljøforhold i vår leverandørkjede. På denne måten vil vi bidra til en mer bærekraftig utvikling. Kakao er den viktigste råvaren for Nidar som sjokoladeleverandør. I dag dyrkes kakao i noen av verdens fattigste land hvor barnearbeid og dårlige levekår er kjente utfordringer. Nidar er opptatt av at råvarene vi bruker skal være dyrket under anstendige forhold, og ønsker å bidra til bedre kår for kakaobøndene. Vi har vært engasjert i forbedringsarbeid for kakaosektoren i Vest-Afrika i mange år, og har de siste årene styrket vårt engasjement for bærekraftig kakao betraktelig. Fra og med 2013 er all kakaoen som Nidar kjøper sertifisert av UTZ Certified. Sertifisert kakao er bedre for kakaobøndene som får høyere inntekt, for oss i Nidar som får tilgang på kakao av høyere kvalitet, og for forbrukerne, som nå kan kjøpe merkevarer som er laget med råvarer dyrket under anstendige forhold. Nidars hovedfokus de siste årene har vært verdikjeden for kakao. Fremover vil vi øke fokuset på andre verdikjeder, og utarbeide en strategi for ansvarlig innkjøp innen innkjøpsgruppene som er vurdert som risikoområder. Vi vil også se på hvordan vi selv kan forbedre vår innkjøpspraksis knyttet til etisk handel. 3

Grad av besvarelse av rapporten Medlemmer av IEH er i forskjellige faser av arbeidet med etisk handel. De tilhører ulike bransjer og møter ulike typer utfordringer. Noen handler gjennom agenter og importører og har ikke direkte kontakt med produksjonsleddet. Små bedrifter har ofte mindre ressurser enn de store til å bruke på etisk handel. Ved første gangs rapportering til IEH er virksomhetens datainnsamling dessuten ofte i startfasen. Derfor gis det anledning til å velge bort ett eller flere spørsmål. Spørsmål som krysses av med «nei» blir skjult i rapporten. Som standard er det krysset av ja for alle spørsmål. Trinn 2 - Screening av nye leverandører (indikator 2-1, punkt b-d) For hvert spørsmål som ikke besvares, skal det gis en begrunnelse for hvorfor. Trinn 2 - Kartlegging av forhold hos enkeltleverandører (spørsmål 2.5) Trinn 2 - Antall eksisterende leverandører kartlagt fordelt på metode (indikator 2-2) JA NEI Trinn 3 - Medgått tid for å betale leverandører (indikator 3-2) Trinn 4 - Kompetansehevingstiltak hos leverandører (spørsmål 4.3) Trinn 4 - Forbedringstiltak som gjelder arbeidsstandarder og menneskerettigheter (ind. 4-1) Trinn 4 - Kartlegging og tiltak som gjelder arbeideres lønn (spørsmål 4.4) Trinn 4 -Tiltak som gjelder fagorganisering og kollektive forhandlinger (spørsmål 4.5) Trinn 4 - Forbedringstiltak som gjelder miljø ( indikator 4-2) Trinn 4 - Forbedringstiltak som gjelder korrupsjon (spørsmål 4.6) Trinn 4 - Sertifisering av produkter, materialer og tjenester (indikator 4-4) Trinn 4 - Forbedringsprosjekter og tiltak (spørsmål 4.8) Trinn 5 - Håndtering av klager (spørsmål 5.5) Trinn 5 - Antall klager og tiltak (Indikator 5-1) Oppgi begrunnelse for at spørsmål ikke besvares: 4-1, 4-2 og 4.6: De aller fleste av våre leverandører (første ledd) er vurdert å ha lav risiko for betydelige avvik. Leverandører med antatt risiko for avvik er kontrollert med audit (egne eller andres), og det er ikke funnet betydelige avvik. Av den grunn har vi ikke gjort forbedringstiltak hos leverandører i 2012, hverken på arbeidsstandarder og menneskerettigheter, miljø eller korrupsjon. Imidlertid er det risiko for avvik hos enkelte av våre leverandørers underleverandører, eller lenger ut i enkelte verdikjede. Forbedringsarbeid nedover i verdikjeden er ressurskrevende, og vi har hittil prioritert kakaosektoren. Dette er beskrevet i andre deler av rapporten. 4

5.5 og 5-1: Per i dag har Nidar ingen systematisk innhenting av eller håndtering av klager. 5

Om bedriften Navn: Nidar AS Viktigste merkenavn, produkter og tjenester: Stratos, Smash!, Nidar Favoritter, Troika, New Energy, Laban, Bergene Melk, Crispo, Doc', IFA, Skipper, Bamsemums, Smørbukk, Bocca, Mokkabønner, Kremtopper, Sfinx, Gullbrød, Hobby, Caramello m.m. Beskrivelse av bedriftens struktur: Nidar er et heleid datterselskap i Orkla, og inngår i konsernets merkevaredivisjon. Adresse hovedkontor: Sandakerveien 56 Postboks 4483 Nydalen 0403 Oslo Bedriftens størrelse: Antall ansatte: 520 Omsetning (NOK): 1 189 892 Overordnet beskrivelse av leverandørkjeden: Hvilke innkjøp som omfattes av rapporten: Råvarer, emballasje og ferdigvarer knyttet til Nidar's kjernevirksomhet Antall leverandører: 110 Verdi av innkjøp fordelt på type vare og tjenester, leverandørtype (f.eks. produsent, mellomledd ) og region/land: Typer varer og tjenester Prosentandel av innkjøp (%) Råvarer 82 % Emallasje 13 % Ferdigvarer 5 % 6

Leverandørtype: Prosentandel av innkjøp (%) Produsent 91 % Distributør/agent 9 % Region/land: Prosentandel av innkjøp (%) Norge 22 % Resten av Europa 78 % Kontaktinformasjon for rapporten: Kontaktperson: Marthe Helene B. Schomacker Tittel: Senior kommunikasjonsrådgiver Epost: marthe.schomacker@nidar.no Telefon: 73583000 Innmeldingsår i IEH: 2005 7

Vi er opptatt av at råvarene vi bruker skal være dyrket under anstendige forhold, og ønsker å bidra til bedre kår for kakaobøndene. Fra og med 2013 kjøper vi derfor kun sertifisert kakao 8

Mål og framdrift i rapporteringsåret Mål Øke andelen sertifisert kakao og bidra til jordbruksfaglig opplæring av kakaobønder i Elfenbenskysten. Gjennomføre kartlegging av verdikjedene for samtlige av Nidars høyrisikoleverandører. Ta en aktiv rolle i Orkla Brands nettverk for Responsible Sourcing, og dele Nidars erfaring med arbeidet med ansvarlig innkjøp, og særlig sertifisert kakao, med de øvrige selskapene i Orkla Brands. Etablere etisk vurdering som standard kriterie ved anbudsprosesser og vurdering av nye leverandører. Videreføre Nidars engasjement i World Cocoa Forum og prosjekter i Vest-Afrika. Status Andelen sertifisert kakao ble økt til 50 % i 2012. Nidar finansierte jordbruksfaglig opplæring for ca 800 kakaobønder i Elfenbenskysten. Risikovurdering av Nidars leverandører er gjennomført i 2012. Oppfølging av høyrisikoleverandører er i gang. Nidars innkjøpsdirektør og kommunikasjonsdirektør har bl.a. presentert utfordringene i kakaosektoren og Nidars arbeid med sertifisert kakao i Orklas innkjøpsnettverk. Nidar er aktiv deltager i nettverket. Etisk vurdering gjennomføres nå av nye leverandører. Prosjektene er videreført i tråd med planene. Nidar er i tillegg involvert i et nordisk samarbeid for å bidra til forbedring i kakaosektoren (CISCI). Gjelder trinn i IEHs implementeringsmodell 1 2 3 4 5 Mål for kommende år 9

Mål Gjelder trinn i IEHs implementeringsmodell 1 2 3 4 5 All kakaoen Nidar kjøper skal være sertifisert av UTZ CERTIFIED. Bidra til å øke kunnskapen blant norske forbrukere om sertifisert kakao, og synliggjøre overgangen til sertifisert kakao på produktene. Støtte de to "Nidar-kooperativene" i Elfenbenskysten med 3. året i den jordbruksfaglige opplæringen. Påbegynne strategi for ansvarlig innkjøp per innkjøpsgruppe merket høy risiko. Påbegynne arbeidet med å vurdere hvordan Nidar kan forbedre egen innkjøpspraksis mht etisk handel. Vurdere mulighetene for å redusere bruken og/eller gå over til sertifisert palmeolje. 10

1. FORANKRE Forankring i bedriften og hos leverandørene 11

1. FORANKRE FORANKRING I BEDRIFTEN OG HOS LEVERANDØRENE Forankring i bedriften Q1.1 Beskriv hvordan arbeidet med etisk handel er forankret i styret Nidars arbeid med etisk handel tar utgangspunkt i Orklas retningslinjer for samfunnsansvar, som er ett av konsernets overordnede styringsdokumenter. Nidars eier, Orkla, har et felles system og rutiner for arbeidet med leverandøroppfølging av selskapene i Orkla Brands. Q1.2 Beskriv hvordan arbeidet med etisk handel er forankret i ledelsen: Navn og stilling på person(er) i ledelsen med etisk handel som del av sitt hovedansvar: Christian Peter Blom-Stokstad, innkjøpsdirektør Hvorvidt incentiver/bonusordninger er koplet til arbeidet med etisk handel: Nei. Hvorvidt det er etablert rapporteringsrutiner for arbeidet med etisk handel: Nidars arbeid med etisk handel er jevnlig tema i ledermøte, i tillegg til rapportering gjennom Orklas Bærekraftsrapport. Annet: Intern opplæring og bevisstgjøring Q1.3 Beskriv hvilke interne opplærings- og bevisstgjøringsbehov som er identifisert: Ansvarlig for Responsible Sourcing-programmet er en del av Orkla Brands' nettverk for Responsible Sourcing. Samfunnsansvar er også tema på introduksjonskurs for nyansatte i Nidar, og informasjon om Nidars arbeid med samfunnsansvar og ansvarlig innkjøp publiseres jevnlig på intranett. I forbindelse med overgang til sertifisert kakao er det holdt flere markeringer for de ansatte, hvor dette har vært hovedtema. Q1.4 Beskriv opplærings- og informasjonstiltak som er gjennomført i rapporteringsåret: Sertifisert kakao har vært tema på flere informasjonsmøter for alle ansatte i Nidar, og det er skrevet flere artikler om samfunnsansvar og sertifisert kakao på Nidars intranett. Forankring av etiske krav i leverandørkjeden Q1.5 Oppgi en fullstendig nettadresse til bedriftens retningslinjer for etisk handel, eller legg dem ved. http://www.orkla.no/miljoe-og-samfunn/ansvarlige-innkjoep/krav-til-arbeidsforhold-miljoe-ogforretningspraksis/(language)/nor-no 12

Q1.6 Beskriv bedriftens formidling til og dialog med leverandører om retningslinjene. Beskriv spesielt: Hvordan hensikten med retningslinjene blir kommunisert: Alle eksisterende leverandører har fått Nidars etiske retningslinjer, og nye leverandører vil få CoC tilsendt. Systemer for tilbakemelding og dialog med leverandørene: Dette gjøres gjennom dialog med og oppfølging av leverandører. Hvorvidt leverandører blir belønnet for gode arbeidsforhold, forbedret miljøhåndtering og annet: Det ligger ingen insentivordning bak. Hvorvidt retningslinjene er oversatt til lokale språk Retningslinjene kommer på flere språk, men ikke alle. Q1.7 Beskriv i hvilket omfang retningslinjene er formidlet til underleverandører og videre nedover i leverandørkjeden, og hva bedriften gjør for å sørge for at så skjer. Alle våre leverandører er bedt om å videreformidle våre retnignslinjer til sine underleverandører. Indikator 1-1: Angi prosentandel av bedriftens førsteleddsleverandører som er blitt kommunisert og har godtatt retningslinjene for etisk handel: 2012 2011 2010 Total antall leverandører 110 Prosentandel basert på antall: 95 % Prosentandel basert på innkjøpsvolum: 99 % 13

2. KARTLEGGE Kartlegging av risiko i leverandørkjeden 14

2. KARTLEGGE KARTLEGGING AV RISIKO I LEVERANDØRKJEDEN (DUE DILIGENCE) Screening av nye leverandører Q2.1 Beskriv hvordan bedriften innlemmer hensynet til etisk handel når nye leverandører velges. Beskiv hvilke kriterier som fører til at en leverandør ikke benyttes: Leverandøren svarer ikke på henvendelser knyttet til CSR, eller uttrykker direkte at vi ikke vil få noen innsyn i varekjeden. Beskiv hvilke kriterier som fører til at det stilles forbedringskrav til leverandøren: Leverandøren besvarer egenrapporteringsskjema (SAQ), men med kritiske avvik, eller har mangelfulle svar på kritiske spørsmål. Besøk eller inspeksjon avdekker avvik. Velg fra liste hvilke konkrete metoder som benyttes i screeningen: Egenrapporteringsskjema Egne besøk Inspeksjoner Rapporter fra tidligere inspeksjoner Valg av sertifiserte bedrifter Leverandøren har program for oppfølging av sine leverandører Annet Indikator 2-1: Screening av nye leverandører og resulterende tiltak A) Angi prosentandel av nye leverandører som har blitt screenet for enten arbeidsforhold, menneskerettigheter, miljøforhold eller korrupsjon: Prosentandel av nye leverandører screenet 2012 2011 2010 Prosentandel av nye leverandører screenet: 100 % B) Beskriv de viktigste manglene relatert til de etiske kravene som er avdekket i screeningen og i hvilke land de forekommer: Kartlagte mangler i 2012 Etiske krav som berøres Land Dårlig kontroll på sporbarhet av råvarer Oppfølging av leverandørkjeden Tyskland 15

C) Av screenede leverandører, rapporter: Oppfølging av screenede leverandører i 2012: Prosentandel (%) Prosentandel som ikke ble valgt som resultat av screeningen 0 % Prosentandel som det er stilt forbedringskrav til 0 % D) Gi eventuelle utfyllende kommentarer om hvordan de screenede leverandørene er fulgt opp: Oversikt over hvor produksjonen skjer (eksisterende leverandører) Q2.2 Beskriv bedriftens kunnskap om hvor produksjonen skjer. Beskriv spesielt: Kjennskap til produsenter i nærmeste produksjonsledd (first tier): Dette har vi god oversikt over. Hvorvidt underleverandører og råvareproduksjon er kartlagt: Kun for varekjeder som scorer "Høy risiko" i risikoscreening. Utfordringer relatert til sporbarhet: I kompliserte forsyningskjeder med mange ledd, slås små volum fra lokale produsenter ofte sammen underveis i prosessen, før de fraktes videre til neste aktør. Dette er ofte tilfelle for råvarer basert på landbruksprodukter. Q2.3 Oppgi antall produsenter i nærmeste produksjonsledd per produksjonland (som bedriften har oversikt over): Land Antall Norge 35 Sweden 12 Danmark 8 Nederland 8 Storbritania 5 Tyrkia 3 16

Land Antall Frankrike 4 Italia 3 Polen 3 Spania 4 Sveits 3 Tsjekkia 2 Tyskland 10 Metode for å kartlegge risiko hos eksisterende leverandører Q2.4 Har bedriften et 'overordnet risikobilde' (på land/bransjenivå) når det gjelder arbeidsforhold, menneskerettigheter, miljø og korrupsjon i egen leverandørkjede? Ja Hvis ja, beskriv metode og kilder som er benyttet: For å identifisere leverandører hvor vi mener risikoen for brudd på vår CoC er høyest, og sikre at Nidars ressurser blir rettet mot disse, bruker vi en tre-stegs modell for risikokartlegging hos leverandørene. Denne er i samsvar med OECD's tanker og retningslinjer for en risikobasert tilnærming. Vi konsentrerer oss om leverandørene der risikoen for avvik fra vår Supplier Code of Conduct er størst. Q2.5 Beskriv organisasjonens kartlegging av forhold hos 'enkeltleverandører' i rapporteringsåret. Inkluder: Kriterier som er lagt til grunn for å prioritere hvilke leverandører som kartlegges Det første steget i tre-stegs modellen, er å gjøre en overordnet evaluering av leverandørene. Vi karakteriserer leverandørene for å ha lav, medium eller høy risiko for avvik, knyttet til gitte risikofaktorer. Eksempler på disse kan være. - Opprinnelsesland - Iboende risiko for produktet (innkjøpskategori) - Miljøpåvirkning - Leverandørens bevissthet rundt etisk handel - Leverandørforholdets størrelse, basert på omsetning og volum - Hvor lenge man har hatt et leverandørforhold Den siste vurderingen om leverandøren skal klassifiseres som å ha lav, medium eller høy risiko, er summen av de ulike kriterier over. 17

Omfang (andel og geografisk område) av leverandører som er kartlagt Alle leverandører blir inkludert i denne første evalueringen. Metoder som er benyttet i kartleggingen: Som hjelpemiddel i denne første kartleggingen har vi utviklet excel rapporter som henter informasjon fra våre andre datasystem. Så er det da en delvis automatisk og manuell vurdering av resultat på de ulike risikoparameter. Deretter benytter vi Sedex til å registrere våre "høy risiko" leverandører. Her kan vi følge disse opp ved bruk av "Self assessment Questionnaires" og fysiske revisjoner. Indikator 2-2: Antall eksisterende leverandører kartlagt for enten arbeidsforhold, menneskerettigheter, miljø eller korrupsjon, fordelt på kartleggingsmetode: Antall leverandører kartlagt totalt 2012 2011 2010 Antall leverandører kartlagt 110 Antall leverandører kartlagt fordelt på metode 2012 2011 2010 Annen metode (skriv over) 110 Bruk av egenrapporteringsskjema 15 Egne besøk 5 Beskrivelse av risikobilde i leverandørkjeden Q2.6 Beskriv risikobildet i bedriftens leverandørkjede med tanke på manglende etterlevelse av retningslinjene for etisk handel. Beskriv og begrunn spesielt: Hvilke produsentland som anses å ha høyest risiko: Elfenbenskysten, Madagaskar, Malaysia, Indonesia og Tyrkia Hvilke etiske krav som er mest utsatt for brudd: Krav om levedyktig lønn og barnearbeid. Utfordringer knyttet til underleverandører og råvareproduksjon: Utfordringene ansees å være størst i første leddet av varekjeden der råvarene dyrkes/høstes på små gårder 18

og mindre plantasjer. Andre særskilte utfordringer, f. eks. knyttet til at leverandører er lokalisert i eksport-/frisoner eller bruker innleid arbeidskraft: 19

3. TILPASSE Tilrettelegging av innkjøpspraksis 20

3. TILPASSE TILRETTELEGGING AV INNKJØPSPRAKSIS Langsiktighet i leverandørrelasjoner Q3.1 Beskriv bedriftens policy og/eller praksis når det gjelder varighet av leverandørrelasjoner. Nidar bestreber på alle varer å ha en langsiktig relasjon til leverandørene. Selv på varer som oppfattes som "commodities" har vi et sett med leverandører hvor vi har langsiktige rammeavtaler, men hvor disse konkurrerer om volum- eller tidsintervallkontrakter. Indikator 3-1: Andel av totalt innkjøp som gjøres fra leverandører som bedriften har et langvarig forretningsforhold til (se definisjon): Prosentandel med langsiktige avtaler: 99 % 2012 2011 2010 Innkjøpspraksis ovenfor eksisterende leverandører Q3.2 Har bedriften undersøkt hvordan bedriftens innkjøpspraksis påvirker bedriftens leverandører? Nei Hvis ja, beskriv hvordan dette ble gjort, samt de viktigste funnene: Q3.3 Har bedriften gjort tilpasninger i egen innkjøpspraksis for å bidra til bedre arbeids- og miljøforhold hos leverandørene? Ja Hvis ja, beskriv tilpasningene som er gjort: Alle involverte funksjoner i bedriften er gjort kjent med hvilke negative implikasjoner hyppige ordreendringer og liten forutsigbarhet, kan gi. Vi er generelt meget dyktige på ordreplanlegging og langsiktige prognoser. 21

Indikator 3-2: Medgått tid for å betale leverandører A) Rapporter antall dager i bedriftens standardbetingelser for å betale leverandører: Antall dager i standardbetingelser for å betale leverandører 2012 2011 2010 Antall dager for å betale: 45 B) Rapporter prosentandelen av alle leverandørbetalinger utført i tide: Prosentandel av alle leverandørbetalinger utført i tide 2012 2011 2010 Prosentandel utført i tide: 98,0 % Vurdering av effekten av tiltak for å forbedre innkjøpspraksis Q3.4 Beskriv hvordan bedriften vurderer effekten av gjennomførte tiltak for å tilrettelegge sin innkjøpspraksis: Vi gjør ingen systematisk vurdering av tiltak på dette området. Egen innkjøpspraksis er et område vi skal rette fokus på fremover. 22

4. SAMARBEIDE Forbedringer i leverandørkjeden 23

4. SAMARBEIDE FORBEDRINGER I LEVERANDØRKJEDEN Produktdesign og råvarevalg Q4.1 Har bedriften valgt produktdesign eller råvarebruk for å bidra til bedre arbeidsforhold eller miljøeffekt? Ja Hvis ja: Beskriv tiltak som er gjennomført i rapporteringsåret: Overgang til sertifisert kakao. Standardene og opplæringsprogrammet til UTZ Certified fokuserer på arbeidsforhold og miljø. Beskriv hvilken effekt bedriften anser at tiltakene har: Høyere inntekt og bedre levekår. Redusert bruk av sprøytemidler. Økt bevissthet om farlig arbeid og riktig bruk av utstyr. Kompetansehevingstiltak hos leverandører Q4.2 Har bedriften identifisert hvilke behov bedriftens leverandører har for kompetanseheving for å kunne etterleve retningslinjene for etisk handel? Nei Hvis ja, oppgi: Identifiserte kompetansehevingsbehov: Opplæring i sosiale og miljømessige standarder hos kakaobøndene i Elfenbenskysten. Planlagte kompetansehevingstiltak: 4-årig jordbruksfaglig opplæringsprogram. Leverandører som er omfattet med tanke på: antall, land/geografisk område og type leverandører: Nidar finansierer opplæring for 800 kakaobønder i Elfenbenskysten. 24

Q4.3 Har bedriften bidratt til kompetanseheving hos leverandører i rapporteringsåret? Ja Hvis ja, beskriv: Gjennomførte kompetansehevingstiltak Leverandører som er omfattet med tanke på: omfang, land/geografisk område og forventet effekt Beskriv i tabellen under: Kompetansehevingstiltak (egne og andres) Antall leverandører Land / geografisk område Effekt (forventet eller målt) Jordbruksfaglig opplæring Elfenbenskysten Økt produktivitet, økt inntekt Forbedringstiltak hos leverandører Q4.4 Beskriv tiltak bedriften har gjennomført for å bidra til at arbeidere mottar en anstendig lønn som dekker basisbehovene til arbeiderne og deres familier, så som: Kartlegging av arbeidernes lønn og sammenstilling med standarder for anstendig lønn: God kjennskap til forholdene i kakaosektoren gjennom mange år. Tiltak for å redusere gap mellom faktisk lønn og lønn som dekker basisbehovene: Gjennom å gå over til sertifisert kakao, sikrer vi kakaobøndene i Elfenbenskysten bedre lønn. UTZ Certified gir kakaobøndene en merpris for kakaoen, i tillegg til at de gjennom jordbruksfaglig opplæring øker produktiviteten og får økt inntekt som følge av det. Q4.5 Angi tiltak bedriften har gjennomført i rapporteringsåret for å støtte opp om retten til fagorganisering og kollektive forhandlinger. Beskriv tiltakene med tanke på: Konkrete tiltak: Støtte til opplæringsprogram i regi av UTZ Certified for kakaobønder i Elfenbenskysten. Antall og type leverandører som omfattes: 800 kakaobønder 25

Land eller geografisk område: Elfenbenskysten Bruk av sertifisering Q4.7 Beskriv bedriftens policy på sertifisering som metode for å oppnå forbedringer i leverandørkjeden: Sertifisering brukes i de tilfeller der det vurderes som hensiktsmessig, mulig og nødvendig. Etter mange års innsats med forbedringsarbeid i kakaosektoren, besluttet Nidar i 2010 å gå over til sertifisert kakao. Nidar har per i dag ikke krav om sertifisering på andre råvarer. Indikator 4-3: Andel av innkjøpte materialer, produkter og/eller tjenester som er gjenstand for økonomisk, sosial eller miljømessig sertifisering. Oppgi andel av innkjøpte materialer, produkter og tjenester som er gjenstand for sosial eller miljømessig sertifisering for hver kategori som det er relevant for bedriften å rapportere på: Kategori materiale / produkt / tjeneste 2012 % sertifisert 2011 % sertifisert 2010 % sertifisert Kakao 50 % 30 % 15 % Vis fordelingen per sertifiseringsstandard for rapporteringsåret: Kategori materiale / produkt / tjeneste (i 2012) Sertifiseringsstandard % sertifisert Kakao UTZ Certified 50 % Forbedringsprosjekter og -tiltak Q4.8 Beskriv forbedringsprosjekter og -tiltak som er iverksatt i rapporteringsåret for å bidra til etterlevelse av retningslinjene 26

Prosjektnavn: Hensikt: Hovedaktiviteter: Land: Partnere: Startdato og forventet sluttdato: Læringspunkter og utfordringer: Etiske krav som omhandles: Sertifisert kakao Bedre forholdene for kakaobøndene i Elfenbenskysten. Jordbruksfaglig opplæring. Kjøp av sertifisert kakao. Elfenbenskysten Cargill og UTZ Certified Juni 2010 - (ingen sluttdato) Generell stabilitet i landet er avgjørende for arbeidsforhold og sikkerhet, uavhengig av sertifisering. Både miljømessige og sosiale Vurdering av effekten av forbedringstiltak Q4.9 Beskriv hvordan bedriften vurderer effekten av forbedringstiltakene utført i rapporteringsåret: Overgangen til sertifisert kakao bedrer oversikten over verdikjeden. Det fireårige programmet som kakaobøndene i UTZ-ordningen deltar i fokuserer på jordbruksfaglige teknikker, miljømessige og sosiale forhold. Det setter kakaodyrkerne i stand til å få mer ut av avlingene sine, og sammen med UTZ-premium gir dette høyere inntekt, som igjen gir bedre levekår for kakaofamiliene i Elfenbenskysten. Nidar finansierer jordbruksfaglig opplæring for to kooperativer, og disse rapporterer om økt produktivitet og økt inntekt. Merprisen som betales for UTZ-kakaoen har blant annet gått til finansiering av tiltak som skoler og helseklinikk i lokalsamfunnene. 27

5. KOMMUNISERE Bevisstgjøring, dialog og oppslutning 28

5. KOMMUNISERE BEVISSTGJØRING, DIALOG OG OPPSLUTNING Intern og ekstern kommunikasjon om etisk handel Q5.1 Beskriv hvordan bedriften kommuniserer 'internt' om arbeidet med etisk handel: Dette gjøres hovedsaklig på Nidars intranett, i tillegg til informasjonsmøter for alle ansatte. Q5.2 Beskriv hvordan bedriften kommuniserer 'eksternt' om arbeidet med etisk handel: Til eksterne målgrupper er nidar.no hovedkilden til informasjon om vårt arbeid med etisk handel. På nettsidene har vi informative temasider om samfunnsansvar, sertifisert kakao og HMS. I tillegg til nettsidene har sertifisert kakao også vært et tema i Nidars arbeid med pr. Q5.3 Oppgi hvilke temaer bedriften har kommunisert om med interessenter (stakeholders) i rapporteringsåret vedrørende arbeidet med etisk handel. Vis: Hvilke interessentgrupper som var involvert Om det gjeldt dialog om påvirkning av bedriftens aktiviteter i leverandørkjeden. Om det gjaldt kommunikasjon av bedriftens resultater av arbeidet med etisk handel Tema Interessenter Om påvirkning av bedriftens arbeid Sertifisert kakao Ansatte i Nidar, ansatte i Orkla, eiere, forbrukere, leverandører Nei Utfordringene i kakaosektoren Palmeolje Etisk handel generelt Ansatte i Nidar, ansatte i Orkla, eiere, forbrukere, leverandører Forbrukere, interesseorganisasjoner, leverandører Ansatte i Nidar, leverandører og forbrukere Nei Ja Ja Om resultatene av bedriftens arbeid Ja Ja Ja Ja Q5.4 Oppgi nøyaktig webadresse hvor bedriften publiserer informasjon og/eller rapporterer om arbeidet med etisk handel: http://www.nidar.no/om-nidar/samfunnsansvar og http://www.nidar.no/sertifisert-kakao 29

Styrke oppslutningen om etisk handel og erfaringsdeling Q5.6 Har bedriften i rapporteringsåret gjort tiltak for å styrke oppslutningen om arbeidet med etisk handel eller delt erfaringer? Ja Hvis ja, beskriv tiltak for å styrke oppslutningen relatert til aktuelle målgrupper som: Leverandører Nettverk og sammenslutninger Myndigheter/offentlige instanser Andre Type tiltak Antall Hvem omfattes av tiltaket Beskrivelse Bruk av sosiale medier 5 Forbrukere og andre interessenter Påvirkning av myndigheter 1 Norske myndigheter Bransjespesifikt samarbeid 1 Erfaringsdeling 1 IEH Norske sjokoladeleverandører Publisert informasjon om sertifisert kakao Møte med norske myndigheter om nordisk kakaoprosjekt Dialog med sjokoladeleverandører om samarbeidsprosjekt i Elfenbenskysten. Møte med IEH om Nidars arbeid med sertifisert kakao 30

31

Kontakt: Nidar AS Marthe Helene B. Schomacker marthe.schomacker@nidar.no 73583000