Sykepleien i det vitenskapsteoretiske landskap - mer av det samme eller alternativ forskning? Hva er det vi fokuserer å utvikle kunnskaper om og hva er det vi IKKE fokuserer?
Foucault hevdet at Hvert samfunn har sitt sannhetsregime,; dvs. de typer diskurs som det aksepterer og får til å fungere som sanne; og som bestemmer statusen til dem som er tillagt autoritet til å avgjøre hva som gjelder som sant. (Foucault 1982, her fra Taylor 2002:302).
"Diskurser retter oppmerksomheten i bestemte retninger og dermed bort fra andre. De er utformet med grunnlag i makt og i form av faglig autoritet " (Engelstad 2003:219).
Kunnskap er makt F. Bacon - 1600
Institusjoner: Arbeidsforskningsinstituttet (Afi), Fagforeningens forskningsinstitutt (Fafo), Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova), Stiftelse for Helsetjenesteforskning (Heltef), Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole (Sintef), Rokkansenteret, Institutt for samfunnsforskning (Isf) Nasjonalt senter for telemedisin. I tillegg er rapporter for prosjekter fra Nasjonal forskningsinformasjon (NFI) tatt med
Forsking i perioden 1998-2004: Hva forskes det på? 1. Pasienter 2. Organisatoriske spørsmål 3. Personalet 4. Teoretiske arbeider
Hvilke spørsmål ble tatt opp? 1. Forskning som har som mål å beskrive status og/eller behov for helsetjenester hos ulike grupper pasienter. 2. Forsknings som har som mål å evaluere effekten av ulike helsepolitiske tiltak. 3. Forskning som er knyttet til brukermedvirkning (pasienterfaringer/tilfredshet) Her er surveyundersøkelsene av pasienttilfredshet/erfaringer 4. Forskning rettet mot tjenestyrerne og deres arbeidsvilkår 5. Forskning rettet mot organisatoriske vilkår. 6. Forskning knyttet til bruk av IT i helsetjenesten.
Det ble forsket lite på: eldre og pasienter med kroniske lidelser. psykiatrisk helsetjeneste. ulike sosiodemografiske grupper Forskning som sammenligner norske forhold innenfor helse/velferdstjenester med andre land Hvordan ideologiske og verdimessige endringer påvirker helsepersonell og pasienter
Hvilke metoder benyttes? Her varierer praksis i institusjonene noe. Mens mange av institusjonene har flest undersøkelser som bruker både kvalitative og kvantitative metoder i et prosjekt, er det fraværende i andre institusjoner. Grovt sett synes det som forskningsmiljøer med stort innslag av forskere fra medisinske miljøer foretrekker rene kvantitative design, mens forskning som springer ut fra mer samfunnsvitenskaplige miljøer i større grad tenderer til å benytte et metodetriangulerende design hvor de kombinerer kvalitativ og kvantitative tilnærminger. De tykke beskrivelsene og de teoretiske arbeidene er det lite av. Det er en overvekt av kvantitative arbeider.
Konklusjon: Det ser ikke ut til at forskningsaktivitet konsekvent gjenspeiler de problemstillinger og pasientgrupper helsevesenets aktører oftest møter. Oppsummert kan vi si at det som gjøres til gjenstand for evaluering når det gjelder helsepolitiske tiltak som oftest er effektiviteten (i betydningen helse per krone), men i langt mindre grad etterspørres det hvordan ideologiske og verdimessige endringer påvirker helsepersonell og pasienter
Vi trenger mer kunnskap om hvordan de samfunnsskapte rammene makromakten påvirker relasjonen mellom hjelper og hjelpetrengende. Vi må: synliggjøre hvilke betingelser som må være tilstede for at utsatte grupper pasienter får omsorg som er i fullverdig og i overensstemmelse med det de mener er viktige verdier introdusere tillit som et forskningsfelt introduserer makt som forskningsfelt
Forestillinger om forskningens objektivitet og forskningens nøytralitet
Den foreliggende boka pretenderer ikke å være distansert og objektiv i forhold til de spørsmål den diskuterer. Den tar utgangspunkt i brukerens situasjon, og at de har krav på å bli behandlet på en måte som tar vare på deres verdighet og selvrespekt. Det er god støtte i offentlige dokumenter for at dette også er i tråd med vedtatt politikk. Forord til Omsorg som vare? Kampen om omsorgens sjel i norske kommuner Rolf Rønning, Gyldendal 2004
Redselen for å være politisk... "Møtet blev avholdt i Mot Dags lokaler - Moskvakommunistenes hovedkontor. Ved inngangen satt en søster og solgte - fallbød seksuelt tidsskrift om barnebegrensning (sic) og tegnet medlemmer". Fra S. Hvalvik : Bergljot Larsson - den moderne sykepleien
Senter for Samfunnsforskning (SEFOS) 1992: På tross av mål om å hjelpe de som trenger, og kanskje mest de svakeste, er helsevesenet en arena der rang og ressursbakgrunn er helt grunnleggende i forhold til å avgjøre hvor god hjelp som oppnås. Slike prosesser drives av mange faktorer, ikke alle ligger eksplisitt innenfor helsevesenets organisasjon og kultur, men mange viktige skjevfordelingsfaktorer ligger der
Sosial ulikhet i helse = systematiske forskjeller i helsetilstand som er knyttet til sosiale og økonomiske kategorier som yrkesklasse, utdanning og inntekt. Folkehelserapporten 1999 Sosial ulikhet i helse er et viktig helseproblem i Norge og et helseproblem som har vakt liten forskningsmessig og politisk oppmerksomhet
Hvis man skal ta omsorg alvorlig, så kan man ikke la være å være samfunnskritisk Kari Martinsen 2003 ISH, Ch. Foss