Ernæring og helse: 5 Kosthold Figur side 96 Karbohydrater Fett Proteiner Mineraler, salter og sporstoffer Vitaminer Vann Gir energi Byggematerialer i celler og vev Nødvendige for at forskjellige reaksjoner i kroppen skal fungere Løsemiddel og transportmiddel
Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur side 87 NÆRINGSSTOFFER Næringsstoffer som gir kroppen energi Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler Vann Næringsstoff Fett Karbohydrat Protein Energiinnhold i kj per gram 38 kj 17 kj 17 kj Matvare 1000 cal = 1 kcal 1 kcal = 4,2 kj Energi i kj per 100 g Energi i kcal per 100 g Kokt påleggsskinke 394 93 Brelett/lettmargarin 1633 369 Kneippbrød 931 223 Lettmelk 175 41 ola 180 42 Potetgull 2185 525 Brownies 1690 410 Taco med tortilla, kjøttdeig og grønnsaker 888 212 Tabellen viser energien i noen få utvalgte matvarer. Lettmelk og cola inneholder lite energi sammenlignet med de andre matvarene i tabellen. Det er fordi lettmelk og cola inneholder mye vann.
Ernæring og helse: 5 Kosthold Figur side 88 8+ elektroner kjerne I den innerste banen eller det innerste skallet er det plass til to elektroner, og i den neste banen er det plass til åtte elektroner. Grunnstoff O N Karbohydrat x x x Fett x x x Protein x x x x
Ernæring og helse: 5 Kosthold Figur side 89 O 2 O 2 O 2 Lys Forbrenning Energi 6 12 O 6 Druesukker 2 O 2 O FOTOSYNTESEN ELLEÅNDINGEN Energien vi bruker, kommer opprinnelig fra sola og blir tatt opp av plantene i fotosyntesen. Plantene blir så spist av dyr eller mennesker. I celleåndingen forbrenner næringsstoffene, og det gir kroppen energi.
Ernæring og helse: 5 Kosthold Figur side 90 Aktivitet i 30 minutter Energiforbruk i kj Energiforbruk i kcal Sitte rolig 160 39 Stå stille 200 48 Rolig gange (6 km/t) 630 150 Fotball 1100 266 Sykling 1100 266 Jogge (10 km/t) 1220 292
Ernæring og helse: 5 Kosthold Figur side 91 Røyk Vanndamp Forkulling av sukker (mest karbon) spaltes O Druesukker O Fruktsukker I disse figurene er bare det viktigste tegnet. Sukrose Rørsukker Melkesukker
Ernæring og helse: 5 Kosthold Figur side 92 Stivelse ellulose
Ernæring og helse: 5 Kosthold Figur side 93 Gruppe Karbohydrat Består av Eksempler på matvarer Monosakkarider Druesukker Én seksring Druer, bær (glukose) Fruktsukker Én femring Bær (fruktose) Disakkarider Rørsukker (sukrose) Én femring og én seksringbordsukker, godteri, saft og brus Sukrose Melkesukker (laktose) To seksringer Melk Polysakkarider Stivelse Mange seksringer Poteter og brød Stivelse ellulose (kostfiber) Veldig mange seksringer Grovt brød ellulose
Ernæring og helse: 5 Kosthold Figur side 95 O O O Glyserol (propantriol), 3 5 (O) 3 O O Maursyre, OO
Figur side 96 O O 17 35 OO stearinsyre, en mettet fettsyre O O 17 33 OO oljesyre, en enumettet fettsyre O O 17 31 OO linolsyre, en flerumettet fettsyre Glyserol O O O Fettsyre 1 Fettsyre 2 Fettsyre 3 Fett Ernæring og helse: 5 Kosthold
Ernæring og helse: 5 Kosthold Figur side 97 xx Protein O N O Glysin, den enkleste aminosyra
Ernæring og helse: 5 Kosthold Figur side 98 Vannløselige vitaminer Fettløselige vitaminer B og A, D, E og K
Ernæring og helse: 5 Kosthold Figur side 99 Vitaminer som løser seg i fett A-vitamin Eksempler på funksjoner i kroppen Viktig for nattsyn og vekst Øker kroppens motstand mot infeksjoner Viktige kilder Fet fisk, lever, egg, melkeprodukter, gulrot og andre grønnsaker D-vitamin E-vitamin Viktig for tenner og beinbygning Viktig for hjertet og blodomløpet Fet fisk, margarin og tran Lages i huden når solstråler treffer den Nøtter, egg, grønnsaker, korn produkter og vegetabilske oljer K-vitamin Viktig for å danne skorpe på sår Grønnsaker Produseres av bakterier i tarmen
Ernæring og helse: 5 Kosthold Figur side 101 Mineral Eksempler på funksjoner i kroppen Viktige kilder Kalsium, a Nødvendig for skjelett og tenner Ost og melk Jern, Fe Nødvendig for å få nok hemoglobin i blodet Leverpostei, grovbrød, rødt kjøtt Natrium, Na Regulerer væskemengden, nødvendig for nerveimpulser Koksalt Kalium, K Regulerer væskemengden, opprett holder sterke og sunne muskler (særlig hjertet) Banan, asparges, avokado, linser, sardiner, tørkede aprikoser Sink, Zn Får sår til å gro, styrker immunforsvaret Korn, melk, ost, kjøtt Selen, Se Fins i enzymer, er med i kroppens forsvarsmekanismer Korn, fisk, kjøtt Jod, I Viktig del av hormonet tyroksin, som er nødvendig for normal vekst Melk, ost, fisk og skalldyr
Ernæring og helse: 5 Kosthold Figur side 102 Fett 30 % Proteiner 15 % Karbohydrater 55 % Det anbefales at ca. 30 prosent av energien kommer fra fett. Proteiner bør gi ca. 15 prosent av energien og karbohydrater ca. 55 prosent av energien. Av karbohydrater bør tilsatt sukker begrenses til under 10 prosent. usk at fett gir dobbelt så mye energi som karbohydrater og proteiner per gram.
Ernæring og helse: 5 Kosthold Figur side 103 Spis mest av: Spis minst av: SUKKER SUKKER POTETGUL POTETGUL
Ernæring og helse: 5 Kosthold Figur side 104 Tallerkenmodellen
Ernæring og helse: 5 Kosthold Figur side 105 Frokost Formiddagsmat Middag Frokostblanding eller havregrøt Grovt brød med variert pålegg Melk eller jus Nistepakke med grovt brød og variert pålegg Jus eller vann vitt kjøtt eller fisk Kokt- eller bakt potet, ris eller pasta Friske grønnsaker og salater Vann Kroppen består av 2/3 vann.
Ernæring og helse: 5 Kosthold Figur side 109 Matvare Sunt eller usunt
Ernæring og helse: 5 Kosthold Figur side 110 111 Matvare Fehlings test Andre tester Konklusjon Druesukker (glukose) Påvist druesukker Matvare Jod-stivelse-testen Konklusjon Potetmel Påvist stivelse
Ernæring og helse: 5 Kosthold Figur side 112 113 Matvare Fettflekkprøven Løselighetsprøven Konklusjon Matolje Inneholder fett Matvare Biuretreaksjon Andre proteintester Konklusjon Eggehvite proteiner
Ernæring og helse: 6 Fordøyelse Figur side xx Spyttkjertler Munnen Svelget Spiserøret Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Magesekken Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Fordøyelsessystemet
Ernæring og helse: 6 Fordøyelse Figur side 115 Munnen Svelget og spiserøret Magesekken Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen er deler tennene maten i mindre biter, mens tunga flytter maten rundt og dytter den bakover i munnen så den skal bli lettere å svelge. I spyttet er det enzymer som begynner ned brytingen av næringsstoffer. I svelget hjelper tunga til med å dytte maten ned i spiserøret. Spiserøret er forbindelsen mellom svelget og magesekken. I magesekken blir maten grundig eltet og enda mer finfordelt. Magesaft med saltsyre og enzymer bryter ned store molekyler til mindre. I tynntarmen blir oppdelingen av næringsstoffene gjort ferdig, og de blir så sugd opp i blodet. I tykktarmen blir vann og salter sugd opp og overført til blodet. I endetarmen blir enda mer vann sugd opp, og avføringen blir lagret. Sukrose Karbohydrat Protein Fett
Ernæring og helse: 6 Fordøyelse Figur side 116 Munnen Polysakkarid Enzym Disakkarid Enzym Polysakkarid Enzym Disakkarider
Ernæring og helse: 6 Fordøyelse Figur side 117 Magesekken Protein Enzym Enklere proteiner Protein
Ernæring og helse: 6 Fordøyelse Figur side 118 Magemunnen hindrer maten i å komme tilbake i spiserøret Portneren slipper maten ut i tarmen i mindre porsjoner Spiserør Magesekk Tolvfingertarm Tolvfingertarmen Polysakkarid Enzym Disakkarid Monosakkarid Enzym Protein Enzym Enklere proteiner Fett Enzym Glyserol + + Fettsyrer
Ernæring og helse: 6 Fordøyelse Figur side 119 Tynntarmen Disakkarid Enzym Monosakkarid Enklere proteiner Enzym Aminosyrer Tykktarm Endetarm
Ernæring og helse: 6 Fordøyelse Figur side 120 Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen
Ernæring og helse: 6 Fordøyelse Figur side 121 Karbohydrat Protein Fett Enzymer Fettsyre Monosakkarider Aminosyre Glyserol Blodåre Tynntarmen Lymfeåre Blodårer Glatt muskulatur Tarmtott Tynntarm Den indre veggen i tynn tarmen
Ernæring og helse: 6 Fordøyelse Figur side 122 Kroppscelle Glyserol Monosakkarid Aminosyre Fettsyre Avfallsstoff Blodåre Næringsstoffene fraktes fra blodet og ut til alle cellene i kroppen. Sirkulasjonssystemet i rødt og blått. Arteriene er tegnet i rødt, venene i blått. Lymfesystemet i grønt.
Ernæring og helse: 6 Fordøyelse Figur side 123 Tynntarmen Blodåre karbohydrater druesukker Lever glykogen druesukker Muskel glykogen Karbohydrater blir spaltet til druesukker i fordøyelsen. Druesukker som blir til overs, fraktes til leveren. er blir drue sukker omdannet til glykogen. Trenger kroppen energi, kan den gjøre glykogen om til druesukker. Fett
Ernæring og helse: 6 Fordøyelse Figur side 126
Ernæring og helse: 6 Fordøyelse Figur side 129
Ernæring og helse: 6 Fordøyelse Figur side 130 131 Stivelse Protein
Ernæring og helse: 7 Livsstil og helse Figur side 133 Boforhold Stress Kosthold Familieforhold Fysisk aktivitet Søvn ygiene AB Sosialt nettverk Utdanning Livsstilsfaktorer er alle valgene vi gjør i hverdagen. De påvirker hvordan vi har det.
Ernæring og helse: 7 Livsstil og helse Figur side 134 Regelmessig fysisk aktivitet har en beskyttende virkning mot overvekt og fedme hjerte- og karsykdommer høyt blodtrykk type 2-diabetes Regelmessig fysisk aktivitet fører også til bedre evne til å mestre stress større overskudd i hverdagen bedre søvn sterkere immunforsvaret mindre ryggplager Forslag til treningsprogram for en uke. Dag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Innhold Løpe 30 minutter Styrketrening 2 x 15 repetisjoner. F.eks. armhevinger, situper, knebøy og spensthopp Fri Kroppsøving på skolen Styrketrening som tirsdag Fri Gå en tur
Ernæring og helse: 7 Livsstil og helse Figur side 135 elsegevinst Lite Trening Mye Det er bedre å trene litt hver dag enn ingenting. Trener vi derimot for mye, vil helsegevinsten minke.
Ernæring og helse: 7 Livsstil og helse Figur side 138 Antall millioner 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1995 2000 2010 2025 År Tall fra Verdens helseorganisasjon viser at stadig flere vil få type 2-diabetes.
Ernæring og helse: 7 Livsstil og helse Figur side 139 øyt blodsukker Lavt blodsukker Insulin ellene tar opp glukose fra blodet Glukagon Glukose slipper ut i blodet Blodåre Normalt blodsukker Blodåre
Ernæring og helse: 7 Livsstil og helse Figur side 141 Å leve med en spiseforstyrrelse kan få alvorlige konsekvenser. er er noen av dem: Fysisk Psykisk Sosialt underernæring, mangelsykdommer, store tannskader, tap av menstruasjon, ødelagt fordøyelse konstant skamfølelse, depresjoner, konsentrasjonsproblemer, angst, manglende livslyst problemer med å følge med på skolen eller gjøre arbeidet sitt, periodevis isolasjon fra familie og venner, vanskelig for å knytte nære menneskelige kontakter
Ernæring og helse: 7 Livsstil og helse Figur side 153 Treninger per uke Ingen Antall personer Én To Tre Fire eller mer Antall timer Mandag P, mobil, spill etter skolen Trening Venner Søvn Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag
Ernæring og helse: 7 Livsstil og helse Figur side 154 155 Energiinnholdet i matvarene: Matvare Energi per 100g (kj) Fett (g) Protein (g) Karbohydrat (g) Appelsin 197 0,1 0,9 11,5 Banan 391 0,3 1,3 21,0 Druer 297 0,6 0,6 17,7 Mørk sjokolade 2277 29,1 5,7 63,2 Pulsslag i 15 sekunder vilepuls Puls rett etter å ha gått opp og ned fra stolen Puls etter 1 minutt Puls etter 2 minutter Puls etter 3 minutter Pulsslag per minutt asselnøtter 2629 60,7 14,9 16,7 Puls etter 4 minutter Kremfløte 1538 38,1 2,1 3,2 Energiforbruk per minutt per kilogram kroppsvekt: Ligge Sitte Stå Gå Sykle Løpe Løpe i trapper 70 J 105 J 140 J 350 J 490 J 700 J 1400 J