HANDLINGSPLAN FOR NÆRINGSUTVIKLING I BERGEN

HANDLINGSPLAN FOR NÆRINGSUTVIKLING I BERGEN 2017-18 1

BAKGRUNN Bystyret vedtok i sak 178-15 i 24.06.2015 «Strategisk næringsplan for Bergensregionen 2015-2020» (SNP) og «Tiltak 2015/16» med følgende vedtak: 1. Bystyret gir sin tilslutning til «Strategisk næringsplan for Bergensregionen 2015-2020», samt dokumentet «Tiltak 2015-2016». Bergen kommune vil søke å innarbeide planelementene i relevante kommunale planer. 2. Bystyret legger til grunn en rapportering på tiltaksplanen våren 2017, samt at ny handlingsplan for næringsutvikling i Bergen 2015/16 legges frem for bystyret høsten 2015. Da SNP ble vedtatt i Fylkesutvalget 18.06.2015 ble det også vedtatt at tilhørende Handlingsplan skal rulleres hvert annet år. Bergen kommune har lagt opp til tilsvarende rullering. Handlingsplanen for 2015-16 ble vedtatt av Bergen bystyre i sak 311-15, 25.11.2015. Det rapporteres på denne i vedlegg til saken. Arbeidet med rullering av Handlingsplanen for 2017-18 har blitt utsatt grunnet avvikling av Business Region Bergen (BRB). Hordaland fylkeskommune har ansvaret for å koordinere rulleringen av SNP og vil se dette arbeidet i sammenheng med regional næringsplan. «Handlingsplan for næringsutvikling i Bergen 2017-2018» er en rullering av «Handlingsplan for næringsutvikling i Bergen 2015-16» og beskriver hovedinnsatsområdene for hvordan Bergen kommune skal arbeide med næringsutvikling de neste to årene for å bidra til å nå målene i SNP. 1. GRUNNLEGGENDE FØRINGER FOR ARBEIDET MED NÆRINGSUTVIKLING I KOMMUNEN I byrådets plattform fremgår det at arbeidet som skjer lokalt må sees i sammenheng med FNs globale bærekraftmål og som tydelig beskriver at «[V]i har et medansvar for å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine». Det fremgår av byrådets plattform og kommuneplanens samfunnsdel at innovasjon og entreprenørskap er en grunnleggende føring for næringsutviklingsarbeidet. Kommunen skal «legge til rette for nyetableringer og innovasjon, og ordninger som oppmuntrer til dette skal prioriteres». I kommuneplanens samfunnsdel, har kommunen satt mål om å bli ledende i Norge på bærekraftig innovasjon, entreprenørskap og næringsutvikling innen 2025. Videre skal kommunen bruke sin innkjøpsmakt til å stille krav om klima- og miljøhensyn i anbudsprosesser, og vektlegge innovasjon. 1.1. BÆREKRAFTIGE PRINSIPPER Byrådets plattform har som mål at Bergen skal bli den grønneste storbyen i Norge og være en motor for fornybar energi og grønt, bærekraftig næringsliv. Kommunes mål om å redusere klimagassutslipp (50 % innen 2030) og arbeide for et nullutslippssamfunn krever en samlet innsats fra det offentlige, næringsliv og innbyggerne (kommuneplanens samfunnsdel, Bergen 2030, s.17.). Grønn Strategi (vedtatt i bystyret 21.september 2016) gir viktige føringer for hvordan Bergen kommune skal arbeide med næringsutvikling og kompetanse for å nå målene for bærekraft og utslippskutt. I byrådets plattform, og Grønn strategi er «bærekraft» et nøkkelord. I byrådets plattform, kommuneplanens samfunnsdel og Grønn strategi er «bærekraft» et nøkkelord. 2

Bergen [skal] være en foregangskommune på miljø og klima, med ambisjon om å bli Norges grønneste storby. Byrådets overordnede målsetning er at Bergen skal bli en motor for fornybar energi og grønt, bærekraftig næringsliv. Hentet fra byrådets plattform s.2 og 18 Hentet fra byrådets plattform s.2 og 18 Næringslivet er en viktig aktør for å sikre bærekraftig håndtering og utnyttelse av samfunnets ressurser. Bergen kommune skal føre en aktiv og tydelig næringspolitikk for å legge til rette for flere arbeidsplasser i byen som bidrar til å nå FNs bærekraftmål. Dette innebærer en forpliktelse til aktivt å arbeide for å skape fremtidsrettede arbeidsplasser som er sosialt-, økonomisk- og miljømessig bærekraftige. 3 Fig.1 FNs bærekraftmål 4 Bærekraftmålene som omhandler ren energi for alle (7), innovasjon og infrastruktur (9), bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling (14) og samarbeid for å nå målene (17) er kanskje spesielt relevante. Bergen kommune ser aktivt etter mulighetene som ligger i konseptet «smarte byer». Smarte byer handler om smart bruk av teknologi i byutviklingen, med sikte på å lage en bedre by for innbyggerne og mer effektive offentlige tjenester. Gjennom Bergens medlemskap i UNESCO Creative Cities Network vektlegges mål 11 som omhandler bærekraftige byer og samfunn. For at Bergen kommune skal bli en motor for fornybar energi og et grønt næringsliv, må tilskuddsmidlene reflektere denne satsingen og Byrådet skal arbeide for å få frem de gode prosjektene som bidrar i denne retningen. Næringsutviklingsarbeidet skal basere seg på Bergen sine komparative fortrinn og bidra til å nå bærekraftmålene. 1 FNs verdenskommisjon for miljø og utviklings definisjon av «bærekraftig utvikling»: Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov (1987) Vår felles framtid, http://www.fn.no/tema/baerekraftig-utvikling/hva-er-baerekraftig-utvikling. 4 For mer informasjon om de enkelte bærekraftmålene, se: http://www.fn.no/tema/fns-baerekraftsmaal. 3

1.2. ORGANISATORISKE ENDRINGER I byrådets politiske plattform for perioden 2015 2019, fremgår det at byrådet ønsker å føre en mer aktiv næringspolitikk, samt at byrådet ønsker å gjennomgå kommunens virkemiddelapparat i næringslivspolitikken. i Byrådsavd for klima, kultur og næring har det primære ansvar for å legge til rette for næringsutvikling i Bergen kommune. I 2016 ble det gjort en gjennomgang av organiseringen av kommunens næringspolitikk. Som et virkemiddel for å føre en mer aktiv næringspolitikk, besluttet bystyret 15.juni 2016 å avslutte tjenestekjøpet fra Business Region Bergen (BRB) med virkning fra januar 2017 (Endret organisering av næringsarbeidet 158/16 15. juni 2016 Bergen bystyre). 7,7 millioner kroner ble derved frigjort til økt satsning på næringsutvikling i kommunens egen regi. Avvikling av BRB førte til at Hordaland fylkeskommune overtok Etablerersenteret. På denne måten blir kurstilbudet og tilbud om rådgivningstimer videreført som en fylkesdekkende tjeneste. Kommunene betaler en årlig avgift på kr. 3,- per innbygger for tjenester som Etablerersenteret leverer til innbyggerne. For Bergen utgjør dette ca. 0,8 millioner kroner i 2017. Hordaland fylkeskommune har ansvaret for å koordinere rulleringen av SNP og vil se dette arbeidet i sammenheng med regional næringsplan Tjenesten «Invest in Bergen» er også videreført som et prosjekt i fylkeskommunen, og kommunene betaler kr 4,- pr innbygger, og for Bergen utgjør dette 1,1 millioner kroner i 2017. 1.3. ORGANISERING AV ARBEIDET Mesteparten av de frigjorte næringsmidlene vil benyttes til næringsarbeid i form av tilskuddsmidler til innovasjon og entreprenørskap, klyngearbeid og prosjekter, i tillegg til at økte bemanningen med to nye medarbeidere fra februar 2017. (4 årsverk) behandler blant annet innkomne søknader, næringssaker og høringer som omhandler næringsutvikling. Ressurssituasjonen gjør det mulig å være mer aktiv i å synliggjøre Bergen kommunes aktivitet eksternt, sikre bredere samarbeid internt og eksternt, samt lettere se behov i markedet, iverksette og aktivt følge opp prosjekter. Oppfølging av hovednæringene er fordelt mellom de ansatte, for å sikre god og oppdatert kjennskap til næringene og tett oppfølging av prosjekter. Mesteparten av Bergen kommune sitt arbeid med næringsutvikling skjer gjennom tett samarbeid med nettverksorganisasjoner og støtte til prosjekter og klyngetiltak ute i næringene, etter søknad. For å sikre god prioritering av ressursene, benyttes Strategisk næringsplan og tilhørende tiltaksdel, samt Handlingsplan for næringsutvikling i Bergen aktivt i vurderingen av hvilke tiltak som skal få tildelt midler. I 2017 forvalter ca.16 millioner kroner, hvor 7,6 millioner av disse tildeles over bybudsjettet. De resterende midlene er fordelt på to tilskuddsordninger; 3 Generelle søkbare tilskudd 3 Tilskudd til tiltak mot arbeidsledighet 3.8 millioner 4.5 millioner I tillegg er samarbeidsavtalene med henholdsvis GCE Subsea og NCE Seafood Innovation Cluster definert som tjenestekjøp, og dette utgjør 530.000,- i 2017. Den nettbaserte søknadsportalen som ble innført fra årsskiftet, bidrar til ytterligere bedring og automatisering av internkontroll og saksbehandlingsrutiner. Søknadsprosessen er lettere for søker, og alle utlysningene ligger på Bergen kommune sine nettsider. 3 For mer informasjon om tilskuddsordningene, krav og vilkår, se www.tilskudd.bergen.kommune.no. 4

Samlet gir de interne endringene og styrkingen av næringsutviklingsarbeidet bedre forutsetninger for at Bergen kommune kan: Være tettere på næringsklynger og nettverksorganisasjoner Ha større mulighet til å gi aktiv støtte til næringsutvikling Samarbeide med øvrige kommuner, Hordaland fylkeskommune og andre eksterne samarbeidspartnere Være mer synlig i næringsutviklingsarbeid Delta mer aktivt i digitale medier og gjennom nettsidene til kommunen Følge opp hva som skjer på statlig hold, utredninger, meldinger, høringer, lovendringer osv. Sikre oversikt og koordinering med virkemiddelapparat og andre nasjonale og regionale tilskuddsordninger Ha oppdatert oversikt over næringsareal Ta en større rolle i utvikling av prosjekt koordinert med eksisterende initiativ Sikre muligheter og vurdere deltakelse i internasjonale samarbeid Sikre tettere samarbeid med FoU-miljøene Tilrettelegge for studentpraksisplasser Bidra i rådgivende panel til etablererfondet 4 Være en kobling mellom gründere og kommunen for å sikre innovative innkjøp. 4 Fylkesutvalget i Hordaland fylkeskommune har vedtatt å sette av 2 624 000 kroner til Regionalt etablererfond i Bergensregionen for 2017. Dette innebærer kommunene i Hordaland, utenom Sunnhordland og Hardanger. Fondet skal administreres av Næringsrådet i Nordhordland, hvor deltar i rådgivende panel. Gründere i disse kommunene som ønsker å starte egen bedrift kan søke om inntil 50.000 kroner. Søknader blir vurdert fortløpende. For mer informasjon, se: https://www.regionalforvaltning.no/startside/velkommen.aspx?ordning_id=1189&cookie=0. 5

Foto: BTO/Camilla Waage, C Foto 1.4. SAMARBEID PÅ TVERS Næringsutvikling griper inn i en rekke ulike tema og forvaltningsområder, og det er behov for utstrakt samarbeid internt og eksternt for å sikre en koordinert og målrettet utøvelse av næringspolitikken. er fra 2017 samlokalisert med Klimaseksjonen og Etat for landbruk i Lars Hilles gate 19. Dette gir bedre mulighet for å være oppdatert på hverandres arbeid, bidra til kompetanseoverføring og -deling og sikre deltakelse i relevante fellesprosjekt. samarbeider også med Seksjon for kunst og kultur i BKKN, og bidrar i arbeidet med å skaffe og gjennomføre byomfattende arrangement. Relevante satsinger som påvirker næringslivets vilkår blir også ivaretatt av andre byrådsavdelinger. s grensesnitt internt i kommunen er blant annet knyttet til; Byrådsleders avdeling - overordnede planer, Bergensalliansen, regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid, delegasjonsbesøk, m.m. Byrådsavd. for byutvikling planarbeid (areal) og Mobilitetskontoret. Bruk av byrom og aktivitet i sentrum, Fisketorget. Byrådsavd. for finans, innovasjon og eiendom utøvelse av eierskap, spørsmål knyttet til enkeltbygninger og enkeltselskap, samt arbeid med innovasjon og digitalisering. Byrådsavd. for sosial, bolig og inkludering områdesatsning og integrering via entreprenørskap. Byrådsavd. for helse og omsorg samarbeid vedrørende helseklynge, velferdsteknologi og innovasjonsprosesser. Byrådsavd. for barnehage, skole og idrett særlig større idrettsarrangement og arbeid med mat i barnehage og skole (UNESCO samarbeid). 6

2. MÅL FOR NÆRINGSUTVIKLINGSARBEIDET I 2017 OG 2018 SNP legger de overordnede strategiske føringene for arbeidet med næringsutvikling i Bergen kommune. SNP har som mål at «Bergensregionen skal innen 2025 være ledende i Norge på innovasjon, entreprenørskap og bærekraftig næringsutvikling». Dette målet er også forankret i kommuneplanens samfunnsdel, og i byrådets plattform. Å finne gode resultatmål for bruk av tilretteleggende virkemiddel er utfordrende. Resultatene kommer gjerne flere år etter prosjektavslutning, effekter av innsats blir ofte påvirket av eksterne forhold (konjunkturer, oljepris m.m.) og det kan være vanskelig å påvise direkte årsak-virkningssammenhenger. Samtidig er både innovasjonsforskningen og den lokale, nasjonale og internasjonale innovasjonspolitikken tydelig på at gode rammebetingelser, kompetanseutvikling, innovasjon og aktive og komplette næringsklynger er viktige faktorer for å sikre et velfungerende og konkurransedyktig næringsliv. Handlingsplan for 2017 og 2018 følger målene som er vedtatt i SNP og i budsjett for 2017, med de eventuelle endringene som kan komme i budsjettet for 2018. Det er ønskelig å holde resultatmålene og indikatorene mest mulig konstant i planperioden for å få konsistente og sammenlignbare tidsserier som muliggjør vurdering av resultatene og effektene av innsatsen i næringsplanen og handlingsplanen. Som det fremgår av Handlingsplan 2015-2016 og budsjettdokument for 2017 er overordnet mål for Bergen kommune å bidra til flere bærekraftige arbeidsplasser. 5 SNP har definert 6 hovedfokusområder for perioden 2015-2020. Fokusområdene skal først og fremst svare på næringslivets forventning og krav til det offentlige, og kommunen skal arbeide med følgende strategier for å nå regionens hovedmål: 1. TILGANG TIL NÆRINGSAREAL Næringsutvikling vil også i fremtiden være avhengig av tilgjengelig næringsareal, og økt tilgjengelig næringsareal i kommunen er derfor et mål. Her er innspill til det pågående arbeid med KPA viktigste påvirkningsmulighet. 2. ATTRAKTIVITET FOR NYETABLERINGER Antall ny-oppstartede bedrifter er også en indikator for Bergen sin attraktivitet for entreprenørskap. I 2016 ble det startet opp 3607 bedrifter. Dette er en økning på over 5 % fra 3429 i 2015. Dette viser at Bergen er en attraktiv kommune å etablere seg i. vil arbeide med å utvikle målparametere som synliggjør hvor mye statlige midler gründere i Bergen utløser, og som gir en indikasjon på Bergen sin attraktivitet i forhold til etablering. I tillegg vil andre indikatorer som for eksempel måling av levetiden til ny-oppstartede bedrifter i Bergen vurderes. 3. HØY SCORE I NHOS KOMMUNE NM 6 Kommune NM (NHO) er en god indikator på hvordan Bergen klarer seg i det nasjonale bildet. I Kommune NM 2016 var Bergen rangert som region nr. 4 (av totalt 77 regioner). Målet er at Bergen hvert år skal være blant de fem beste regionene. Næringslivets rammevilkår Fysisk og sosial infrastruktur Effektive offentlige tjenester Bygge regionalt omdømme Utdanning og forskning Innovasjon og entreprenørskap. Fig. 2. Mål og indikatorer for arbeidet med næringsutvikling i Bergen kommune Tiltak Økt tilgang til næringsareal Bergen skal være en attraktiv kommune å etablere seg i Indikator/målemetode Arealbruk og arealressurser -SSB nøkkeltall Måltall er antall kvadratkilometer Antall nyetablerte foretak Måltall er antall nyetableringer i kommunen Bergen skal være blant Norges beste næringsregioner NHOs kommune-nm (næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommuneøkonomi) Måltall er rangering blant topp-5. 5 I tråd med Handlings- og økonomiplan 2017-2020/budsjett 2017, se s. 247. 6 For mer informasjon om indikatorene i NHOs kommune NM, se https://www.nho.no/politikk-og-analyse/offentlig-sektor-og-naringslivet/kommunenm/. 7

3. NÆRINGSLIV I ENDRING OMSTILLING I 2016 falt statens inntekter fra petroleumssektoren med 40 % og utgjorde 13 % av statens inntekter, sammenlignet med en inntektsandel på 20 % i 2015. 7 Denne nedgangen, samt økt arbeidsledighet og en sterk global klimaavtale synliggjør behovet for omstilling i norsk økonomi. I Bergensregionen har i underkant av 30.000 mennesker sitt virke i olje- og gassnæringene. I 2016 eksporterte Norge olje og gass for omkring 350 milliarder kroner og utgjorde 37 % av all norsk eksport. 8 NÆRINGER I VEKST Selv om utfordringene er store i olje- og gassektoren og tilknyttede næringer, er andre næringer i vekst i vår region. Særlig marine næringer har hatt en økt inntjening de siste årene, men også reiselivsnæringen og deler av medienæringen har hatt en positiv utvikling. Lav oljepris og endringer i etterspørsel de siste to årene har ført til en rekke permitteringer og oppsigelser i bransjen. Investeringene i olje- og gassvirksomheten, inkludert rørtransport, utgjorde 163,3 milliarder kroner i 2016. Dette er 37,9 milliarder kroner, eller 18,8 prosent lavere enn i 2015. 9 Aktiviteten er forventet å være lav ut 2017 med en utflytende trend frem mot 2020. Markedet forventes å være 10 % mindre i 2019 sammenlignet med toppåret 2013. 10 Utfordringen blir både å sikre arbeidsplasser og fremtidig kompetanse, kombinert med økt satsning på fornybar energi og bærekraftig næringsutvikling. Dette krever god omstillingsevne, og at næringslivet og det offentlige klarer å nyttiggjøre seg kompetansen som frigjøres fra olje- og gassnæringen. Det er viktig å sikre at kompetansen ikke forsvinner ut av regionen og at vi makter å nyttiggjøre denne blant annet i form av kompetanseoverføring til andre næringer. Inntektene inkluderer ikke leverandørindustrien knyttet til petroleumssektoren. En full oversikt over statens inntekter fra petroleumssektoren er tilgjengelig via: http://www.norskpetroleum.no/okonomi/statens-inntekter/ (10.04.2017). 7 Inntektene inkluderer ikke leverandørindustrien knyttet til petroleumssektoren. En full oversikt over statens inntekter fra petroleumssektoren er tilgjengelig via: http://www.norskpetroleum.no/okonomi/statens-inntekter/ (10.04.2017). 8 Ibid. 9 Det er nedgang innen alle investeringsområder, men det er kategoriene felt i drift, leting og feltutbygging som bidrar mest til fallet i 2016. Etter at de løpende investeringene økte med hele 70 prosent fra 2010 til 2014 har investeringene falt med over 27 prosent fra 2014 til 2016, målt i løpende verdi. Ifølge nåværende anslag for 2017 er det utsikter for videre nedgang på 13 prosent i år. Oljedirektoratet via: http://www.npd.no/nyheter/nyheter/2016/ Sokkelaret-2016/1/. 10 Maritim næring i det 21. århundret Prognoser, trender og drivkrefter (2016), tilgjengelig via http://www.maritim21.no/prognett-maritim21/forside/1254006265186. 8

HAVBYEN BERGEN Veksten i de marine næringene er forventet å fortsette, også sett i et globalt perspektiv. Organisasjonen for økonomisk utvikling og samarbeid (OECD) viser i sin rapport «The Ocean Economy in 2030» at den økonomiske aktiviteten i havet er i sterk vekst, og anslår at havøkonomien vil gi 40 millioner arbeidsplasser og doble sitt bidrag til global verdiskaping innen 2030. 11 Utvikling av havnæringene må skje innenfor bærekraftige rammer, for å imøtekomme FNs bærekraftmål. Havbyen Bergen har landets rikeste, mest mangfoldige og konsentrerte næringsmiljø knyttet til hav og kyst. Listen er lang over suksesshistorier både innen skipsfart, offshore, fiskeri og havbruk det som stadig oftere kalles «blå næringer». I regionen vår har vi også en rekke sterke forsknings- og utviklingsmiljøer, finans, forsikring og juridisk kompetanse knyttet til disse fagområdene. Samarbeid på tvers, innovasjon og teknologisk utvikling kan gi betydelige muligheter for vekst innen dagens havnæringer, men også skape nye, havbaserte industrier. Næringslivet og forskningsmiljøene innen marin sektor i Bergen har allerede gode strukturer for å samarbeide på tvers av bransjer. Blant annet har aktørene satt i gang et felles arbeid for å profilere Bergen som «Havbyen». 12 REISELIVET I BERGEN Reiselivsnæringen har de siste årene opplevd sterk vekst i hele landet, mens Bergen hadde en økning på 1,1 % i antall gjestedøgn fra 2015 til 2016. Den relativt lave veksten skyldes en nedgang i antall yrkesovernattinger (- 2,16 %). Derimot har vært en økning i antall overnattinger knyttet til kurs og konferanser (21,2 %) og en svak økning i ferie og fritid (0,3 %). Som Nord-Europas største cruisehavn hadde Bergen havn 298 anløp og 490 546 passasjerer i 2016, som er en økning fra 428 287 i 2015. I Bergensregionen er det beregnet en investeringsramme i reiselivsnæringen på over 12 milliarder i løpet av perioden 2014-2019. Investeringene er fordelt på oppgradering av Flesland, nye flyruter, nye cruiseferger og flere nye hotell med en kapasitetsøkning på 60 % flere hotellrom. Det forventes en sterkere vekst for denne næringen i årene fremover. SATSING PÅ FORNYBAR ENERGI Verden vil trenge mer energi i årene som kommer. Når vi vet at denne energien i langt større grad må komme fra fornybare kilder, må det satses på alternative energiformer. Klimautfordringen aktualiserer behov for omstilling til renere energi. Veksten i kapasitet for fornybar kraftproduksjon har vært stor de siste årene. Den største andelen av økningen kommer fra vind- og solkraft. Vannkraft dominerer fortsatt når en sammenligner eksisterende, total kapasitet. Globalt ble det investert 332 milliarder amerikanske dollar i fornybar energi i 2015. Bergen markerer seg tydelig på kartet over fornybar energiproduksjon og var den kommunen som hadde størst omsetning i produksjon og distribusjon av elektrisk energi på Vestlandet i 2014. 13 Med nesten 7,5 milliarder kroner utgjorde Bergen 14 % av den totale omsetningen og 16 % av samlet tall på ansatte i produksjon og distribusjon av elektrisk energi på Vestlandet (AUD rapport nr. 7-16 Energiklynga på Vestlandet). Tabell 1. De største kommunene innen produksjon og distribusjon av elektrisk energi på Vestlandet, målt etter omsetning og antall ansatte Kommune Del av samla omsetnad Kommune Stavanger 64 % Stavanger 45 % Sandnes 13 % Sola 19 % Bergen 9 % Bergen 17 % Sola 6 % Sandnes 10 % Lindås 2 % Lindås 2 % Tysvær 2 % Tysvær 1 % 1 % 1 % Øygarden 1 % Molde 1 % Aukra 1 % Haugesund 1 % Haugesund 0 % 16 Øygarden 1 % Kilde: AUD-rapport nr.7-16 «Energiklynga på Vestlandet» (2016), tilgjengelig via http://www.hordaland.no/globalassets/for-hfk/rapportar-og-statistikk/ aud-rapportar/2016/aud-rapport-nr.-7-16-energiklynga-pa-vestlandet-1.1.pdf 11 OECD «The Ocean Economy in 2030» (2016), tilgjengelig via: http://geoblueplanet.com/wp-content/uploads/2016/05/oecd-ocean-economy.pdf. 12 Initiativ fra forskningsmiljøene og næringslivsaktører for å skape Europas sterkeste integrerte klynge for marin utdanning, forskning og innovasjon og profilere Bergens store verdiskapning basert på marin aktivitet. For mer informasjon, se: http://www.havbyenbergen.no/. 13 De nyeste tallene er utarbeidet av Hordaland fylkeskommune sammen med Ideas2Evidence i AUD-rapport nr.7-16 «Energiklynga på Vestlandet» (2016), tilgjengelig via http://www.hordaland.no/globalassets/for-hfk/rapportar-og-statistikk/aud-rapportar/2016/aud-rapport-nr.-7-16-energiklynga-pa-vestlandet-1.1.pdf. 9

Målt i løpende verdi kom utførte investeringer innenfor kraftforsyning i Norge opp i rekordhøye 26,2 milliarder kroner i 2016. Dette er 13,4 prosent mer enn de utførte investeringene i 2015. Et høyt investeringsnivå innenfor produksjon av elektrisitet samt overføring og distribusjon sto bak veksten. INNOVASJON I NÆRINGSLIVET Selv om omstilling gir utfordringer, gir den også muligheter for nytenking og innovasjon. Det handler om gode ideer, idèforedling, nye forretningsmodeller og kunnskap om samarbeidspartnere, investorer og markedsmuligheter. Innovasjon, intraprenørskap, entreprenørskap og teknologiutvikling er avgjørende for å utvikle det fremtidige, bærekraftige næringslivet vi ønsker i regionen. Verden står overfor et betydelig teknologisk skift, som setter nye standarder for automatisering, digitalisering og fremvekst av nye næringer som har sitt utspring i ny teknologi. Fokus på innovasjon er særlig viktig i en periode som den vi nå er inne i for å fange opp de gode ideene og hjelpe gründere til å etablere levedyktige selskaper, men også for å stimulere til mer innovasjon i etablerte bedrifter. Næringslivet og offentlige aktører må evne å se mulighetene på tvers av bransjer («cross-overs») og sikre kompetanseoverføring for at vi skal kunne utnytte de naturgitte fortrinnene i overgangen til nullutslippssamfunnet. KLYNGER SOM KONKURRANSEFORTRINN Næringslivet ser muligheter for bredere samarbeid gjennom samlokalisering og nettverksetablering for å utvide markedspotensialet og øke regionens og næringens konkurransefor- trinn. Næringslivet i Bergensregionen har vært raske med å se mulighetene, noe som kan være en forklaringsvariabel til det faktum at Bergensregionen har Norges tetteste konsentrasjon av Innovasjon Norge-finansierte klyngeprogram. 14 Klyngene har som overordnet mål å stimulere til økt verdiskapning, som bedriftene ikke hadde fått til hver for seg. Klyngeprogrammet har en ambisjon om å bidra til at Norge forsterker og videreutvikler sin rolle som en konkurransedyktig global næringsaktør. Innovasjonskraft avhenger av at klyngeorganisasjonene, og virksomhetene i klyngen, evner å utnytte potensialet for kunnskapsdeling og innovasjon innad og mellom klyngene, og legger til grunn «triple helix» ved at både næring, FoU og det offentlige bidrar i arbeidet med klyngeutvikling. VI ER EN DEL AV ET GLOBALT NÆRINGSLIV Norsk næringsliv kan ikke konkurrere globalt på alle områder, men må fokusere på de områdene vi har komparative konkurransefortrinn og innovasjonskraft. I tillegg til oljeog gassnæringen, marine og maritime næringer og reiselivsnæringen, har Bergen et ledende media- og kulturbasert næringsliv med en fremtidsrettet medieklynge og kulturnæringer innenfor film, design og musikk. Internasjonalisering handler også om å trekke til seg bedrifter, kapital og kompetansearbeidskraft fra utlandet. Dette vil kreve målrettet innsats gjennom synliggjøring og profilering av Bergen. Bergen kommune samarbeider med «Invest in Bergen» for å synliggjøre Bergen internasjonalt. Det arbeides også med en ny internasjonal strategi for Bergen kommune, og i dette arbeidet vil ha en aktiv rolle. Foto: BTO/Camilla Waage, C Foto 14 For mer informasjon om klyngeprogrammet til Innovasjon Norge, se: http://www.innovasjonnorge.no/no/bygg-en-bedrift/klynger-og-bedriftsutvikling-2/klynger-ogbedriftsnettverk. 10

Foto: BTO/Camilla Waage, C Foto 4. HOVEDSATSINGOMRÅDER OG TILTAKSPLAN For å nå de overordnede målene for næringsarbeidet i 2017 og 2018, vil være en pådriver for nødvendig omstilling i næringslivet med satsing på blant annet innovasjon og klyngeutvikling. vil arbeide sammen med klyngene, nettverksorganisasjonene, forskningsmiljøer, det offentlige virkemiddelapparatet og næringslivet i Bergen for øvrig for å stimulere til vekst i bærekraftige næringer. vil være en aktiv pådriver for å synliggjøre behovet for innovative anskaffelser og i større grad bidra til at Bergen kommune blir en testarena for nye produkter og tjenester. I årene som kommer vil internasjonalisering være viktig. vil være en aktiv pådriver i arbeidet med internasjonalisering av næringslivet i Bergensregionen. Hovedsatsingsområdene og tiltakene i planen er ikke uttømmende. Det vil i løpet av Handlingsplanens periode utvikles nye prosjekt og tiltak som kommunen vil ønske å ta del i. En stor del av det løpende næringsarbeidet er å finne og støtte de gode prosjektene og vurdere kommunens deltakelse, både i nasjonale og internasjonale prosjekt. Tiltaksplanen synliggjør utfordringer og muligheter i næringslivet som er s prioriterte hovedområder for 2017 og 2018, i tillegg til mer generelle tiltak. Forventet effekt for tiltak er knyttet til hovedsatsingsområdene under. Videre vil det arbeides med å konkretisere effektmålene ytterligere. ARBEIDSMARKEDET På landsbasis var arbeidsledigheten på 2,8 prosent ved utgangen av april 2017 sammenlignet med 3,1 prosent i samme periode i fjor. Av totalt 9152 ledige i Hordaland ved utgangen av april 2017, har 5059 tilhørighet i Bergen. Dette er en nedgang på 116 personer sammenlignet med april i fjor, og utgjør 3,3 prosent av arbeidsstyrken. Yrkesgruppene med høyest ledighet er Ingeniør- og IKT fag, Bygg og anlegg og industriarbeid. Ingeniør og IKT-fag har hatt en høy økning de siste årene, særlig grunnet lav oljepris og oppsigelser i bransjen. Men utviklingen kan være i ferd med å snu. Tallet på arbeidssøkere gikk ned fra mars til april, tilgangen til nye arbeidssøkere er lavere enn den har vært på lenge og NAV melder om færre permitterings- og nedbemanningsvarsler. Likevel øker antallet langtidsledige, og sysselsettingen fortsetter å falle. Dette styrker behovet for en aktiv næringspolitikk. vil arbeide langsiktig for å øke sysselsettingen i Bergensregionen. De siste årene har vist at det også kan oppstå behov for kortsiktige tiltak. Det er derfor nødvendig å innrette næringsarbeidet på en måte som ivaretar de overordnede målene samtidig som kommunen er i stand til å iverksette tiltak når arbeidsledigheten øker. Forventet effekt: bidra til å redusere arbeidsledigheten, nettverksbygging, få arbeidsledige raskt ut i arbeid, sosialt fellesskap og kobling mellom potensielle arbeidsgivere og ledige ressurser, samt bidra til å nå FNs bærekraftmål nr.8 11

Tiltak Beskrivelse Ansvar «Mulighetsbanken» Oppstart av møteplass for arbeidsledige 8.mai 2017. Samarbeidsprosjekt mellom NAV, Bergen Næringsråd, LO, Fellesforbundet, NHO, Tekna, Nito, HFK og Bergen kommune. Arrangementer arrangeres hver mandag ut året. «Nye muligheter» Samarbeid med Bergen Næringsråd. Prosjektet legger til rette for at arbeidsledige kan delta på møter og konferanser i regi av Bergen Næringsråd, slik at de både kan delta aktivt i arbeidslivet og komme i kontakt med mulige arbeidsgivere. Bergen næringsråd «Vekst i din SMB» Prosjektet handler om å gjøre små og mellomstore bedrifter (SMB) i stand til å vokse og ansette flere. Connect Vest Mat- og destinasjonsutvikling Støtte til flere prosjekt, hvorav noe er tilknyttet Matbyen Bergen (se under avsnittet Landbruk og lokal mat), samt støtte til videreutvikling av destinasjon Bergen Sør, som vil kunne gi mange nye arbeidsplasser til bergensregionen. Bergen reiselivslag Delprosjekt Støtte til flere delprosjekt knyttet til arbeidsledighetstiltak for 2016. følger prosjektene løpende. 1. Utvikle verktøy for grønn/bærekraftig forretningsutvikling BTO/ Nyskapningsparken 2. Samarbeid med NAV for rekruttering av arbeidsledige til oppstartsbedrifter i Nyskapingsparken/ kontorfellesskapet T41/ Ocean Industries Accelerator/ Greenhouse Innovasjonsinkubator 3. Legge til rette for ulike startpakker for folk som vil benytte ledighet til kunnskapsbaserte oppstartsbedrifter lokalisert til Marineholmen/ Nyskapingsparken i den hensikt å utløse spin-offs og etablering av nye bedrifter 4. Lage en ordning som kan koble nyutdannede studenter og oppstartsbedrifter eller bedriftsinterne innovasjonsprosjekter. Arbeidsledighets-tiltak vil arbeide for at det hvert semester er minimum en praksisstudent som arbeider i seksjonen. Erfaring viser at dette er et til gjensidig nytte, og samarbeidsinstitusjonene er både UiB og HVL. INNOVASJON OG ENTREPRENØRSKAP Samfunnet og næringslivet påvirkes av teknologiutvikling og markedstrender innen digitalisering, delingsøkonomi, automatisering, robotisering og disruptiv innovasjon. Nye forretningsmodeller er under stadig utvikling og flere velger å etablere sin egen bedrift. Økosystemet for innovasjon og entreprenørskap er et samspill mellom entreprenører, det offentlige, FoU-miljøer, kapitalkilder og de ulike næringene. I Bergen har vi sterke aktører i alle ledd. Et viktig satsningsområde for de neste årene er å gjøre Bergen kommune mer synlig og aktiv i dette økosystemet, og sikre innovasjon både i det etablerte næringslivet og fremveksten av nye selskap med nye forretningsmodeller. Forventet effekt: økt innovasjon og entreprenørskap, skape flere nye arbeidsplasser, bidra til bærekraftig næringsutvikling, gjøre det attraktivt å etablere seg i Bergen, samt bidra til å nå FNs bærekraftmål nr. 9. 12

Tiltak «Ocean Industries Accelerator» Beskrivelse Støttes over bybudsjettet i tillegg til eventuell prosjektstøtte over «generelle næringsmidler». Sammen med klyngene GCE Subsea, NCE Seafood og NCE Maritim Cleantech har Nyskapningsparken etablert Ocean Industries Accelerator (OIA), som hadde oppstart i mars 2017. Ansvar Nyskapningsparken Økt innovasjon og grunderskap Støttes over bybudsjettet i tillegg til eventuell prosjektstøtte over «generelle næringsmidler». deltar også i Springbrett i regi av Connect Vest. Connect Vest Økt innovasjon og grunderskap med særlig fokus på bærekraft Støttes over bybudsjettet, samt eventuell prosjektstøtte over «generelle næringsmidler». Et eksempel er prosjekt for matgründere som gjennom støtte fra Bergen kommune får tilgang til et «utprøvingskjøkken». Impact Hub Entreprenørskap i skolen «Innovasjonsuken i Bergen» Støttes av Bergen kommune (via BBSI). deltar aktivt som dommere under den årlige Fylkesmessen for ungdomsbedrifter og er representert i styret. Ungt Entreprenørskap vil gjerne involvere seg sterkere i arbeidet for entreprenørskap fra skolestart til student, og vil her samarbeide tettere med BBSI og. Felles markering av Bergens innovasjonskraft. deltar med en representant i arbeidsgruppen for arrangementet i 2017. Ungt Entreprenørskap Hordaland BTO INNOVATIVE INNKJØP Næringslivet er en viktig samarbeidspartner for å bidra til en mer innovativ offentlig sektor. Offentlig sektor kan også være en viktig pådriver for innovasjon i næringslivet. Innovative anskaffelser vil kunne bidra positivt til et bærekraftig, lokalt næringsliv og til at kommunen når sine mål. Ny lov om offentlige anskaffelser og flere av de tilhørende forskriftene inneholder bestemmelser som innebærer at det må stilles krav om samfunnshensyn ved offentlige anskaffelser. I en særstilling står det nye lovkravet om at offentlige oppdragsgivere skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger i et livssyklusperspektiv. innovasjonsmottak der gründere enkelt kan kontakte kommunen, vil det bli lettere for innovatører å presentere nye løsninger for kommunen. Forventet effekt: synliggjøre mulighetene offentlige innkjøp kan være for grundere og innovative bedrifter, bidra til at kommunen kan levere mer innovative produkter og tjenester til innbyggerne, bidra til innovasjon i kommunen, samt bidra til å nå FNs bærekraftmål nr. 9, 11, 12, 13. Innovative anskaffelser kan brukes som et strategisk virkemiddel for regional utvikling og kan være med å løfte det regionale næringslivet. I arbeidet med ny anskaffelsesstrategi legges til grunn at Bergen skal være en foregangskommune når det gjelder å ta i bruk muligheten for å gjennomføre anskaffelser på en innovativ måte ved at vi ikke forhånds definerer hva vi skal ha, men tar utgangspunkt i hvilket behov som skal dekkes. Miljøkrav og kriterier i kommunens innkjøp skal bidra til å redusere miljøbelastningen. Innkjøpene skal også stimulere til innovasjon og bidra til samfunns økonomisk gevinst. Gjennom å etablere et

Tiltak Innovasjonssenter Beskrivelse ønsker å være fysisk tilstede i innovasjonsmiljøene, for eksempel gjennom å ha kontorplass i inkubatorene en dag i uken for å etablere bedre og tettere dialog mellom innovatørene og kommunen. Samarbeid på tvers av byrådsavdelingene er spesielt viktig i dette arbeidet. Særlig viktig blir samarbeidet med det planlagte innovasjonssenteret i regi av Digitalisering og innovasjon konsern Ansvar Næringseksjonen i samarbeid med andre byrådsavdelinger FORNYBAR ENERGI I fremtiden skal mer fornybar energi erstatte fossil energi. Mulighet for rik tilgang på elektrisk kraft, laget av fornybare ressurser, er et konkurransefortrinn for Norge, og Vestlandet er ledende innenfor vannkraft. Det pågår arbeid for å styrke Vestlandet sin posisjon som landets fornybare region med hovedsete i Bergen. Gjennom et verdensledende forskningsmiljø og flere tiår med offshoreerfaring har Bergen et unikt utgangspunkt for å klare nettopp det. Forventet effekt: synliggjøre Bergen som fornybar region, gjøre Bergen til en motor for fornybar energi, synliggjøre ren teknologi nasjonalt og internasjonalt, samt bidra til å oppnå FNs bærekraftmål nr.7. Tiltak «Green Cluster» Beskrivelse Næringslivet ønsker å etablere en fornybar klynge med samlokalisering av alle fornybare aktører i regionen som et utgangspunkt for videre samarbeid. vil være en aktiv pådriver her, i samarbeid med Klimaseksjonen, Greenstat, HFK, Bergen Næringsråd, UiB, HVL m.fl. Ansvar Greenstat «Visningssenter for fornybar energi» Bergen kommune skal aktivt delta i arbeidet med etableringen av «Visningssenter for fornybar energi» i Bergen. vil være en aktiv pådriver her, i tett samarbeid med andre næringsaktører og FoU-miljø i regionen. Konsept og lokalisering blir utarbeidet av aktører som også deltar i fornybar klynge. Greenstat «Science city Bergen» Arbeide videre med energi utdannings-, forsknings-, innovasjons- og næringsklyngekonseptet «Science City Bergen», sammen med relevante regionale aktører. Partnere i prosjektet er Statoil og BKK, sammen med FoU og utdanningsinstitusjonene som består av Universitetet i Bergen, Uni Research, Christian Michelsen Research, Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole. Statoil, BKK, FoU MARINE NÆRINGER Fiskeri, oppdrett og marine produkter i Bergensregionen har en årlig omsetning på 20 milliarder kroner, en årlig verdiskapning på 2,8 milliarder kroner, gir arbeid til 3.000 personer og omfatter 895 bedrifter. 15 Vestlandet står for 56% av marin forsknings- og utviklingsaktivitet i Norge, mot 20 prosent i Nord-Norge, 15 prosent på Østlandet og 9 prosent i Trøndelag. Men utfordringene er store, særlig knyttet til miljø og forurensning. Næringene har, sammen med forskningsmiljøene og offentlig forvaltning, jobbet for en samlokalisering av havrelatert aktivitet i Bergen. 16 En slik samlokalisering kan gi gevinster i form av deling av kostbar forskningsinfrastruktur, laboratorier, og andre arealer. Samlokalisering av virksomhetene vil også kunne stimulere til ytterligere tverrfaglig samarbeid og styrking av fagmiljøer. Endelig beslutning om fysisk lokalisering vil finne sted i løpet av 2017. 15 Marin klynge kan gi milliardinvesteringer (02.09.2015), tilgjengelig via http://www.uib.no/aktuelt/91182/marin-klynge-kan-gi-milliardinvesteringer. 16 KVU for lokalisering av marine FoU-virksomheter i Bergen (03.01.2017), tilgjengelig via https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kvu-for-lokalisering-av-marine-fouvirksomheter-i-bergen/id2525933/. 14

Tiltak Beskrivelse Ansvar «Havbyen Bergen» Realisere konseptet Havbyen Bergen Ocean City Bergen både nasjonalt og internasjonalt gjennom arbeid med merkevarebygging og markedsføring. Samarbeidsprosjekt mellom UiB, Havforskningsinstituttet, relaterte klynger og næringer, og Bergen kommune. UiB, i samarbeid med andre Støtte til utvikling av sjømatklyngen Bergen skal utnytte sin unike, globale posisjon innen havbruk og sjømat. Mange av aktørene i næringen har på ulike måter tilknytting til Bergen, fra forskning, produksjon og bearbeiding til markedsføring og global ressursforvaltning. skal bidra til videre utvikling av sjømatklyngen i regionen. «Ocean Talent Camp» Årlig markering av Havbyen Bergen. Elever fra fylkets videregående skoler samles i Bergen for å lære mer om utdannings- og jobbmuligheter innen disse næringene. Målet er å etablere en fast, årlig ungdomskonferanse for å underbygge satsningen på Havnæringen og Havbyen Bergen. Bergen kommune bidrar med tilskuddsmidler til denne satsingen. Maritime Bergen, NCE Seafood, NCE Maritim CleanTech, GCE Subsea Forventet effekt: synliggjøre Bergen som havby, stimulere til vekst i sjømatnæringen, øke mobilisering til havnæringene, samt bidra til å oppnå FNs bærekraftmål nr.14. MARITIME NÆRINGER Fallet i oljeprisen og det påfølgende fallet i aktiviteten innen oljevirksomheten har slått sterkt ut på aktiviteten til maritim næring. Norske rederier sa opp nesten dobbelt så mange som de hadde forventet i 2016. Blant Rederiforbundets medlemmer er 15600 ansatte permittert eller sagt opp de siste to årene. I Rederiforbundets konjunkturrapport for 2017 forventes det vedvarende utfordrende marked i 2017. 17 Nye teknologier og økt fokus på grønnere løsninger gir utfordringer og muligheter. Det blir viktig for maritim næring å samarbeide med de andre havbaserte næringer som marin/ sjømat og olje og gass for å bygge konkurransedyktig kunnskap og teknologi for fremtiden. Forventet effekt: Synliggjøre Bergen som en region som satser bærekraftige maritime løsninger, bidra til at flere velger utdannelse innen en av regionens viktigste næringer, bidra til internasjonalt maritimt samarbeid, samt bidra til å oppnå FNs bærekraftmål nr. 9, 14 og 17. Tiltak «Urban Water Shuttle» Beskrivelse Urban Water Shuttle er en fremtidsrettet satsning hvor persontrafikk på sjø skal skje på fartøy med elektrisk motor. Bergen kommune har støttet utviklingsprosjektet som følge av byrådets tilleggsbevilgning til redusert arbeidsledighet i 2016. Prosjektet følges tett og målet er å bidra til at dette kan bli en nasjonal og internasjonal nyvinning som kan bidra til en bærekraftig utvikling innen persontrafikk på sjø. Ansvar NCE Maritim CleanTech «Storm i et vannglass og Kvinner i kuling» «Storm i et vannglass» og «Kvinner i kuling» er prosjekt som arrangeres av Maritime Bergen, med støtte og deltakelse fra. Målet er å bidra til at flere velger utdannelse innen maritim næring. Maritime Bergen «Havrett og samarbeid» Havrett og samarbeid med UiB, Maritime Bergen og kinesiske universitet gjennom «Maritim law summer school» er et prosjekt støtter. Arbeidet går over 2 år, og målet er at dette kan bidra positivt til internasjonal havrettsforståelse og bidra til bedre næringsrettet samhandel mellom Bergen (Norge) og Kina. Maritime Bergen, UiB, det Kinesiske Universitet 17 Rederiforbundets konjunkturrapport 2017, s.9, tilgjengelig via: https://www.rederi.no/aktuelt/2017/konjunkturrapport-2017/. 15

OLJE OG GASS Samarbeid på tvers av næringene blir viktig økt verdiskapning og felles utnyttelse av havressursene, særlig sett i lys av omstillingsutfordringene. For aktører i olje og gassektoren handler dette mye om å se på muligheter i de andre havbaserte næringene. Innen offshore vindkraft, bølgekraft, tidevannskraft og havbaserte oppdrettsanlegg har aktører i olje og gass bransjen gode forutsetninger for å kunne bidra med sine løsninger. Forventet effekt: Stimulere til synergieffekter gjennom økt samarbeid på tvers av klyngene, bidra til bærekraftig utvikling og omstilling for regionens leverandørindustri til olje- og gass, samt bidra til å oppnå FNs bærerkraftmål nr. 7, 9, 14 og 17. vil de neste årene ha særskilt fokus på å opprettholde arbeidsplasser i regionen og bidra til omstilling blant annet gjennom støtte til prosjekter som bidrar til kompetanseoverføring og klynge-til-klynge samarbeid. Tiltak «Veikart for leverandørbedrifter i Hordaland» Beskrivelse Støtte til prosjekt i regi av Regionrådet i Sunnhordland, som gjennomføres av HOG Energi. Målet er å få en situasjonsbeskrivelse av leverandør industrien (til olje- og gassnæringen), og foreslå tiltak som kan bidra til videre utvikling, omstilling og samtidig bidra til opprettholdelse av arbeidsplasser. Ansvar HOG Energi Samarbeid på tvers Klynge-til-klynge samarbeid er noe klyngene selv og Innovasjon Norge arbeider aktivt med. Her kan også bidra med tilskudd til gode prosjekter. Målet er både å bidra til bærekraftig næringsutvikling og opprettholde arbeidsplasser i regionen. REISELIV Målsettingen for reiselivsnæringen er å gjøre Bergensregionen til Nordens mest spennende region for reiselivsbaserte kultur- og naturopplevelser. Bystyret har gitt sin tilslutning til Bergen Reiselivslag sin cruisestrategi, og kommunen har i tillegg utarbeidet en tiltaksplan. Denne legger til grunn at Bergen havn blir fossilfri i 2030 (som vedtatt i Grønn Strategi), og at det innføres miljødifferensiert havneavgifter, samt at vi i samarbeid kan finne løsninger som forhindrer for mange cruiseturister i sentrum samme dag. følger opp, i samarbeid med Klimaseksjonen, Bergen Havn og andre relevante aktører. Forventet effekt: Bidra til en bærekraftig utvikling av reiselivet inklusive cruise, samt bidra til oppnåelse av FNs bærekraftmål nr. 7, 11, 14 og 15. Tiltak Beskrivelse Ansvar Oppfølging av cruise-strategi Oppfølging av cruise-strategien (Bergen Reiselivslag) og tiltak vedtatt av Bergen bystyre i saksnr.21-17, 25.01.2017. Målet er å bidra til en mer bærekraftig cruisenæring i samarbeid med Bergen Havn, Klimaseksjonen, Bergen Reiselivslag og andre eksterne samarbeidspartnere. og Bergen Reiselivslag Fellesgode-finansiering Utrede mulighet for innføring av fellesgodebetaling for turister i bergensregionen, med særlig fokus på cruisepassasjerene. 16

MEDIA OG DESIGN har overtatt ansvaret for næringsdelen av klyngene innen media og design, øvrig kulturaktivitet ligger fortsatt hos Seksjon for kunst og kultur, og godt samarbeid mellom seksjonene er viktig for eksempel innen tema innovasjon, reiseliv og internasjonalisering. Flere av medlemsbedriftene i NCE Media skal samlokaliseres i Bergen Media City, som skal åpne i august 2017, og vil være en stor og viktig motor for det mediebaserte næringslivet i regionen. Det er høy innovasjonstakt i klyngen og hele 86 % av medlemmene i NCE Media oppgir å ha lansert nye innovasjoner eller produkter i 2016. Det er også sterk vekst i antall ansatte i mediebransjen i Bergensregionen, til tross for at deler av mediebransjen fortsatt opplever utfordringer. Medieklyngen arbeider i økende grad med å se etter innovasjonsmuligheter på tvers av bransjer. Teknologikompetansen til medieklyngen vil også være sentralt for etablering av Smart City Bergen, der man ser om smart bruk av teknologi bidra til bedre løsning av kommunens tjenester til innbyggerne. Bergen kommune og NCE Media har vært i tett kontakt for å finne de gode Smart City løsningene som er under etablering i 2017 som et kommunalt prosjekt på tvers av byrådsavdelingene.designklyngen i Bergen har Arena-status og arbeider aktivt med kompetanseheving, møteplasser og innovasjonsprosjekter. Både Design- og medieklyngen arbeider i stadig større grad på tvers av klyngene i Bergen. Designklyngen i Bergen arbeider ikke bare med design i tradisjonell forstand, men har like mye fokus på design som metode, og som verktøy i framtidens samfunns- og næringsbygging. Fokuset er blant annet på Design Thinking som metode, en metodikk som legger fokus på å utvikle løsninger som er helhetlige, menneskeorienterte og brukervennlige. Designklyngen arbeider mye på tvers av bransjer i næringslivet, men også i økende grad med prosjekter rettet mot kommunal og annen offentlig sektor. Forventet effekt: Økt samarbeid, innovasjon og entreprenørskap og synliggjøre mediaklyngen og design nasjonalt og internasjonalt, samt bidra til oppnåelse av FNs bærekraftmål nr. 8, 9, 11 og 17. Tiltak Beskrivelse Ansvar Styrking av innovasjon og etablering Bergen Media City Oppfølging og samarbeid med NCE Media om tiltak tilknyttet Bergen Media City, særlig når det gjelder innovasjon. Utvikling av innovasjonsinkubator for bedrifter innen mediesegmentet. «Smart city Bergen» vil ha en aktiv rolle i kommunens arbeid i samarbeid med de relevante næringsaktørene med å samle Smart City-initiativ i Bergen og se etter nye løsninger og prosjekt under denne paraplyen. i samarbeid med andre «Design og næring» Følge opp og samarbeide med designklyngen. DesignArena er sentral samarbeidspartner her, med deres fokus på Design Thinking som innovasjonsmetodikk for å tenke innovasjon på tvers av bransjer og å bidra til fornying av offentlig sektor. i samarbeid med andre LANDBRUK OG LOKAL MAT I tråd med Handlingsplan for Landbruk 2017-2020, vil bidra til utvikling av næringsrettede tiltak der dette er hensiktsmessig. Dette innebærer å arbeide med å sikre kortreist mat av god kvalitet, ta vare på og videreutvikle kultur, landskap og identitet for Bergen. klyngeutvikling «fra jord til bord», the Impact Hub Bergens «matgründersatsing», Bærekraftig Livs kartlegging av distribusjonskjeden for lokalmat, Matfestivalens profilering av lokale råvarer, produsenter og restauranter, nå også tilkoblet det internasjonale UNESCO-nettverket. er involvert i en lang rekke prosjekt, og støtter blant annet Møteplass Mat og Matarenas bidrag til 17

Bergen kommune ble med i UNESCO Creative Cities Network i desember 2015. Videre satsning og utvikling av matbyen Bergen som medlem i UNESCO Creative Cities innen gastronomi, gjøres i samarbeid med Etat for landbruk og i tråd med forpliktelsene knyttet til medlemskapet, som også betyr at kommunen aktivt skal bidra til oppfylling av FNs bærekraftmål. Forventet effekt: sikre oppfyllelse av Bergen kommunes forpliktelser i UNESCO-nettverket, profilering av Bergen internasjonalt, ta vare på tradisjonell og lokal matkultur og historie, bygge nye mattradisjoner, fremme lokalmat, samt FNs bærekraftmål nr. 3, 8, 9, 11, 16 og 17. Tiltak Beskrivelse Ansvar Sekretariat for Bergens medlemskap i UNESCO Creative Cities Network Mottak av henvendelser internasjonalt og lokalt. Lede arbeidsgruppen og styringsgruppen, samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen. Sikre rapportering til UNESCO og oppfølging av krav til medlemskapet. Forankring og koordinering internt i kommunen. Informasjon og kommunikasjon internt og eksternt. Forvalte merkevaren UNESCO Creative Cities Network Forvaltning av merkevaren UNESCO Creative Cities of Gastronomy i henhold til retningslinjer, samt disponere tilhørende profileringsmateriell. I 2017 prioriteres Reiselivslagets satsing på Matbyen Bergen, Matfestivalen og Sykkel-VM. Internasjonalt samarbeid og aktivt bidrag i EU-prosjekt Det internasjonale arbeidet består av deltakelse i strategiutforming, samarbeidsprosjekt, rapporteringer og årsmøtet til UNESCOnettverket. Bidra og følge opp EU-prosjektet Tasting Schools. Bidra til EU-søknad ledet av fylkeskommunen for å styrke rekruttering til mat- og restaurantfag. Samarbeid med Parma, Østersund, Denia og Gazientep. Andre EU-prosjekt vil også vurderes. i samarbeid med andre Oppfølging av lokale prosjekt som støtter Matbyen Bergen Følge opp Reiselivslagets satsing på Matbyen Bergen. Samarbeide med Matarena om møteplasser og prosjekt for å styrke matbransjen i Bergen, Fra jord og fjord til bord. Følge opp Impact Hub sitt matgründerprosjekt på Bryggen. Følge opp Bærekraftig livs prosjekt om logistikk tilknyttet lokalmat. i samarbeid med andre Samarbeid rundt Matfestivalen Bidra til å videreutvikle som god markedsplass for lokale produkter. Nå også internasjonalt preg på Matfestivalen, i 2017 deltar delegasjoner fra seks UNESCO-byer fra Europa og Asia. Matarena INTERNASJONALT ARBEID Bergen skal være Norges beste vertskapsby som tiltrekker seg viktige regionale, nasjonale og internasjonale arrangement. I samarbeid med Bergen Arrangementsselskap AS og Bergen Reiselivslag arbeides det for at Bergen får flere internasjonale konferanser og kongresser hit. Ringvirkningsanalyser viser at slike arrangement, som f.eks. Hansadagene og Tall Ships Races gir stor samfunnsøkonomisk gevinst. vil bidra aktivt i dette arbeidet. Bergen kommune vil i tiden fremover satse ytterligere på International School of Bergen (ISB) I samarbeid med klynger, nettverksorganisasjoner, HFK, Bergen Næringsråd, Bergen Reiselivslag med flere, vil bidra til at internasjonale delegasjoner blir godt mottatt i Bergen. Målet er at slike besøk skal gi økt næringsutvikling og profilere Bergen som den aktive og attraktive byen den er. Forventet effekt: Synliggjøre bergenregionens næringsliv nasjonalt og internasjonalt, samt dele kunnskap og informasjon med relevante samarbeidspartnere, og dermed bidra til oppnåelse av FNs bærekraftmål nr. 17. 18