Studiedesign og omfang, scenarier (Fase 1 (forprosjekt), WP 1) Fase 3 datainsamling

HUNT4 Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 2017-2019 Studiedesign og omfang, scenarier (Fase 1 (forprosjekt), WP 1) Notat Steinar Krokstad, 1.5.2012 Bakgrunn HUNT4 planlegges gjennomført i fire faser (figur 1): Fase 1 forprosjekt Fase 2 planlegging Fase 3 datainsamling Fase 4 kvalitetssikring Figur 1. HUNT4s fire faser. Hensikt med fase 1, forprosjektet i HUNT4, er å utvikle en strategi og en plan som er tilstrekkelig til at vedtak om iverksetting av fase 2, 3 og 4 av HUNT4 kan fattes av Det medisinske fakultet. Fase 1, WP1: Studiedesign og omfang, scenarier Det ble av fakultetet nedsatt en arbeidsgruppe under ledelse av daglig leder ved HUNT forskningssenter som fikk som mandat å utrede og beskrive alternative studiedesign og omfang for en HUNT 4, alternative scenarier. Hvert scenario skulle følges av en SWOT-analyse. Arbeidet skulle bygge på erfaringer fra HUNT3 og en SWOT-analyse av HUNT3 fra HUNT forskningssenter datert 26.4.11. Arbeidsgruppen ble sammen med medlemmer fra alle instituttene ved DMF, og SVT-fakultetet ble også invitert til å delta med ett medlem. Gruppen besto av prof. Vibeke Videm (LBK), prof. Lars Jacob Stovner (INM), prof. Hans Krokan (IKM), prof. Ulrik Wisløff (ISB), prodekan Nina Gunnerud Berg (SVT), prof. Lars Vatten (ISM), førsteaman. Arnulf Langhammer (HUNT, ISM), og førsteaman. Steinar Krokstad (HUNT, ISM). Gruppen starter sitt arbeid 15/11-2011 og leverte sitt forslag 1/5-2012. HUNT4, strategisk betydning Arbeidsgruppen har i sine vurderinger tatt utgangspunkt i mulighetene som ligger i en videre satsing på HUNT. Utnyttelsen av HUNT har skutt fart, vi nærmer oss raskt 80 doktorgrader, vi har passert 600 vitenskapelige artikler, det publiseres minst en vitenskapelig artikkel hver uke med data fra HUNT. Gruppen mener at HUNTs vitenskapelige suksess og potensial for fremtiden bør ha betydning for de strategiske valg som skal tas. Norges forskningsråds evaluering Norges forskningsråds evaluering av medisinsk forskning i 2011 pekte på det internasjonale konkurransefortrinn vi har i Norge med muligheter for kobling av individdata mellom helseundersøkelser, helseregistre og administrative registre: «Norge har biobanker og helsergistre uten sidestykke i internasjonal sammenheng». «Gitt Norges unike situasjon med gode helseregistre og biobanker, kan en prioritering av infrastruktur og datahåndtering åpne for nye forskningsmuligheter av stor strategisk betydning for Norge». NFRs evaluering av mulighetene i

HUNT4 Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 2017-2019 HUNT vil åpenbart kunne få betydning for hvilke søknader som kan få finansiering i årene som kommer. Midt-Norsk forskningsinfrastruktur? Utvikling av befolkningsbaserte helseundersøkelser og biobanker som basis for medisinsk forskning har skutt fart internasjonalt, for eksempel ESFRI initiativet i EU. Få har oppfølgingsdata fra 1980- årene som vi har tilgjengelige i HUNT, og svært få har de koblingsmuligheter av individdata vi sitter på nasjonalt, regionalt og lokalt. HUNT kan ses på som kjernen i en utvikling av en midt-norsk forskningsinfrastruktur for helserelatert forskning. Vi har muligheten til å videreutvikle muligheten innen datakoblinger, mellom data i HUNT databank, HUNT biobank, sykdomsbiobanken (vevsprøver), journaler på helsestasjoner, fastlegekontorer og på sykehusene, endepunkter på sykehusene i Levanger, Namsos og Trondheim, data innsamlet gjennom kliniske analyser (for eksempel serumanalyser av medikamentmetabolitter) og andre prøver. I Danmark har man kommet lenger med utvikling av effektive løsninger for datakoblinger enn her i landet. Vi kan ta sats og utvikle en forskningsinfrastruktur for forskere som få andre har muligheter til. HUNT forskingssenter har satset på å utvikle HUNT databank som en infrastruktur for datahåndtering, dvs import, lagring, kvalitetssikring og eksport. Dette verktøyet sikrer kvalitet, trygg lagring, god oversikt og tilgjengelighet av store datamengder. Denne infrastrukturen etterspørres allerede fra flere miljøer ved fakultetet og for endepunktsregistre i Helse Nord-Trøndelag. Helse Midt-Norge Gjennom videreføring av HUNT til HUNT4 kan Helse Midt-Norge løftes til toppskiktet innen forskning nasjonalt og internasjonalt. Forskning basert på kliniske data kan de fleste sykehus og helseforetak gjøre, men svært få har longitudinelle data og biologisk materiale i form av blod og urinprøver fra store deler av befolkningen i sin region. Mulighetene for å etablere internasjonalt samarbeid er derfor også svært gode. Det medisinske fakultet For Det medisinske fakultet er HUNT et betydelig aktivum. Data fra HUNT benyttes allerede på alle institutter. Med data fra HUNT i porteføljen, er det ofte svært lett å etablere internasjonale kontakter. Data fra HUNT og HUNT biobank egner seg ofte godt for kobling av data mot andre helseundersøkelser og biobanker rundt omkring i verden (multisenterstudier). NTNU For NTNU i sin helhet, er plattformer som er tilgjengelige og anvendelige på alle fakultet av strategisk interesse. Muligheter for tverrfaglig samarbeid mellom forskere på de forskjellige fakultetene skaper muligheter. Data fra HUNT er allerede godt utnyttet på SVT-fakultetet, men også tatt i bruk på de fleste av de andre fakultetene. Behov for databaser og håndtering av gigantiske datamengder fra sekvenseringsstudier, skaper samarbeid mellom IME-fakultetet og DMF. De forskningsetiske problemstillingene medisinsk teknologi skaper, er av stor interesse innen filosofi, etikk og samfunnsvitenskapene. De enorme økonomiske utfordringene innen medisin og helsetjenester er av interesse for samfunnsøkonomer. HUNT viser utviklingen i helse gjennom tre tiår, og dataene kan si noe om hvor det bærer, hva det vil koste, og mulig effekt av intervensjoner.

HUNT4 Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 2017-2019 Intervensjonsforskning Intervensjonsforskning kan og bør kanskje bli en ny bred satsing i Midt-Norge. HUNT har avdekket utvikling i helserelatert atferd, risikofaktorer og helse i befolkningen. Dette gir et godt grunnlag for å gå videre med intervensjonsstudier for å kunne evaluere effekt av strukturelle og individrettede tiltak for å påvirke sykdomsutvikling, behandling og behov for helsetjenester. Scenarier voksne Bakgrunn: HUNT3 (2006-08) I HUNT3 ble alle voksne 20+ i fylket invitert per post, og datainnsamlingen for voksne foretatt i alle de 24 kommunene i Nord-Trøndelag. I byene, Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer og Namsos, ble det i samarbeid med kommunene ordnet med kontorlokaler i eksisterende kontor/industribygg til bylaget. I småkommunene, ble helseundersøkelsen fortatt i en screeningbuss av et småkommunelag. (Screeningbussen eies av Helse Sørøst, og må leies inn). Bussen ble plasser i nærheten av grendehus eller kommunehus, med tilgang til venterom, toalett og ekstra kontor. I invitasjonen ble det oppgitt et anbefalt møtetidspunkt, men at man kunne møte opp når som helst i åpningstidene. Ved stasjonene ble det foretatt både basisscreening og til dels kompliserte tilleggsundersøkelser, som tredemølletest og spirometri. Mange forskere ønsket å gjennomføre undersøkelser ved første oppmøte, for minst mulig frafall i utvalgene. Samme metode ble benyttet i HUNT2. Fordelen med designet et at stasjonene kommer relativt nære alle innbyggere, vi inviterte deltakere grendevis og søkte en slags massemobilisering. Slik kunne folk som hadde problemer med å møte opp selv, ha visse muligheter til å få leilighetsskyss. Ulempene med metoden var flere: De midlertidige lokalene var ofte dårlige, med betydelige HMSproblemer. Reiseruten for de som reiste mellom småkommunene var strevsom. Dette førte dels til høyt sykefravær. Det var betydelige utfordringer knyttet til oppfølging av stasjonene pga reiseavstandene. Dels var det lange køer og misnøye blant folk. Programmet var for mange omfattende, det tok lang tid. HUNT4 (2017-19) Alternative studiedesign og omfang for HUNT 4 for voksne vil beskrives på bakgrunn av dette. Scenarier beskrives som valg innenfor forskjellige aspekter ved HUNT4, og SWOT-kommentarer knyttet til valgene.

1. Valg vedrørende utvalg, hvem som kan inviteres: Scenarier a b c d e f Utvalg Alle i alderen 20+ Alle i alderen 40+ Alle som har deltatt i minst 1 HUNT undersøkelse før Ulemper Samme utvalg som HUNT3 Medført mye forskning - muligheter for framstilling av helseoversikter i alle aldre for voksne - oppfølging over tid - nye deltakere i nye cohorter til framtidig forskning Bruker ressurser på å invitere grupper som har lav motivasjon eller problemer med å møte opp 20-39 årsgruppen har lavt oppmøte, disse inviteres ikke Oppfølging av individer som var med tidligere - reduserte kostnader Ingen ny cohort etableres, det betyr i realiteten starten på en avvikling av HUNT -lavere relevans av data for helseovervåkning, samfunnsmedisin, folkehelsearbeid Kun oppfølging av tidligere deltakere Sikrer oppfølging av tidligere deltakere Ingen ny cohort etableres, det betyr i realiteten starten på en avvikling av HUNT -lavere relevans av data for helseovervåkning, samfunnsmedisin, folkehelsearbeid Kun geografisk sentralt boende i byene Namsos, Steinkjer, Verdal, Levanger, Stjørdal. Praktisk - kosteffektivt Færre deltakere - mulig politisk vanskelig i NT - støtte fra fylkespolitikere og kommuner kan falle bort -lavere oppslutning HUNT generelt -lavere relevans av data for helseovervåkning, samfunnsmedisin, folkehelsearbeid Alle i alderen 20+, men differensiert tilbud til forskjellige aldersstrata Kun spørreskjema (evt. kit for DNA-materiale) uten oppmøte til kliniske undersøkelser i basisscreening 20-39 år, men evt med tilbud spesielle tilleggsundersøkelser. 40+ får invitasjon til klinisk undersøkelse. Får med alle, men bruker mindre ressurser på grupper som like vel møter opp i begrenset grad. Mindre verdifulle data og biologisk materiale på aldersgruppen 20-39 år Alle i alderen 20+, men 86+ får kun spørreskjema (som besvares av selv/ pårørende/ personell ved inst. Fokus i denne gruppen blir endepunkt/ hjelpebehov. Extra ressurser til datainnsamling på alders/ sykehjem er en fordel. Helsetjenesten kan involveres i datainnsamling blant gamle. Får med alle, men bruker mindre ressurser på feltstasjoner på eldre som like vel møter opp i begrenset grad. Mindre verdifulle data og biologisk materiale på aldersgruppen 86+ Anbefaling fra gruppen: Det anbefales at det gås videre med utredning og videreutvikling av løsning a + e + f. Alle voksne 20+ inviteres, men med forenklede løsninger for unge (20-39) og gamle (86+) deltakere. Dette sikrer nyrekruttering, alle kommuner er med, det sikrer bred politisk oppslutning i NT, det sikrer helseovervåkningsaspektet og datagrunnlaget for samfunnsmedisin og folkehelsearbeid regionalt og nasjonalt i tillegg til behovet innen sykdomsforskning og translasjonsforskning.

2. Valg vedrørende plassering og antall feltstasjoner for voksne Beskrivelse Scenario a b c Som HUNT3, feltstasjon i alle 23 kommunermed lite mobilt lag i de 18 mindre kommuner og større stasjonært lag i 5 større kommuner. Bygger på erfaringer fra tidligere, og sikrer at HUNT kommer nært alle deltakers bosted. En forenklet screening, uten tilleggsundersøkelser, vil kunne gjøre gjennomføringen i småkommuner noe mer overkommelig enn i H3. Kun større stasjonære lag i Kolvereid/Namsos/Steinkjer/Verdal/Levanger/Stjørdal, dit alle inviteres. Dette innebærer en sentralisering, med betydelig lenger reiseavstander for deltakere. - Faren for redusert oppslutningen kan motvirkes med forskjellige midler, med et strammere logistikkopplegg, timeavtalesystem og oppringing av potensielle deltakere. Som b, men med tillegg av datainnsamling hos fastleger hos eldre pasienter med kroniske sykdommer. Personer med kroniske lidelser møtte opp i mindre grad en andre i HUNT3, men disse er som regel hyppig til sin allmennpraktiker. Et alternativ var å tilby en alternativ screening for disse til sin allmennpraktiker i hjemkommunen. Det kunne gis en takst til fastlegene per deltaker de rekrutterer på for eksempel 1500 kr. For å utløse taksten må fastlegekontoret sørge for at deltaker fyller ut spørreskjema for eksempel hjelp til utfylling av elektronisk spørreskjema, og levere måling av høyde/vekt, liv-hoftevidde/bt, og sende inn blodprøve. Ulemper Nærhet til alle kan ha betydning for oppmøtet Designet medførte store HMS-utfordringer for ansatte - opplegget i H3 er neppe forenlig med alminnelige krav som vil stilles til gode arbeidsforhold i HUNT4 - Kompenseringsordninger vil bli svært dyre, det vil kreve kost/opphold etter statsregulativet, kortere arbeidsavtaler dvs mer ressurser til opplæring. - Å benytte et større antall ansatte, vil trolig være negativt for kvaliteten på undersøkelsene Feltstasjoner kan standardiseres på en mye bedre måte, ikke minst ITmessig. Dette kan spare betydelige ressurser i kvalitetssikring. Ulemper kan kompenseres med forskjellige tiltak. Mulig redusert oppmøte pga reiseavstand. Anbefaling for gruppen Det anbefales at det gås videre med utredning og videreutvikling av løsning b + c. Engasjerer helsetjenesten, benytter eksisterende infrastruktur i utkantene. Kan kompensere dårlig oppmøte blant eldre og kronikere. Ressurser til samarbeid og oppfølging av fastleger. Øker den eksterne utsikkerheten i prosjektet. Dårligere datakvalitet.

3. Valg vedrørende faglig innhold, design Studiedel a) Spørreskjema b) Intervju c) Basis kliniske undersøkelser d) Blod/urin-prøver Utvalg Papir og / eller webløsninger På screeningstasjoner Høyde/vekt/liv-hoftemål/BT/P på tilleggsopplysninger Fortsatt har papirløsninger sine fordeler, hva om 5 år? Spørreskjema er en obligatorisk del og er selve basis i datainnsamlingen Trolig er det best å kutte intervjuer, og bygge allianser med å motta folk med positive holdninger og stille et åpent spørsmål om de har noe på hjerte. Intervjuer er alliansebyggende, og er for noen opplysninger et bedre redskap enn spørreskjema screeningstasjon Erfaringer fra H3 er gode, dette er raske undersøkelser. Målte verdier er mye bedre enn selvoppgitte Innsamlingen slik den foregikk i H3 viste stort sett gode erfaringer, men urinprøvetakning var en utfordring. Det anbefales blodprøver som i HUNT3 (5 glass), og ikke urinprøver. Blodprøver er svært viktig kilde til data om biologiske prosesser Ulemper Intervjuer tar mye tid Trenger utstyr, kalibreringer, tar tid. Kostbare prosedyrer Utvalg Ulemper e) Tilleggsundersøkelser på screeningstasjonen («fase 1») Utvalg trekkes til spirometri/beinmassemåling/ultralyd aorta/styrketester/mri, mange muligheter. Vurdere muligheten av å tilby slike undersøkelser til alle deltakere etter først til mølla-prinsippet for å styrke oppmøte. Et inntrykk fra H3 var at opplegget var for omfattende ved første oppmøte. Kødannelse, mye venting og tidsbruk for deltakere reduserte trolig oppmøte. Det anbefales en slankere fase 1 undersøkelse uten spesialundersøkelser som tar max 20 mim, med kun høyde/vekt, livhoftevidde/bt. Interessante data, forskningssamarbeid. Kan motivere folk til oppmøte. Blir fort omfattende for deltakere, tar lang tid, kan føre til køer, kan redusere oppmøte pga dårlig omdømme vedr logistikk. Studiedel f) Tilleggsundersøkelser avtalt andre steder («fase 2») Utvalg trekkes til spirometri/beinmassemåling/ultralyd aorta/styrketester/mri, mange muligheter. Vurdere muligheten av å tilby slike undersøkelser til alle deltakere etter først til møllaprinsippet for å styrke oppmøte. Eksempler fra H3: Beinmassemåling (kan foretas i Namsos (sykehus)/steinkjer (Høvdinggården)/Levanger (sykehus), Max O2- opptak treningssentra/andre steder, Ultralyd, MRI. Dette anbefales organisert etter avtale med andre forskergrupper, som organiserer prosjektene selv. Interessante data, forskningssamarbeid. Kan motivere folk til oppmøte i fase 1, hvis dette åpner for å få tilleggsundersøkelser. I fase 2 studier blir frafallet i utvalgene større enn i fase 1. g) Forenklet datainnhenting fra fastleger Personer som ikke ønsker møte på HUNT kan levere forenklet spørreskjema på fastlegekontor/måle BT/P/vekt/høyde/liv og hoftemål/spirometri/+ blodprøver. (Eventuelt samtykke til eksport av diagnosekoder utvalgte kroniske sykdommer, faste medisiner) Det tilbys en takst for undersøkelsen. Engasjerer helsetjenesten, benytter eksisterende infrastruktur i utkantene. Kan kompensere dårlig oppmøte blant eldre og kronikere. Ressurser til samarbeid og oppfølging av fastleger. Øker den eksterne utsikkerheten i prosjektet. Dårligere datakvalitet. Anbefaling fra gruppen Det anbefales at det gås videre med utredning og videreutvikling av løsning a + c + d + f + g ( jfr 2c). (Det er ikke full enighet om å droppe alternativ e).

4. Totalomfang voksne Scenario a) Omfattende faglig program som i H3. b) Redusert program. Erfaring fra HUNT3 tyder på programmet i H3 var for omfattende. Behovet for å slippe til mange forskere i samarbeid gjorde det vanskelig å begrense omfanget. Det er også slik at deler av det innsamlede materialet er lite utnyttet, noe som peker på behov og muligheter for innstramming. Litteratur har vist at folk i økende grad blir invitert til spørreundersøkelser og forskningsprosjekter, og at omfanget på det folk spørres om å svare på ofte er stort. Dette kan føre til trettbarhet om reduksjon i motivasjon for oppmøte. Derfor kan et redusert program være å foretrekke. Omfattende data på hver deltaker Bedre oppmøte? Ulemper Redusert oppmøte, misfornøyde deltakere, dårlig rykte Mindre data på hver deltaker Anbefaling fra gruppen: Det anbefales at det gås videre med utredning og videreutvikling av løsning b. Dette innebærer en strammere styring fra fakultetet, og at det nedsettes en prioriteringsgruppe som på basis av utnyttelse av HUNT3, og vurdering av potensialet for framtidig forskning innen forskjellige fagfelt, avgjør hvem som inviteres til å komme med innspill til HUNT4. Det er trolig viktig at alle institutter på DMF inviteres med minst ett prosjekt, og at minst ett prosjekt fra SVT inkluderes. Det kan også være strategisk viktig å invitere forskere fra andre universitet nasjonalt/internasjonalt om utvalgte HUNT4 prosjekter.

Scenarier ungdom. Bakgrunn: Ung-HUNT3 (2006-08) Datainnsamlingen i Ung-HUNT3 foregikk med 2 feltlag a 2 personer, på 61 skoler, alle u-skoler og videregående skoler i fylket. Spørreskjema ble utfylt i en skoletime i en «eksamenssituasjon». Det var en betydelig logistikk knyttet til å lage klassevise invitasjonslister samkjørt med folkeregistret, utkjøring av skjema, dialog med skolene, innsamling av skjema og samtykker. Etter at spørreskjema var fylt ut, kom et team med 2 sykepleiere til skolen igjen, og gjennomførte de kliniske undersøkelsene, intervju, høyde, vekt, BT, spirometri, som en slags helsesøsterundersøkelse. Erfaringene med Ung-HUNT designet er gode, men metoden er omfattende. Reiseruten til de to lagene var meget krevende. Det kan også spørres om ressurser brukt på intervju, blodtrykksmåling og spirometri er regningssvarende, i alle fall med tanke på gjentakelse i Ung-HUNT4. Ved nedre aldersgrense på 13 år, får man ikke undersøkt prepubertale barn. Ung-HUNT4 (2017-19) Alternative studiedesign og omfang for HUNT 4 for ungdom, beskrives som valg innenfor forskjellige aspekter ved Ung-HUNT4, og SWOT-kommentarer knyttet til valgene. Det tas utgangspunkt i at Ung- HUNT4 også gjennomføres på skolene slik som tidligere Ung-HUNT undersøkelser. Dette er viktig for å sikre et godt oppmøte. Tidligere erfaringer med å sende invitasjoner inkludert spørreskjema per post har gitt svært dårlig oppmøte (15-20%). Dette er også erfaringen fra en pilotstudie i Finland som sendte invitasjon pr post og inviterte til å gjennomføre spørreskjema via internett (15% oppmøte).

Utvalg Ulemper Scenario Ung-HUNT4 a b c d Gjennomføres som Ung-HUNT3, alle U og VG skoler, omfattende kliniske undersøkelser på alle Uendret fra tidligere med utgangspunkt i Ung-HUNT3 Spørreskjemaundersøkelse, ett relativt omfattende skjema for hver deltaker. Klinisk undersøkelse: høyde, vekt, livhoftemål, BT, spirometri, genetisk materiale(slimhinneutstryk i Ung-HUNT3) Intervju: hodepine, respirasjons problemer, sosial angst (Ung-HUNT3). Spørreskjemaundesøkelse gjennomføres i en skoletime og sykepleier/legesekretær besøker hver skole for undersøkelse og intervju. Til undersøkelse og intervju var det beregnet ca 20-30 min pr elev. Dette gir den mest komplette oppfølgningen fra tidligere undersøkelser - Tidligere har dette stort sett fungert godt. En krevende logistikken - trolig formen med størst kostnad Ung-HUNT4 gjennomføres på alle U og VG skoler, men med reduserte kliniske undersøkelser (dropper spirometri og intervju, beholder høyde, vekt, vurderer behov for ny BT-måling) Forenklet design, der man besøker en skole og gangen og gjør alt ferdig. Spørreskjema bør være basis (trolig e-skjema), men hvilke kliniske undersøkelser som skal gjøres i tillegg må vurderes ut fra forskningsengasjement og kostnader. Høyde og vektmålinger har for eksempel hatt stor forskningsmessig verdi, BT-målinger mindre verdi. Spirometri er gjort 3 ganger tidligere. Antropometriske målinger vil være ønskelig. Selvrapporterte høyde og vekt data er mulig. Tidligere validerte undersøkelse viser ofte feilkilder. En mulighet vil være å gjøre kliniske undersøkelser på utvalg. Dersom dette gjøres bør antall vurderes i henhold til mål og styrke. Totalt antall oppmøtte i Ung-HUNT4 vil trolig ligge rundt 8000. Genetisk materiale vil være ønskelig. En blodprøve vil gi best resultat. Tidligere har dette ikke vært gjennomført på grunn av ressurser og fordi vi har fått klar tilbakemelding av ungdommene om at de ikke vil delta dersom det tas blodprøve i armen eller et stikk i fingeren. Om dette fremdeles vil ha betydning må vurderes. Omtrent like gode muligheter, rimeligere studie, mer effektiv datainnsamling, bedre HMS-forhold for ansatte. Gode studier av trender over tid for variabler som ikke tas med vil vanskeliggjøres. Ung-HUNT4 gjennomføres med kun spørreskjema Dette vil være et minimum. Selvrapporterte høyde og vekt data samles inn. Spørreskjema gir mange muligheter. Mangler viktige data som høyde, vekt og biologisk materiale. Som alt b, men i tillegg et utvalg fra barneskole Tidligere Ung-HUNT undersøkelser har inkludert aldersgruppene (12)13-19 år tilsvarende ungdomskolen og videregående skole. Under planleggingen av Ung- HUNT3 var det foreslått også å inkludere elever i barneskolen. Den gang ble det ikke funnet ressurser til dette. Å inkludere yngre barn, også før pubertet, vil være viktig både i et livsløpsperspektiv og samfunnsmessig. Det anbefales i tilfelle å inkludere barn i 5. klasse på barneskolen 10-11 år. Spørreskjemaet til denne aldersgruppen må tilpasses. Høyde og vektmålinger er trolig den viktigste undersøkelsen, og bør kanskje være den eneste i denne aldersgruppen. Hvis høyde og vektmålinger av skolebarn nå startes opp igjen via skolehelsetjenesten vil det være gunstig om dette kunne samkjøres. Å inkludere yngre barn, også før pubertet, vil være viktig både i et livsløpsperspektiv og samfunnsmessig. Å undersøke yngre barn er nytt, og vil selvsagt koste mer, men hvor stort utvalg som skal undersøkes må vurderes. Det er neppe aktuelt å ta data fra alle barneskoler. Anbefaling fra gruppen Det anbefales at det gås videre med utredning og videreutvikling av løsning b + d, dvs en «forenklet Ung-HUNT3» med spørreskjema, ingen intervju og med minimum klinisk undersøkelse: høyde, vekt og genetisk materiale, pluss et utvalg av 10-11-åringer. Hvilket genetisk materiale man skal samle inn og hvor stort utvalg man skal trekke av 10-11-åringer må utredes.