Konkurrans 14 Prmikryss 15 Vinn in ipad! NR 2. OKTOBER 2011 29. årgang Kinoopplving i bakstt 16 05 Når straumn blir bort: Kva gjr du? Kva har du krav på? Varmar Våtar Villar Klimandring md mir rgn og flir stormar aukar kravt til vdlikhald av straumnttt. Du må btal mir for å få straumn fram til budstadn din. Sjå sid 04 Unngå ovrblastning og brann 10 Smart og nrgi ff k t i v t 13 Smart målarar 14 Samsvarsrklæring it vrdipapir 11
ENERGI FORLAG AS Postboks 1182 Sntrum NO-0107 OSLO Tlf: 22 00 11 50 Faks: 22 00 10 83 ISSN 1502 7848 Ansvarlg rdaktør Tor Gjndm tor. gjndm@nrgi-ntt.no Tlf: 22 00 11 50 Abonnmnt Bård Knutsn bard.knutsn@nrgi-ntt.no Tlf: 24 10 16 55 Produksjon Artko Grafisk Produksjon Kor trygg kan vi bli? post@artko.no Tlf: 22 09 89 00 Dsign Thrs B. Hansn Hg Blix Brnhardsn dsign@nrgi-ntt.no Kan du tnkj dg it liv utan lktrisk straum? Ni, dt r utnkjlg for di allr flst mnnsk i vår tid. Likvl sviktar straumforsyninga, samfunnt blir lamma, og vi ropar på auka trygglik. Mn kor trygg kan vi bli? Utgivar Enrgi Forlag AS www.nrgi-ntt.no Absolutt trygg kan vi aldri bli; dt må di flst innsjå. På sam måtn som samfunnt ikkj kan sikr sg 100 prosnt mot ulykkr i trafikkn llr i fly. Ei straum forsyning md garanti mot avbrott vill bli svært dyr for samfunnt og mdfør stor miljøinngrp. Dt r hllr ikkj ltt å få til dtt rint tknisk. Straumbrott kan skj. Norg har i særs pålitand straumlvring. Likvl må all vr førbudd på straumbrott og planlggj for dt. Somm dlar av samfunnt r mir avhngig av stabil straum lvring nn andr. Sjukhus, institu sjonar og næringsliv kan vr kritisk avhngig av straum; di må sjå til at di har altrnativ straumkjldr. Trygg vg. På di nst sidn skal vi sjå mir på korlis straumvgn fram til hust vårt kan gjrast så trygg som moglg, kva utfordringar bransjn står ovrfor, og kor viktig straumns livslinj r. foto: pr stål bugjrd/dn Enrgi Forlag AS igd av Europowr AS, som igjn r igd av NHST Mdia Group AS Framsidfoto Frdrik Kvn Til gld og plag Aldri så gal at dt ikkj r godt for noko, sir it gammalt ordtak. Sommarn har for mang rundt omkring i landt bydd på dårlg vêr. Samtidig har di stor nødbørsmngdn i dt mst av landt ført til full kraft magasin. For oss som for brukarar gir dtt lågar kraftprisar til vintrn nn dt vi har hatt di sist par vintran. Likvl r dt knytt spnning til prisutviklinga. Til døms vil vntull bortfall av kjrnkraft i Svrig fort vr nok til at prisan kan stig mykj. I dnn utgåva av Vår Enrgi kan du ls mir om korlis klimandringan, md stadig våtar og villar vêr, st ny krav til distribusjonsnttt som skal sikr samfunnt i stabil og trygg straumforsyning. Stor dlar av straumnttt r bygd på 1960-, 1970- og 1980-talt og dimnsjonrt for andr vêr forhold nn dt forskaran no minr vil komm. Dtt byr på stor utfordringar båd i lokal- og rgional nttt, mn også i sntral nttt som Statntt har ansvar for. All nttnivå vil krvj stor invstringar di nst åra. Vintrn vil snart komm md kuld og påkjnning på ditt lktrisk anlgg. Inn i bladt vil du finn råd og tips om brannsikring og også straumsparing. Vi i Vår Enrgi håpr du opplvr innhaldt som nyttig og tar gjrn imot ris og ros. Snd gjrn in post til: varnrgi@varnrgi.no God lsing! Tor Gjndm Ansvarlig rdaktør Vår Enrgi har som formål å gi dg informasjon om kraftmarknadn og kva du kan gjr for å påvrk straumrkninga. Magasint innhld blant anna råd og tips om straumsparing og branntrygglik, og vi håpr at innhaldt kan gi btr forståing for korlis kraftmarknadn fungrr. 2
Slik får vi in trygg straumvg Nttslskapa har god rutinar for vdlikhald og anna førbyggjand arbid i nttt. Straumn kjm ikkj fram til hust ditt av sg sjølv. Nttslskapa må byggj og hald nttt vd lik, driv førbyggjand arbid, sjå til at krisbrdskapn r høg og at alt blir nøy kontrollrt. Straumnttt som slyngjr sg gjnnom dt langstrkt landt vårt dls i ulndt trrng, gir nttigaran stor utfordringar. Godt vdlikhald r in førstnad, mn di nærast åra vil nttslskapa møt utfordringar md krav til fornying og forbtring. Dt norsk straumnttt r gammalt og i tillgg påført i stadig aukand blastning på grunn av auka straumbruk og ny kraftproduksjon. Må førbyggj. Dt ksistrand nttt må fungr så godt som råd og sikr at straumn kjm fram. Drfor har nttslskapa utarbidd god rutinar for vdlikhald og anna før byggjand arbid. Linjr, transformatorar og andr komponntar som transport av straum r avhngig av, må kontrollrast systmatisk. Dt r viktig å ha god ovrsikt ovr kvalittn i nttt slik at utskiftingan kan komm når dt r bhov for dt. For tidlg r dårlg økonomi, for sint r in katastrof. Inntktn til ntt slskapa r avhngig av pålitand lvring i iga lktrisittsforsyning, så dtt må takast på alvor. Brdskap. Sam kor godt in r førbudd, så kan dt skj uvnta hndingar, slik at straumn blir bort i kortar llr lngr tid, Drfor har nttslskapa god tryggingsrutinar, vakt ordningar og rprasjonsrutinar for å vr førbudd når uhllt r ut. Kraftforsyningns brdskapsorganisasjon, KBO, r in landsomfattand organisasjon som skal li kraftforsyninga i Norg i krig og alarmtilstand. KBO skal også kunn løys oppgåvr i frd vd skad på kraftanlgg på grunn av naturgitt forhold, tknisk svikt, trror- llr sabotasj aksjonar og i samband md rasjonring ttr nrgilova. Tilsyn. Norgs vassdrags- og nrgidirktorat, NVE, har ansvart for å kontrollr at ntt slskapa følgjr it omfattand rglvrk md krav til at anlgg i straumnttt blir haldn i forsvarlg, driftssikkr tilstand. NVE gjnnomførr rglfast rvi sjonar og inspksjonar. Oft i samarbid md Dirktoratt for samfunnstrygglik og brdskap, DSB. foto: monica bjrmland 3
Varmar, våtar, villar vansklg Framtida kan by på it varmar klima, mir rgn, fli stormar og størr vanskar md å hald opp kritisk infrastruktur som straumntt. Ei klimandring vil auk kravt til vdlikhald, og in må rkn md vsntlg flir skadar på nttt. Om lag halvpartn av all fil og avbrott i distribusjonsnttt kjm av påkjnningar på grunn av vêrforhold. Lyn r hovudårsaka til avbrotta, mn også vgtasjon, trfall, vind, snø og is kan mdfør straumbrott. Stor dlar av nttt r bygd på 1960-, 1970- og 1980-talt og dimnsjonrt for andr vêrforhold nn dt vi kan rkn md når vi lgg til grunn di ndringan mang forskarar minr vil komm. Auka vdlikhald. Oftar skift mllom frysog tinpriodar kan gi størr problm md frostsprnging. Forvitring i btong og stin og 4 rot i trvrk oppstår md mir fukt. Ein lngr vkstssong vil gi auka vgtasjon vd linjn. Også kablar i jord må tol mir når vksland priodar md fukt og tørk skapr rørsl i grunnn. Flir skadar. Vi kan også rkn md at naturn skapr flir ulykkr og skadar på nttt. Mir lyn og torvêr vil før til ndå flir avbrott. Ising og snø kan oppstå i områd dr dtt ikkj har vor vanlg. Linjising r it problm som kan vks sg størr md auka tmpraturar. Varmn får mtall til å utvid sg, linjr strkkjr sg og kan komm i kontakt md vgtasjon vgtasjon som kanskj også vil vks raskar nn tidlgar. Flaumar og skrd på stadr som tidlgar har vor trygg, kan ta md sg stolpar og linjr, og mindr tl i bakkn kan rdusr stabilittn til mastr og tr i stormfull priodar. Mir kraft. Mir kraft kan også gi positiv konskvnsar for kraftbransjn md auka potnsial for vasskraftproduksjon og kraftsal. Mn samtidig vil dt auk blastninga på it straumntt som allri r strkt utstt. Mir kraft vil krvj btr og flir straumntt og kablar til utlandt.
På grunn av særlg stor ndbørsmngdr ttrmiddagn 15. august og natt til tysdag 16. august i år stig vasstandn i all vassdrag i Sør-Trøndlag raskt, og lvan gjkk flaumstor i dt mst av fylkt. Dt var også noko som Statkraft fkk mrk langs Na/Nidlv-vassdragt. gar Kva gjr styrsmaktn? I dsmbr 2008 utnmnd rgjringa it utval for å gri ut kor sårbart samfunnt r, og bhovt for tilpassing til konskvnsan av klimandringan. NOU-n «Tilpasning til t klima i ndring» vart ovrrkt miljøstatsråd Erik Solhim to år sinar. Dtt r framlgga utvalt kom md for å styrkj tilpassinga til klimandringan i kraftforsyninga: Styrkj forskinga på all klimaffktar som kan ramm kraftforsyninga. Vurdr bhovt for auka invstringar i ulik dlar av kraftanlgga for å optimalisr potnsialt i auka tilsig. I dnn samanhngn må også bhovt for nttforstrking vurdrast. Styrkj komptansn om klimatilpassing i kraftbransjn. Hr har NVE som brdskapsansvarlg it særskilt ansvar. NVE og DSB må som tilsynsmaktr på kvar sin områd sjå til at bransjn st sg inn i og lvr opp til rglvrkt også rlatrt til konskvnsar av klimandringan. Di må også vurdr bhovt for å innarbid tma som r rlatrt til klimandringar. Dt r allri stt i vrk dnn typn tiltak for bransjn. Dirktoratt for samfunnstrygglik og brdskap. DSB, har skjrpa krava til å dimnsjonr linjr for å tol naturgitt påkjnningar. Kva gjr du når straumn går? Dtt bør du finn ut av når straumn r bort: Kontrollr om jordfilbrytar r kopla ut. Kontrollr om sikringn r gått. Drsom jordfilbrytar og sikring r ok, sjkk om også naboan r utan straum. Drsom dt r tilfllt, må du kontakt nttslskapt på himsida llr på tlfon. Kva har du krav på vd straumbrott? Ei iga forskrift innhld dtaljrt krav til lvringskvalitt for dn lktrisittn som blir lvrt frå nttslskapa til forbrukaran. Dtt har du krav på drsom lvringa har manglar: Drsom straumavbrott llr anna manglfull lvring av straum (til døms straum md for høg llr låg spnning) påførr in kund it dirkt økonomisk tap, kan du krvj at dtt blir rstatta av ntt slskapt. Slskapt har ikkj rstatningsansvar drsom dt kan dokumntr at hndinga skuldast forhold utanfor kontrolln til slskapt. Drsom kundn opplvr straumavbrott llr anna manglfull lvring utan at dtt påførr kundn noko økonomisk tap, kan kundn krvj prisavslag drsom nttslskapt ikkj rttar opp forholdt innan rimlg tid ttr at kundn har sagt frå. NVE har også innført i ordning md dirkt utbtaling til sluttbrukar vd svært langvarig avbrott (mir nn 12 timar). Drsom kundn ikkj r nøgd md lvringskvalittn, skal han først ta opp dtt md nttslskapt og prøv å løys dtt i dialog md slskapt. Drsom dtt ikkj førr fram, skal saka avgjrast av NVE. kjld: nv foto: pr mortn aunmo/statkraft 5
Livslinja og m Sntralnttt r sjølv livslinja for dt modrn norsk samfunnt. Ei hovudpulsår som forsynr di mindr ntta som førr straumn vidar til byar, tttstadr og kvar inskild forbrukar. Mn dt r mang utfordringar md miljø og klima. s. to: «Å ta miljøomsyn i nttutbygginga» handla tidlgar om å unngå størr naturinngrp vd bygging av nttanlgg. I dag r fokus mykj mir flytta til klimautfordringa. Dn global klima utfordringa krv mir bruk av fornybar nrgi og drmd størr bhov for forstrkingar i nttt. For å avgrns dn global opp varminga r dt bhov for vsntlg mir ovrføringskapasitt, båd i Norg og mllom Norg og andr land i Nord-Europa. Klimapolitikk og arbidt md å utvikl ny fornybar kraftproduksjon r i viktig drivkraft bak mang av di forstrkingan som r stt i gang, og som r planlagd i dt norsk sntralnttt. std Utfordringan. Statntt ig og driv dt mst av sntralnttt. Di skal sikr it ffktivt, robust og miljøvnnlg kraftsystm, og så må di ta stor utfordringar md å følgj opp i klimapolitikkn. Ovrføringssystmt må utnyttast optimalt, og dt skal vr md på å få fram god marknadsløysingar for Europa slik at dn god vna vasskrafta har til kortsiktig rgulring, kan utnyttast ffktivt. Statntt skal også forstrk nttt når dt r dn bst løysinga, og lggj til rtt for i tnlg lokalisring av ny produksjon og størr forbruksiningar. Mn samtidig må ulmpn avgrnsast så langt dt r økonomisk forsvarlg. Statntt lgg vkt på å finn trasar som gjr miljø ulmpn mindr, og brukr kamuflasjfargar på mastr og anlgg når dt r tnlg. Fortakt lgg også til rtt for sanring av gaml lidningar og samband når dt r fornuftig. 40 milliardar. Statntt planlgg å invstr opp mot 40 milliardar kronr på utbygging og oppgradring av it nytt straumntt i Norg fram mot 2020. Dss invstringan r avgjrand for framtidig vrdiskaping i Norg, satsing på fornybar nrgi og for å få bort pris skilnadn på straum, sir konsrnsjf Auk Lont i Statntt. Di invstringan vi har planlagt, vil gi btr forsyningstrygglik og lggj til rtt for satsing på fornybar nrgi og vrdiskaping i hil Norg, sir Auk Lont. foto: ørjan llingvåg, -co og statntt Dn global klimautfordringa krv at vi ndrar in stadig størr dl av kraftproduksjonn i vrda frå fossilt brnsl, som forurinar, til rin fornybar nrgiformr. Sntralnttt blir stadig viktigar som livslinj for framtidig vrdi skaping i Norg, og for ovrføring av rin fornybar kraft. 6
g miljøt 7
Di først kraftutbyggingan i Norg gjkk høgt ovr forstandn til vanlg folk. Md histo som bakt Md historia som baktpp og kunnskap om korlis lktrisittn har utvikla samfunnt vårt, kan vi tillat oss å l av di mang hndingan og kommntaran frå dn spd barndommn til dn lktrisk krafta. Mang historir som i dag vrkar lattrlg, var skapt av rin og skjær kunnskapsmangl, nokr på grunn av uviss om framtida, av rdsl for in frå før vik kommunal økonomi llr in kombinasjon av dtt. Dn gongn var dtt alvor i dag kan vi spøkj md dt. Forstålsns smal trådr «Ja, dt där lktriska förstår jag, mn hur oljan kan rinn gnom d där smala trådarna Dt förstår jag int!» kjld: svndsn, oddvar. 1998. t flls god. kraft og samfunn i troms gjnnom hundr år 1898 1998. troms kraft. Dss gutan visst i all fall kva som skull til for å byggj kraftvrk. «Bar btydningsfull sakr» Då Bærum kommun i 1901 gjord sitt historisk vdtak som skull gi innbyggjaran lktrisk lys, vart ikkj dtt rfrrt i Askr og Bærums budstikk, «fordi avisa brr rfrrr di sakn som btyr mst». Slik sakr var til døms at kommunstyrt auka honorart til arkitkt og murar vd kommunbygningn. kjld: bakkn, stin arn t al. 2001. t krafttak for bygdn. nrgiforsyningn i askr og bærum på 1900-tallt. nrgislskapt askr og bærum as. 8
ria pp Gabt av forbløfft kjdsomht Stavangr var sint ut md å skaff sg lktrisitt, og dbattn i kommunstyrt før avgjrda vart karaktrisrt blant «d lngst og kraftigst som nognsind har funnt std i dt stavangrsk kommun styr». Visordførr Oddmund Vik talt i fm kvartr til fordl for vannkraftvrk, og Stavangr Aftnblad karaktrisrt taln blant anna slik: «Han talt opad stolpr og ndad væggr om lktrisk dtaljr, om kraftovrføringr «borti Sacramnto» og om alt andt tilbhør, saa at rpræsntantrn og publikum bar gabt af forbløfft kjdsomht». kjld: næshim, gunnar/gjrd, kristin øy. 1998. nrgisk linjr. stavangr nrgi gjnnom 100 år. stavangr nrgi as, stavangr. Ettr kvart dukka kraftvrka opp i Bygd-Norg og skapt lys til kvardag og fst. Så rnt uhygglig skikklig Kjær hr. stadsingniør! Jg vil nu grip pnnn fatt og tilskriv dig nogl ord. Før var dt gamml, god skikk også hr i Hammrfst at man i juln turt litt, mn d sist år r man blit så rnt uhygglig skikklig, og grundn drtil r hovdsaglig dn at dt lktrisk lys, som nu d allr flst ha i sin hus, slukks klokkn tt. Jg br dig, stadsingniør, om du ikk i juln i all fall kan skaff os lys til klokkn to. Thi hvor glad vi nn r i litt rangl, vil vi dog ikk bgå nogn mørkts gjrning, så når lyst går, må også vi pigg hjm, mn klokkn tt r i juln altfor tidlig. kjld: ivrsn, klaus. 1990. 100 år md lys og varm. hammrfst lktrisittsvrk 1891 1991. hammrfst lktrisittsvrk, hammrfst. foto: ukjnt, arkiv/utlån: fylksfotoarkivt i m&r foto: statntt Hr r it døm på kva di vill planan til ingniøran kunn før til: dt størst kraftvrkt i vrda på Rjukan. Elktrisitt mdstrøms. «Dt r påstått at t mdlm av bystyrt undr dbattn om kraftvrkts plassring, hvdt at dt burd vært plassrt nda høyr opp på Tromsøya, slik at strømmn kunn rnn ndovr bakk.» kjld: svndsn, oddvar. 1998. t flls god. kraft og samfunn i troms gjnnom hundr år 1898 1998. troms kraft. Ingniørar dn størst ulukka I 1917 tilstt Sogn og Fjordan fylk in ovringniør for lktrisittsforsyninga. A. Møllo Christnsn var in driftig mann som gjord dt klart at småkraft ikkj var hans satsingsområd. Han trudd også på «dt stor vidtomspændnd kraftslskap». Mn satsinga ttr tilrådingan til ovringniørn ført til at Sogn og Fjordan kom i alvorlg økonomisk ufør i 1920-åra. Dt ført til strk misnøy md konsulnttnsta til ovringniørn i kraftspørsmål. Strkast kom dtt til uttrykk frå ordførar Drægni i 1926. Han hvda at tilstjinga av vassdragsingniør hadd vor «dn størst ulukka». Han hvda vidar at flir fylk var ført inn i «ulukka, fordi dss ingniøran yvrbaud kvarandr md vill planar». kjld: forsund, finn borgn. 1997. firdakraft. frå vatn til kraft. firdakraft as, sandan. 9
r a m i h r k i s God råd for Vr på vakt md komfyrvakt Sjkk varmkjldn når kulda st inn! Om lag 15 prosnt av all bustadbrannar blir bokstavlg talt tilvrka på kjøkknt. Komfyrvaktr kan rdd liv, mn r sltt ikkj nokon garanti mot brann. I priodn 1998 til 2007 omkom 51 prsonar i totalt 240 rgistrrt komfyrbrannar. Dtt r dn størst nkltårsaka til bustadbrannar. Norsk Elktrotknisk Komité innført 1. januar i år it krav om at all ny bustadr skal ha fast installrt komfyrvaktr. lktrisk Når kulda st inn, vil kstra for tt uts bli omnar t ovrmo blastning. Vr på vakt kan ng tni las blastning. Ovrb før til brann. igar Dt r ditt ansvar som hus t gg anl å sjå til at dt lktrisk r tol og n ift skr r i stand ttr for På for. tt uts r dt blastninga ninga på kald dagar aukar blast tadn bus di lktrisk omnan; ast in som ar som har panlomn. tt uts lt si sp r, varmkjld Ingn garanti. Ingn komfyrvakt kan gi nokon absolutt garanti mot brann. Likvl sr vi it stort potnsial for at vi på dnn måtn kan hindr svært mang av komfyrbrannan som oppstår, sir avdlingsliar Bjørn Nyrud i Dirktoratt for samfunnstrygglik og brdskap, DSB. Sintf NBL har undrsøkt korlis sju ulik komfyrvaktr taklar ulik situasjonar. Rsultatt varirr, og dt r tydlg i stor utfordring å lag komfyrvaktr som grir å skilj mllom normal bruk av komfyrar og potnsilt farlg situasjonar. Dt blir utløyst altfor mang alarmar, visr tstan. vl om Ovrblastning. Jam ktrisk l dt n sikringan skal vr før dt kan, dar ska t anlggt mo dig sta t til brann drsom anlgg ør ni fing sj blir ovrblasta, sir tt ora kt Dir i v Jostin Wn Gra og brdfor samfunnstrygglik B. DS skap, g aukar Farn for ovrblastnin og md t gg anl md aldrn til rsom D d. hal lik vd mangland t dt it sikringn går oft, r lastning. rb tydlg tikn på ov r fordl ll kn bru Rdusr straum sar, kur r fli på n varmkjld sir Jostin Wn Grav. rdsamband som isolasjonn rundt straumunngå å bli jojord samband sjølv dr Du kan risikr å bli gd. Dt kan få alvorlg ktrisk apparat blir øydla l r ll gar nin lid førand konskvnsar. n rundt straumførand oppstå drsom isolasjon kan r, stå opp Jordfil kan blant anna fil slik in Når apparat blir øydlagd. i lidningar llr lktrisk ng mot gods, til døms nni sp i får t ara app isk ktr l it har at j til ikk tt før dtt in. Drsom appara fyrn llr i vaskmask takt mtallkokplat på kom snart som du kjm i kon så dt ban blir du jordsam godt nok jordsamband, s i vasskran. md apparatt og til døm i våtrom og utandørs. alt, mn r mst farlg r ov stå opp kan il df Jor som straumn på in kurs dr fil bryt in jordfilbrytar r tall ins å od Jordfilbrytar. Vd jord påb vor å. Ettr 1991 har dt niv lg far it når n rk straumsty i all ny hus. jordfilbrytar på våtrom brannvrnkjldr: dsv vb, norsk ffn forning, l-pro th tk st: bjarn langs foto: frdrik kvn 10
Hald fingran frå fatt Drsom du gjrn skull ha gjort noko «nklt» lktrikararbid sjølv for å spar pngar hald fingran frå fatt. Ulovlg lktrisk arbid kan bli båd dyrt og farlg. Ein vanlg dyktig «handyman» vil gjrn gjr mst moglg av oppussingsjobbar og rparasjonsjobbar sjølv. Båd fordi han minr han kan dt, og fordi dt kan vr mykj pngar å spar. Mn somm jobbar bør du ovrlat til profsjonll, ikkj brr fordi dt kan bli svært dyrt drsom du gjr fil, mn også fordi du ikkj har lov til å gjr dt. Ulovlg. Elktrisk anlgg blir rgulrt av i iga lov, og alt lktrisk arbid må utførast av in lktrikar. Grnsa mllom dt du kan gjr sjølv, og dt in lktrikar må gjr, går vd stikkontaktn i vggn. Du har ikkj lov til å montr stikkontaktar llr lamppunkt sjølv. Rglvrkt hr r strngt og bør følgjast. Drsom hust ditt brnn nd fordi du har monrt in stikkontakt fil, får du it stort problm md forsikringa. Ettr alt å dømm vil du sov btr når du vit at dt lktrisk anlggt r montrt riktig. Hald dg unna lktrikararbid som du ikkj r kvalifisrt til å utfør. Kvar trdj. Ei gransking har vist at kvar trdj husstand utførr rparasjonar på lktrisk produkt sjølv, og nstn halvpartn skiftr ut lktrisk lidningar. Dtt r forbod for di som ikkj har formll utdanning i fagt. Om lag halvpartn av all brannar i Norg har lktrisk årsak, så sjå til at hust ditt r brannsikra av fagfolk. Dtt kan du gjr sjølv Skift dksl for koplingsboksr, brytarar og stikkontaktar, mn ikkj dn vggfast dln. Montr og skift varmomnar drsom di har rørlg lidning og støypsl. Kopl til llr montr topola støypsl i rørlg lidning til og md 25 ampr md og utan jording. Kopl til llr skift topola skøytkontaktar, apparatkontaktar og montr lidningsbrytarar. Kopl til lampttar, bordlampar osv md rørlg lidning og montr lidningsbrytarar. Kopl til og skift lampar som hng i takkrok llr liknand, tilkopla md støypsl/stikkontakt, kronklmm llr «sukkrbit», drsom vi ikkj vurrr dt slik at lampan r in dl av dn fast installasjonn. Dt må vr strkkavlastning på sjølv lidninga, slik at tilkoplinga ikkj blir blasta fysisk. foto: ivind. h natvig Samsvarsrklæring it vrdipapir Samsvarsrklæring r in dokumntasjon som lktroinstallatorn uoppfordra skal lggj fram når arbidt på dt lktrisk anlggt i bustadn din r utført. Ei slik rklæring har vor påbodn sidan 1989, og dokumntt skal ovrførast til ny igar når bustadn skal sljast. I forskrift om lktrisk lågspnningsanlgg hitr dt blant anna: «Enhvr som r ansvarlig for prosjktring, utførls llr ndring av anlgg skal utstd rklæring om samsvar md forskriftns krav. Erklæring om samsvar og dokumntasjon skal ovrlvrs ir av anlggt.» Drsom linstallasjonn skal vr lovlg, må installasjonn også vr utført av it rgistrrt firma. Vrdipapir. Samsvarsrklæringa må du sjå på som it vrdipapir. Erklæringa skal takast var på i hil lvtida til dt lktrisk anlggt. Du skal også kunn vis hnn fram drsom Dt lokal ltilsyn kjm for å utfør kontroll på installasjonn i bustadn. 11
Vi må invstr dt vi kan i ny kraftlinjr og ny kapasitt for å oppnå i mir miljøvnnlg vrd. Jussråd Forsyningstrygglik på dagsordn Ettr lang tid r forsyningstrygglikn igjn på dagsordn. Dt kjm av at førstnadn i nrgilova om invstringssignal r litt for nkl og av i miljøvnnlg framtid. Enrgilova frå 1990 innført it skilj mllom dt som har md straumnttt å gjr, og dt som gjld sal av straum. Monopol. Straumnttt r it såkalla naturlg monopol, og nrgilova gir styrsmaktn vid fullmaktr til å rgulr nttvrksmda. Rgulringa skjr gjnnom konssjonsvilkår som blant anna st krav til nttslskapa om it ntt som r godt nok dimnsjonrt for å ovrfør di kraftmngdn kundan har bhov for. Nttslskapa r pålagd å byggj ut, hald vd lik og forny nttt slik at straumlvransn til kundan innfrir krava til lvringskvalitt ttr forskriftn. Marknad. Straumsalt skal skj i in marknad. Dt r no dtt blir vansklg, for dt r ikkj moglg å skilj straumn frå nttt rint fysisk. Enrgilova løysr dtt på dn måtn at kundan har rtt til opprtt in straumavtal md dn straumlvrandørn di ønskjr. Først og frmst md dn lvrandørn som gir kundn dn bst prisn. 12 Invstringssignal. Dt r ingn som r pålagd av nrgilova å sjå til at dt r nok straum tilgjnglg. Dt r in førstnad at straumprisn i sluttbrukarmarknadn vil gi invstrings signal til slskap som vil byggj ut ny kraft. Før 1990 vart ny kraft bygd ut ttr prognosar for pårkna kraftbhov i framtida. Dt mdført i konstant ovrutbygging av produksjonskapasitt, noko som var svært kostbart for samfunnt. For nkl. Når forsyningstrygglikn i Norg no kjm på dagsordn, kjm dt blant anna av at førstnadn i nrgilova om at dt vil bli bygd ut ny kapasitt når prisan i sluttbrukarmarknadn gir signal om dt, r litt for nkl. På grunn av konssjonssystmt og dn anlggsvrksmda som må til, vil dt ta frå sks til ti år å få kraft ut på nttt ttr at i invstringsbslutning r tkn. Forsyningstrygglik innbr også at dt må vr linjkapasitt til å få straumn fram dit han skal brukast. Dtt r krvjand, slik vi har stt dt i Midt-Norg og Brgns-rgionn. Miljøkrav. Ovrgangn til i mir miljøvnnlg lktrisittsforsyning i Europa har in prislapp som vi norsk forbrukarar også r md på å btal, blant anna gjnnom høgar prisar på importrt straum. Mn vi dlr jo atmosfærn md rstn av vrda, så rdusrt utslpp kjm også oss til god, Også tsunamin i Japan har stilt forsyningstrygglikn i it nytt lys. Skpsisn til kjrnkraft i Europa førr til ndbygging av dnn nrgiforma og krav om auka miljøvnnlg produksjon. Vår innsats. I Norg flyt dt ovr av miljø vnnlg nrgirssursar. Drfor må vi invstr dt vi kan i ny kraftlinjr og ny kapasitt for å gjr vår innsats for i mir miljøvnnlg vrd. Dtt r ikkj offrvilj dtt r å sjå framovr og sjå kvar vi skal hnt inntktn vår når oljn og gassn r pumpa opp. tkst: advokat ing a. frdriksn, advokatfirmat nordia da foto: statntt
Varm stig opp, og drfor startar nstn all nrgisparing md isolring i tak. Vr smart og ffktiv! Vi brukr om lag 130 milliardar kronr kvart år på nybygg og på rhabilitring av ksistrand bygg. Dt r mykj å hnt drsom du r smart og nrgiffktiv. Dt smartast r å bgynn md isolringa. Vd å isolr btr og rdusr varmtapt frå dørr og vindaug, vil du kunn halvr nrgibhovt. sitt igntlg forbruk. Ettrisolring r dt nklast av dt nkl. Nstn all kan ttr isolr sjølv. Ein rulllar ut isolasjonn og skjr han til, sir Kvam. Isolr i tak. Varm stig opp, og drfor startar nstn all nrgisparing md isolring i tak. Bustadr md kald loft har størst potnsial. Mang husigarar tnkjr at di bur i rla tivt modrn hus, og har ikkj tnkt så mykj på ttrisolring, sir marknadssjf Øystin Kvam i Glava til Enrgi. Ein tommlfingrrgl r at in inbustad skal vr så godt isolrt at in grir sg md 20 0000 kilowattimar i årt. Eg trur mang vil bli ovrraska drsom di kontrollrr Skift vindaug. Vindauga i in vanlg bustad utgjr brr 5 10 prosnt av yttrflata til bustadn. Likvl kan varmtapt frå ldr vindaug utgjr mir nn 40 prosnt av varm tapt til bustadn gjnnom di ytr flatn. Ny vindaug kan i tillgg til å rdusr varmtapt frå bustadn gi btr støydmping og r som rgl nklar å hald vd lik. Du vil spar straum, inntmpraturn blir jamnar, og du får i framtidsrtta, nrgi ffktiv løysing. Aukar vrdin. Ettrisolring vil auk vrdin på bustadn din. Dt kan dolumntrast gjnnom nrgiattstn. Frå 1. juli i fjor må all bustadr og yrksbygg som blir sld llr ligd ut, ha in nrgiattst som opplysr om in nrgikaraktr og in oppvarmingskaraktr for bustadn. Når it hus skal få nrgimrk, må dt utarbidast in nrgiattst md in nrgi karaktr og in oppvarmingskaraktr for bustadn. Oppvarmingskaraktrn rangrr bustadn ttr kva oppvarmingssystm som r installrt, og visr kor stor dl av oppvarmings bhovt som kan dkkjast av fornybar nrgi kjldr. Enrgikaraktrn byggjr på pårkna lvrt nrgi. Attstn gir in god indikasjon på kva byggtknisk tilstand bustadn r i. kjldr: nova, glava foto: ptr tn brock /istockphoto Effktiv pærr Når sjølv symbolt på lyspærr 60 watt glødlamp ikkj lngr r lovlg å produsr, så r dt for å få mir nrgiffktiv pærr inn som rstatning. Dn nklast rstattarn r 42 watt halognpærr, som gir nstn sam lysmngd, mn som brukr 20 prosnt mindr nrgi. Vi brukr dss dr krava til lyskvalitt r høg, og dt r nytta dimmarar for lyst. Eit anna og mir nrgiffktivt altrnativ r sparpæra, som kan brukast på stadr dr attgivinga av fargar ikkj r så viktig. Sparpærr på om lag 15 watt kan rstatt lysmngda og lysford linga frå i 60 watt lyspær. Ettr kvart r dt også komm mang lysdiodpærr md bra lys inn på marknadn. Di kan rstatt glødlampar md lågar ffkt. kjld: lyskultur 13
Smart målarar på vg I sommar vart dt ndlg avgjort at all straumkundar i Norg skal ha smart målarar i sikringsskapt frå 1. januar 2017. Innføring av avansrt målog styringssystm, AMS, vil si at all husstandkundar får in «smart målar» som rgistrrr straumforbrukt på timbasis og sndr automatisk informasjon om forbrukt til nttslskapt. Dtt gir raskar og mir prsis innhnting av mål vrdiar og it btr grunnlag for fakturan og innbr sluttn for iga avlsing av straummålarn md snding til nttslskapt. Konkurrans Tst kunnskapan din når du har ls Vår Enrgi: 1 Kvn har ansvart for å kontrollr at nttslskapa hld straumnttt i forsvarlg stand? 2 Kva tr punkt bør du sjkk når straumn går før du vntult ringjr nttslskapt? Svar: 3 Kva r dn størst nkltårsaka til brann i norsk bustadr? Svar: 4 Kva r i samsvarsrklæring? Svar: 5 Kor stort kan varmtapt frå ldr vindaug vr i prosnt av varmtapt gjnnom ytr flatr i bustadn? Svar: 6 Kvifor r dt no forbod mot å produsr 60 watt glødlampar? Svar: Snd løysing på konkurransn innan 13. januar 2012 til: Vår Enrgi Postboks 1182 Sntrum, 0107 OSLO Mrk konvoluttn «konkurrans 2-11» Namn: Adrss: Postnr/-stad: 14 tkst: bjarn langssth foto: aidon klipp hr Svar: Vi trkkjr in vinnar som får in ipad! Styring. AMS vil si at straumkundar får btr informasjon om kraftforbrukt sitt, mir nøyaktig avrkning og kan få automatisk styring av forbrukt. Md AMS kan straumkundan ta styring md straumbrukt og gjr sitt for i btr fordling av straum brukn og in mir flksiblt kraftmarknad.
Enrgi-kryss Snd løysing på prmikryssordt innan 13. januar 2012 til: Vår Enrgi Postboks 1182 Sntrum, 0107 OSLO Mrk konvoluttn «kryssord 2-11» Vi trkkjr in vinnar som får i lktronisk kjøkknvkt i rustfritt stål Namn: Riktig løysing frå nr 1-11: NÅR DU HAR ANLEGG FOR DET ER DU TRYGG Vi gratulrr vinnarn av i lktronisk kjøkknvkt i Vår Enrgi nr 1 i 2011: Grd Lygr, Åmot Adrss: Postnr/-stad: 15
Rturadrss: Enrgi Forlag AS Christian Krohgs gat 16 Postboks 1182 Sntrum NO-0107 OSLO Kino i bakstt Kranglinga i bakstt kan fort vr ovr når arvingan får kvar sin 3D-hjlm. IFA-mssa i Brlin i år r nttopp ovr. IFA r dn størst mssa i vrda for forbrukarlktronikk og blir bsøkt av in kvart million mnnsk kvart år. Hil 140 mål md utstillingar dkkjr dt allr mst innan brun- og kvitvarr. Vanlgvis handlar mykj på IFA om di størst og lkrast tv- apparata. Mn i år fkk vi også sjå in gammal scinc fiction-favoritt komm opp til ovrflata igjn. Flir produsntar, md Sony som dn mst kjnd, lansrt prsonlg 3D-opplvingar. På 16 1980- og 1990-talt kalla vi dt virtual rality. frå rommt ut. Og straks har in si iga vsl undrhaldingsbobl. Sonys 3D-hjlm kan in kopl til kva som hlst som støttar hdmi- kabl; dt vil si dvd-splarar, splkonsollar og somm smart På 1980- og 1990-tallt kalla vi dt virtual rality Konsptt r nklt. Vi lagar i stor brill md to skjrmar, in framfor kvart aug. Så byggjr vi inn skjrman slik at lys og inntrykk utanfrå vrt stngd ut. På øyrbøylan montrr vi hovudtlfonar som stngjr lydn tlfonar og pc-ar. Di to små skjrman vil gi sam opplvinga som it 750 tommar stort kinolrrt, og di innbygd hovud tlfonan mulrr full surroundlyd. Ein kan vlj om in vil sjå i 2D llr 3D. Di som brukr brillr, vil stj pris på at in kan justr fokus på skjrman individult, slik at opplvinga blir skarp for di flst. Eg har prøvd flir 3D-hjlmar på IFA og konludrr md at tknologin hittil r mir intrssant nn bra. Ein får ikkj dt skarpast biltt, og in får ikkj i total opplving. Eg var hil tida mrksam på at g titta på to små skjrmar nær augn min. Mn dtt vil bli btr til nst år, og om ikkj lng kan in sjå fram til fullkommn ro frå bakstt. Og for di som sit bak: Total frd frå «gamlingan». tkst: magnus idm foto: sony