Industrielle muligheter og rammevilkår , adm direktør Norges Skogeierforbund

Like dokumenter
Bioøkonomi Telemark Grunnlag for grøn næring Klimakonferansen Telemark. 18. januar 2017 Olav Veum

Biodrivstoff fra tre ressurser og teknologi. Steffen Mørtvedt Prosjektsjef Treklyngen,Follum Hønefoss Energigården

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Skogeiersamvirkets framtid

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Skogbaserte verdikjeder

Høringsinnspill opptrappingsplanen for biodrivstoff

Innspill til utforming av biodrivstoffpolitikken

Skogstrategi i Buskerud

Skogforum Honne

Muligheter og utfordringer for skognæringen OLAV BJELLA, VIKEN SKOG SA

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

FAGSAMLING FOR SKOGBRUKET I TELEMARK. Bø Hotell 7 juni 2017

Biomasse til flytende drivstoff

Situasjonen for skog- og trenæringen. Sett fra skogeierperspektiv. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Norsk Skogforum heading

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Skognæringen i krise hva nå? Skog og Tre Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Skogen nok råvare for liten foredling. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

SEMINAR OM BRUK AV LØVTRE I BYGG

«Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer»

Høringsinnspill - biodrivstoff

Årsmøte i Allskog april 2012 Helge Evju

BIOMASSEPOTENSIALET I NORGE. Seminar om biodrivstoff, ZERO 27/ Torjus Folsland Bolkesjø

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter.

Foredling i Norge forutsetter effektiv infrastruktur Carsten Dybevig, styreleder Treforedlingsindustrien

Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013

Hvor mye biomasse og til hvilken pris? Per Kr. Rørstad, MINA/NMBU. Skogbasert biodrivstoff og biokull i Agder

Invitasjon til aksjeinnskudd til tomteselskap - Jordøya, Åmli

Nye veier for verdiskaping i skogsbasert næringsutvikling i Norge

Bioenergi Sysselsettingseffekter og næringsutvikling

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø

Melding om kystskogbruket skritt videre

Gruppe for lokalkunnskap Regional plan for lokalisering av tømmerhavn i Drammens- /Oslofjorden

Marked og infrastruktur i skogbruket

ZEROs høringsinnspill til endringer av produktforskriften

Fremtidsskogen som kilde for innovativ skogindustri i Norge

BIOJETFUEL FRA SKOG. Skog og tre MAI 2014 Olav Mosvold Larsen, Avinor

Bioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge

Fra 4 til 1 %, og opp igjen?

PREEM. Tanker om frem+dig energiforsyning

Jostein Byhre Baardsen

Hva er nytt siden i fjor?

DRAMMENSREGIONENS VIRKESTERMINALER AS (DVT AS) Stig Hellerud Styreleder. Historie

Næringslivet tar utfordringen. Åge Skinstad, regiondirektør NHO Innlandet

MARKEDSUTVIKLING Hvordan tilpasse oss framtidas markeder?

Materialgjenvinning returtrevirke Tina Wågønes

Situasjonen i treforedlingsindustrien bakgrunn for tiltakspakken

«Treklyngen på Follum» v/ole Petter Løbben, utviklingssjef Treklyngen Holding AS

Skogbruk og klimapolitikk

I n n l an dsskogb ru ket

Tittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling:

Dag Skjølaas med bistand fra Liv Hammer og Erlend Grøner Krogstad

Hvorfor. SKOG Norge. Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund

Materialstrømsanalyse av trevirke

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

FREMTIDEN LIGGER I SKOGEN. Velkommen til skog- og miljøkonferanse Notodden,

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Elektrifisering, fornybare drivstoffer og klimapåvirkning

Bioenergi. målsettinger, resultat og videre satsing. Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal AT Biovarme AS

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Arba Follum: Fremtidens energiforsyning i Longyearbyen. Ole Petter Løbben Tlf: (+47) Longyearbyen,

Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs

Kystskogbrukets konferanse 2014

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS

Er det nok råstoff? Hvordan satser AT Skog industrielt? Adm. dir. Anders R Øynes

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Klyngeutvikling. som bidrag til styrka konkurransekraft, økt aktivitet og verdiskaping

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Velkommen til andelseiermøte

En annerledes miljøkjempe

Gjennomføring av infrastrukturprogrammet

Strategiplan september 2013

AT Skog og AT Biovarme

Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge. Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor

Skog som del av klimaløysingaog del av utfordringa

Årsmelding et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Produksjon og verdiskaping i skognæringa i Finnmark og Troms

AT Skog SA Årsmøte 2017.

Utviklingstrekk i verdikjeden av betydning for norsk treindustri

Olav den Hellige beitemuligheter ved å anlegge setrer. veden byggematerialene almenninger kongsalmenninger. økseteljet oppgangsaga seilskuter kysten

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Skognæringas rammevilkår. Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre

Produksjon av skogbasert biodrivstoff i Norden

Skogbruk i Troms Regionmøte tømmerkaier Finnsnes, Lenvik Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: Tlf.

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Fylkesutvalget Tømmerhavn i Drammensområdet, status

SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i Skognæringa

Felles svar på høring «Grønn konkurransekraft - rapport fra regjeringens ekspertutvalget for Grønn konkurransekraft»

Kollektivtransportforeningen, Trondheim 11. sept 2018 BIODRIVSTOFF OG HVO. Kristine Fiksen, THEMA Consulting Group AS

Kunnskapsgruppe infrastruktur Regional plan for lokalisering av tømmerhavn i Drammens- /Oslofjorden

SKOG22

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Et konkurransedyktig grønt næringsliv

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Transkript:

Industrielle muligheter og rammevilkår erik.lahnstein@skog.no, 90 56 28 93, adm direktør Norges Skogeierforbund

2

3

To store utfordringer Klima Verdiskaping 4

Omfattende nedleggelser i norsk skogindustri Union (2005) Follum (2012) Peterson (2010) Tofte (2013)

Eksport og import av rundvirke utvikling 3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 - Eksport sagt Eksport mv Import sagt Import mv Eksport Import 2016 - totalt volum av rundvirke 3,3 mill m3 Økt med 360 % fra 2011 Ned 14 % fra «toppåret» 2015, men fortsatt på historisk høyt nivå Massevirke 2,3 mill m3 Sagtømmer 1,1 mill m3 2016: 300 m3 mv. og 80 m3 sagt. Massevirke redusert med 65 % siden 2011 Sagtømmer redusert med 55 % siden 2011 6

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 NOK/m3 Effekter på prisnivået for massevirke etter nedleggelsen av Tofte 360,0 340,0 320,0 300,0 280,0 260,0 Grafen viser utvikling av priser på massevirke i Sverige og Norge (alle priser omregnet til NOK). Det er gjort en sammenligning av prisene i perioden 2007-2012 mot 2013-2015 240,0 220,0 200,0 180,0 BARRMASSA Sverige FURU MV Norge År GRAN mv Sverige GRAN mv Norge 7

Sammenligning; tap i førstehåndsverdi 250 Årlig tap på massevirke, mill kr 235 Førstehåndsverdien av massevirkeårsvolumet var i 2015 på rundt 920 mill. kr. 200 150 100 133 141 Årlig tap på om lag 235 mill kr, utgjør 25 % tap i førstehåndsverdi på massevirke fra norske skoger Norske sagbruk har tilsvarende utvikling i prisbildet flis, og samlet sett beløper tapet for sagbrukene seg til om lag 180 mill. kr. 50 Totalt snakker vi om et tap i 2015 på massevirke og flis på over 400 mill. kr. 0 2013 2014 2015 8

INVESTERINGER I NORDISK TREFOREDLINGSINDUSTRI Sverige: Investeringsplaner neste 4 år som øker prod.kapasiteten på cellulosemasse med ca 1 million tonn (9 % økt kap.) 20 mrd NOK i investeringer Økt behov for råstoff; 5 mill m3 behov for å øke avvirkningen med om lag 6-8 mill m3 (7-9,5 sk) Finland Inv.planer 2015 og framover gir økt prod.kap med om lag 3,3 mill tonn (2,8 mill tonn cellulosemasse og 0,5 mill tonn papir/kartong) Totalt investeringer på om lag 27 mrd NOK Økt behov for råstoff på 12-15 mill m3 økt avvirkning med rundt 20-22 mill m3 (dagens avvirkningsnivå 60 mill m3) 9

Generell positiv holdning til skognæringen Vi merker en positiv holdning til skognæringen i hele det politiske landskapet Det gjenspeiler seg blant annet i behandlingen av skogmeldingen, og i mange gode punkter i partienes programforslag for 2017-2021. 10

Tre hovedutfordringer for norsk industrietablering Redusert industrikompetanse etter omfattende nedleggelser og utflagging av industri Manglende industrilokomotiv som kan ta store investeringer Ingen enhetlig politisk strategi med konkrete mål og virkemidler Lav tilgang på venturekapital i Norge 11

Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft Rapporten: Det trengs «særskilt tilrettelegging og økonomisk særbehandling i en overgangsperiode» for at skogbaserte løsninger skal kunne bygge seg opp til å erstatte fossilbaserte produkter. 12

Viktige faktorer Marked Kompetanse Kapital 13

Flere industriinitiativ under utvikling i Norge Biozin (Bergene Holm) Borregaard Silva Green Fuel (Statkraft og Södra) Quantafuel Biokarbonprosjekt (EydeNettverk) Moelven Norske Skog Hunton Huntonitt Nordisk Massivtre Splitkon Termowood Treklyngen (ST1, Arbaflame)

Finland har tatt en ledende posisjon i biodrivstoffproduksjon Forutsigbare og ambisiøse omsetningskrav kombinert med dobbeltelling av avansert biodrivstoff og differensiert CO2-avgift har gitt Finland en ledende rolle i produksjon av biodrivstoff St1 bioetanol Neste biodiesel Preem biodiesel UPM biodiesel Borregaard bioetanol I Sverige har en tydelig avgiftspolitikk gitt en stor andel biodrivstoff, men manglende forutsigbare omsetningskrav har ikke gitt samme incentiver til utbygging av produksjonsanlegg

Flere aktører planlegger produksjon av avansert biodrivstoff i Norge Biozin AS Hva skal produseres: Biodrivstoff basert på sagflis, grener, topper, massevirke, bark og andre biprodukter fra skogbruk. Anslått oppstart: Første anlegg 2020 Planlagte produksjonssteder: Åmli i Aust Agder, Hof i Vestfold, Eidskog i Hedmark, Ringerike i Buskerud og Ringsaker i Hedmark. Planlagt volum: 120 millioner liter i året fra hver av de fem fabrikkene. Silva Green Fuel AS Stiftet av Statkraft og det svenske skogselskapet Södra Cell i 2015. Hva skal produseres: Avansert biodrivstoff basert på trevirke. Anslått oppstart: Pilotanlegg er planlagt å stå ferdig i 2018, mens byggestart for kommersielt anlegg er estimert til 2020. Planlagte produksjonssteder: Tofte på Hurum. Planlagt volum: 100 millioner liter. St1 Hva skal produseres: Bioetanol fra skogråstoff til innblanding i bensin. Anslått oppstart: 2021 Planlagte produksjonssteder: Follum ved Hønefoss. Har allerede et tilsvarende anlegg i Kajaani i Finnland. Planlagt volum: 50 millioner liter fra anlegget ved Follum. Biozin biodiesel St1 bioetanol Silva Green Fuel biodiesel Quantafuel Borregaard Borregaard Hva skal produseres: Bioetanol fra skogråstoff til innblanding i bensin. Anslått oppstart: Allerede i produksjon, investerer nå 63 millioner i ombygging av anlegg, slik at en økt andel av bioetanolen kan brukes til innblanding i drivstoff. Vurderer i tillegg investering i nytt anlegg på egen patentert prosess for økt produksjon av bioetanol. Produksjonssted: Sarpsborg Planlagt volum: 20 millioner liter før eventuell investering i nytt anlegg. Quantafuel Hva skal produseres: Syntetisk diesel fra plastavfall og fra restprodukter fra treindustrien. Anslått oppstart: Starter bygging av sitt første europeiske anlegg i 2017. Produksjonssted: Første anlegg i Nes på Romerike, deretter flere regionale anlegg. Planlagt volum: 8,3 millioner liter fra første anlegg, totalt 50-100 millioner liter innen 2020

Peis no pau! 17