at dette bare gjelder kraftverk med kapasitet Borten Moe sa at løftene om en overgangsordning

Tomme vannmagasiner Reell fyllingsgrad lavere enn statistikken viser s.2 Fornybardirektivet Skal på plass i tide s.5 Tysk kjernekraft Analytiker frykter ikke bortfall av syv reaktorer s.8 Nr 12, uke 12, 2011 Nyhetsbrev Norge 70 55 40 Nasdaq OMX terminpris 10.feb 23. mars, EUR/MWh 14. feb. 23. feb. Ned på nedbør Våte værvarsler har bidratt til et markant prisfall i kraftmarkedet den siste uken. Den viktige Q2 11-kontrakten ble på det meste handlet til 66,50 EUR/ MWh forrige onsdag, samtidig som usikkerheten etter atomkraftulykken i Japan var på sitt høyeste og Tyskland besluttet å stenge landets syv eldste kjernekraftreaktorer i tre måneder. (les mer på side 3) 4. mar. Q2-11 YR-12 15. mar. Overgangsordning for småkraft uaktuell Olje- og energiminister Ola Borten Moe avviser alle muligheter for en overgangsordning for småkraft. Avgjørelsen om overgangsordningen er tatt. Det ble gjort ut fra en samlet vurdering, men jeg kan ikke gå inn i detaljene om avgjørelsen. I en regjering er det mange hensyn som skal tas og det må inngås kompromisser, sa Borten Moe på Småkraftdagene på Hell. Der ble Borten Moe stilt til veggs av oppgitte og skuffede småkrafteiere som ikke blir omfattet av sertifikatmarkedet. Mens tidligere energiminister Einar Steensnæs i Bondevik 2-regjeringen varslet at småkraftverk bygget etter 1. januar 2004 skulle få være med i sertifikatmarkedet, har regjeringen landet på at dette bare gjelder kraftverk med kapasitet under 1 MW. Borten Moe sa at løftene om en overgangsordning kom i den forrige sertifikatrunden, men at den sertifikatrunden ble stoppet. Så har det vært en ny runde, og da var det ikke aktuelt med en overgangsordning, gjentok Borten Moe. Må ha stabile rammevilkår Han pekte blant annet på at man måtte være knallhard på stabile rammevilkår for å opprettholde troverdigheten til ordningen som en begrunnelse for at man ikke kunne endre på overgangsordningen nå i ettertid. Småkraftforeningas leder Henrik Glette viste til at det nå er stillstand i utbyggingen av kraft i påvente av at sertifikatmarkedet faktisk blir etablert, og at det vil kunne gi et underskudd på sertifikater helt fram til 2014. Derfor spurte han om ikke overgangsordningen likevel burde komme på plass. Vi har en betydelig konsesjonsreserve i Norge, både på vindkraft og vannkraft. Jeg hadde et møte med Agnar Aas i NVE i går. Der var meldingen tydelig på at de 13,2 TWh som Norge vil få i forpliktelse til å bygge, det vil vi klare å ta unna med de konsesjoner som er gitt, og de som vil komme i tiden framover, sa Borten Moe. Ministeren fikk også spørsmål om skatteordningen for småkraftverk, blant annet beregningen av grunnrenteskatt. Her var det derimot mer å hente for småkrafteierne. Vi skal bruke tid og krefter i departementet slik at det som er fornuftig å bygge ut, blir bygd ut, og ikke slik at man får skattetilpassede utbygginger, sa Borten Moe. /Gert Ove Mollestad

Reell fyllingsgrad bare 16,3 prosent På grunn av 3,45 TWh innelåst kraft i Svartisen var den reelle fyllingsgraden i Norge ved utgangen av uke 11 på rundt 16,3 prosent. Til sammenligning viste NVEs offisielle statistikk onsdag at magasinfyllingen var 20,6 prosent. Forskjellen skyldes at det ifølge Statkraft ligger 3,45 TWh vann i magasinet til Svartisen-kraftverket i Nord-Norge (NO4), som ikke kan brukes på grunn av tekniske feil med begge aggregatene. Statkraft har tidligere sagt at Svartisen ikke vil komme tilbake i produksjon før i sommer. Trekker man fra 3,45 TWh av de 16,83 TWh som ligger i magasinene og deler dette på Norges totale magasinbeholdning på rundt 82 TWh kommer man til en reell fyllingsgrad på bare 16,3 prosent. I forrige uke sank magasinnivået med 2,2 prosentpoeng, og dermed kan det se svært stygt ut, skulle nedgangen holde seg på samme nivå fram til snøsmeltingen vanligvis starter i uke 17. Intensiverer overvåkningen Seksjonssjef Tor Arnt Johnsen i NVE bekrefter overfor Montel at denne fremstillingen er korrekt, men han sier det er ikke aktuelt for NVE å endre rapporteringen av magasinfyllingen fordi situasjonen rundt Svartisen er kjent. Vi har intensivert overvåkningen og ser blant annet på detaljerte magasindata og nettilstand fremover. Vi er sikre på at produsentene benytter vannet sitt på en fornuftig måte slik at de har vann igjen helt til snøsmeltingen kommer, sier Johnsen. Import vil selvfølgelig også i tiden som kommer være en viktig faktor. Han mener også at det er i overkant å regne med en magasinnedgang på 2 prosentpoeng per uke framover, fordi man nærmer seg våren og høyere temperaturer som gir lavere forbruk. Men det er jo også slik at når Statnett endrer status på kraftsituasjonen til anstrengt i Sør-Norge og stram i Nord-Norge, så er det et uttrykk for at det er knapt og vil bli knapt, sier Johnsen. Vil vi gå tom for vann? Nei, vi tror ikke at noen produsenter vil gå tomme. De fleste produsentene er eid av statlige eller av fylkeskommunale myndigheter, så det vil oppstå store problemer for dem dersom de ikke kan dekke opp produksjonen fram til våren, mener Johnsen. Han er likevel klar på at hvis noen av de mer ekstreme væralternativene slår til, vil det gi en prisoppgang fram til snøsmeltingen starter. Men det er en fordel er at vannet i de norske magasinene er relativt jevnt fordelt over hele landet, sier han. /Gert Ove Mollestad Bedret forsyning Både i Bergens-regionen og på Sørlandet ser nå forsyningssituasjonen bedre ut etter store nedbørsmengder. Selvsagt hjelper det på. Dette øker friheten vår, sier Erik Spildo, seksjonssjef for produksjonsforvaltning i BKK. Spildo sier at det har kommet betydelige nedbørsmengder i Bergensområdet, for eksempel i Modalen, siden det kraftige regnværet satte inn ved midnatt søndag. Det har gitt en del uregulert tilsig og en del småkraft har startet, sier han. Dette gjør det mulig for BKK å spare på vannet i magasinene, samt at man får noe ekstra tilsig. Men han legger til at mesteparten av nedbøren blir akkumulert i snø, og at det skal være mildt og vått lenge før man får en reell snøsmelting. Har holdt tilbake vann Statnett endret vurderingen av kraftsituasjonen fra stramt til anstrengt for hele Sør-Norge forrige onsdag, og Spildo slår fast at BKK forholder seg til Statnetts vurdering. Men vi har tenkt langsiktig i hele vinter og har planlagt for en eventuell vårknipe ved å holde tilbake vann i store magasin for å kunne takle problemer i nettet. Vi har vært nokså godt stilt, men det er en bonus at vi fikk det været som vi fikk nå, sier Spildo. Mildere vær og nedbør har også forbedret situasjonen på Sørlandet. Realf Ottesen i Agder Energi opplyser at nettet i Kristiansands-regionen nå driftes som normalt, etter å ha kjørt med N-0-status tidligere i vinter. /Gert Ove Mollestad Kan løfte fyllingsgraden 1 prosentpoeng Nedbøren de siste dagene, sammen med varslede nedbørsmengder, kan løfte fyllingsgraden i de norske vannmagasinene med 1 prosentpoeng i forhold til den tidligere antatte utviklingen, sier en norsk analytiker. Tilsiget er på vei opp. Det er snakk om en tre-fire-dobling av tilsiget for Norge under ett, og så er det kanskje snakk om ti gangeren lokalt. Totalt er det ikke den helt store forbedringen, men med den nedbørsperioden vi har hatt, samt den varslede utover uken og neste uke, kan det løfte den norske magasinfyllingen med rundt 1 prosentpoeng i forhold til den tidligere banen, sier analytikeren. Han mener det er for tidlig å avvikle alle krisescenarioer, men sier den store nedbøren reduserer risikoen for en skikkelig vårknipe, eller i det minste skyver den litt fram i tid. Det er også vanskelig å tallfeste nøyaktig hvor mye som faktisk kommer av tilsig før nedbørsperioden er ferdig, blant annet fordi bare en til to grader i temperatur fra eller til kan gi store endringer i tilsigsbildet. /Gert Ove Mollestad 2

MARKED Nord Pool Spot systempris 23. feb 24. mars, EUR/MWh 100 2010 2011 70 Nasdaq OMX terminpris 10.feb 23. mars, EUR/MWh CO2-kvoter, ICE/ECX 10. feb 23. mars, Des 11, EUR/tonn 18 70 55 16 40 25. feb. 4. mar. 11. mar. 18. mar. 40 14. feb. 23. feb. 4. mar. Q2-11 YR-12 15. mar. 14 14. feb. 23. feb. 4. mar. 15. mar. Nedbør demper prisene Våte værvarsler har bidratt til et markant prisfall i kraftmarkedet den siste uken. Den viktige Q2 11-kontrakten ble på det meste handlet til 66,50 EUR/MWh forrige onsdag, samtidig som usikkerheten etter atomkraftulykken i Japan var på sitt høyeste og Tyskland besluttet å stenge landets syv eldste kjernekraftreaktorer i tre måneder. Men siden den gang har effekten på spotprisene i Tyskland uteblitt, samtidig som været har blitt betydelig våtere i Norge. Varslene tyder også på at det skal forbli betydelig våtere enn normalt de neste ti dagene. Vi opplever et delt marked akkurat nå. I de nærmeste terminene ser vi nedgang som følge av at mer nedbør har gitt økt tilsig og press på spotprisen, mens lenger ut ser vi at kontraktene påvirkes av stigende priser på CO2, kull og gass, sier porteføljeforvalter Pål Johannesen i Bergen Energi. Fyllingsgraden i vannmagasinene er nå på bare 19 prosent for Norden totalt, etter en nedgang på 2,1 prosentpoeng sist uke. Dermed er fyllingsgraden hele 23,5 prosentpoeng under medianverdien for årstiden. Beregninger for den hydrologiske balansen, som også tar høyde for snø- og grunnvann, viser et minus på rundt 34 TWh, ifølge Johannesen. Faren for forsyningsproblemer før snøsmeltingen starter for alvor virker imidlertid å ha avtatt en del som følge av at det har blitt våtere. Ifølge NVE kom det bare 50 prosent av normalt tilsig til de norske vannmagasinene forrige uke, mens det inneværende uke er ventet 170 prosent. Ser mot Tyskland Det store hydrologiske underskuddet fører samtidig til at Norden skuler ekstra mot hva som skjer i Tyskland, ettersom produsentene prøver å unngå å komme i en posisjon hvor de eksporterer mye kraft før snøsmeltingen starter for alvor i slutten av april. Da beslutningen om å stenge ned syv kjernekraftreaktorer i Tyskland for en periode på tre måneder ble kjent forrige uke, reagerte det nordiske markedet omtrent like raskt som det tyske med å stige. Prisene påvirkes også av at kjernekraftproblemene har skapt økt etterspørsel etter kull og gass, noe som igjen påvirker prisen på CO2-kvoter. Disse faktorene gir en klar oppside for kontraktene lenger ute i priskurven. År 2012 handles nå for 50,25 EUR/ MWh, som er 2,65 euro under marginalkostnaden for kullkraftproduksjon, mens År 2013 handles hele 7,40 under kullkostnaden på 47,50 EUR/MWh. Normalt ligger de lange terminene tettere opptil kullmarginalen, spesielt når Norden har et hydrologisk underskudd. Den tyske årskontrakten for kraft handles onsdag til 58,40 EUR/MWh, men kan fort stige mot 60 euro som følge av manglende kjernekraftproduksjon, sier Svensk kjernekraftsproduksjon Produksjonskapasitet (MW), hverdager 10000 8000 6000 4000 2000 100 80 60 40 20 2011 2010 feb apr jun augokt Magasinfylling Norden prosent 0 u.1 u.10 u.20 u.30 des median 2010 2011 u.40 u. 50 en krafthandler til Montel. Han sier et nøkkelspørsmål er om kraftprodusentene gjennomfører revisjoner av andre reaktorer som planlagt, som kan ta ut ytterligere kapasitet. I det korte bildet har systemprisen falt tilbake denne uken, som følge av lavere importpriser og varmere vær. Gjennomsnittlig systempris fra mandag til fredag er 64,77 EUR/MWh, mens den var 65,09 EUR/MWh forrige uke. /Olav Vilnes 3

Svakt synkende sluttbrukerpriser Prisen for standard variabel kraft har falt sakte men sikkert de siste ukene, men nedsiden begrenses av et usikkert engrosmarked. Gjennomsnittsprisen for standard variabel pris med levering i Oslo to uker frem i tid ligger nå på 67,06 øre/kwh, ned fra 69,16 øre/kwh inneværende uke, viser Konkurransetilsynets prisoversikt. Prisen har falt ukentlig siden den nådde en topp på 89,33 øre/kwh i uke 2, men de siste par ukene har tempoet i nedgangen stoppet noe opp. Spriket mellom de billigste og dyreste leverandørene er fortsatt stort. Telinet Energi er nå billigst med en pris på 59,95 øre/kwh for sitt online-produkt, mens Rauma Energi har høyest pris med 78,40 øre/kwh. Da er eventuelle fastavgifter baket inn lik et forbruk på 20.000 kwh i året. Terminkurven indikerer at prisene ikke vil rase videre med det første. Terminkontrakten for april handles nå til rundt 50 øre/kwh, som gir en pris på 62,50 øre/kwh hvis man legger på moms. Kontrakten for andre kvartal handles til 45 øre/kwh, som gir 56,25 øre/kwh. I tillegg må leverandørene ha fortjeneste. Gjennomsnittsprisen for å binde prisen i ett år er nå på 60,85 øre/kwh. Her varierer prisen fra 56,10 øre/kwh hos Fitjar Kraftlag til 65,90 øre/kwh hos Tussa. /Olav Vilnes Norge kan miste 8-10 TWh Dersom samtlige norske vannkraftverk blir underlagt nye EU-regler for minstevannføring, kan Norge tape kraftproduksjon tilsvarende 8-10 TWh årlig, ifølge Energi Norges beregninger. Dette kan bety at vi mister nesten like mye produksjon som man planlegger å få inn ved et felles elsertifikatmarked med Sverige. Det vil koste anslagsvis 40 milliarder kroner å erstatte den tapte produksjonen, skriver bransjeorganisasjonen i en pressemelding. Bakgrunnen er at Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) har klaget Norge inn for Eftas overvåkningsorgan, Esa, fordi regjeringen ønsker å unnta gamle kraftverk fra EUs vanndirektiv. De har fått med seg miljøorganisasjoner, biologer og elveeiere i klagen. Norske myndigheter mener revisjoner av vassdragskonsesjoner er et tilstrekkelig virkemiddel for å ivareta EU-direktivets krav i regulerte vassdrag. LVK mener dette er å gi den største miljøpåvirkeren i norske vassdrag et generelt unntak fra den nye vannforvaltningen, og ber Esa vurdere om det er i tråd med vanndirektivet å gi vannkraftsektoren særbehandling. /Olav Vilnes Kan bli dyrt i Stockholm Hvis Sverige allerede hadde vært delt inn i fire prisområder, ville spotprisene i prisområdet Stockholm (SE3) ha stanget i Nord Pools pristak på 2.000 EUR/ MWh allerede i vinter, ifølge krafthandler Kristian Gjerløv-Juel i Nordjysk Elhandel. Ettersom samtlige ti kjernekraftreaktorer i Sverige ligger i prisområdet SE3, er det store sjanser for pristopper der når kapasitet er ute av drift, sier Gjerløv-Juel til Montel. Stockholm er svært avhengig av kjernekraft. Hvis en kjernekraftreaktor går ut av drift samtidig som forbruket er høyt, for eksempel når det er kaldt, vil man trolig nå pristaket. Man blir ikke i stand til å importere nok kraft fra nord for å kompensere for den produksjonen som faller bort, sier han. Pristopper i SE3 vil automatisk også føre til pristopper i SE4 (Sør-Sverige), legger han til. Høye priser i Stockholm vil også slå inn på prisene i Sør-Norge, fremover. Sverige blir delt inn i fire prisområder fra 1. november. Det er allerede mulig å kjøpe fremtidskontrakter for prisområdedifferanser mellom de ulike områdene. Disse viser at markedet venter høyest pris helt sør i Sverige, SE4, siden dette området har den største ubalansen mellom forbruk og produksjon. Den høye andelen kjernekraft i SE3 gjør dette området mindre sårbart, såfremt kjernekraftreaktorene oppfører seg som de skal. Med tanke på hva som har skjedde de siste årene blir jeg ikke overrasket om det blir nye forsinkelser med kjernekraftreaktorene også neste år. Strengere EU-krav til stresstester kan også påvirke produksjonen, sier Gjerløv-Juel. /Anton Holmström ENERGY DAYS Conferences & dinner cruises 2011 BERLIN 25-26 MAY STOCKHOLM 8-9 JUNE HELSINKI 15 JUNE AMSTERDAM 29 JUNE OSLO 17-18 AUGUST RIGA 31 AUGUST LONDON 8 SEPTEMBER GENEVA 15 SEPTEMBER 4

Fornybardirektivet skal på plass i tide Vi skal ha et EØS-vedtak for fornybardirektivet på plass i god tid før oppstarten av sertifikatmarkedet, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe. Det er noen forskjeller knyttet til målsetningene og formålet for Norge og Europa i direktivet. For Norges del er dette knyttet først og fremst til forsyningssikkerhet og tilsigsvariasjoner og ikke det at vi skal fase ut mye fossil energiproduksjon. Det er jo formålet i langt de fleste europeiske land. Det gir oss en litt annen inngang og problemstillinger enn andre land, sa Borten Moe på Småkraftdagene på Hell onsdag. For å inngå et felles sertifikatmarked med Norge har Sverige satt som krav at Norge har implementert EUs fornybardirektiv innen 1. januar 2012. Olje- og energidepartementet har vært svært uvillige til å kommentere hvordan framdriften er i fornybarforhandlingene med EU. Men Borten Moe gjorde det helt klart at Norge skal komme i mål med forhandlingene. Det er viktig å signalisere fra min side at vi selvsagt har ambisjoner om å få gjennom dette. Vi skal ta vår andel av dette [forpliktelsene]. Vi skal også sørge for at prosessen, som er krevende, går på et slikt vis at vi har EØS-vedtak på plass i god tid før oppstarten av elsertifikatmarkedet med Sverige i 2012, sa Borten Moe. Svensk avgjørelse i oktober I Sverige ligger det an til at Næringsdepartementet i mai vil legge frem en ferdig proposisjon for Riksdagen om de lovendringer som er nødvendig for å innføre et felles sertifikatmarked med Norge. Men en avgjørelse i Riksdagen kommer tidligst i oktober, ifølge departementssekretær Erik Thornström Ettersom proposisjonen kommer i slutten av mai ifølge vår nåværende arbeidsplan, vil den først kunne bli behandlet i Riksdagen til høsten, sier Thornström. Han ser det ikke som noe problem at lovene blir endret tett opp til et norsk-svensk elsertifikatmarked skal settes i gang. /Gert Ove Mollestad & Jesper Stärn Byggestart for Lista i vår Fred Olsen Renewables bekreftet overfor Enova denne uken at selskapet tar i mot pengestøtten for byggingen av Lista vindkraftverk (71 MW) og satser på byggestart i vår eller til sommeren. Vi har svart Enova denne uken om at vi tar i mot støtten til Lista vindpark. Vi arbeider med sikte på en utbygging om noen måneder og vi forhandler kontrakter, sier Torger Lien, administrerende direktør i Fred Olsen Renewables, som eier Norsk Miljø Energi Sør som står bak vindkraftprosjektet. Enova har gitt tilsagn om støtte på 388 millioner kroner. Parken skal få en installert effekt på 71,3 MW og dette skal gi en årlig vindkraftproduksjon på 206 GWh. Vi har sagt vi skal bygge, og vi går mot en utbygging. Men det er avhenging at kontraktsforhandlingene går som de skal, understreker Lien. Selskapet gjennomfører nå forhandlinger både om anleggskontrakt og turbinkontrakt. Den endelige investeringsbeslutningen er ikke fattet, og Lien vil ikke ut med når denne ventes siden det kan påvirke kontraktsforhandlingene. Men vi satser på å starte byggingen til våren eller sommeren, sier Lien, som legger til at anlegget ventes ferdigstilt mot slutten av 2012. /Gert Ove Mollestad Olje- og energidepartementet (OED) har gitt Helgelandskraft endelig konsesjon til bygging og drift av en ny 132 kv kraftledning fra Tangvik i Vevelstad kommune til Tilrem i Brønnøy kommune. Departementets valg av trasé er i tråd med NVEs tidligere vedtak og er den traséen som har vært prioritert av kommunene og kraftlaget, kommer det frem i en pressemelding. Haugaland Kraft fikk 1,12 milliarder kroner i omsetning i 2010, opp 279 millioner fra året før, til tross for at kraftproduksjonen falt med 17 prosent i egne anlegg. Driftsresultatet endte på 172 millioner kroner for fjoråret, opp fra 129 millioner kroner i 2009, mens årsresultatet steg fra 110 til 161 millioner kroner. Fra 2012 øker regjeringen tilskuddet til utjevningsordningen for nettleie fra 60 millioner kroner til 120 millioner kroner. Samtidig endres kriteriene for tildeling slik at de selskapene som omfattes av ordningen får dekket en større andel av kostnadene enn tidligere. Sunnhordland Kraftlag (SKL) bedret driftsresultatet med 25 prosent i fjor, takket være høyere strømpriser. Driftsresultatet ble 511 millioner kroner, opp fra 410 millioner kroner i 2009, kommer det frem i en pressemelding. Økningen skyldes høyere inntekter fra kraftproduksjonen, selv om produsert volum var 13 prosent lavere enn i et gjennomsnittsår på 1.416 GWh. Imarex er blitt enig om å selge meglerselskapet Spectron til Marex for 95 millioner pund. Det er 25 millioner pund mer enn hva Imarex kjøpte Spectron for i 2008. Etter salget av Spectron sitter Imarex igjen med oppgjørssentralen NOS Clearing som sitt hovedforretningsområde. Et konsortium med finske selskaper har kjøpt andeler tilsvarende 24 GWh i vannkraftproduksjon i Bergensområdet. Selskapene har kjøpt fondet NK Energy Real 1, som er forvaltet av konsulentselskapet Norsk Kraft. De har planer om å øke andelen til 100 GWh i løpet av året og flere hundre GWh i løpet av fem år, opplyser de. Gruppen består av SV Vesivoima, Kaakon Energia og Kuorouveden Sähkö. 5

NVE tilfreds med søknadskøen Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) har for tiden 670 konsesjonssaker til behandling og mener tempoet i konsesjonsbehandlingen har kommet opp på et fornuftig nivå. Vårt mål er å behandle 100 småkraftverk i året, vi nådde dette i 2010. Etter vår vurdering er dette et fornuftig nivå, både med hensyn til kapasitet hos oss og bransjen for øvrig, sier Rune Flatby, konsesjonsansvarlig i NVE til Montel. Søknader for småskala vannkraft med en maksimumskapasitet på 10 MW står for 600 av de 670 konsesjonssøknadene, tilsvarende 5,6 TWh. Lederen i Småkraftforeninga, Henrik Glette, mener etterslepet av søknader er en alvorlig flaskehals. NVE bruker opp til fem år på å behandle konsesjonssøknader. Etter et løft i 2010, da det kom inn færre søknader og rekordhøye 101 søknader ble behandlet, et det håp om å begynne på 2009-søknader i løpet av 2011, sier Glette. Flatby sier NVE har forståelse for at flere grunneiere blir utålmodige. Av de cirka 600 småkraftverkene er det en stor del som har store utfordringer med nettilknytning. De kan ikke komme på plass før det er kommet på plass nett. Vi har blant annet nedprioritert 22 småkraftverk som ikke vil komme på nett før Ørskog- Sogndal er på plass, sier Flatby. I tillegg til søknadene om småskala vannkraft er det nå 27 søknader til behandling for større vannkraft, tilsvarende 1,7 TWh, mens det er 43 søknader for vindkraftanlegg til behandling, tilsvarende 10 TWh om realisert. Ny propp i systemet Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen sier at det er bra at saksbehandlingskapasiteten hos NVE er blitt økt, men etterlyser en tilsvarende styrkning av saksbehandlingskapasiteten i Olje- og energidepartementet. Flere produsenter av vann- og vindkraft mener at klagerundene i Olje- og energidepartementet vil danne en ny propp i systemet for konsesjonssøknadene. Dersom en miljøorganisasjon klager en konsesjonssak inn til OED utsetter det prosessen. I realiteten kan man ende opp med at søknadene får samme behandlingstid, sier Solvik-Olsen til Montel. Olje- og energiminister Ola Borten Moe sa i et tilsvar til Solvik-Olsen i Stortingets spørretime onsdag at han er opptatt av at klagebehandlingen av kraftsaker prioriteres i tiden fremover, og at departementet vil vurdere aktuelle tiltak som vil bidra til økt fremdrift i konsesjonssakene. /Hilde Christine Hjertenes Statkraft med industriavtaler Statkraft har inngått langsiktige kraftavtaler med Södra Cell Folla og Washington Mills i Trøndelag. Avtalen med Södra Cell Folla er på rundt 100 GWh per år og varer til 2019. - Vi gleder oss over å komme i mål med en kommersiell kraftavtale som sikrer oss konkurransedyktige priser og forutsigbarhet, og som trygger arbeidsplassene ved fabrikken på Follafoss, sier fabrikksjef Olav Vold i en pressemelding. Avtalen med Washington Mills varer også til 2018, og har et samlet volum på i overkant av 500 GWh gjennom perioden. Denne avtalen bidrar til å trygge arbeidsplassene ved fabrikken i Orkdal. Det er en god kommersiell avtale som sikrer oss forutsigbarhet og konkurransedyktige kraftpriser i flere år framover, sier administrerende direktør Ole Johan Svorkdal i Washington Mills. /Gert Ove Mollestad Fortsatt trangt i nettet Selv om Statnett får lov til å bygge Sima- Samnanger, vil det fortsatt være begrensninger på hvor mye ny kraftproduksjon som kan kobles til nettet på Vestlandet. Hadde vi ikke fått konsesjon for å bygge Sima-Samnanger, og i stedet måtte spenningsoppgradere nettet, ville det blokkert hele Vestlandet for tilkobling av ny produksjon. Da måtte vi tatt ut en linje, noe som sterkt ville begrense antall uker av året som vi kunne holdt på med spenningsoppgradering. Nå har vi mer handlefrihet, sier Erik Skjellbred, direktør for strategi og samfunnskontakt i Statnett til Montel. Men Skjellbred understreker at Statnett fortsatt skal spenningsoppgradere ganske mye på Vestlandet. Vi mangler i tillegg noen småstubber før vi kan få knyttet hele Vestlandet inn til de sterke punktene slik at vi også kan få ut småkraft om sommeren, sier han, og legger til at Statnett nå har startet et arbeid som skal kartlegge dette puslespillet i detalj. Arbeidet ventes ferdig over sommeren. Skjelbred sier han ikke kan garantere at det blir fritt frem for all småkraft på Vestlandet etter Sima-Samnanger, men at situasjonen vil bli mye bedre. Lenger nord på Vestlandet er den planlagte Ørskog-Fardal-linjen den avgjørende faktoren for tilknytning av mye ny kraftproduksjon. Men selv med den linjen på plass vil det være begrensninger i nettet, for eksempel i indre Sogn, ifølge Skjellbred. /Gert Ove Mollestad Stort effektpotensial Effekten fra norske vannkraftverk kan potensielt økes med 16.500 MW, ifølge en studie fra Norges vassdragsog energidirektorat (NVE). Ifølge studien anslås potensialet på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet som er de mest aktuelle områdene for salg av effekt til kontinentet - til 11.500 MW, skriver Teknisk Ukeblad. Potensialet for effektøkning i Midt- og Nord- Norge anslås til 5.000 MW. 6

Conference & dinner cruise, 25-26 May 2011 For more information, contact events@montel.no Be where people in power meet this year. Join this exclusive Montel event to bring you up to date on key price drivers across the energy markets and the implications of Germany s fuel mix experiment and enjoy a Berlin evening cruise, too. For more information, contact events@montel.no http://events.montel.no Other energy days & dinner cruises this year:» Stockholm 8-9 Jun» Helsinki 15 Jun» Amsterdam 29 Jun» Oslo 17-18 Aug» Riga 31 Aug» London 8 Sep» Geneva 1 Sep 7

Vi trenger ikke de syv reaktorene Kraftprisene i Tyskland vil ikke stige så mye som mange har trodd i andre kvartal, som følge av at syv reaktorer blir stengt ned i tre måneder, ifølge analytiker Tobias Federico. Etterspørselen etter elektrisitet vil ikke bli veldig høy, ettersom elektrisitet verken blir brukt til oppvarming eller nedkjøling i denne perioden. I tillegg vil det bli høy produksjon av solenergi i topplasttimer. Det vil kompensere for bortfallet av kjernekraftkapasitet, sier Federico til Montel. Han er grunnlegger og daglig leder av analyseselskapet Energy Brainpool i Berlin. I kjølvannet av atomkraftproblemene etter jordskjelvet i Japan, bestemte den tyske regjeringen forrige uke at landets syv eldste reaktorer skal stenges ned i tre måneder mens landet revurderer beslutningen om å forlenge verkenes levetid. Samlet har de en kapasitet på rundt 7.000 MW. Umiddelbart førte beslutningen til at kraftprisen for andre kvartal steg med rundt 10 euro i Tyskland til drøye 62 EUR/MWh, men denne uken har prisnivået falt kraftig tilbake til rundt 57 EUR/MWh. Mer sårbar for vinterkulde Federico understreker imidlertid at priseffekten kan bli merkbar på lengre sikt, hvis det viser seg at reaktorene ikke kommer tilbake i drift i løpet av sommeren eller høsten. Det at Tyskland må øke importen er ikke i seg selv noe stort problem ettersom det finnes mye tilgjengelig kapasitet i Europa. Men hvis det for eksempel kommer en kuldeperiode i Frankrike kan vi oppleve at prisene stiger mot slutten av året, sier han. Federico sier han er overrasket over regjeringens beslutning om å stenge ned kjernekraftverkene og sier han aldri har sett en tilsvarende rask endring i energipolitikken. Senest i fjor høst besluttet regjeringen å forlenge levetiden til de syv kjernekraftverkene som er bygget før 1980. Analytikeren regner det som 100 prosent sikkert at Neckarwestheim 1 (785 MW) aldri vil komme tilbake i drift, og han tror også at det er 99 prosent sikkert at Isar 1 (878 MW) og Biblis A (1.167 MW) vil bli stengt ned. Når det gjelder de fire andre verkene er han mer usikker. Mye avhenger av folkeopinionen. Hvis den vender seg kraftig mot kjernekraft vil det bli svært vanskelig å starte opp igjen reaktorene, sier Federico. Ifølge en analyse fra Öko-Insitut i Tyskland har Tyskland nok reservekapasitet til å klare seg uten de syv reaktorene som nå tas ut, i tillegg til Krümmel (1.1346 MW), som har vært ute lenge på grunn av tekniske problemer. Påvirkningen på kraft- og CO2-prisene vil også bli begrenset, ifølge analysen, som er utarbeidet for miljøorganisasjonen WWF. Ting tyder også på at regjeringspartiet CDU er i ferd med å snu i kjernekraftspørsmålet. Tyske medier rapporterer onsdag at partiet vurderer å gå inn for at kjernekraften fases ut i 2020, i henhold til tidligere plan. /Snjólfur Richard Sverrisson og Nora Kamprath Buli Skjerper sikkerheten Myndighetene i både Sverige og Finland skal se på sikkerheten ved landenes kjernekraftverk etter ulykken i Japan. Vi vil at de allerede nå begynner å vurdere hvilke strålesikkerhetstiltak som behøves ved de svenske kjernekraftanleggene og ved anlegget for lagring av anvendt brensel, sier Lennart Carlsson, sjef for avdelingen for kjernekraftsikkerhet ved den svenske strålesikkerhetsmyndigheten SSM. På tirsdag sendte myndigheten et brev til de svenske kjernekraftverkene og til brenselshåndteringselskapet SKB, hvor de ber dem dra lærdom av ulykken ved det japanske kjernekraftverket Fukushima. I april kommer SSM til å følge opp brevet med en begjæring om dokumentasjon og analyser fra kjernekraftverkene. Med hjelp av underlaget og med våre egne analyser, kommer vi til å bestemme hvilke tiltak som må gjennomføres ved de svenske kjernetekniske anleggene for å ytterligere styrke strålesikkerheten, sier Carlsson. Også i Finland ser myndighetene på kjernekraftsikkerheten. Strålesikkerhetsmyndigheten Stuk har bedt landets tre kjernekraftselskaper Fortum, TVO og Fennovoima klargjøre sikkerheten ved kjernekraftverkene om det inntreffer naturkatastrofer eller et plutselig bortfall av kraft. Tilgjengeligheten av kjølevann må også redegjøres. I tillegg skal Finland se ekstra nøye på fremtidige søknader om å bygge nye kjernekraftverk. To konsesjoner som ble gitt i fjor kommer til å bli gjennomgått på nytt med argusøyne, ifølge energiminister Mauri Pekkarinen. /Jesper Stärn og Torsten Fagerholm Nyhetsbrev Norge Utgitt av: Montel AS Redaktør: Olav Vilnes Redaksjon: Gert Ove Mollestad, Hilde Christine Hjertenes, Roger Fry, Anton Holmström, Jesper Stärn,Torsten Fagerholm, Nora Kamprath Buli og Snjólfur Richard Sverrisson Innholdet i Montel Nyhetsbrev Norge er opphavsrettslig beskyttet, og all kopiering eller videredistribusjon uten utgivers tillatelse er forbudt ved lov. Montel AS, www.montel.no, Holbergs gate 1, 0166 Oslo, Norway tel: + 47 22 99 42 00, e-post: montel@montel.no