a) Områder som omfattes av begrepene inneklima og innemiljø:

Like dokumenter
Oppgave 1 (Vekt 50%)

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG STE 6068 INNEMILJØ - VÅREN 2000


Løsning til oppgave 3, 4 og 5B, eksamen våren 1998


inneklima Per Gunnar Pedersen Yrkeshygieniker og bedriftsergoterapeut

Fag STE 6228 Innemiljø Innemiljø, trivsel, ytelse og produktivitet

EKSAMEN I INNEMILJØ: STE-6068 ABMST 1292 og ABMVA ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.

Termisk inneklima. STE 6228 Innemiljø. Termisk inneklima

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad

HMS-RAPPORT Yrkeshygiene

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012

Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI , Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar

Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk

Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? -viktig for jobb og bolig

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

VENTILASJON OG INNEKLIMA

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund

Luft og fornuft i barnehagen

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli as.no Moe Polyplan AS as.

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen

LØSNING TIL EKSAMEN I FAG ABMST 1292 og ABMVA 1292 INNEMILJØ KLASSE: 3BM, 3BA TID: ONSDAG 19. MARS 1997

Renhold og innemiljø. Rådhus-undersøkelsen

Gir VAV for dårlig innemiljø?

Undersøkelse av inneklima

CO 2 -konsentrasjon skal ikke overstige 1000 ppm Temperaturen anbefales å ligge mellom 20 og 22 o C

Kartlegging av Inneklima

Gir BREEAM «outstanding» inneklima? BREEAM og innemiljøkvaliteter

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS

Innvirkning av energitiltak på inneklima. Magnar Berge, HiB og NTNU

«Tjue er bra for hue» - enkle råd for bedre inneklima i barnehagen

Økt komfort gir økt effektivitet

Ventilasjon/lufting KONDENS? For å skape et godt inneklima, bør luftgjennomstrømningen

Luft og fornuft i barnehagen

Løsningsbasert inneklima- og arbeidsmiljøarbeid på skolen - en del av skolens systematiske arbeid med HMS

Fag STE 6228 Innemiljø Filtrering av luft

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet

Bygningsmaterialer og luftkvalitet

Inneklima og teknisk tilstand - metoder og erfaringer

Vår ref. 2012/

Tilstandsanalyse av inneklima

Notat til utbyggere: Krav og retningslinjer for å ivareta barns arbeidsmiljø i skoler og barnehager m.v.

Klimalogging Eiganes Skole, Duesvei Stavanger

godt inneklima i boligen

Dokumentasjon av inneklima

Den lokale kirke er en viktige tradisjonsbærer i lokalmiljøet

Ventilasjonen bør økes i rom uten vindu som kan åpnes og på steder hvor det holdes høyere lufttemperatur enn 22 C om vinteren.

SD-anlegg Styring av varne og ventilasjon..og andre saker. Sunndalsøra Kjell Gurigard, Siv ing Kjell Gurigard AS

Energieffektive kanalnett - utføring og utfordringer

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet

Kalvatræet skole. HMS- rådgiver Kai Gustavsen, Larvik kommune

Kalvatræet skole. HMS- rådgiver Kai Gustavsen, Larvik kommune

Ren byggeprosess. Ren byggeprosess

INNEKLIMA = MÅLET Rasmus Z. Høseggen, Ph.D.

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Nord - og Sør-Trøndelag 14. og 15. mai 2014

MASTEROPPGAVER I ET INNEKLIMAPROSJEKT

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell

Mælan skole måling av inneklima

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet

Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen

Fag STE 6228 Innemiljø Innemiljø Lover, regler og forskrifter

Termografi som et verktøy i FDV

Påvirker CO2- nivået og temperaturen ytelsene i timene?

Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?

Inneklimamåling ved Åset Skole, Åfjord

2. Bakgrunn og hensikt Verdier Gjennomføring Resultater Vurdering med forslag til tiltak...10

Disposisjon. Hvorfor ventilasjon? Myndighetskrav. Ventilasjon Grunnleggende prinsipper og vurderinger

SIMIEN Resultater vintersimulering

Kan nye bygg med moderne ventilasjon gi nye problemer? obe e

Ventilasjonsanlegg luftmengder og varmegjenvinning

Dugg på glassruter. Dugg innvending på glassruter (Romsiden)

Utarbeidet av: Dato sist revidert 1 Overordnet 1.1 Bygget skal tilpasses landskapet/omgivelsene.

NAAF en løsningsorientert organisasjon som bistår ved bygging, rehabilitering og drift av bygg.

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet

TEK 10 - Miljø og helse

Hårberg skole Inneklima. 26. april 2012

Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010

Elverum kommune bygger nye skoler i massivtre godt inneklima og bærekraftig bygg

Slik opplever vi nye krav, og slik møter vi dem

HOVEDPROSJEKT. Det anbefales å tilpasse tilluftsmengden til personbelastningen og senke romtemperaturen. 28. mai 2013

Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det?

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet

Risikoområde HMS Opprettet Opprettet av Martin Hauge Vurdering startet

Arbeidsforskningsinstituttene

Råd og tips for et godt inneklima

KARTLEGGINGSMETODER FOR ENHETENE

høgskolen i oslo Det gode skolebygg Professor Oddbjørn Sjøvold oddbjorn.sjovold@iu.hio.no, Tlf Oslo, juni 2009

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Transkript:

HØGSKOLEN I NARVIK, IBDK, INTEGRERT BYGNINGSTEKNOLOGI Løsningsforslag til EKSAMEN I INNEMILJØ: STE - 6228 DATO : TIRSDAG 12. Desember 2006 Oppgave 1 (Vekt 50%) a) Områder som omfattes av begrepene inneklima og innemiljø: Innemiljø omfatter følgende 7 hovedområder: 1. Termisk innemiljø: Kroppens varmebalanse med omgivelsene, temperaturforhold, trekk, kaldras fra vinduer, bekledning og aktivitetsnivå. 2. Atmosfærisk innemiljø: Luftkvalitet. Inneluftens innhold av partikulære, kjemiske eller mikrobielle forurensninger, lukter, damper eller forskjellige vannløselige organiske forbindelser. 3. Akustisk innemiljø: Menneskets lydoppfattelse. Støy, vibrasjoner, lydoverføring, etterklangstid osv. 4. Aktinisk innemiljø: Belysning. Lysstyrke, armaturer, blendingsforhold, stråling (inkluderer radon og elektromagnetisk stråling). 5. Mekanisk innemiljø: Ergonomi, sittestillinger, utforming av arbeidsplass, risiko og sikkerhet (sklisikkerhet på golvbelegg etc) 6. Psykososialt innemiljø: Psykologisk og sosialt miljø. Kan omfatte forhold mellom ledere og arbeidstakere, medmenneskelige relasjoner osv. 7. Estetisk innemiljø: Alt som innvirker på våre sanser. Trivsel. Inneklima omfatter kun de fem første av disse. b) Psykososialt innemiljø: Arbeidsituasjon Forhold til kollegaer Lederposisjon eller underordnet stilling Kompetansenivå, faglig selvsikkerhet Verdi av arbeide Selvbilde, respekt overfor andre og seg selv, m.m. Kartlegging skjer i stor grad ved hjelp av spørreundesøkelser. c) Hvilke fordeler har gjennomføring av ren byggeprosess for videre bruk av bygget? Forbedret innemiljø og økt trivsel Nytt bygg uten sjenerende og helseforringende forurensninger fra byggetiden. Lavere sykefravær Bedre livssyklusøkonomi Bedre sluttprodukt

Side2av8 d) Hyllefaktor og loddenfaktor: Man bør i størst mulig grad benytte materialoverflater som er rengjøringsvennlige. Det bidrar til enklere og bedre rengjøring og mindre støvdannelse. Tekstiler bidrar til støvdannelse. I tillegg vil tekstiler, papirmaterialer m.v. holde på en del gasser, lukte en stund og så gi det fra seg litt etter litt til inneluften. Begrepene loddenfaktor og hyllefaktor benyttes i denne forbindelse. Jo mer flater som kan samle støv og/eller gass, desto høyere loddenfaktor. Hyllefaktor er lengden av alle åpne, fylte hyller og skap, dividert med romvolumet. Loddenfaktor er definert som arealet av lodne flater delt på volumet av det aktuelle rommet og angis i m 2 /m 3. Lavest loddenfaktor oppnår man med glatte flater (og få pyntegjenstander utenom møbler), mye fri gulvplass, glatte møbelstoffer og gardiner, vaskbare vegger og ingen tepper. Høyest loddenfaktor får man med teppegulv samt strie- eller stofftapeter og i tillegg mange møbler og gjendstander. e) Personrelaterte faktorer, klimafaktorer og psykososiale faktorer som sammen kan føre til reaksjoner på innemiljøet: Personfaktorer: - Kjønn - Alder - Sykdommer - Kulturell bakgrunn Klimafaktorer: - Temperatur - Lukt - Forurensninger - Støy Psykososiale faktorer: - Type arbeid - Belastning - Arbeidsmiljø Vanlige symptomer: - Slimhinneirritasjoner - Hodepine - Tretthet - Svimmelhet - Konsentrasjonsvansker - Hudplager mm. f) Sykt bygg :. SBS (SICK BUILDING SYNDROME) er betegnelsen på en karakteristisk tilstand et bygg har der visse symptomer fremkommer hos personene som bruker bygget. Syndrom: En samling av symptomer som til sammen utgjør syndromet hos en gruppe personer.

Side3av8 Vanligste symptomer: irritasjon i slimhinner hudutslett psykisk tretthet tørrhetsfølelse hodepine Sykt bygg (SBS) når: Symptomer er til stede både fra slimhinner og almennsymptomer Personer er plaget bare i det aktuelle bygget Mer enn 5% av personene er plaget g) Økt forekomst av mikroorganismer i innemiljøet: Økt forekomst av mikroorganismer i forhold til tidligere kan skyldes: Tettere bygg Høyere innetemperatur Bruk av luftfuktere / evt sentral befuktning av ventilasjonsluft h) Termisk komfort. Ved termisk komfort er kroppens varmebalanse tilfredstilt, og i tillegg er man tilfreds med de termiske forhold (PMV=0). Termisk komfort er en sinnstilstand der vi uttrykker full tilfredshet med de termiske omgivelser. i) Hvilke 4 klimarelaterte faktorer og hvilke 2 personrelaterte faktorer inngår ved evaluering av termisk inneklima? Klimafaktorer: lufttemperatur strålingstemperatur luftfuktighet Lufthastighet Personrelaterte faktorer: aktivitetsnivå bekledning j) PMV:

Side4av8 PMV er en forkortelse av Predicted Mean Vote. Det angir den forventede middelvotering på en syvpunktsskala. Det benyttes følgende psykofysiske skala til å angi hvorledes mennesket føler seg tilpass i termisk henseende: +3 hett +2 varm +1 litt varm 0 nøytral -1 lett kjølig -2 kjølig -3 kaldt k) Lokal termisk diskomfort: Med lokal termisk diskomfort menes lokal ubehagsfølelse, eksempelvis kalde hender eller føtter, varm- eller kaldstråling mot hode, trekk etc. Til vurdering av dette brukes flere forskjellige målstørrelser: Vertikal temperaturgradient Horisontal og vertikal strålingsasymmetri Lufthastighet l) Fuktens betydning i innemiljøet: Forsøk viser at en variasjon mellom 20-70% RF ikke har nevneverdig innflytelse på komfortfølelsen (ved moderate innetemperaturer). Menneskets objektive oppfatning av luftfuktighet stemmer ofte dårlig med subjektive målinger. Luftfuktigheten Er i seg selv av liten betydning for helse og komfort, men har stor betydning i samspill med andre faktorer. Høy luftfuktighet kan indirekte føre til en rekke helsemessige plager. Høy luftfuktighet har betydning for material- og bygningsmessige forhold Lav luftfuktighet kan gi økt risiko for luftveisinfeksjoner Innendørs relativ luftfuktighet bør derfor ligge i området 30-70% Oppgave 2 (Vekt 10%) Gitt: PMV= 0.6.

Side5av8 Ant pers = 30 a) Antall fornøyde med de termiske forhold: Forventet prosentvis utilfredse som funksjon av PMV-indeks (fra formelsamling): PPD = 100 95 e Dette gir PPD=12.5% 4 2 (0.03353 PMV + 0.2179 PMV ) Antall misfornøyde personer er følgelig 3.8 personer, dvs 3-4 personer. Antall fornøyde blir dermed i 26 personer. b) Hvordan vil det influere på andelen fornøyde i rommet når 1) bekledningen økes? Økt bekledning gir økt andel utilfredse. PMV øke, termisk inneklima oppleves for varmt. 2) aktivitetsnivået reduseres? Redusert bekledning vil medførelavere PMV. Dersom PMV synker under 0 (null) oppleves de termiske omgivelser for kalde. 3) luftfuktigheten øker? Økt luftfuktighet medfører at de termiske omgivelser føles kaldere. Kfr. operativ temperatur. 4) 5 personer blir syke og drar hjem? Da er det bare 25 personer igjen i rommet. Færre personer produserer mindre egenvarme, og temperaturen i rommet kan derfor synke. PMV reduseres. Antall misfornøyde reduseres (inntil PMV=0). Dersom vi antar at PMV er konstant er antall misfornøyde redusert til 3.1 personer. Hvis alle misfornøyde går hjem, er alt bra Oppgave 3 (Vekt 40%) I byggeforskriftene er det angitt følgende luftmengder: 7 liter/s pr. person 2 liter/s pr. m 2 golvflate a) Antagelser og forutsetninger ligger til grunn for disse luftmengder i TEK: Basert på luktkriteriet med 20% misfornøyde (1.4 decipol). Lukten er jevnt fordelt i rommet (ventilasjonseffektivitet på 100%). Aktivitetsnivået tilsvarer lett, sittende arbeide (ca. 1.1 met). Middels avgassing fra bygningsmaterialer (ca. 0.3 olf/m 2 ). Ren uteluft (0 decipol). For et rom med volum med areal 60m 2 og personbelastning 3m 2 /person blir ventilert friskluftmengde i følge byggeforskriftene: 60 L = 60 2 + 7 = 3 260 liter / s

Side6av8 b) Stasjonært uttrykk for uteluftmengden L som tilføres rommet i (m 3 /time): L, Cs Co ni Vr R Cr S L, Ce V r m 2 Forurensningsbalanse gir: L C + n V C + S = L C + n V C (A) s i R o e i R r Ingen omluft gir Cs = Co. Innfører ventilasjonseffektiviteten: C C ε e s v = Cr Cs 1 ni VR εv C e = (1 ε v ) C S Innsatt i (A) gir dette: L = (B) Cr Cs s + ε v C r c) Forurensningskonsentrasjonen i rommet ved full omrørende ventilasjon og ingen infiltrasjon: Full omrøring: ε v = 1 Null infiltrasjon: n i = 0 Ligning B reduseres til: S L = C r C s Forurensningskonsentrasjonen i rommet blir da: S Cr = Cs + L d) CO 2 -produksjon (m 3 /time): CO 2 -produksjon: 15 M n 3 S = (m CO2 / h) 1000

Side7av8 Aktivitetsnivå: M = 1.1 met (stillesittende aktivitet) Antall personer: 20 Dette gir: 15 1.1 20 3 S = = 0.33 m CO2 1000 / h e) Romluftens CO 2 -konsentrasjon: Uteluftens CO 2 -konsentrasjon: 400 ppm Luftmengde: 500 m 3 /h CO 2 -konsentrasjonen i rommet blir: 6 0.33 Cr = 400 10 + = 0.00106 500 3 3 m CO2 / m luft I ppm: C 6 r = 0.00106 10 = 1060 ppm f) Middelstrålingstemperaturen og operativ temperatur: Middelstrålingstemperaturen er gitt av: tr = ϕ p 1 t1 + ϕ p 2 t2 +... + ϕ p n tn der summen av vinkelfaktorene φ skal være lik 1.0. Gitt følgende data: Lufttemperaturen = 24 C Lufthastigheten < 0.2 m/s Flatetemperaturen på innsiden av ytterveggen = 18 C Vinkelfaktoren mellom en sittende person og denne flaten = 0.25. Øvrige flatetemperaturer = 1 C lavere enn lufttemperaturen. Middelstrålingstemperaturen blir: t r = 0.25 18 + (1 0.25) 23 = 21.8 C Operativ temperatur: t o = A t + ( 1 A) t a r Ved relativ lufthastighet under 0.2 m/s er A lik 0.5 (på basis av absolutt lufthastighet lik 0.2 m/s, antar vi at også relativ lufthastighet er mindre enn 0.2). Operativ temperatur blir: t t 24 21.8 t a + r + o = = = 22.9 C 2 2 Strålingsasymmetrien er innenfor anbefalte grenseverdier.

Side8av8 g) Optimal bekledningsisolans: Optimal bekledningsisolans kan finnes fra diagram i formelsamling. Ved stillesittende aktivitet (ca. 1.1 met), fås I cl = 0.8 clo