Håndbok. Til arbeidet med tilrettelagt litteratur og leseombud LESER SØKER BOK

Håndbok Til arbeidet med tilrettelagt litteratur og leseombud LESER SØKER BOK 2008

TILRETTELAGT LITTERATUR OG LESEOMBUDSVIRKSOMHET VED BIBLIOTEKET I juni 2008 passerte Leser søker bok 140 samarbeidsavtaler med ulike bibliotek rundt om i landet. Det er også over 700 leseombud i aktivitet på ulike institusjoner. Dette innebærer at Leser søker bok har nådd noen sentrale målsettinger. Det betyr også at langt flere mennesker enn tidligere nå får ta del i de opplevelser som litteratur og annen skriftlig informasjon kan gi oss. 30% av den voksne befolkningen har i varierende grad problemer med å tilegne seg informasjon fra en vanlig tekst, som for eksempel denne. Dette tallet er bekreftet gjennom to internasjonale leserferdighetsundersøkelser, ALL og SIALS som er blitt gjennomført de siste årene. (Hhv Adult Literacy and Life Skills og Second International Adult Literacy Survey.) Den tilrettelagte litteraturen er ment som hjelp til de som har reduserte leseferdigheter, og som evt. kan bli bedre lesere. Leseombudsordningen er et tilbud til de som av ulike årsaker ikke kan lese selv. 30% av den voksne befolkningen er et enormt tall. Likevel er disse spredd i mange forskjellige grupper, med høyst ulike behov for tilrettelegging. Innenfor alle identifiserbare undergrupper møter vi det som vi møter i befolkningen for øvrig: Høyst ulike litterære interesser og behov. Samtidig er norsk et i utgangspunktet lite språk. Dette innebærer at hver enkelt bok ikke nødvendigvis når ut til et spesielt høyt antall lesere. Leser søker bok har imidlertid den filosofi at alle har rett til litterære opplevelser, og til å ta del i denne delen av livet som for de fleste av oss er en selvfølge. Ettersom du stadig henger med på akkurat denne teksten her, er det stor sannsynlighet for at du deler vår filosofi. Vi ønsker deg velkommen i arbeidet, samtidig som vi ønsker deg lykke til, og håper å kunne bistå deg på best mulig måte. Vi anbefaler deg også å gå til anskaffelse av Biblioteksentralens utgivelse Skapt for å deles. Et svært nyttig hjelpemiddel i arbeidet med den tilrettelagte litteraturen. Ta gjerne kontakt med oss. Oslo, 16. september 2008 Fredrik Mellem rådgiver i Leser søker bok www.lesersokerbok.no post@lesersokerbok.no 22547500 2

INNHOLDSFORTEGNELSE: Side 4: Hva kjennetegner et Bok til alle-bibliotek? Side 8: Hva er tilrettelagt litteratur? Side 10: Leseombudsvirksomheten: Skritt for skritt slik kan du gjøre det Side 14: Oversikt over vedlegg 3

HVA KJENNETEGNER ET BOK TIL ALLE-BIBLIOTEK? Kriterier for å oppnå status som Bok til alle-bibliotek: 1. Samarbeidsavtale mellom biblioteket og Leser søker bok Biblioteksjefen har undertegnet samarbeidsavtale med Leser søker bok. Samarbeidsavtalen sikrer biblioteket kontakt, faglig støtte og oppfølging, samt invitasjoner til kompetansehevende tiltak og andre arrangementer. Gjennom samarbeidet vil biblioteket også motta informasjonsmateriell og bokpakker fra Leser søker bok. Alle Bok til alle-bibliotek vil få ett gratis eksemplar hver av alle nye utgivelser som er utgitt med støtte fra LSB. Bok til alle-bibliotek har tydelige lenker til Leser søker bok og søketjenesten Boksøk, på bibliotekets nettsider. 2. Biblioteket har minst en ansatt som har styrket/skal styrke sin kompetanse på tilrettelagt litteratur, og de ulike målgruppenes behov Det er ikke formelle utdanningskrav som settes i denne sammenheng. Likevel er det slik at for å formidle tilrettelagt litteratur på en god og aktiv måte, er det en klar forutsetning at man har tilegnet seg noe kunnskap om bøkene. Det er heller ingen ulempe med en generell interesse for målgruppene og dere ulike litterære behov. Biblioteket har en fyldig samling av tilrettelagt litteratur som kontinuerlig oppdateres med nye utgivelser. Samlingen står godt plassert i biblioteket, og det er synlig informasjon om tilbudet andre steder i biblioteket. Hyllene og bøkene er merket med egne etiketter for dette formålet, som du får ved henvendelse til LSB. Leser søker boks kontaktperson skal bli godt kjent med samlingen, samt spre informasjon til personalet om tilbudet og hva som finnes til de ulike brukergruppene. Leser søker bok arrangerer seminarer og gir ut nyhetsbrev. Det finnes også lesestoff om temaet: f.eks leseferdighetsundersøkelsene SIALS og ALL. (Se LSBs nettsider for mer informasjon om dette.) Lesesenteret i Stavanger har skrevet en evalueringsrapport over Leser søker boks arbeid (2006). Denne bærer det talende navnet Hvis de ikke formidles blir de bare stående der. Tittelen er et sitat fra en av respondentene i undersøkelsen. Rapporten kan være nyttig som kilde til kunnskap om hvordan og hvorfor andre har lykkes. Denne kan lastes ned fra nettsidene til LSB. 3. Biblioteket har et nettverk av leseombud Leseombudene leser på ulike institusjoner i kommunen for mennesker som av ulike årsaker ikke kan lese selv. Leseombudene skal gi litterære opplevelser og vanlig informasjon som nyheter, som kan være vanskelig tilgjengelig for en som 4

ikke kan lese selv. Gjennom å sende oppdaterte navne- og adresselister til Leser søker bok, mottar alle leseombudene nyhetsbrevet Bok til alle som inneholder tips og suksesshistorier fra andre leseombud, samt nyheter om egnede bøker. Tilknytningen til Leser søker bok, gir også leseombudene fri og enkel adgang på titler fra Norsk- lyd og blindeskriftsbibliotek: www.nlb.no Inspirasjonen til leseombudsordningen er i første rekke hentet fra Sverige, der leseombud for mennesker med utviklingshemming har vært i virksomhet i svært mange år. I Sverige er det over 4000 leseombud, og de finnes i alle kommuner. LSB startet leseombudsvirksomheten i 2003, og det er nå i overkant av 550 leseombud i et landsomfattende nettverk. Leseombudene leser for eldre, synshemmede, demente, psykiatriske pasienter, innsatte i fengsler, utviklingshemmede, minoritetsspråklige m.fl. Det er et mål at virksomheten skal være aktiv i alle kommuner innen 2016. Hvem kan være leseombud? I utgangspunktet kan hvem som helst være leseombud. De eneste nødvendige kvalifikasjoner er at du har lyst til å lese høyt for andre mennesker, og eventuelt på andre måter er villig til å gi litterære opplevelser til andre. Du bør være en god leser. Miljøarbeidere, aktivitører, vernepleiere og andre yrkesutøvere som selv er glad i å lese, registrerer seg gjerne som leseombud på sin arbeidsplass, og utøver rollen i sin arbeidstid. Dessuten tar mange på seg å være leseombud på fritiden. Leseombudene i en kommune danner et nettverk som bør møtes på det lokale folkebiblioteket noen ganger i året. Dette for å utveksle erfaringer både om mennesker og om bøker. Som leseombud gjør man fort noen erfaringer som det vil være nyttig å diskutere med andre leseombud, og det vil også være svært nyttig å høre hvilke bøker andre har gjort suksess med. På biblioteket skal det da finnes en ansatt med ansvar for oppfølging av leseombudene. Det vises til temaheftet Gi meg et leseombud, som er utgitt av Leser søker bok, og som gir gode innspill til nettverksmøtene. For at leseombudene skal motta nyhetsbrev og annen informasjon, er det viktig at LSB til en hver tid innehar oppdatert kontaktinformasjon. 4. Biblioteket praktiserer aktiv formidling Lesesenteret i Stavanger har, gjennom et arbeid for Leser søker bok, dokumentert at den tilrettelagte litteraturen i liten grad blir lest dersom den ikke aktivt formidles. At dette gjøres er derfor av avgjørende betydning for at biblioteket kan sies å være et Bok til alle-bibliotek. Bøkene som retter seg til de ulike målgruppene lider ofte under at målgruppen ikke oppsøker bøker selv. Dette er mennesker som statistisk sett sjelden oppsøker et bibliotek eller en bokhandel. Det setter krav til en aktiv formidling. Bøkene når ofte frem gjennom en annen bruker. Biblioteket bør derfor: 5

- Ha minst to eksemplarer av bøkene. En eller flere bør stå i samlingen for tilrettelagt litteratur, og minst en bør stå plassert i samlingen slik det normalt ville plasseres. - Bibliotekansvarlige for samlingen av tilrettelagt litteratur må tilegne seg kjennskap til målgruppenes behov. Her vil det være lokale variasjoner, mht hvilke institusjoner som ligger i kommunen, og hvilke brukergrupper som mest naturlig utpeker seg. Den ansvarlige må også tilegne seg kunnskap om hvilke tilretteleggingsformer som finnes, og hvilke som egner seg for de ulike målgruppene samt utvalget av bøker på det norske markedet. - Nye tilrettelagte bøker må profileres i biblioteket, slik at flest mulig brukere blir kjent med dem. Det er brukerne av disse bøkene som først og fremst vil ha behov for å finne nye utgivelser ved/på skranken. 5. Samarbeid med andre virksomheter i kommunen Biblioteket har samarbeid (gjerne regulert i egen samarbeidsavtale) med helseog sosialsektoren i kommunen, enkeltstående institusjoner og/eller ulike brukerorganisasjoner. For å komme i gang på en hensiktsmessig måte, og for å oppnå varig flyt i arbeidet med leseombudsvirksomheten, er det en klar fordel å få til et samarbeid med helse- og sosialledelsen i kommunen. Samarbeidet bør minimum omfatte: - Avtale om hvor og når det skal leses og hvem det skal leses for. - Hvem som er lokalt ansvarlig for oppfølgingen på den lokale institusjonen - At ansatte som er leseombud får anledning til å delta på nettverksmøter i arbeidstiden. 6. Boksøk - www.boksøk.no Søketjenesten Boksøk er Norges eneste søkeverktøy hvor du kan gjøre kombinerte søk mellom tilretteleggingsform og sjanger/forfatter. Basen drives av LSB og inneholder et stadig voksende antall titler. Bøkene er gitt fyldig omtale, og du finner også informasjon om hvor bøkene kan lånes og kjøpes. Denne bør være bokmerket og ligge på skrivebordet på bibliotekets publikums- PCer. Biblioteket må også lenke til Boksøk på sine hjemmesider. 7. Fysisk og annen praktisk tilrettelegging For at biblioteket skal være et Bok til alle-bibliotek er det en forutsetning at også funksjonshemmede som trenger tilrettelegging for selve lesingen, får nettopp det. Her kan det være snakk om Lese-TV, PC med leselist, regulerbart lesebord mv. Les mer om Det tilgjengelige bibliotek på prosjektets nettsider: http://www.of.fylkesbibl.no/ostfyb/tb/index.html 6

8. Annen tilrettelagt informasjon Biblioteket oppsøker og anskaffer også annen informasjon som er tilrettelagt. Det vil f. eks. si å holde et abonnement på avisa Klar Tale, herunder også et eksemplar av deres blindeskriftsutgave. I forbindelse med valg, utgir flere av partiene brosjyremateriell på ulike språk, partiprogram på CD-rom, politiske informasjon i blindeskrift etc. Et Bok til alle-bibliotek har dette materiellet tilgjengelig. I tillegg er verdt å nevne at de politiske partiene og andre organisasjoner ofte utgir brosjyremateriell på ulike minoritetsspråk, og i noen tilfeller også CD-rom. Biblioteket bør også holde seg oppdatert på hva kommunen eventuelt utgir av tilrettelagte informasjonsbrosjyrer. 7

HVA ER TILRETTELAGT LITTERATUR? For å gjøre bøker mer tilgjengelige, kan en tilrettelegge tekst, bilde og formgiving. Her er en forklaring på de ulike måter bøker kan gjøres tilgjengelige på. Det vil her være nyttig for deg å se på noen typiske eksempler på bøker i de ulike kategoriene. Ved å bruke søketjenesten Boksøk og vår bokkatalog samtidig som du leser om kategoriene under, vil du kunne finne frem til flere eksempler på bøker. (Samtidig finner du kanskje ut hvilke eksempler du er, og ikke er i besittelse av på ditt bibliotek?) Enkel tekst: All tekst er mer eller mindre vanskelig. Bøker med enkel tekst formidler budskap på en språklig tilgjengelig måte, uten at innholdet er spesielt enkelt. Både ordvalg, setningsoppbygging og grafisk oppsett må være godt tilrettelagt for at teksten skal være enkel å lese. Enkel tekst gjør litteratur mer tilgjengelig for eksempelvis uvante lesere, folk med dysleksi, konsentrasjonsvansker eller et annet morsmål. Bokeksempel: Serien Litt å lese fra Gyldendal. Enkelt innhold: Bøker med enkelt innhold har en handling og et budskap som er lett å få med seg. De passer for mennesker med utviklingshemming eller andre som trenger kognitiv tilpasning. Bøker med enkelt innhold må samtidig være språklig og grafisk tilrettelagte for disse målgruppene. Bokeksempel: Sinne i Følelsesbiblioteket av Anna Fiske og Du er vel vakker av Erna Osland. Lyd: Med lydbøker får en tilgang til litteratur uten å lese selv. Utvalget av lydbøker er stort, og de er lette å få tak i. Her har det utviklet seg et stort kommersielt marked, som selvsagt er til stor glede for mange som er helt avhengig av lydbøker. Leser søker bok støtter bare lydbøker som også er tilrettelagt ved å ha enkel tekst eller enkelt innhold og lydkulisser som gjør det enklere å følge med i opplesingen. Utgivelser med både lyd og tekst, er eksempelvis godt egnet for fremmedspråklige. Bokeksempel: Eventyr, sagn og folkeviser fra mange land. Bilder: Dette er bøker som er gjort godt tilgjengelige ved hjelp av mange illustrasjoner. Det kan være tegneserier eller andre illustrerte bøker. Bokeksempel: Sinne av Anna Fiske i Følelsesbiblioteket og Moby Dick av Will Eisner Storskrift: Bøker med storskrift har store fonter som gjør det enklere å lese bokstavene. Bokeksempel: Storskriftsserien fra Storskriftforlaget. Punktskrift: Punktskrift gjør tekst tilgjengelig for folk med synshemminger. Bokeksempel: Vers på tvers av Anette Diesen. Følebilder: Følebilder gjør det mulig å oppleve illustrasjonene med fingrene. Bokeksempel: Den lille larven Aldrimett av Eric Carle. (Du vil finne at flere av de utgivelsene Leser søker bok har støttet, vil tilfredsstille mer enn én tilretteleggingsform.) 8

Bliss og piktogram: Bliss og piktogram er to ulike slags symbolspråk. Symbolene er lettere å lese for mennesker som ikke klarer å oppfatte og nytte vanlige bokstaver, f.eks multihandikappede. Bokeksempel: Jenny + Blå av Heidi Kahrs Damm Tegnspråk: Døve har rett til å ha tegnspråk som førstespråk. Tegnspråk er et visuelt og gestuelt språk som har sin egen grammatikk og syntaks. Selv om mennesker med hørselshemming leser vanlige bokstaver, er det viktig at de også har tilgang til litteratur på tegnspråket. Bokeksempel: La hendene snakke av Sigrun Nygaard Moriggi. 9

LESEOMBUDSVIRKSOMHETEN: SKRITT FOR SKRITT SLIK KAN DU GJØRE DET Hvordan gå frem for å organisere en velfungerende ordning med leseombud? Erfaringsmessig er det mange som er usikre i startfasen. Under følger et konkret skrittvis forslag til fremgangsmåte. Slik som beskrevet her er det blitt gjort med suksess andre steder. Du står selvsagt likevel fritt til å gjøre dine lokale tilpasninger. a) Hvem skal du samarbeide med? Du kommer ingen vei alene, så det er bare å begynne med å danne et nettverk av samarbeidspartnere. Det første du bør gjøre er å ta kontakt med Helse- og sosialsektoren i kommunen. Bruk gjerne forslaget til brev som ligger vedlagt håndboken. Du må sannsynligvis også ta en telefon, og avtale et møte. Hvilke institusjoner og målgrupper har du i din kommune? Dette bør avklares i samarbeid med helse- og sosialsektoren. Her er det viktig å nevne begrepet Kultur og helse samt alles rett til tilgang på informasjon og bøker. Aktuelle institusjoner kan være boliger for mennesker med utviklingshemming, alders- og sykehjem, rehabiliteringsinstitusjoner, psykiatriske dagsentra, flyktning- og asylmottak m.v. Sykehus og andre institusjoner hvor pasientene/beboerne normalt har korte opphold, vil være mindre naturlige valg. b) Frivillighet er en bra ting, og mange leseombud er frivillige. Det er likevel en ubetinget fordel om du også klarer å rekruttere leseombud som kan være leseombud i sin arbeidstid. Sjekk hvilke stillingsbetegnelser som finnes i kommunen. Dette burde du kunne få hjelp til av kommunens personalavdeling. Hvor mange jobber som aktivitør, miljøarbeider eller vernepleier? Alle disse er potensielle leseombud, som jobber med viktige målgrupper og som likevel har til oppgave å gjennomføre ulike aktiviteter med målgruppene dine. Bli ikke overrasket dersom det viser seg at en eller flere av dem faktisk leser i arbeidstiden allerede. I så fall har du funnet frem til viktige ressurspersoner til leseombudsnettverket. Også andre stillinger kan være aktuelle, for eksempel sykepleiere og hjelpepleiere. Disse må også selv ha lyst å lese. Hvis det ikke er lystbetont for den som skal lese, blir det sjeldent interessant for den som skal lytte. c) Hvilke organisasjoner finnes i kommunen? Innvandrerorganisasjoner, Røde Kors besøkstjeneste, frivillighetssentraler, litterære foreninger listen kunne gjøres endeløs. De vi har nevnt her vil alle ha ulik motivasjon for å være med, og de vil kanskje være aktuelle for ulike målgrupper. Husk å tenke både på brukerorganisasjoner og organisasjoner som kan tenkes å rekruttere leseombud. Mange av de frivillige leseombudene i Norge er pensjonerte lærere eller bibliotekarer. d) Det er på tide å kontakte lokalpressen. Vedlagt håndboken ligger også forslag til hvordan du kan henvende deg. Flere av de frivillige leseombudene har meldt sin interesse etter et avisoppslag eller et innslag på lokalradioen. Leseombudsvirksomhet er en positiv sak for kommunene, og vil ofte være av interesse for lokale medier. 10

e) Når du har avklart hvilke institusjoner og målgrupper det er mest aktuelt å begynne med i din kommune, er det på tide å starte rekrutteringen av leseombud. Helse- og sosialsektoren bør være positive til å involvere de yrkesgruppene som er nevnt under pkt b. De frivillige organisasjonene du har plukket ut bør kontaktes nå. Leser søker bok har laget brosjyren Tenk deg et liv uten lesing som kan distribueres til aktuelle kontakter og ressurspersoner. Alle Bok til alle-bibliotek mottar denne og annet informasjonsmateriell gratis. I tillegg er det verdt å vite at mange bibliotek har rekruttert dyktige leseombud rett og slett ved å sette opp et tydelig oppslag i biblioteket. Har du fått oppmerksomhet i lokalpressen, vil det muligens ha meldt seg noen allerede. Bruk også bibliotekets og kommunens nettside til å informere. Ta tidlig kontakt med informasjonsavdelingen i kommunen. De vil ganske sikkert vise interesse, og være behjelpelige. De vil muligens også ha gode tilleggsforslag til markedsføringen. f) Nå har du forhåpentlig både en avtale/forståelse med helse- og sosialsektoren, du er i kontakt med aktuelle organisasjoner, du vet hvor leseombudene er ønsket og du har noen leseombud som har meldt sin interesse. Det er på tide å invitere til informasjonsmøte. Her bør du også invitere fylkeskoordinatoren fra fylkesbiblioteket, og evt. ta en telefon til Leser søker bok for å få informasjon begge veier. g) På informasjonsmøtet er det viktig at de fremmøtte får så god informasjon som mulig. Hovedmålet er å kartlegge behovene ved institusjonene og utnevne ansvarlige kontaktpersoner både for biblioteket og for leseombudene. Det kan være lurt å ha innhentet en del opplysninger fra institusjonene i forkant av møtet: Navn på kontaktperson Antall grupper som ønsker leseombud. Hvor mange er det i hver gruppe? Hvilke avdelinger tilhører de? Er det personer med spesielle behov i gruppen, for eksempel demente? Hvilke ukedager og tidspunkt passer best? Er det ansatte som ønsker å lese høyt? Det er viktig at de som skal lese i størst mulig grad vet hva de skal gjøre, hvilke institusjoner som er aktuelle og hva slags beboere det er der. På møtet vil det vanligvis komme mange og høyst ulike spørsmål. Hvor store grupper skal det leses for? Hva skal/kan leses? Vil jeg være velkommen når jeg kommer? Hvor ofte skal man lese? Hvor lenge skal man lese? Hva skal man ikke lese? Hvem vil ta meg i mot? Hvilken ukedag er best? Svaret på de fleste av disse spørsmålene er at det avhenger av institusjonen, gruppen det skal leses for og den som skal lese. Vi anbefaler at lesestundene foregår regelmessig, minst én gang per uke. Leseombudene leser ofte i grupper opp til 8 personer, eller til én om gangen. Det må være mest mulig komfortabelt for alle involverte. Det er også viktig at det er en fast person som leser hver gang slik at beboerne får et kjent fjes å forholde seg til, noe som skaper trygghet. Hvis dette er vanskelig å få til, kan to og to leseombud alternere og lese annenhver uke. 11

Forslag til agenda på informasjonsmøtet: 1. Informasjon om leseombudsordningen. Hva innebærer det at biblioteket er blitt Bok-til-alle-bibliotek? Hva er et leseombud og hvorfor etablerer vi et slikt tilbud? 2. Boktips. Leseombudene får tips om bøker som er tilrettelagt på ulike måter og annen egnet litteratur. 3. Fordeling av leseombud på institusjonene. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra institusjonene, lager biblioteket en oversikt over hvilke institusjoner som er interessert i høytlesning, og en timeplan som viser når det passer best for institusjonene å få besøk. Ut fra best egnet tidspunkt og ut fra hvilke grupper leseombudene ville lese for (demente, gamle, innvandrere), fordeles leseombudene på de ulike institusjonene. Leseombudene får navn og telefonnummer til kontaktpersonen på sin institusjon. På møtet får fremmøtte også informasjonsmateriell fra Leser søker bok. Nyhetsbrevet vil eksempelvis gi informasjon om hvordan leseombudene arbeider på steder hvor dette arbeidet allerede er i gang. Alle nye leseombud mottar dessuten temaheftet Gi meg et leseombud! fra Leser søker bok. Heftet inneholder stoff om det å være et leseombud, og om brukergrupper, fortellerteknikk og egnet litteratur. Noen ønsker å ha leseombud til private hjem. Det er en gruppe som ofte faller utenfor kommunens øvrige kulturtilbud. Ønsker man å starte opp med dette, bør man samarbeide med hjemmesykepleietjenesten og/eller Røde Kors besøkstjeneste og rekruttere leseombud derfra. Leseombud som leser i private hjem må være kvalitetssikret gjennom slike instanser. Ta gjerne kontakt med en kollega i en annen kommune, som allerede har kommet i gang med ordningen. Koordinatoren på fylkesbiblioteket og/eller Leser søker bok vil kunne hjelpe deg med kontaktpersoner ift dette. På LSBs nettsider finner du også en liste over alle Bok til allebibliotekene og fylkeskoordinatorene. h) Etter informasjonsmøtet har du forhåpentlig en avtale med en gruppe personer som skal starte å lese. Dette er leseombudsnettverket. Det kan være klokt å kaste dem ut i det. Etter at de har lest en eller to ganger avholder dere nettverksmøte. De fleste har nå fått seg noen overraskelser. De færreste opplever at det blir slik de hadde forestilt seg det. Det er akkurat derfor nettverksmøtene er så viktige. Dette står det mer om i temaheftet Gi meg et leseombud, som du skal ha fått sammen med denne håndboken. Dette temaheftet bør alle leseombudene også ha fått. Det kan være et svært nyttig hjelpemiddel i forbindelse med nettverksmøtene. Etter kort tid vil du oppleve at nettverksmøtene blir nokså selvgående. Leseombudene utveksler erfaringer seg i mellom, hvilket vil være svært nyttig for dem. Når du har kommet så langt har du lykkes! Nå vil oppgaven for en stor del bestå i å arrangere nettverksmøtene, lytte til hva som blir sagt, slik at du kan bruke din bibliotekkompetanse og komme med forslag til bøker. 12

En svært viktig oppgave er også å opprettholde kontakten med helse- og sosialsektoren, og de ulike institusjonene. Det er svært viktig at leseombudene ikke møter praktiske problemer når de kommer til sine lesestunder. Det må være kjent for de ansatte når det er, hvem som kommer og omtrent hvor lenge det varer. Det kan være lurt å be dine kontaktpersoner ved institusjonene å henge opp en plakat på personalrommet for å informere om lesestundene. i) Leseombudene vil ikke nødvendigvis bli storforbrukere av tilrettelagt litteratur. De vil jo i hovedsak lese for mennesker som ikke kan lese selv, eller som er svært dårlige lesere. Det vil likevel være nyttig for dem å ha kjennskap til den. Det kan derfor være aktuelt på informasjonsmøtet eller på et av de første nettverksmøtene å gjøre dem kjent med bibliotekets samling, og de aktuelle målgruppene for bøkene. På Leser søker boks nettsider ligger en liste med litteraturtips som vi har samlet inn fra mange erfarne leseombud. Del gjerne ut listen på informasjonsmøtet slik at leseombudene har noen konkrete boktitler som er utprøvd på brukergruppene før de går i gang. I tillegg til en del tilrettelagt litteratur er lokalhistorie og barndomsskildringer populært, aviser og gamle bilder eller postkort, dikt, rim og regler, vitser, noveller osv. j) Når leseombudene er i gang med lesestundene, sender du over kontaktopplysningene til Leser søker bok. Bruk eget Excel-ark for dette, som du får på e-post fra LSB. To ganger i året orienterer du LSB kort om arbeidet, og bekrefter gjeldende kontaktopplysninger for leseombudene. 13

Vedlegg: - Eksempel på samarbeidsavtale mellom Leser søker bok og et bibliotek - Eksempel på samarbeidsavtale mellom Leser søker bok og et fylkesbibliotek - Eksempel på brev fra biblioteket til helse- og sosialsjefen i kommunen - Utkast til brev til ulike brukerorganisasjoner - Utkast til pressemelding - Eksempel på samarbeidsavtale mellom et bibliotek og helse- og sosialetaten - Taushetserklæring for leseombudene - Annonseeksempel Andre dokumenter du vil trenge til arbeidet: - Temaheftet Gi meg et leseombud - Bokkatalog fra Leser søker bok - Nyhetsbrev fra Leser søker bok til leseombudene/bibliotek - Diverse informasjonsmateriell (skilt, Bok til alle-etiketter til hyller og bøker, plakater) Ovennevnte fåes i startpakke ved kontraktinngåelse. Ta kontakt med oss om dere trenger mer. 14

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM Leser søker bok (LSB) og Arkivskapet bibliotek Dette er en samarbeidsavtale mellom LSB og Arkivskapet bibliotek. Samarbeidets karakter og partenes roller vil være som beskrevet under. Biblioteket forplikter seg til: - Å styrke samlingen av tilrettelagt litteratur i biblioteket. Samlingen må inneholde alle bøker som er støttet av LSB de tre siste årene. - Å fremme synlighet og tilgjengelighet av samlingen i bibliotekets lokaler. Biblioteket må også synliggjøre samarbeidet med LSB, og markere at det er et Bok til alle-bibliotek - både i bibliotekets lokaler, og ved å opprette en nettlink til LSBs hjemmeside www.lesersoekerbok.no og www.boksøk.no - Å opprette og vedlikeholde en leseombudsvirksomhet, rettet mot mennesker som av ulike årsaker ikke kan lese selv. - Å arrangere nettverksmøter for leseombudene 2-6 ganger i året. - Å arbeide mot andre relevante mål som partene måtte bli enige om underveis. - Å skrive halvårlige kortfattede rapporter om utviklingen i prosjektet - Å holde LSB jevnlig oppdatert med kontaktinformasjon til leseombud og kontaktpersoner på biblioteket. LSB forplikter seg til: - Å yte kr 6 250,- i oppstartsmidler til å styrke samlingen med tilrettelagt litteratur. Midlene overføres konto 1234567890 - øremerket Arkivskapet bibliotek Leser søker bok - Å sende biblioteket gratis bokpakker bestående av nye titler som er utgitt med støtte fra LSB. - Å bidra til å styrke bibliotekets kompetansenivå om tilrettelagt litteratur, bl.a. med informasjon om nye tilrettelagte bøker. - Å sørge for at leseombudene får den nødvendige grunnkompetansen til å formidle litteratur for mennesker som av ulike årsaker ikke klarer å lese selv. - Å bistå biblioteket ved igangsettingen av leseombudsvirksomheten, f.eks. ved deltagelse på opplærings- og informasjonsmøter, formidling av kursopplegg, samt yte andre relevante tjenester på anmodning fra biblioteket, dog innenfor de praktiske og økonomiske rammer som gjelder for LSBs virksomhet. - Å sende nyhetsbrev til bibliotekets leseombud. For Leser søker bok: For Arkivskapet bibliotek Anne Marit Godal daglig leder Vibeke Vranglås biblioteksjef Dato: Dato: 15

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM Leser søker bok (LSB) og NN fylkesbibliotek Dette er en samarbeidsavtale mellom LSB, og NN fylkesbibliotek. Samarbeidets karakter og partenes roller vil være som beskrevet under. NN fylkesbibliotek forplikter seg til: - Å styrke samlingen av tilrettelagt litteratur i fylkesbiblioteket, ved for eksempel å kjøpe inn klassesett av bøker utgitt med støtte fra LSB. - Å ta initiativer overfor folkebibliotekene slik at flest mulig bibliotek i fylket blir Bok til alle-bibliotek. Fylkesbiblioteket skal være koordinator for Bok til allesatsningen i fylket og organisere opplæringen av bibliotekarene. - Å ha en kontaktperson som har ansvaret for Bok til alle-arbeidet. - Å bistå folkebibliotekene i kontakten med ledelsen i helse- og sosialsektoren i den enkelte kommune der målet er å igangsette leseombudsvirksomhet. - Å opprette nettverk for de bibliotekarer i fylket som har ansvar for tilrettelagt litteratur og / eller leseombudsvirksomhet. Fylkesbiblioteket skal også arrangere en årlig samling for leseombudene i fylket. - Å arbeide mot andre relevante mål i tilknytning til Bok til alle-satsningen som partene måtte bli enige om underveis. - Å skrive halvårlige kortfattede rapporter om utviklingen i Bok til alle-arbeidet. - Å holde oppdaterte lister over kontaktpersoner ved Bok til alle-bibliotekene i fylket og de registrerte leseombudene i fylket. LSB forplikter seg til: - Å yte faglig støtte i forbindelse med opplæring av bibliotekarene: LSB bidrar med å styrke fylkesbibliotekets kompetansenivå om tilrettelagt litteratur, bl.a. med informasjon om nye tilrettelagte bøker. - Å bistå fylkesbiblioteket ved igangsettingen av leseombudsvirksomheten: LSB bidrar med råd om organisering av leseombudsvirksomheten, og kan ved behov delta på opplærings- og informasjonsmøter i oppstartsfasen. LSB kan i tillegg yte andre relevante tjenester på anmodning fra biblioteket, dog innenfor de praktiske og økonomiske rammer som gjelder for LSBs virksomhet. - Å sørge for at leseombudene får den nødvendige grunnkompetansen til å formidle litteratur for mennesker som av ulike årsaker ikke klarer å lese selv. Temaheftet Gi meg et leseombud distribueres av LSB til leseombudene via fylkesbiblioteket eller de lokale folkebibliotekene. - Å sende nyhetsbrev og annen relevant informasjon om Bok til alle-satsningen til leseombudene og de aktuelle bibliotekarene i fylket. For Leser søker bok: NN fylkesbibliotek Anne Marit Godal daglig leder Dato: Vibeke Vranglås fylkesbiblioteksjef Dato: 16

Helse- og sosialsjef.. NN kommune 0001 Poststed ET STYRKET KULTURTILBUD I HELSE- OG SOSIALSEKTOREN 30% av kommunens voksne befolkning kan ikke lese vanlig tekst. Det høres kanskje ut som et stort tall, men det er faktisk bekreftet gjennom to anerkjente internasjonale undersøkelser av leseferdighet (ALL og SIALS). Disse tallene gjelder for Norge, og det er ingen grunn til å tro at vår kommune avviker fra dette. En enda høyere konsentrasjon av reduserte leseferdigheter vil være å finne i flere av kommunens pleie- og omsorgsinstitusjoner. Mange eldre som har mistet synet i høy alder, vil være avskåret fra et litteraturtilbud fordi de ikke lenger kan lese selv. NN folkebibliotek tilbyr derfor et samarbeid for å styrke kulturtilbudet gjennom etablering av leseombudsvirksomhet for de som ikke kan lese selv, og gjennom styrket formidling av et nytt og bredt utvalg av tilrettelagt litteratur for de som kan ha nytte og glede av slike bøker. Leseombudsvirksomhet er i sterk vekst i Norge. NN kommune har i år inngått samarbeid med organisasjonen Leser søker bok for å starte opp med dette viktige arbeidet. Vår kommune er dermed blant ca 90 andre kommuner i Norge som kan tilby en slik ordning. De som har problemer med å lese vanlig tekst er ingen ensartet gruppe. Snarere tvert i mot. Dette er svært forskjellige mennesker, og det er derfor viktig å understreke at de ofte har lite annet til felles enn nettopp dette at de har problemer med å forstå innholdet i vanlig tekst som dette brevet. Foruten eldre er det mange andre målgrupper som også vil få et stort utbytte av leseombud: Mennesker med utviklingshemming, autisme, demens, psykisk lidelse, afasi, eller som er minoritetsspråklige m.v. For alle disse gruppene er det gjort gode erfaringer i mange av de nå ca 90 kommunene som er kommet i gang med et slikt samarbeid om kultur og helse. Vi vil gå ut fra at Helse- og sosialsjefen vil se positivt på vårt tilbud om å styrke kulturtilbudet i sektoren, og vi vil derfor be om å et snarlig møte for å avklare samarbeidsform, mål for arbeidet og hvilke institusjoner en ønsker å gi prioritet. Vedlagt følger brosjyren Tenk deg et liv uten lesing, der du kan lese mer om leseombudsordningen. Ønsker du i tillegg mer informasjon om tilrettelagt litteratur kan du gå inn på www.lesersokerbok.no. Med vennlig hilsen NN folkebibliotek Ola Nordmann Biblioteksjef Kopi: Kultursjef; Kari Nordmann 17

Arkivskapet folkebibliotek Bokstavleken 123 4567 Arkivskapet Arkivskapet, 10. mai 2007 Arkivskapet pårørendeforening for demente INFORMASJON OM LESEOMBUD FOR DEMENTE VED ARKIVSKAPET SYKEHJEM Arkivskapet folkebibliotek har inngått samarbeid med Leser søker bok og er blitt et Bok til alle-bibliotek. Det innebærer at biblioteket så langt som mulig skal være et tilbud til alle i Arkivskapet kommune. Som en konsekvens av dette skal vi nå rekruttere flere leseombud. Et leseombud er en person som leser høyt for mennesker som av ulike årsaker ikke kan lese selv. I samråd med Helse- og sosialetaten og styrer på Arkivskapet sykehjem, har vi kommet til at vi i første omgang vil satse på å få inn leseombud på to demensavdelinger ved Arkivskapet sykehjem. Dette fordi det har vært svært god respons på dette i andre kommuner, og fordi biblioteket ligger nært denne institusjonen. Pårørendeforeningen er selvsagt allerede klar over hvordan gode historier om fra gammelt av, og lett gjenkjennelige fortellinger kan virke gunstig på personer i denne gruppen. Vi håper at noen i pårørendeforeningen kunne tenke seg å bli med som leseombud. Leseombudene vil danne et nettverk som vil møtes på biblioteket av og til, for å utveksle erfaringer. Vi har godt opplegg for dette, og håper derfor at interesserte vil komme på vårt informasjonsmøte den 23. august. Vi ber om at foreningen videreformidler denne informasjon til sine medlemmer. Vedlagt ligger også brosjyren Tenk deg et liv uten lesing. Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon, så kan vi også fortelle mer om hvordan dette fungerer andre steder. Med vennlig hilsen Arkivskapet folkebibliotek Vibeke Vranglås Biblioteksjef Tom Tønne Bibliotekar 18

Arkivskapet folkebibliotek Bokstavleken 123 4567 Arkivskapet Arkivskapet, 10. mai 2007 AL - Arkivet Lokalradio LA - Lokalavisen Arkivaren NFA Nytt fra Arkivskapet (Kommunens eget informasjonsmagasin) Arkivskapet folkebibliotek er blitt et Bok til alle-bibliotek Arkivskapet folkebibliotek kan nå fortelle om den største endringen i bibliotekdriften i denne kommunen på svært mange år. Som resultat av samarbeid med organisasjonen Leser søker bok, er vårt bibliotek nå blitt et Bok til alle-bibliotek! 30% av den voksne befolkningen har såpass store problemer med å få med seg innholdet i en vanlig tekst (som for eksempel denne) at de knapt noen gang åpner en bok. Vårt bibliotek har nå en offensiv plan for å nå ut til disse. Det er ikke bare en plan vi er godt i gang med arbeidet. For det første har vi styrket vår samling av tilrettelagt litteratur. Mange mennesker trenger bøker som på en eller flere måter er særlig tilrettelagt. For det andre finnes det mange mennesker som av ulike grunner ikke kan lese selv i det hele tatt. For disse etablerer vi nå et nettverk av leseombud, som jevnlig vil lese høyt ved ulike institusjoner i kommunen, og på den måten sikre at også disse får glede av bøker. Ta kontakt for mer informasjon om denne saken. Med vennlig hilsen Arkivskapet folkebibliotek Vibeke Vranglås Biblioteksjef Tom Tønne Bibliotekar 19

Samarbeidsavtale om Leseombudsvirksomhet i Arkivskapet kommune Inngått mellom Kulturetaten v/biblioteket og Helse- og sosialetaten Som en erkjennelse av alle menneskers rett til informasjon og bøker, har Helse- og sosialetaten og kulturetaten v/biblioteket i dag blitt enige om å samarbeide for å ivareta disse rettighetene. Biblioteket vil: Organisere og rekruttere leseombudene. Arrangere faglige nettverksmøter for leseombudene. Gi råd om bøker o.a. aktuelt materiale. Påse at leseombudene får nyhetsbrevene for leseombud fra Leser søker bok. Holde Helse- og sosialetaten informert om endringer og spesielle forhold av betydning for det praktiske arbeidet. Helse- og sosialetaten vil: Påse at kommunens aktuelle institusjoner er velvillige og imøtekommende, og at det blir stilt rom til rådighet. At det blir utpekt en ansvarlig kontaktperson ved de aktuelle institusjoner. Oppfordre kommunens aktivitører, miljøarbeidere, vernepleiere og evt. flere grupper til å delta ordningen, som en del av sin ordinære virksomhet. Holde biblioteket orientert om endringer og spesielle forhold av betydning for det praktiske arbeidet. Arkivskapet 1. september 2007 Friske Sunnfjord Helse- og sosialsjef Vibeke Vranglås Biblioteksjef En slik samarbeidsavtale kan kanskje virke overflødig og litt i overkant formelt den dagen den inngås, men et par-tre år senere kan det være andre personer involvert. Da kan det være svært praktisk å ha et slikt enkelt oppsett over hva man faktisk er blitt enige om. Dessuten er det et utmerket vedlegg til pressemeldingen! 20

TAUSHETSERKLÆRING FOR LESEOMBUD (Som leseombud kan jeg bli kjent med enkeltpersoner og få innsyn i deres privatliv. Dette er et ansvar som forplikter.) Undertegnede, som har sagt ja til å være leseombud, erklærer herved å overholde taushetsplikten i forhold til personlige opplysninger jeg blir kjent med i mitt virke som leseombud. Taushetsløftet gjelder også etter at mitt frivillige arbeid som leseombud er avsluttet. Denne taushetsplikten er en sosial og moralsk bindende avtale mellom leseombudet og Arkivskapet folkebibliotek Arkivskapet, dato: Leseombudets navn 21

Et godt eksempel på at leseombudene kan rekrutteres fra ulike miljøer, og at annonseringen godt kan være andre/flere steder enn i lokalavisen. 22