SPREDNING AV INNOVATIVE OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I NORSKE KOMMUNER Markus M. Bugge, Nifu Erland Skogli, Menon
OFFENTLIGE INNKJØP ER BÅDE ET STORT MARKED OG EN KATALYSATOR FOR Å ENDRE MARKEDET BNP: 3000 mrd. Statsbudsjettet: 1000 mrd. Offentlige anskaffelser: 500 mrd. 80% forvaltning 20% forretning Samferdsel utgjør 50% av investeringene 55% stat 45% kommune 5% stat 90% olje 5% kommune Utgjør 15% av total drift Utgjør 40% av total drift Tall er avrundet og må ses på som indikasjoner på størrelse.
KORT OM PROSJEKTET P A G E 3
VIKTIGE SPØRSMÅL Hvordan sørge for god innkjøpskompetanse og «absorbsjonsevne» internt i kommunene? Hvordan koordinere innkjøp på tvers av kommuner? Hvordan tilrettelegge for anskaffelser av eksisterende løsninger fra andre steder? Hvordan jobbe mer systematisk, kunnskapsbasert og profesjonelt med IOA? P A G E 4
ET GODT SAMARBEID MED KS FOR Å SPLEISE INNOVASJONSFOLKENE OG ANSKAFFELSESFOLKENE P A G E 5
KORT EKSEMPEL: HORTEN KOMMUNE - HJEMMEHJELPSTJENESTEN Utfordring: 50 % av ressursene gikk til planlegging av og kjøring til pasienter/brukere Brukerne ønsker konkrete tidspunkt for besøk (forutsigbarhet) Og færre pleiere å forholde seg til (kontinuitet) Behov: Frigjøre 10-15 prosent av kostnadene forbundet med planlegging av og kjøring Løsning: - Leverandør: Spider Solutions logistikksystem - Optimeringsverktøy for frakt til kunder Effekt: - Testing viser opp mot 20 % innsparing Spredning: - Stor interesse fra andre kommuner - 2 mrd. kr. i potensiell effektiviseringsgevinst for KommuneNorge P A G E 6
UTILSTREKKELIGE MEKANISMER FOR IOA OG SPREDNING AV INNOVASJON, MEN DE FINNES (OG KAN VIDEREUTVIKLES) 1. Dagens mekanismer for innovasjon gjennom kommunale anskaffelser, og ikke minst spredning av disse, synes utilstrekkelige: Norske kommuner har ikke kommet veldig langt i arbeidet med IOA og det finnes ingen utbredt systematikk for deling og spredning av IOA på tvers av kommuner. 2. Fire dominerende spredningsmekanismer for IOA: 1. «Læring i linja» - spredning av innovasjon fra fagperson til fagperson (innad og på tvers av kommuner) 2. Nettverk innad og på tvers av kommuner (i dag både i regi av KS og LUP) 3. Felles dialogkonferanser (oftest i regi av LUP) 4. Leverandørbedrifter tar med sine innovasjoner og sprer P A G E 7
VÅRE ANBEFALINGER: 1. Videreutvikle, formalisere og profesjonalisere nettverksbasert spredning (både egne nettverk i KS og gjennom LUP) 2. Styrke etterspørselen etter anskaffelser av innovasjon med stor innovasjonshøyde 3. Etablere / oppskalere søkbar database for deling av innovasjon (knyttet til anskaffelser) 4. Samspill mellom sektorvise (eks. SAMVEIS) og nasjonale tverrsektorielle programmer (eks. Nasjonalt program for leverandørutvikling) P A G E 8
BYGGE VIDERE PÅ SAMVEIS P A G E 9
OG CENTER FOR OFFENTLIG INNOVASJON I DANMARK P A G E 10
POLITIKK-ORIENTERTE ANBEFALINGER P A G E 11
TO HOVEDKATEGORIER INNOVATIVE OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I denne utredningen skiller vi mellom to ulike typer innovative offentlige anskaffelser (IOA) omfatter, ved å dele det i to ulike typer: 1. Innovasjon i anskaffelser (IIA): Legg til rette for og ikke hindre at innovasjon kan skje i alle typer anskaffelser. Lavterskel, mindre avansert. «Breddeidrett» 2. Anskaffelser av innovasjon (AAI): Anskaffelser av avanserte løsninger som ofte krever forskning og utvikling. Høyere terskel, relevant for en liten andel offentlige anskaffelser. «Toppidrett» Innovasjon i anskaffelser (IIA) benytter innovasjon for å gjøre anskaffelser bedre Anskaffelser av innovasjon (AAI) benytter anskaffelser for å gjøre innovasjon bedre P A G E 12
ARBEIDSDELING MELLOM VIRKEMIDDELAKTØRER OG VIRKEMIDLER/ORDNINGER FOR ANSKAFFELSER AV INNOVASJON I STORBRITANNIA OG SVERIGE P A G E 13
ETABLERE EN «SBIR/SBRI» I NORGE MED UTGANGSPUNKT I OFU-ORDNINGEN FOR ANSKAFFELSER AV INNOVASJON! P A G E 14
OPPSKALERE LUP OG DIFI FOR BETYDELIG ØKNING AV VEILEDNINGSVIRKSOMHET SOM VIRKEMIDDEL FOR INNOVASJON I ANSKAFFELSER, «BREDDEIDRETT»! P A G E 15