ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 18 November 2011 Starter vikarpool STs strategi 2011 2014: 1. Pasientbehandling og kvalitet. 2. Reduserte køer og ventetider. På rekordtid har Medisinsk klinikk lagt en plan for å løse en hodepine for både ansatte og ledere: Det handler om den evige jakten på kvalifiserte vikarer som skal fylle hull i vakplanen- helg som hverdag året rundt- når noen blir syke. Går alt på skinner skal en ny bemanningsenhet med ti sykepleiere neste år løse utfordringene når lederne får inn sykemeldinger som må dekkes opp i vaktplanen. 3. Medisinske satsingsområder 4. Samhandling innen sykehusområdet og mellom Sykehuset Telemark og kommunene i Telemark 5. Utvikle organisasjon- ledelse og arbeidsmiljø. Røykfritt-avspark Mange har tatt ut røyke-medikamenter på sykehus apoteket. 27. oktober var det twist og fruktfat-sjarmoffensiv over hele ST : Som start på nedtelling mot røykfritt ST. -I dag er det ofte slik at når de mangler sykepleier på en nattevakt, så må enhetslederen slippe alt annet Forsvarlig drift går foran. Enhetslederne er ofte i en fortvilet skvis fordi det å skaffe vikarer tar så mye tid, konstaterer rådgiver Anlaug Botnen. Nå setter både hun Benedicte Børge-Ask Madsen, Sigrid Christie, Janicke Stordalen og Gina Lillerud sin lit til at den nye bemanningsenheten skal gi mer tid til å være leder. Samtidig satser de på å slippe å stresse ansatte med SMS på fritida -når en enhet trenger vikar fordi en sykepleier er syk. Mer på side 5: Full sal for smittevern STs barneanvsarlige... Dag slukket brannen Kampen mot norovirus var sentral da smittevernet avviklet sin fagdag. Også somatikken må se barna til en kreftsyk mor. Barneansvarlige gjør sitt. Dag Kristiansen gjorde alt rett da han slukket branntilløpet ved ST-kapellet.
Barneansvarlige i somatikken Barneansvarlige f.v: Jostein Bjerke,Barbara Langslet, Heidi Sørensen, Wenche Hage, ST-psykiatrien har i flere år hatt egne barneansvarlige som ivaretar barna når mor eller far er psykisk syk. Men også barn med en trafikkskadd mor eller en kreftsyk far, kan trenge omsorg fra sykehusansatte. Fra 1. januar i år har også ST-somatikken hatt 15 barneansvarlige som pådrivere for at forskriften fra 2010, blir tatt på alvor rundt om på sykehuset. De skal bidra til å ivareta behovet for informasjon som mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av foreldrenes tilstand, som det heter i loven. Det betyr at helsepersonellet straks etter innnleggelsen skal kartlegge om pasienten har forsørgeransvar for barn og hvordan barna er ivaretatt.-i somatikken blir disse barna litt for ofte glemt i en hektisk hverdag. Nå er vi lovpålagt å ha et blikk for 10-åringen som kommer for å hilse på pappa som ligger på intensiven blant slanger og instrumenter. Sånne opplevelser kan være skumle for barn, mener barnekoordinator Bar- Ragnhild Thormodsrød, Tryggve Solbakken, Anne Sund og Cathrine Hjelvik. bara Langslet. Hun er klar på at ansatte det har vært vanlig i somatikken. Her må spørre om det er barn i bildet når har psykiatrien ligget foran oss i løypa, de får inn en alvorlig syk eller skadet mener Langslet. pasient. Mye av dette arbeidet handler om at ansatte ser barna til pasienter som er innlagt og hvilke behov de har for informasjon om hvorfor mamma eller pappa er så syk. Og hva sykehuset gjør for at de skal bli friske igjen. Hva med barna når mor har kreft? En viktig gruppe for de barneansvarlige er selvsagt kreftpasienter som har barn. Men også enheter som tar hånd om alvorlig skadde trafikkofre, eller pasienter som er rammet av hjerteinfarkt eller hjerneslag må være årvåkne i forhold til om det er barn med i bildet. - Vi må ha barna med oss i tankene langt mer enn Må samarbeide med foreldrene - Som ansatte må vi ha et godt samarbeid med foreldrene. Trenger de veiledning i forhold tilhvordan de skal informere barnet om at mor eller far er alvorlig syk. Her må vi gå forsiktig fram, men vi skal ha barnas beste for øye i alt vi gjør, understreker Langslet. En gang i måneden møtes de barneansvarlige fra ulike deler av sykehuset for å diskutere felles utfordringer med ett mål for øye: Å sørge for at barna til pasienter som har behov for å bli sett og hørt, blir tatt hensyn til i en travel sykehushverdag. Skal rydde opp i kode-praksis ST er i en nasjonal undersøkelse trukket fram som et av HFene der de administrative rutinene rundt koding av aktivitet må forbedres. Feilkoding på den måten skal ikke forekomme. Allerede før denne undersøkelsen var ST i gang med å se hvordan vi organiserer kodearbeidet rundt om på ST. Dette skal vi ta på alvor, sier fagdirektør Halfrid Waage. Ros til Notoden og Rjukan Hun synes det tross alt er positivt at kodingen som er utført på Rjukan og Notodden sykehus kommer godt ut av revisjonsrapporten.- Arbeidet for å få gode rutiner og systemer i Skien og Porsgrunn kan ha noe å lære av hvordan det arbeidet gjøres på Rjukan og Notodden, understreker Waage.Bakgrunnen for saken 2 som er omtalt i Aftenposten 21. oktober er en undersøkelse Helsedirektoratet har gjort i samarbeid med internrevisjonene i de regionale helseforetakene og konsulentbyrået KPMG. Av 4000 stikkprøver er ti prosent kodet feil på en måte som gjør at sykehusene kan ha tjent økonomisk på det.21. oktober ble en nasjonal rapport gjort offentlig for alle landets helseforetak. I tillegg er det offentliggjort egne rapporter for hvert HF - også en for ST.Etter å ha gått gjennom rapportene, er fagdirektør Halfrid Waage tydelig på ett budskap: ST skal sende korrekte regninger - Det skal ikke herske noen tvil om at vår koding kun skal avspeile pasientens tilstand og den behandling hun har fått - og ikke noe annet. Vi skal sende korrekte regninger. Koding er komplisert og dette dreier seg ikke om kvalitet på behandling, men på data vi bruker rent administrativt. Uansett tar vi rapporten til etterretning og vil gjøre det som skal til for å sikre at kodearbeidet blir slik det skal være. Allerede før den nasjonale rapporten kom, har vi sett et behov for mer kunnskap og mer opplæring rundt et komplisert område som koding. Nå skal vi nå se på rutinenevåre, fastslår Waage.I Aftenpostens artikkel framgår det at noen ST-ansatte har svart at de føler seg presset til å kode slik at det blir best økonomi utav det.- Jeg ble litt forundret over at det kom fram, men må selvsagt bare ta til etterretning at noen har opplevd det sånn. Men det er ikke slik det skal være. Regningene vi sender for behandling av pasienter skal være basert på et medisinsk grunnlag - og ikke noe annet, understreker Halfrid Waage.
Avspark for røykfritt ST Noen steder var det bare en tillitsvalgt som delte ut twist og frukt: For å fange oppmerksomhet om nedtelling mot røykfritt sykehus. Men viktigere var det at de var på plass alle steder: I Kragerø, på Rjukan, Notodden, Porsgrunn, Seljord og til og med på Nordagutu under kick-offmarkeringen 27.oktober Flere steder var ikke ST-nytt-pakkene kommet dit de skulle fra Grep. Men ellers ble avspark for røykfritt-sykehuskampanjen markert med trofaste tillitsvalgte som grunnstammen i alle deler av fylket: - I Porsgrunn der jeg og Turid var, var folk veldig positive og vi fikk faktisk ingen negative bemerkninger Mange hadde hørt om at vi skal bli røykfritt sykehus for ansatte. Også på DPS Porsgrunn der vi delte ut litt frukt, var mottakelsen positiv, oppsummerer hovedtillitsvalgt Marit Skau Bjørge. Sammen med tillitsvalgtkollega Turid Rund holdt de skansen i Porsgrunn.I Skien hadde Audhild Simonsen og Hege Kongsgaard sammen med NSF-tillitsvalgt Inger Ann Aasen, Delta-tillitsvalgt Ellen Årøen og legenes betrodde mann Tor Severinsen stilt opp for å fallby fat med frukt,og twist: Som en positiv oppmerksomhet til ansatte som fikk enda en påminning om AMU-vedtaket om røykfritt sykehus-og mulighetene for å få røykesluttmedikamenter for en tusenlapp... Mange positive ansatte -Dette er et veldig bra tiltak for å få et røykfritt miljø, mener Erling Eriksen som jobber i Voksenhabiliteringen i Lunde. Han røper at en kollega der ville gjøre et forsøk på å stumpe røyken..-jentene på vår sengepost har vært flinke. De har slutta å røyke på jobb for lenge siden. Det er bare sånn at når du jobber med alvorlig syke pasienter som f. eks går på en heftig antibiotika-kur, så kan du ikke komme inn til pasienten og lukte som et askebeger eller for den saks skyld av parfyme. Mange pasienter reagere med kvalme på lukt. Det er bare sånn det er, sier Gina Lillerud- leder for Medisin 3- en av de mange som tok til seg litt av godsakene som ble tilbudt forbipasserende utenfor ST-kantina i Skien.På Notodden satt Hilda Bergskås, Annette Velta og Jorunn Borgejordet med fruktfat og ST-Nytt i et hjørne av kantina. Det var ikke så mange folk som kom bortom. Blant de som kom bort, var det noen som var positive og noen som syns det var litt teit med en sånn kampanje, forteller Jorunn Borgejordet ærlig. Syntes litt synd på røykerne I Skien var det en strøm av positive forbipasserende som tok imot godsakene. Det gjaldt også de ansatte på sengepostene som fikk utdelt brettene som ble til overs. Men en ristet på hodet i forbifarten. Han syntes litt synd på røykerne og trodde ikke forbudet ville føre til så mye mer enn at det tar seg godt ut for sykehuset utad.- Dette er den retningen samfunnsutviklingen går. Stadig flere sykehus vil å gjøre det som ST gjør nå, mente en annen forbipasserende. Tid for å vaksinere seg nå... Snart er det tid for å vaksinere seg mot høstinfluensaen. Det er viktig å vaksinere seg for å unngå smitte fra kolleger og til pasienter, minner Anne Sofie Gurholt om. Bedriftshelsetjenesten er klar til å vaksinere merkantilt personell i bygg 6 mellom klokka 12 og 14 på dagene 1, 3, 8 og 10.november. Som tidligere år sørger avdelinger med helsepersonell for å vaksinere hverandre. Men bedriftssykepleieren ber nå alle om å rapportere til henne hvem som blir vaksinert slik at hun kan rapportere det inn til myndighetene slik sykehusene er pliktige til.folkehelseinstituttet ønsker at risikogrupper som f. eks gravide og eldre pluss ansatte i helsevesenet skal vaksinere seg mot den årlige influensaen som pleier å herje på høstparten hvert år. På sykehus er det selvsagt lite heldig om pasienter som er svake fra før, pådrar seg influensa på toppen. Det kan gå galt for noen. -Hva sier du til ansatte som er skeptiske til vaksiner? Må unngå at flere smittes... -Jeg sier det samme som Folkehelseinstituttet: Når ansatte tar vaksine forebygger det at influensaepidemien øker i omfang med den risiko det medfører for noen. Vi hører om eksempler på de som er blitt dårlige etter vaksinasjon. Alle har hørt slike historier dessverre. Og nettopp for å unngå at noen får negative reaksjoner etter vaksinasjon, vaksinerer vi ikke de som har en pågående infeksjon eller de som er sterkt allergiske, svarer Anne Sofie Gurholt.Hun synes det er litt synd at det så sjelden kommer fram fakta om alle de som ikke er blitt syke, eller som bare har fått en lettere influensa- nettopp fordi de tok vaksinen. Bedriftshelsetjenesten ber ansatte om å gå inn i på Pulsen for mer detaljert informasjon om årets vaksinasjonskampanje. 3
ST måles jevnlig på resultater Helse Sør Øst måler alt fra sykehusinfeksjoner til økonomi og fristbrudd. Resultatene er i all hovedsak positive og som forventet. På krav om økonomisk handlingsrom ligger vi godt an. Men vi har noen utfordringer på fristbrudd og infeksjoner, sier utviklingsdirektør Hans Evju. ST måles jevnlig på alt fra fristbrudd til økonomi og sykehusinfeksjoner Helse Sør Øst har fem prioriterte mål som sykehusene rapporterer på flere ganger årlig. Sykehusene skal f.eks ha null fristbrudd for rettighets-pasientene innen utgangen av året. Det handler om at sykehusene ikke skal bryte fristen som er satt for at pasienten skal få behandling. - Her har det gått den riktige vegen- nedover. I september var fristbruddene redusert til 63 i somatikken, null i voksenpsykiatrien og tre i barne- og ungdomspsykiatrien. Jeg tror vi kan klare å nå målet i år, sier Evju. Flere får direkte-time Direkte time- går på at pasientene skal få vite når hun kan få behandling allerede i det første brevet fra sykehuset. Her har det gått framover i år og i september fikk 75 prosent såkalt direkte time i første brev fra ST. Det er en økning på fem prosent fra juli, understreker Evju. Han er imidlertid tilfreds med hvor ST ligger i forhold til kravet om at sykehusene skal sikre seg handlingsrom for nødvendige investeringer. Her har vi et pluss på 21 millioner ved utgangen av juli 4.4 millioner bedre enn budsjettert. For høgt på infeksjonssida Det siste året har det vært jobbet målbevisst med å få ned sykehuspåførte infeksjoner. Her har ST ligget for høgt- mens Helse Sør Øst har som mål at alle sykehusene skal under tre prosent.fra mai til september gikk infeksjonstallet i en endagsmåling ned fra 5 til 4.9 prosent. -Det er en liten bedring, men fortsatt for høgt, påpeker Evju. Han viser ellers til at ST det siste året har satt i gang en rekke tiltak som bl.a krav om å ta e-læringskurs i håndhygiene. 1898 ansatte hadde tatt smittevernkurset pr 25. oktober I tråd med kravene i pasientsikkerhetskampanjen har sykehusene på Rjukan og Notodden allerede innført sjekklister for trygg kirurgi.de skal også innføres for operasjonsvirksomheten i Skien. Krever at ansatte involveres Helse Sør Øst måler også sykehusene på hvor stor andel av de ansatte som har vært involvert i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen-særlig i forhold til forbedringstiltak. Kravet fra Helse Sør Øst er at alle medarbeidere skal krysse av for at undersøkelsen er blitt fulgt opp med involvering og forbedringstiltak. I fjor lå ST på 46 prosent. Det som nå blir spennende er å se hva årets medarbeiderundersøkelse viste på det punktet, sier Hans Evju. Resultatene av medarbeiderundersøkelsen var klar i slutten av oktober. Lav ventetid-mange i korridoren ST har lenge ligget lavt på ventetid i Helse Sør Øst. I september var STs gjennomsnittlige ventetid på 63 dager for somatikken. Det er lavere enn Helse Sørs mål på 65 dager. Men STs eget mål om at ingen pasient skal vente mer enn tre måneder er ikke nådd- selv om antallet 1788- er litt lavere enn i 2010.Gjennomsnittlig ventetid i september for somatikken var 63 dager -3.45 dager mer enn på samme tid i fjor.for ST-psykiatrien var ventetida i september 29 dager- en økning på 3.9 dager i forhold til i fjor, viser ferske tall. Jevnlige rapporter viser hvordan ST ligger an på de indikatorene som Helse Sør Øst måler sykehusene i forhold til. Den siste rapporten viser status ved 4 2.tertial i år: -Hovedutfordringene når det gjelder ventetid ligger innenfor felt som plastikk-kirurgi, ortopedi og noe i medisinsk klinikk, konstaterer utviklingsdirektør Hans Evju. Han er ikke fornøyd med at den årelange satsingen for å nå målet om at ingen pasienter skal vente mer enn tre måneder, ikke er nådd. -Men vi har i hvert fall klart målet i Helse Sør-Øst om gjennomsnittlig ventetid på under 65 dager understreker Evju.Når det gjelder epikriser er målet at 100 prosent skal være sendt ut til fastlegene sju dager etter utskriving: - Her er vi ikke i mål. I september fikk bare 84 prosent av inneliggende pasienter i somatikken og 73 prosent av pasientene i psykiatrien epikrisen innen sju dager, kommenterer Evju. Utfordring på korridorpasienter Et annet Helse Sør Øst mål som ST avgjort er nødt til å jobbe mer med, går på at det ikke skal være korridorpasienter på noe sykehus i regionen: - I august hadde vi 4.6 prosent korridorpasientandel for ST totalt. Her har vi en skikkelig utfordring innenfor Medisinsk klinikk hvis vi skal nærme oss målet om at sykehuset skal klare å drive helt uten pasienter i korridorene, konstaterer Evju.
Vikarpool på Medisin Medisinsk klinikk satser offensivt på å løse en hodepine både for ansatte og ledere. Fra vårparten 2012 skal en ny bemanningsenhet med ti erfarne sykepleiere være i drift-hvis alt går på skinner. 19. oktober banket Per Urdahl Medisins klinikksjef med støtte i eget lederforum vedtaket som mange enhetsledere og ansatte nå har store forhåpninger til. Rådgiver Anlaug Botnen som leder arbeidet understreker sammen med seksjonsleder Benedicte Børge-Ask Madsen at her har det vært jobbet i stort tempo. Arbeidsgruppa startet i begynnelsen av september med et mandat om å utrede en bemanningsenhet for Medisinsk klinikk. I forbindelse med deltidsprosjektet var spørsmålet om en egen vikarpool eller bemanningsenhet ett av forslagene. Det er ikke aktuelt for hele Sykehuset Telemark foreløpig. Men Medisinsk klinikk har gjort flere målinger som viser at det til enhver tid er et fravær som tilsvarer minst ti sykepleiere i full stilling. Med egen bemanningsenhet kan Medisinsk klinikk sikre seg vikarer med bedre kompetanse. I tillegg betyr det mye at enhetslederne får mer May Naper og Ann Iserid Vik-Johansen har også vært med i arbeidet for å på plass plan for bemanningsenhet på rekordtid. F.v: Anlaug Botnen, Benedicte Børge-Ask Madsen, Sigrid Christie og Ginna Lillerud. Vikarpool er bedre for eldre og ansatte. tid til nettopp å være ledere. I dag er det ofte slik at når de mangler sykepleier på en nattevakt, så må enhetslederen slippe alt annet. Forsvarlig drift går foran alt annet som er viktig. Enhetslederne er ofte i en fortvilet skvis fordi det å skaffe vikarer tar så mye tid og er så utforutsigbart. Et tredje viktig argument for en vikarpool er at ansatte i større grad kan slippe å bli ringt opp på fritida eller i ferier for å fylle vakter der de mangler sykepleiere, påpeker Botnen. Vikarpool-plan ferdig på rekordtid Hun er stolt av at de på rekordtid har en plan som åpner for at Medisinsk klinikk kan teste ut en løsning som i ulike varianter er utprøvd både på Ullevål, ved HF i Vestre Viken og ved nabosykeh uset i Vestfold. De har bygget på erfaringene andre sykehus har gjort for å løse vikarutfordringene som alle sykehus sliter med.- Dette gjør vi ikke for å spare penger. Vi satser for å få bedre styring på vikarbruken, bedre kompetanse, mindre overtid og for å få bort mye merarbeid med å få tak i vikarer når noen blir syke,understreker Botnen. Planen er å rekruttere en leder for den nye enheten i høst som så skal utlyse eksternt ti sykepleierstillinger for erfarne sykepleiere. Målet er at enheten som finansieres i et spleiselag mellom enhetene, kan komme i drift i vårhalvåret 2012. Intensjonen er at bemanningsenheten skal kunne stille med kompetente vikarer som løser hull i vaktplanene til enhver tid, understreker Anlaug Botnen. ST kan høste av vår erfaring -Vi håper at Medsinsk klinikks erfaring med bemanningsenheten, kan føre til at andre deler av STHF innfører lignende løsninger på bemanningsutfordringene, sier Benedicte Børge-Ask Madsen. Lederen for seksjon for lunge, geriatri FMR og nevrologi på ST har sterk tro på at de nå satser riktig. Mange sykehus har landet på en eller annen variant av vikarpool eller bemanningsenhet som en fornuftig løsning på det evige problemet i Helse- Norge: Hvordan sikre kompetente vikarer ved sykdomog ferier på sengeposter som skal bemannes døgnet rundt året gjennom.- Jeg bruker mye av arbeidsdagen på å dekke opp ledige vakter. Det er enormt energitappende og sløsing med en leders tid. Jeg ønsker å bruke tiden min på god ledelse konstaterer Janicke Stordalen som leder STs sengepost for slag, nevrologi og rehabilitering i Skien.Både hun og Sigrid Christie- ass enhets-leder for Medisin 2 synes det stjeler for mye tid å jakte på kvalifiserte ansatte hver gang noen ringer og sier fra om at de er syke. Stresser ansatte på fritida Christie håper at den nye enheten gjør at de slipper å bruke GAT-systemet og SMS-varsling til samtlige sykepleiere i håp om at en eller to svarer ja til å fylle et hull i vaktplanen. Stadige SMSer på fritida stresser opp de ansatte som må vurdere om de kan stille opp for å få til forsvarlig drift på sengeposten. Vi gjør alt for å unngå å måtte ty til å beordre noen på vakt, understreker Benedicte Børge-Ask Madsen. Leder for Medisin 3 har mange deltidsansatte som ofte er avhengig av ekstravakter for komme opp i en akseptabel årsinntekt: - For meg er det viktig at bemanningsenheten blir etablert med et forbehold om at de som jobber i reduserte stillinger skal ha førsterett til ledige vakter- så fremt at det ikke fører til overtid. Det er viktig fordi sengeposter som Medisin 3 er helt avhengig av mange deltidsansatte for å få kabalen til å gå opp, understreker Gina Lillerud.- De deltidsansatte som ønsker å ta ekstravakter må selv være aktive i forhold til å signalisere at de er interessert i å ta vakter, påpeker Anlaug Botnen. 5
STs lille hemmelighet Her er STs lille hemmelighet: Tre fagutdanna interiørkonsulenter som brenner for å hjelpe enheter rundt omkring med å innrede venterom, kontorer og nye sengeposter. De tre fra enhet for tekstil og renhold har etter år med lesing, oppgaveløsning og prosjekter tatt interiørkonsulentfaget - vel og merke ved siden av full jobb. Bente Larsen og Anne Eliassen har i tillegg tatt offentlig-miljø-studiet. Kan mye om form og farge -Vi kan faktisk ganske mye om form og farge, rommets funksjon og livsløpsbehov, sier Bente Larsen. Sammen med Guro Jønnevald som jobber i Porsgrunn har de fordypet seg i fag som design, tekstiler, farger og kunsthistorie. Ingen av dem visste hvor mye ekstraarbeid de påtok seg da de sa ja til videreutdanningen. Nå er de heltente på å få brukt kompetansen de har skaffet seg.bente Larsen viser til at de er kvalifisert for å gjøre en funksjonsanalyse når de får et oppdrag. Skal de innrede f.eks et rom i geriatrien er det selvsagt viktig å finne stødige møbler for eldre og farger som passer inn i miljøet. De tre arbeidslystne interiørkonsulentene håper de får bidra litt når Porsgrunn nå skal opprustes til STs rendyrkede dagsykehus. Anita Simonsen- lederen for tekstil og renhold legger ikke skjul på at hun er stolt av damene og håper at det nå blir kjent hva slags kompetanse de tre sitter på. Interiørkonsulentene har bla satt sammen den nye sittegruppa på venterommet til kreftpoliklinikken på Moflata. De har også fått skryt for det nye venterommet i Akuttmottaket. Interørdamer klare for oppdrag Vi opplever at de som har brukt oss, bruker oss stadig mer. Og vi er klare for nye oppdrag, forsikrer Bente Larsen. De tre minner om at ST har vedtatt hva slags standard sykehuset skal ha både når det gjelder alt fra fargevalg og kvalitet på gardiner til hva slags møbler og kontormøbler sykehuset skal satse på. Dette er enhetene rundt om forpliktet til å følge. Anita Simonsen ønsker at enhetene tar kontakt når de skal gjøre interiørkjøp slik slik at ST-standarden følges også i forhold til brukergruppene.-vi er også opptatt av at møbler som kjøpes inn skal kunne gjenbrukes. Da må vi kjøpe inn fra leverandører vi har avtale med som f. eks når det gjelder kontormøbler. Da nytter det ikke å handle på Skeidar. Ved ST er det krav om å følge retningslinjen for interiøranskaffelser, minner Anita Simonsen om. Det betyr f. eks at ST-linja er møbler i bjørk, og at tekstiler skal være flammehemmende og tåle minst 60 graders vask... Studentros til ST-ansatte En gladmelding til alle som har hjulpet det siste kullet av medisinstudenter til rette på ST.-Vi føler oss veldig godt tatt imot overalt- av alle yrkesgrupper- sier Synneva Kjellevoll med støtte fra sine studentkolleger. De har et år igjen av medisinstudiet og har hatt praksis på de store Oslosykehusene undervegs. Men ST har vært første anledning til å jobbe mer selvstendig som leger og lære om den virkeligheten mange av dem skal ut i etter hvert. Medisinstudentene har vært utplassert i seks uker. Og i denne perioden har de fått prøve seg som leger bl.a i Akuttmottaket og rundt om på sengepostene og andre steder der de må praktisere for å bli kjent med sykehusdriften. Mange av studentene har lyst på sykehusjobb når studier 6 etter hvert er overstått og verden ligger åpen for dem. Lærer veldig mye hele tida.. Vi lærer voldsomt mye. Nylig var jeg på kurs i hjerte-lunge-redning, sier Elin Quabeck som på alles vegne formidler budskapet om at der blitt så godt mottatt av alle rundt om på et travelt sykehus. Og ikke minst over at de får lære så mye hver eneste dag om utfordringer som leger møter på et sykehus. Synneva Kjellevoll synes det å ta imot pasienter i Akuttmottaket var særdeles lærerikt og spennende. Martin Leerstang Mikkelsen synes opplegget rundt dem som medisinerstudenter har vært strukturert og godtog han legger ikke skjul på at de har følte seg vel ivaretatt overalt. Spesielt hyggelig Medsinstudentene Martin Leerstang Mikkelsen, Birgitte Hamre Westheim, Synneva Kjellevoll og Elin Quabeck. syntes 10-semesterstudenetene det var å bli bedt med av andre leger på en volleyball-turnering på fritida. Det er første gang vi har lov til å jobbe som leger på et sykehus mer på egen hånd. Det er utrolig lærerikt å jobbe full dag og operere mer på egen hånd som lege, synes Martin Leerstang Mikkelsen.
Full storsal for smittevern Pengepremier, diplom pluss skryt og godord fra klinikksjef Per Urdahl ble Palliativ enhet og Medsin 3 til del under den store smittevernkonferansen på ST i Skien 26. oktober. De hadde vært gode på å ta håndhygienekurset. Storsalen var full da STs smittevernenhet arrangerte sin halvdagskonferanse der bl.a forsterket kamp mot norovirus og fokus på viktigheten av god håndhygiene, var høgt på dagsorden.etter åpningen var det tid for en uhøytidlig premieseanse. Medisinsk klinikk stod bak en intern konkurranse om hvilken avdeling- en stor og en liten som kunne vise til flest ansatte som hadde klart å gjennomføre e-læingskurset i håndhygiene. -Jeg kommer nettopp fra et møte der nettopp kvalitet og pasientsikkerhet på ST har vært i fokus. Det er svært viktig for sykehuset i disse dager. Og jeg er overbevist om at e-lærings-kurset i håndhygiene er viktig å ta for alle ansatte. Så langt har 400 ansatte i Medisinsk klinikk tatt det kurset,innledet klinikksjefen. Han oppfordret egne ledere om å gi ansatte som ønsket å ta kurset i arbeidstida mulighet for det. Og han minnet om at er mulig å ta kurset hjemmefra på egen PC- for de som ønsker det. Pris til Palliativ og Medisin 3 Urdahl måtte for øvrig ty til loddtrekning mellom diabetespoliklinikken, rehabiliteringspoliklinikken og Palliativ enhet: Fordi alle tre hadde klart å få samtlige medarbeidere til å ta e-læringskurset i håndhygiene. Etter loddtrekning, vant Palliativ enhet 1000-lappen som intensivsykepleier Marianne Aamand mottok på enhetens vegne. Blant de store sengepostene var det Medisin 3 i Skien som vant med en oppslutning om e-læringskurset i håndhygiene på hele 88 prosent. Her var det fagutviklingssykepleier Line Kristiansen som mottok heder og 4000 kroner i prisepenger fra Urdahl.- Nå blir det julegaver til alle på Medsin 3 for pengepremiene, lovet enhetsleder Gina Lillerud.Per Urdahl håpet at et pilotprosjekt med utplassering av flere spritdispensere og såpevaskstativer på Sykehuset Telemark, etter hvert skal bidra til bedre håndhygiene. Det er anerkjent som det aller viktigste enkelttiltaket i forhold til å redusere smittespredning i sykehusmiljøene. Færre går med klokker og ringer Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl ser at det går riktig veg når det gjelder ansattes bruk av klokker, ringer og armbånd. I mai avdekket en undersøkelse på ST at 75 prosent var uten armsmykker. Den andelen var økt til 80.3 prosent i en ny måling i oktober. Prosenteandelen som gikk med både ring og klokke sank fra 5.7 prosent i mai til bare 0.7 prosent i oktober. Agledal igjen ST-styreleder Stein-Are Agledal er oppnevnt av Helse Sør Øst-styret som ny styreleder for Sykehuset Telemark. Tidligere ST-direktør Arne Rui går inn som som nytt styremedlem i Vestre Viken helseforetak. Det framgår av en pressemelding fra Helse Sør Øst som ble offentliggjort 28.oktober. Endringene ble bekreftet i foretaksmøter i de to HFene samme dag. Agledal er ansatt i Helse Sør-Øst RHF, og er også styreleder for Sykehuset i Vestfold, Psykiatrien i Vestfold og Sunnaas sykehus.som kjent har nestleder for ST-styret Elisabeth Nilsen fungert som styreleder fra august. Nå har Helse Sør-Øst RHF gjenoppnevnt Agledal til styreleder for Sykehuset Telemark. Styrelder i Helse Sør Øst RHF er glad for at Agledal har sagt ja til oppgaven: - Han er en dyktig fagperson med solid ledererfaring. Det blir en viktig oppgave for Sykehuset Telemark framover å videreutvikle tjenestene til befolkningen sammen med kommunene og de ansatte. Agledal har de beste forutsetningene for å lede styret i dette arbeidet, sier Frode Alhaug. Kristin Ørmen Johnsen er oppnevnt som ny styreleder for Vestre Viken helseforetak. Rui inn i Vestre Viken-styret Tidligere ST-direktør Arne Rui er oppnevnt som nytt styremedlem: -Vestre Viken helseforetak har det siste året redusert ventetidene og andelen brudd på behandlingsfristen. Helseforetaket har en svært alvorlig økonomisk situasjon og store forventninger til kvalitet, pasientsikkerhet og krav til god intern kontroll- særlig sett i lys av erfaringer med ventelistesaken i 2010. Jeg er glad for at Kristin Ørmen Johnsen har sagt ja til å være styreleder ut denne perioden og for å få den erfarne sykehuslederen Arne Rui inn som nytt medlem Jeg er trygg på at det styret har den arbeidskapasiteten og kompetansen som er nødvendig i den krevende situasjonen som foretaket er i, sier HSØ-styreleder Frode Alhaug i pressemeldingen, Funksjonstiden for styrene i helseforetakene er fram til mars 2012. 7
Dag slukket brannen Da brannalarmen gikk i ST-kapellet gjorde Dag Kristiansen alt riktig- slik han hadde lært.han slukket brannen og rettledet brannbilen fra å kjøre en lang omveg. Han gjorde alt riktig... -Dag gjorde alt riktig. Da alarmen gikk løp han til branntablået for å finne ut hvor det brant. Så tok han brannslangen, og sjekket døra før han åpnet den. Han huket Uten Dags innsats hadde skadene blitt seg ned under den giftige røyken før han langt større, sier brannvernleder Roger begynte å slukke. I tillegg hadde han åndsnærværelse til å stoppe brannbilen på Hallgren.Også Alida B. Kjellsen var imponert over den snarrådige innsatsen til Ulefossvegen slik at de kunne komme til den handlekraftige og uredde fagarbeideren i enhet for drift og vedlikehold. med slangene rett inn i bygningen. Uten hans varsling hadde brannbilen kjørt Lederen for Serviceklinikken sendte en stor omveg, forklarer Hallgren.Han en bukett som takk for innsatsen. Vi vet at folk reagerer ulikt på dramatiske har hatt fem branntilløp så langt i år.her hendelser som brann. Men Dag gjorde var det ikke fare for menneskeliv. Men alt etter boka og tok en personlig risiko. det var den alvorligste brannen siden Derfor var jobben gjort og skadene begrensa til 14-dagers oppussing- da bran- dødsbrannen på det daværende Moflata sykehjem på 90-tallet. Dags innsats nmannskapene kom inn med sine slanger har i hvert fall forhindret mye større og sin ekspertise. En ST-nytt-rose til den bygningsmessige ødeleggelser. Tempera- handlekraftige og uredde rørleggeren. En rask moped... turen var så høg at malingen på motsatt side av rommet hadde begynt å koke, sier brannvernlederen. Fra øvelser vet han at det langt fra er noen selvfølge at folk reagerer så riktig når alarmen går.- Jeg kjente først at døra ikke var så veldig varm. Så huket jeg meg ned under røyken og spylte mot flammene slik vi har lært på brannøvelsene, sier nøkterne Dag som ikke synes det han gjorde er noe å hausse opp. Han er vant til at brannalarmen går-uten at det er så alvorlig som det var nå. Knut Clausen som jobber på bygg-og eiendom i Kragerø har sendt denne vitsen for å glede ST-Nytts lesere: En flott kabriolet kjører inn på en bensinstasjon et sted ute på bygda. Samtidig kommer en moped kjørendeog både mann og moped er av eldre årgang.karen på mopeden er av det nysgjerrige slaget, går bort til bilen for å ta den i nærmere i øyesyn. Etter å ha tanket skyver bilføreren mopedisten litt overlegent tilside, smeller igjen døra og kommer raskt opp i 100 km/t. I speilet får han se en liten prikk langt bak som kommer nærmere og suser opp på siden av bilen. Det er mopedisten. Lettere iriteret øker han farten, det samme skjer:mopeden forsvinner, for så å suse opp på siden av bilen igjen. Kjører normalt i 40, men... Bilføreren stanser bilen, vinker inn mopeden og vil ha greie på hvor fort mopeden kan kjøre. -Normalt i 40, men det var før du smelte bukseselene mine fast i bildøra di, svarte gubben som var tydelig preget etter fartsopplevelsen. Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf. 3741 eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no Ros til kjøkkenet i Skien Kirsten Alvestad i sengeenhet C på DPS i Skien sender en ST-Nytt-Rose til de som jobber på sentralkjøkkenet i Skien: - De er velvillige og gjør alt for at enheten skal få mat når det skal bestilles derfra i ferier og ved sykdom i eget kjøkkenpersonale. I tillegg lager de god mat skriver Kirsten i en e-post. Tillitsvalgte til bygg 11- ikke bygg 2 1. november flyttet de seks tillitsvalgte på ST i Skien fra bygg 65. Men de flyttet vel og merke ned til bygg 11 på nedsida av Ulefossvegen- ikke bygg 2- som ST-Nytt feilaktig skrev i forrige nummer. Dermed bør feilen være rettet opp. Redaksjonen beklager. Hjertesukk fra Karen Karen Rasmussen har et hjertesukk etter å ha vært på et to-og en-halvtimes innkjøpsseminar på ST i Skien. - For meg var bare en halvtime relevant for mitt innkjøpsnivå. Det er bortkastet tid, sier lederen for enhet for rus og psykiatri i Skien. Hun etterlyser at seminaret kunne vært tilpasset de ulike nivåene av innkjøpsmyndighet.- ikke at alle nivåene ble tatt under ett. Og hun ønsket mindre fokus på ulike innkjøpsskandaler som f.eks vannverkssaken fra Romerike og en byggesak på Ullevål. Ansvarlig utgiver: Adm. dir. Bess Margrethe Frøyshov Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf. 35 00 37 41 Trykk: Erik Tanche Nilssen A/S Tekst og foto: Jørn Ertsaas