Hvor blir det av de samiske legene?

Rapport 2008:4 Hvor blir det av de samiske legene? Margrete Gaski Birgit Abelsen

Tittel : Forfattere : Hvor blir det av de samiske legene? Margrete Gaski og Birgit Abelsen Norut Alta rapport: 2008:4 ISBN : 978-82-7571-169-2 Oppdragsgiver : Prosjektleder : Oppsummering : Helse- og sosialavdelingen, Fylkesmannen i Finnmark Birgit Abelsen Formålet med denne studien har vært å undersøke effekten av ordningen med kvotering av samiske studenter til medisinstudiene ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø. Undersøkelsen omfatter 38 studenter tatt opp på samisk kvote i perioden 1963-1986 og 1991-2000. Av de 407,5 årsverkene som legene utdannet på samisk kvote hadde utført pr februar 2007, ble 45 % utført i Finnmark og 15 % i Troms. 4,6 % av årsverkene som kvotelegene har utført, ble utført i primærhelsetjenesten i det samiske kjerneområdet. Det vil si 0,7 årsverk pr kvotelege i gjennomsnitt. Ordningen med samisk kvote har vært en måte å sikre utdanningen av samisktalende leger. Kvoten har imidlertid verken vært et målrettet virkemiddel for å tilføre primærhelsetjenesten i samiske kommuner samisktalende leger, eller et egnet virkemiddel for å få disse legene til å bli værende. Emneord : samisk kvote, medisinutdanning, rekruttering, stabilisering Dato : 16. mai 2008 Antall sider : 27 Pris : kr 120.- Utgiver : Norut Alta as Kunnskapsparken, Markedsgata 3 9510 ALTA Foretaksnummer: 983 551 661 MVA Telefon: 78 45 71 00 Telefaks: 78 45 71 01 E-post: post@finnmark.norut.no www.finnmark.norut.no Trykk : Norut Alta as Norut Alta as 2008

Forord I september 2006 tok kommunelege i Kautokeino og prosjektmedarbeider for Helse- og sosialavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark, Risten Utsi, initiativ til å få gjennomført en undersøkelse av hvor det blir av legene som har kommet inn på medisinstudiet gjennom samisk kvote. Prosjektet startet i september 2006, og avsluttes i løpet av 2008. Denne rapporten er skrevet av forsker/stipendiat Margrete Gaski, som også har inkludert dette prosjektet som en del av sitt PhD-arbeid ved Universitetet i Tromsø, og av seniorforsker/stipendiat Birgit Abelsen. Professor Toralf Hasvold ved Universitetet i Tromsø er veileder for Gaskis PhD-arbeid, og har gjennom denne rollen bidratt vesentlig i arbeidet, men han er ikke ansvarlig for innholdet i rapporten. Resultatene er drøftet underveis med Risten Utsi, Irja Mone Urdal og Karin Straume hos Fylkesmannen i Finnmark som er undersøkelsens oppdragsgiver. Vi takker for nyttige diskusjoner og gode innspill! Bardu og Alta, Mai 2008 Sveinung Eikeland Adm.dir

Innhold SAMMENDRAG...1 1 INNLEDNING: SAMISK KVOTE PÅ MEDISINSTUDIET...3 1.1 FORHISTORIEN...3 1.2 OPPRETTELSE AV SAMISK KVOTE VED UIB I 1963...4 1.3 FRA TILLEGGSPOENG FOR SAMISK SPRÅK TIL SAMISK KVOTE VED UIT...7 1.4 PROBLEMSTILLINGER...7 1.5 RAPPORTENS OPPBYGNING...8 1.6 FORMIDLING OG PUBLISERING...8 2 DESIGN OG DATAINNSAMLING...10 2.1 DOKUMENTANALYSE...10 2.2 DATA OM STUDENTER PÅ SAMISK KVOTE...10 2.3 KARTLEGGING AV LEGEDEKNINGEN...12 2.4 ETIKK...12 3 EFFEKTER AV SAMISK KVOTE...13 3.1 HVOR MANGE LEGER ER UTDANNET PÅ SAMISK KVOTE?...13 3.2 HVOR MANGE AV LEGENE VENDER TILBAKE TIL SAMISKE OMRÅDER?...15 3.3 I HVILKEN GRAD BLIR LEGENE VÆRENDE I SAMISKE OMRÅDER?...16 3.4 LEGER FRA SAMISK KVOTE VELGER ARBEIDSSTED SOM ANDRE LEGER...17 3.5 HAR SAMISK KVOTE VIRKET ETTER HENSIKTEN?...18 4 DAGENS BEHOV FOR SAMISKE LEGER I PRIMÆRHELSETJENESTEN I DE SAMISKE KJERNEKOMMUNENE...19 4.1 BEHOVET FOR SAMISKE LEGER SETT I FORHOLD TIL UTBREDELSEN AV SAMISK SPRÅK...19 4.2 BEHOVET FOR SAMISKE LEGER SETT I FORHOLD TIL TILBUDET OM LEGETJENESTER...21 4.3 SAMISK KVOTE SETT I FORHOLD TIL UTDANNINGSNIVÅ OG ØVRIGE INNTAKSKVOTER...22 5 KONKLUSJONER: SAMISK KVOTE I FREMTIDEN OGSÅ?...26

Sammendrag I 1963 innførte Universitetet i Bergen en kvote for samisktalende på medisinstudiet. Universitetet i Tromsø fulgte etter i 1991, etter å ha gitt tilleggspoeng for samisk språk siden etableringen av medisinstudiet i Tromsø i 1973. Bakgrunnen for innføringen av samisk kvote i 1963, kan knyttes til Samekomiteens innstilling, som foreslo tiltak for å styrke og trygge samene økonomisk, sosialt og kulturelt. Ved å utdanne samiske leger mente Universitetet i Bergen og helsemyndighetene at man ville få leger som var godt skikket til å arbeide med samiske pasienter. Man antok også at legene ville slå seg ned i samiske kommuner på grunn av sin tilknytning. Kvoteordningen har i store trekk vært den samme siden innføringen i 1963. En toårig plikttjeneste etter endt utdanning i Finnmark eller Troms som opprinnelig var knyttet til kvoten ved Universitetet i Bergen, er imidlertid avviklet. Kriteriene for å komme inn på kvoten har enten vært knyttet til samisk språk eller samisk identitet, eller til både språk og identitet slik det er i dag. Formålet med denne studien har vært å undersøke effekten av ordningen med kvotering av samiske studenter til medisinstudiene ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø. Undersøkelsen omfatter 38 studenter (24 menn og 14 kvinner) tatt opp på samisk kvote i perioden 1963-1986 og 1991-2000. 18 studenter ble tatt opp ved Universitetet i Bergen og 20 ved Universitetet i Tromsø. 29 av disse var fra det samiske kjerneområdet, definert som kommunene Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana, Nesseby og Kåfjord. 1

84 % av studentene som er tatt opp på samisk kvote, har fullført utdanningen. Til sammenligning var gjennomføringsgraden blant medisinstudenter ved UiT som ikke er tatt opp på samisk kvote, 94,5 % i perioden 1995-2000. 93 % av legene utdannet på samisk kvote har i løpet av karrieren så langt vært innom én eller flere jobber i Finnmark eller Troms. I løpet av de første ti årene med kvote startet alle kandidatene karrieren med å jobbe minst to år i primærhelsetjenesten i Finnmark, og halvparten jobbet i det samiske kjerneområdet. Kun én av fire i den neste generasjonen har jobbet i primærhelsetjenesten i det samiske kjerneområdet. I dag arbeider 67 % av kandidatene utdannet på samisk kvote (som fortsatt er i jobb), i Finnmark eller Troms, og 79 % arbeider i Nord-Norge. Det vil si at leger utdannet på samisk kvote velger å arbeide i de nordnorske fylkene i samme grad som andre leger utdannet ved Universitetet i Tromsø. Av alle de 407,5 årsverkene som legene utdannet på samisk kvote hadde utført pr februar 2007, ble 60 % utført i de to nordligste fylkene, fordelt på 45 % i Finnmark og 15 % i Troms. 4,6 % av årsverkene som kvotelegene har utført, ble utført i primærhelsetjenesten i det samiske kjerneområdet. Det vil si 0,7 årsverk pr kvotelege i gjennomsnitt. Gjennom denne studien har vi vist at ordningen med samisk kvote har vært en måte å sikre utdanningen av samisktalende leger. I dag fører det generelt høye utdanningsnivået i samiske kommuner, sammen med de øvrige kvotene på medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø, til at det er mindre behov for en egen samisk kvote for å få samiske ungdommer inn på medisinstudiet. Studien har også vist at samisk kvote verken er et målrettet virkemiddel for å tilføre primærhelsetjenesten i samiske kommuner samisktalende leger, eller et egnet virkemiddel for å få disse legene til å bli værende 2

1 Innledning: Samisk kvote på medisinstudiet Ved medisinstudiet ved Universitetet i Bergen (UiB) har det siden 1963 vært en årlig kvote på to plasser for samisktalende samer. Ved medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø (UiT) ble samisktalende søkere gitt tilleggspoeng fra 1973 til 1990. Fra 1991 har det også ved UiT vært en årlig samisk kvote på to plasser, men med skiftende krav til søkerne. I denne innledningen går vi igjennom begrunnelsen for, og utformingen av, samisk kvote på medisinstudiet, før vi legger frem problemstillingene som ligger til grunn for denne rapporten. 1.1 Forhistorien På begynnelsen av 1960-tallet var det både politisk og blant leger en bekymring for folks helse og tilbudet av helsetjenester i Nord-Norge - spesielt i Finnmark. Denne bekymringen reflekteres i forarbeidet til samisk kvote ved UiB. Allerede i 1957 sendte Kirke- og undervisningsdepartementet ut brev til universitetet med forslag om kvote for samisk ungdom til lukkede studier. 1 Rådet ved medisinsk fakultet ved UiB gikk prinsipielt imot at noen norske borgere skulle stå i særstilling med hensyn til å få adgang til studier ved medisinsk fakultet, men åpnet likevel for samisk kvote. 2 1 Brev av 11.5.1957 2 Da kvoten av samisk ungdom formodentlig vil bli forsvinnende liten, vil man likevel ikke sette seg imot at de kommer i denne særstilling, da de vel må antas å være handicapped når det gjelder å erhverve seg de kvalifikasjoner som kreves. (Fakultetsmøte ved Medisinsk fakultet 29.5.1957) 3

Tre år senere ble innstillingen fra Komiteen til å utrede samespørsmål 3 behandlet. Komiteen la vekt på rettferdighetsargumenter for å styrke og trygge samene økonomisk, sosialt og kulturelt. Som en respons på dette uttalte rådet ved medisinsk fakultet ved UiB at der kan gis adgang til å gi dispensasjon for opptakelse etter de gjeldende regler for evnerike, samisktalende studenter etter at forholdene i de enkelte tilfeller er undersøkt av en fakultetskomite og etter innstilling fra fakultetsrådet. 4 1.2 Opprettelse av samisk kvote ved UiB i 1963 Mens Samekomiteen la vekt på rettferdighetsargumenter for samisk kvote; å åpne dørene til medisinstudiet for en gruppe som historisk sett ikke hadde vært representert, baserte UiB sin innstilling på nytteargumenter; å skaffe samisktalende leger med samisk kulturforståelse for å gi en bedre legetjeneste til samiske pasienter. Det var spesielt én persons innsats som satte fart i opprettelsen av kvote for samisktalende studenter på medisin i Bergen. Øyeprofessor Torstein Bertelsen, opprinnelig fra Harstad, foreslo til å opprette en årlig kvote på to samisktalende studenter. Saken ble først behandlet i fakultetsmøte 29.1.1963, hvor forslaget fra Bertelsen ble referert. Han ble anmodet om å utarbeide et detaljert forslag som skulle forelegges fakultetsrådet. Fakultetsrådet ved det medisinske fakultetet besluttet (mot to stemmer) i overensstemmelse med forslaget fra professor Bertelsen, å ha en kvote på to samisktalende studenter årlig. 5 Mindretallet ville i stedet gi økonomisk støtte for å lette adgangen for samisktalende studenter ved utenlandske universiteter. Bertelsen skrev selv brev til statssekretæren i Kirke- og undervisningsdepartementet, som han kjente fra tidligere. 6 Bertelsen begrunnet samisk kvote med følgende argumenter: 7 3 Oppnevnt av Regjeringen 3.8.1956, ofte omtalt som Samekomiteen. 4 Fakultetsmøte Medisinsk fakultet 16.2.1960. 5 Referat fra møtet i Fakultetsrådet ved medisinsk fakultet UiB 26.3.1963. 6 Privat brev til statssekretær Enevald Skadsem 11.6.1963. 4

Det var få leger i Finnmark, store avstander, vanskelig å skaffe legehjelp, og det ble gjort lite forebyggende arbeid. Den helsemessige standarden var dårligere i Finnmark enn noe annet sted i landet. En stor del av befolkningen var samer, med et helt avvikende levevis og mange snakket samisk og dårlig norsk. Samene levde under slette hygieniske forhold. Få ungdommer fra Finnmark hadde artium. For å utfylle Bertelsens argumenter kan vi tilføye at andelen ungdom i Finnmark som tok gymnas i 1962-63 var 6,3 % sammenlignet med landsgjennomsnittet på 19,7 %. 8 Bertelsen hadde i 1963 publisert en undersøkelse hvor han påviste at mange leger vender tilbake for å arbeide i landsdelen der de er født. 9 Ved å utdanne samisktalende leger mente han at man ville oppnå følgende: På grunn av språkferdigheter var de bedre skikket til å arbeide i store deler av Finnmark. De hadde særlig kjennskap til samisk levevis og kunne dermed arbeide med datidens spesielle hygieniske og helsemessige problemer blant samene. De ville ha en så sterk tilknytning til Finnmark at det var sannsynlig at de for alltid ville slå seg ned der. Av korrespondansen i 1963 mellom UiB og Kirke- og undervisningsdepartementet går det frem at betingelsene for en samisk kvote burde avgjøres i samråd med Helsedirektoratet og Fylkeslegen i Finnmark. Bertelsen ved UiB mente at legene utdannet på samisk kvote burde komme som et tillegg til Finnmarks ordinære legebemanning, men nådde ikke frem med dette argumentet. 7 Mitt sammendrag, på bakgrunn av T Bertelsen: Begrunnelse for forslag av 26.1.63 om at UiB bør ta opp to samisktalende studenter årlig til det medisinske studiet. 8 Rud-komiteens innstilling 5.januar 1965. I N Fulsås Universitetet i Tromsø 25 år. Tromsø 1993. 9 Bertelsen T: Hvor kommer lægene fra og hvor blir de av? Tidsskrift for den norske lægeforening 1963; 83: 861-895. 5

1.2.1 Plikttjeneste knyttet til samisk kvote ved UiB Tre år etter at kvoteordningen ble innført ved UiB, ble det fra universitetet sin side lagt frem forslag til en skriftlig erklæring om plikttjeneste i minst to år i Finnmark for kandidater utdannet på kvoten. Denne tjenesten skulle komme etter turnustjeneste og militær førstegangstjeneste. 10 Helsedirektoratet argumenterte for at plikttjenesten også skulle kunne utføres i Troms. De gjorde det imidlertid klart at det ikke skulle sanksjoneres mot de som eventuelt måtte søke å unndra seg plikttjenesten, men at kandidatene nok ville føle seg moralsk bundet av den. 11 Det har ikke lyktes oss å finne dokumentasjon i arkivene til UiB på om slike erklæringer faktisk har blitt brukt. 1.2.2 Kriterier og dokumentasjonskrav UiB har i alle år siden 1963 hatt ordningen med kvote på to samisktalende samer på medisinstudiet. Kriteriene for å komme i betraktning har hele tiden vært knyttet til kunnskaper i samisk språk, i tillegg til det å være same. I oppstarten var kriteriet samisk som morsmål. 12 Det er uklart hvilke dokumentasjonskrav som ble stilt de første årene. Etter hvert tok man i bruk bekreftelse på samiskkunnskaper fra offentlig tjenestemann. Senere ble Samisk språknemnd sin språktest benyttet. I dag dokumenteres samiskkunnskaper med vitnemål fra videregående skole med samisk som første- eller andrespråk, eller høgere utdanning (semesteremne eller grunnfag). 10 Brev fra Helsedirektoratet Jnr 69/V/66. 11 Brev fra Helsedirektoratet til UiB 22.4.1966: Plikttjenest i Finnmark fylke for samisktalende medisinske kandidater. 12 Kirke og undervisningsdepartementet er enig med UiB at studentene bør ha samisk som morsmål. Godkjennelse fra Kirke- og undervisningsdepartementet 24.6.1963. 6

1.3 Fra tilleggspoeng for samisk språk til samisk kvote ved UiT Siden medisinstudiet ble opprettet i Tromsø i 1973, er søkere blitt gitt tilleggspoeng for kunnskap i samisk språk. 13 De første årene var det ingen presise språkkrav. Frem til 1977 ble det krevd dokumentasjon fra offentlig tjenestemann på at søkeren var samisktalende. 14 Fra 1977 ble Samisk språknemnds test innført. 15 Senere har språkkravet vært eksamen artium fra samisk videregående skole, eventuelt bestått samisk grunnfag eller semesteremne. I 1985 tok Samisk legeforening initiativ til at det skulle legges mer vekt på kunnskaper i samisk språk gjerne uavhengig av søkerens etnisitet/bakgrunn. 16 Som en følge av dette skulle tilleggspoeng for samisk språk regnes i tillegg til maksimaltaket på andre tilleggspoeng. 17 I et brev til Kultur- og vitenskapsdepartementet påpekte UiB at en slik ordning ikke er mer fordelaktig enn kvoteordningen som ble praktisert i Bergen. 18 I 1991 ble Tromsøordningen endret fra tilleggspoeng til to kvoteplasser. Kriteriene for å bli tatt opp på kvoten var først knyttet til både samisk tilhørighet og språk. Fra 1996 og til og med 2005 gikk man bort fra språkkravet, men samisktalende skulle prioriteres. Fra 2006 er det igjen krav til både samisk identitet og språk. Det er ingen plikttjeneste knyttet til kvoteordningen på medisinstudiet i Tromsø. 1.4 Problemstillinger Formålet med denne studien har vært å undersøke effekten av ordningen med kvotering av samiske studenter til medisinstudiene ved UiB og UiT. Rapporten gir svar på følgende spørsmål: 13 Skriftlig dokumentasjon på dette mangler. 14 Intervju med konsulent G.Graff ved medisinsk fakultet UiT. 15 Denne testen ble administrert av Nordisk Samisk Institutt. 16 Brev av 7.6.1985. 17 Universitetsstyret 28.11.1985. 18 Brev av 18.10.1985. 7

1. Hva var i sin tid begrunnelsen for innføringen av den samiske kvoteordningen ved medisinstudiene i Bergen og Tromsø? 2. Har kvoteordningene endret seg vesentlig fra innføringen og frem til dagens ordning? 3. Hvor mange studenter er tatt opp på samisk kvote på medisinstudiet og hva kjennetegner disse studentene? 4. Hvor har det blitt av studentene som er tatt opp på den samiske kvoten på medisinstudiene i Bergen og Tromsø? 5. I hvilken grad har de som ferdige medisinere arbeidet i legetjenesten i det samiske kjerneområdet? Det samiske kjerneområdet defineres som kommunene Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana, Nesseby og Kåfjord. 6. Kan lakseeffekten dokumenteres for samiske områder (det vil si at legene med røtter i samiske områder vender tilbake til dette området)? 7. Bør den samiske kvoten endres for å gi bedre effekt for samiske områder? 1.5 Rapportens oppbygning Bakgrunnen for samisk kvote og utformingen av ordningen er dokumentert i kapittel 1. Kapittel 2 er viet metode og data. I kapittel 3 presenterer og diskuterer vi resultater fra undersøkelsen om hvor mange leger som er utdannet på samisk kvote, hvor mange som er rekruttert tilbake til samiske områder, og hvor mange som velger å bli i disse områdene. I kapittel 4 diskuteres behovet for samiske leger og vi ser samisk kvote i sammenheng med endret utdanningsnivå og øvrige kvoteordninger. Kapittel 5 er viet konklusjoner. 1.6 Formidling og publisering Det er i 2007 gjennomført to møter med oppdragsgiver, hvor vi har formidlet resultater fra prosjektet (Alta 7.3.2007 og Vadsø 11.9.2007). Prosjektet har så langt resultert i en 8

artikkel. 19 Artikkelen handler om hvilken effekt den samiske kvoten på medisinstudiet i Bergen og Tromsø har hatt på utdanning av samiske leger, rekruttering tilbake til jobber i Finnmark/Troms og det samiske kjerneområdet, og om stabilisering, det vil si hvor lenge legene blir i stillingene. Rapporten er basert på artikkelen, men inneholder en noe fyldigere beskrivelse. 19 Gaski M, Abelsen B, Hasvold T. Forty years of allocated seats for Sami medical students - has preferential admission worked? Rural and Remote Health 8 (online), 2008: 845. Available from: http://www.rrh.org.au 9

2 Design og datainnsamling Datainnsamlingen består av dokumentanalyse, data om studenter på samisk kvote, data om karriereforløpet til leger som har kommet inn på medisinstudiet gjennom samisk kvote, og en kartlegging av legedekningen og språkkompetansen til fastlegene i de samiske kjernekommunene. 2.1 Dokumentanalyse Studien ble innledet med en dokumentanalyse av arkivmateriale fra UiT og UiB, samt fra Sosial- og helsedirektoratet. Hensikten var å dokumentere den historiske begrunnelsen for innføringen av samisk kvote på medisinstudiet, hvordan kvoteordningen har endret seg i årenes løp og hvilke diskusjoner som har foregått ved de to universitetene vedrørende kvoten. Dokumentanalysen er supplert med samtaler med nøkkelinformanter ved de to universitetene. 2.2 Data om studenter på samisk kvote Fra studieadministrasjonen ved fagområdet medisin i Bergen og Tromsø hentet vi inn navn og fødselsdata for de som er tatt opp på samisk kvote, så langt data lot seg skaffe. Dette gjelder studenter tatt opp ved UiB i perioden 1963-1986 og ved UiT i perioden 1991-2000. Blant disse har vi kartlagt tidspunkt for avsluttende eksamen, eller eventuelt om studiet er avbrutt. Fra 1987 til 1999 mangler det dokumentasjon på studenter tatt opp på kvoten ved UiB. Ved administrasjonen på medisinsk fakultet ved UiB fikk vi opplyst at få studenter har 10

begynt på samisk kvote i Bergen etter at medisinstudiet i Tromsø kom i gang i 1973. 20 I 2000 og i perioden 2002-2005 ble det gitt tilbud til to studenter hvert år på samisk kvote i Bergen. Fra år 2000 til 2005 er det hvert år gitt tilbud til to studenter på samisk kvote i Tromsø. Det var i tillegg ønskelig å få et estimat på antall kandidater fra de samiske kommunene som har tatt medisinutdanning utenom den samiske kvoteordningen. Dette har vist seg vanskelig å gjennomføre i praksis for begge universitetene og hele perioden. Hvilke data som er tilgjengelige, varierer sterkt mellom universitetene og ulike tidsperioder. Bostedsadresse på søketidspunktet har vist seg å være et dårlig kriterium for å fastslå oppvekststed. Antallet kvalifiserte søkere hvert år til kvoteplassene er kartlagt, så langt det har vært mulig å skaffe tilgjengelige data fra universitetene. Opplysninger om arbeidsstedene til legene som er utdannet på samisk kvote er hentet inn for perioden 1970-februar 2007. Det er brukt data fra flere kilder. 21 Disse er: Norges leger (bokverk utgitt av legeforeningen), siste utgave er fra 1996. Bokverket inneholder historikk om legers arbeidssteder. Svakheten med denne kilden er at ikke alle leger har gitt opplysninger og en del opplysninger er unøyaktige. Fortegnelse over leger i Norge for perioden 1969-1986. Dette er en årlig publikasjon over hovedarbeidsstedet til leger i Norge. Publikasjonen hadde i den angjeldende tidsperioden ulike utgivere og skiftende tittel. Enkelte årganger har ikke vært mulige å skaffe. 22 To kommersielle aktørers register (Cegedim og Nomi) over legers hovedarbeidssted fra 1996 og frem til i dag. 20 Opplysninger fra konsulent G.Larsen UiB 30.11.2006. 21 Data var planlagt innhentet fra Den norske lægeforenings medlemsregister, men de ønsket ikke å bidra til undersøkelsen med begrunnelse i at de har en varsom praksis når det gjelder å utlevere informasjon fra medlemsregisteret. 22 Detaljerte henvisninger finnes i artikkelen i RRH, se fotnote 19. 11

I de tilfeller i perioden før 1996 hvor opplysninger om arbeidssted ikke er gitt i Norges leger, og årlig utgave av Fortegnelse over leger i Norge mangler, har vi antatt hvor arbeidsstedet har vært på bakgrunn av arbeidssted året før og det påfølgende år, og regnet et halvt årsverk på hvert av de sistnevnte arbeidsstedene for det året hvor dokumentasjon mangler. 2.3 Kartlegging av legedekningen I august 2007 ble det gjort en kartlegging av legedekningen i det samiske kjerneområdet. Spørsmålene som ble stilt var følgende: Hvor mange leger jobber i kommunen? Hvis det er ledige stillinger (som eventuelt betjenes av vikar) hvor mange stillinger gjelder dette? Hvor mange leger kan gjennomføre en konsultasjon med en pasient på samisk? Spørsmålene ble stilt på en forenklet måte, det vil si at vi ikke teller årsverk og stillingsprosenter, men antallet leger i hele eventuelt halve stillinger. Ulempen er at svarene kan bli unøyaktige, men gevinsten er at vi på en enkel måte har fått svar fra alle kommunene. Spørsmålene ble i de fleste tilfellene besvart av en legesekretær. 2.4 Etikk Det er knyttet etiske overveielser til de kvantitative studiene hvor tidligere medisinstudenter identifiseres og følges i den videre yrkeskarrieren. Siden prosjektet behandler personopplysninger, er det meldt til Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste som er personvernombud for forskning. Det er også gjort henvendelser til Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora, og til Regional komité for medisinsk forskningsetikk, Nord-Norge, hvor responsen fra begge var at det ikke er nødvendig å legge prosjektet frem for disse instansene. I forhold til alle legene hvor ansettelseshistorikken er samlet inn, ble disse på forhånd tilskrevet og kunne velge å reservere seg mot at opplysninger om deres yrkeskarriere ble inkludert i studien. 12

3 Effekter av samisk kvote I dette kapitlet presenterer og diskuterer vi resultater fra undersøkelsen om hvor mange leger som er utdannet på samisk kvote, hvor mange som er rekruttert tilbake til samiske områder, og hvor mange som velger å bli i disse områdene. 3.1 Hvor mange leger er utdannet på samisk kvote? Hvor mange studenter er tatt opp på samisk kvote på medisinstudiet, og hva kjennetegner disse studentene? Vi har dokumentasjon på at 38 studenter har begynt på medisinstudiet etter opptak på samisk kvote i perioden 1963-1986 ved UiB og 1991-2000 ved UiT. I løpet av de 24 første årene med kvote ved UiB, ble det tatt opp 18 studenter på samisk kvote. Noen av studentene som ble tatt opp i Bergen, har fullført studiet i Trondheim eller Tromsø. Til sammen ble 20 studenter tatt opp på samisk kvote ved UiT i perioden 1991-2000. Som Figur 1 viser, så er det betydelig flere som har blitt tatt opp på samisk kvote etter at UiT innførte kvoten i 1991, sammenlignet med antallet studenter som ble tatt opp på samisk kvote ved UiB på 60-, 70- og 80-tallet. 13

12 10 8 6 4 2 0 1963-64 1965-69 1970-74 1975-79 1980-84 1985-89 1990-94 1995-99 2000-04 År Figure 1: Antall studenter tatt opp på samisk kvote ved UiB og UiT i perioden 1963-2004. Av de 38 som ble tatt opp til og med opptaket i 2000, var 24 menn og 14 kvinner. Frem til midten av 80-tallet var det kun menn som ble tatt opp. I dag er det imidlertid flest kvinner. Blant de 38, var 29 fra det samiske kjerneområdet, 1 fra øvrige Finnmark, 2 fra øvrige Troms, og 6 fra Nordland. 32 av de 38 (84 %) som ble tatt opp på samisk kvote til og med opptaket i 2000, hadde pr juli 2007 fullført utdanningen. Disse fordelte seg med 80 % av de som ble tatt opp ved UiT, og 89 % av de som ble tatt opp ved UiB. Til sammenligning var gjennomføringsgraden blant medisinstudenter ved UiT som ikke var tatt opp på samisk kvote, 94,5 % i perioden 1995-2000. Som Figur 1 viser, var det flere som begynte på samisk kvote i perioden fra 1963 til 1974 enn fra 1975 til 1989, mens de fleste har begynt etter 1990 (som drøftet i kapittel 2 er registreringen ikke komplett med hensyn til UiB i perioden 1987-1999). En registrering av antallet søkere på samisk kvote kunne i teorien gitt noen svar om etterspørselen etter plass på samisk kvote over tid. Det har imidlertid ikke latt seg gjøre, fordi det er så begrenset med data tilgjengelig, og det i liten grad finnes sammenlignbare data fra år til år. Det finnes ikke registreringer av antallet søkere på samisk kvote ved UiB 14

før ved fellesopptaket i 1999. Antallet søknader som ble realitetsbehandlet for opptak på samisk kvote ved UiT var mellom 1 og 6 i perioden 1991-1998. I 1999 startet fellesopptaket for alle de fire medisinske fakultetene i Norge, men for det første året ble ikke antallet søkere på samisk kvote registrert. For perioden 2000-2005 var det samlet sett ved UiB og UiT hvert år mellom 11 og 25 søkere på samisk kvote. Men et ukjent antall av disse søknadene manglet dokumentasjon på at de fylte kriteriene for en kvoteplass, og ble derfor ikke realitetsbehandlet. 23 3.2 Hvor mange av legene vender tilbake til samiske områder? Pr februar 2007 hadde 27 av legene som har studert på samisk kvote fullført turnustjenesten og begynt å velge arbeidssted selv. Data om rekruttering og stabilisering er basert på dette antallet og deres yrkeskarrierer. De fleste (93 %) av kvotelegene har jobbet i Finnmark eller Troms en eller annen gang i løpet av yrkeskarrieren. De første ti årene med kvote, startet alle kvoteleger yrkeskarrieren med å jobbe minst to år i primærhelsetjenesten Finnmark. Halvparten jobbet i det samiske kjerneområdet. Senere har litt færre vært i Finnmark og Troms, og kun én av fire av neste generasjon kvoteleger har jobbet i primærhelsetjenesten i det samiske kjerneområdet. Totalt har altså hver tredje kandidat jobbet i primærhelsetjenesten i det samiske kjerneområdet, helst i begynnelsen av karrieren. Legene som er utdannet på samisk kvote vender i hovedsak ikke tilbake til sin opprinnelige hjemkommune. Kun 15 % har arbeidet i sin opprinnelige hjemkommune for en kortere eller lengre periode. 23 Opplysning fra konsulent G Graff ved Med Fak UiT. 15

3.3 I hvilken grad blir legene værende i samiske områder? Av alle de 407,5 årsverkene som legene utdannet på samisk kvote hadde utført pr februar 2007, viser Tabell 1 at 60 % ble utført i de to nordligste fylkene, fordelt på 45 % i Finnmark og 15 % Troms. Tabell 1 viser videre at 4,6 % av årsverkene (0,7 årsverk pr kvotelege i gjennomsnitt) ble utført i primærhelsetjenesten i det samiske kjerneområdet. Andelen er lik blant både den eldste generasjonen kvoteleger, og senere generasjoner. Selv om vi i avsnitt 3.2 fant at halvparten av den første generasjonen leger jobbet i primærhelsetjenesten i kjerneområdet i starten av karrieren, monner altså ikke dette i summeringen av årsverk fordi de senere har valgt andre karriereveier enn å forbli i primærhelsetjenesten i den samiske kjerneområdet. Tabell 1: Antall årsverk utført i primærhelsetjenesten i det samiske kjerneområdet, i Finnmark og Troms, samt utenfor Finnmark og Troms av kvoteleger uteksaminert som Cand Med i perioden 1969-2004. N=27 Årsverk utført i perioden 1971-februar 2007 av Alle Cand Med kandidater 1969-2004 % Cand Med kandidater 1969-1979 % Cand Med kandidater 1980-2004 % Utført i primærhelsetjenesten i samisk kjerneområde 18.7 4.6 11.0 4.8 7.7 4.2 Utført i Finnmark og Troms 244.6 60.0 146.6 64.5 98.0 54.0 Utført utenfor Finnmark og Troms 162.9 40.0 80.7 35.5 83.7 46.0 Totalt 407.5 100.0 227.3 100.0 181.7 100.0 Det har i flere sammenhenger vært uttrykt en bekymring for rekrutteringen av leger til lokalsykehusene i Finnmark (Hammerfest og Kirkenes). Denne studien viser at leger utdannet på samisk kvote i svært liten grad velger arbeid ved disse sykehusene; kun 1 av 16

27 jobbet der pr februar 2007. Legene utdannet på samisk kvote velger heller å jobbe på UNN eller i spesialisthelsetjenesten for øvrig. 3.4 Leger fra samisk kvote velger arbeidssted som andre leger Flere studier har vist at bakgrunn fra distrikt øker sjansen for at en lege velger distriktspraksis. Vi var primært interessert i å sammenligne tilbakevendingen til det samiske kjerneområdet med andre studier av tilbakevending til et lite område med kun distriktskommuner. Andre studier av tilbakevending, har tatt utgangspunkt i større regioner som består av både det vi i Norge kaller distriktskommuner, og av byer (land som Canada og Australia har andre definisjoner av det de kaller rural areas). I Tabell 2 vises resultater fra tre tidligere studier av kandidater fra medisinstudiet ved UiT, samt resultater fra vår studie. Studiene er dessverre ikke direkte sammenlignbare. Dette skyldes at det i de forskjellige studiene har gått ulik tid fra legen var i turnustjeneste frem til selvvalgt arbeidssted ble undersøkt. I alle studiene kan vi imidlertid finne resultater for prosentvis andel med nordnorsk bakgrunn som jobbet i Nord-Norge på et gitt tidspunkt. I alle studiene, inkludert vår studie om samisk kvote, ligger denne andelen på mellom 72 og 83 %. I studien fra 1993 er andelen med Finnmark/Troms-bakgrunn som har arbeidssted i Finnmark/Troms, oppgitt. Denne andelen er på samme nivå som andelen av leger i vår studie utdannet på samisk kvote, som har hadde sitt arbeidssted i Finnmark/Troms pr februar 2007. Tabell 2: Studier som tar for seg andel leger fra henholdsvis Finnmark/Troms og Nord-Norge som arbeidet i dette området etter endt utdanning. Tid etter turnus Andel med Finnmark eller Troms-bakgrunn som jobbet i Finnmark/ Troms Andel med nordnorsk bakgrunn som jobbet i Nord-Norge Forsdahl et.al. 1988 3-7 år - 72 % Tollan & Magnus 1993 6-10 år 69 % 83 % Alexandersen et.al. 2004 2-7 år - 75 % Studenter på samisk kvote 0-36 år 67 % 79 % 17

Det vi kan lese ut av denne tabellen er altså at leger utdannet på samisk kvote velger arbeidssted i henholdsvis Finnmark/Troms, og Nord-Norge, på samme måte som andre leger fra henholdsvis Finnmark/Troms og Nord-Norge, som har studert ved UiT. 3.5 Har samisk kvote virket etter hensikten? I vurderingen av om samisk kvote har virket etter hensikten, tar vi i første omgang utgangspunkt i nytteargumentene for ordningen. Nytteargumentasjonen går ut på at leger som behersker samisk språk og kjenner samisk kultur, vil passe bedre enn andre leger til å arbeide i samiske kommuner. Resultatene fra vår studie viser klart at samisk kvote ikke har vært så vellykket med tanke på å rekruttere kvotelegene til primærhelsetjenesten i samiske kommuner, særlig gjelder dette i forhold til å beholde kvotelegene i disse jobbene. Når vi diskuterer resultatene, må vi imidlertid også ta hensyn til arbeidsmarkedet for leger og vurdere om forhold der kan være en forklaring på at legene utdannet på samisk kvote i så liten grad har vendt tilbake. Statistikk fra 1980-2000 viser imidlertid at det har vært en kontinuerlig mangel på leger i Norge, selv om resten av Norden har hatt perioder med overskudd av leger. Distriktene i Nord-Norge og på Vestlandet er tradisjonelt de områdene som har hatt og fortsatt har legemangel selv om markedet strammes til. Det vil si at forhold rundt arbeidsmarkedet sannsynligvis ikke har vært noen barriere for de samiske legene med hensyn til å velge arbeid i samiske kommuner. Rettferdighetsargumenter for å ha en samisk kvote kan belyses i forhold til tre trekk ved utviklingen i kommunene i det samiske kjerneområdet; utbredelsen av samisk språk, nivået på helse og helsetjenester for befolkningen, og innbyggernes muligheter til å komme inn på medisinstudiet. Dette gjøres i neste kapittel. 18

4 Dagens behov for samiske leger i primærhelsetjenesten i de samiske kjernekommunene I dette avsnittet diskuterer vi behovet for samiske leger i primærhelsetjenesten i det samiske kjerneområdet i dag. Vi tar for det første utgangspunkt i et estimat av antallet innbyggere i det samiske kjerneområdet som snakker samisk, og for det andre en kartlegging av legedekning og kunnskaper i samisk språk blant allmennleger i kjerneområdet. I en diskusjon om det fortsatt er behov for samisk kvote på medisinstudiet, tar vi utgangspunkt i endringer i utdanningsnivået i befolkningen og opptakskravet til samisk kvote i forhold til øvrige inntaksordninger på medisinstudiet. 4.1 Behovet for samiske leger sett i forhold til utbredelsen av samisk språk Siden samisk kvote ble startet på 60-tallet er mange samer fornorsket, og har norsk som førstespråk. Men behovet for helsepersonell som snakker samisk er åpenbart når det gjelder innbyggere med samisk som førstespråk, og da spesielt for eldre pasienter. 24 24 Abelsen et.al.: Oppfølging av plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge. Norut Finnmark 2003. 19

Helsemyndighetene definerer også kronisk syke samisk-språklige som en pasientgruppe med stort behov for å bruke samisk språk når de kommuniserer med en lege. 25 I Tabell 3 har vi forsøkt å tallfeste antallet personer som bruker samisk språk, for å dimensjonere behovet for samisktalende leger. Med utgangspunkt i Samisk helseforskning sin SAMINOR-studie fra 2003-04 26, hvor 30 % av befolkningen mellom 36 og 79 år i det samiske kjerneområdet svarte på spørsmål om de har samisk som eneste eller et av flere hjemmespråk, har vi beregnet at det finnes 7736 samisktalende innbyggere i det samiske kjerneområdet, det vil si 48 % av befolkningen i de seks kommunene. Siden antallet er basert på resultater fra en utvalgsundersøkelse, er det er selvsagt knyttet usikkerhet til dette tallet. Til sammenligning opererer Sametinget med et høyere estimat, det vil si et estimat på at 64 % av befolkningen i det samiske kjerneområdet er samisktalende. Dette er basert på en utvalgsundersøkelse fra 2000 hvor 5 % av befolkningen i det samiske kjerneområdet ble intervjuet. 27 Tabell 3: Antall samisktalende i det samiske kjerneområdet basert på data fra Saminor. % andel 36-79 år med samisk som eneste eller et av flere hjemmespråk Estimert antall med samisk som eneste eller et av flere hjemmespråk Kautokeino 86 2 550 Karasjok 77 2 212 Porsanger 21 869 Tana 43 1 281 Nesseby 58 513 Kåfjord 14 311 TOTALT 48 7 736 25 Mangfold og likeverd Regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen I Norge 2002-2005. Oslo, SHD 2001. 26 Lund et.al. Population based study of health and living conditions in areas with both Sámi and Norwegian population The Saminor study. International Journal of Circumpolar Health 2007; 66: 113-128. Svarprosenten er mellom 60 og 68 % i det samiske kjerneområdet. Hvis vi antar at like mange i alderen 0-35 år/80 år og eldre er samisktalende, som i aldersgruppen som ble spurt (36-79 år), har vi 7736 personer med samisk som det eneste eller et av flere hjemmespråk i kjerneområdet. Det vil si 48 % av befolkningen. 27 SEG 2000. Undersøkelse om bruken av samisk. 20

I tillegg kommer et ukjent antall samisk-språklige bosatt utenfor det samiske kjerneområdet. Utenfor kjerneområdet var svarprosenten i SAMINOR-undersøkelsen mye lavere, og vi har derfor ikke funnet grunnlag for å gjøre antakelser om antallet samisk-språklige her. 4.2 Behovet for samiske leger sett i forhold til tilbudet om legetjenester Når det gjelder legedekning, så mangler det gode data fra offentlig side som sier noe om både hvor mange stillinger som faktisk er besatt, og data om stabiliteten i stillingene. Imidlertid finnes data fra NAV som gjør at vi kan regne ut andelen av befolkningen i hvert fylke som er uten fastlege. Tabell 4 viser at drøyt fem prosent av befolkningen i Finnmark og Nordland var uten fastlege i desember 2007, mens andelen for Troms var noe lavere. Alle de tre nordnorske fylker lå imidlertid langt over landsgjennomsnittet hvor 1,15 % var uten fastlege. Tabell 4: Andel innbyggere i Finnmark, Troms og Nordland uten fastlege desember 2007 28 Antall fastlegelister uten navn (uten lege) Antall innbyggere på fastlegeliste uten navn Andel innbyggere uten fastlege Nordland 19 12 933 5,48 % Troms 7 4 244 2,75 % Finnmark 8 4 158 5,72 % Hele landet 84 54 087 1,15 % For å gi en bedre beskrivelse av situasjonen i det samiske kjerneområdet i dag, både i forhold til legedekning og samisk-kunnskaper blant de allmennpraktiserende legene, gjorde vi en kartlegging som er nærmere beskrevet i metodekapitlet. Resultatet i Tabell 5 viser at totalt 1,5 av 19 fastlegeavtaler var betjent av en vikar i august 2007, og at én av 28 http://www.ssb.no/folkendrkv/2007k3/kvart00.html, http://www.nav.no/page?id=1073743257 21

fire leger i det samiske kjerneområdet var i stand til å gjennomføre en konsultasjon med en pasient på samisk. 29 Tabell 5: Legedekning i kjerneområdet og leger som kan ta konsultasjon på samisk 1.8.07 Antall leger Stillinger besatt av vikar Leger som kan ta en konsultasjon på samisk Antall samisktalende leger det er behov for Kautokeino 4 0,5 1 3 av 4 Karasjok 4 0 2 3 av 4 Porsanger 4 1 1 1 av 4 Tana 4 0 1 2 av 4 Nesseby 1 0 0 1 av 1 Kåfjord 2 0 0 1 av 2 TOTALT 19 1,5 5 av 19 (26,3 %) 11 av 19 Det var altså ikke nok samisktalende leger til å oppfylle språkreglene i Sameloven og møte behovet fra den delen av befolkningen som er samisktalende (hvis man legger til grunn en forutsetning om at alle de som har samisk som ett av eller eneste hjemmespråk ønsker å benytte samisk språk på legekontoret). 30 Basert på denne undersøkelsen, kan vi anta at det er behov for at 11 av 19 allmennleger i det samiske kjerneområdet til enhver tid er samisktalende. Det vil si at slik situasjonen var i august 2007, var det behov for 6 samisktalende leger i tillegg til de eksisterende 5 samisktalende legene, for å dekke det antatte behovet for samisktalende leger i primærhelsetjenesten i kjerneområdet. 31 4.3 Samisk kvote sett i forhold til utdanningsnivå og øvrige inntakskvoter På 1960-tallet var det få gymnas i Finnmark, og få ungdommer var kvalifiserte for høgere utdanning. Andelen innbyggere med høgere utdanning i Norge har steget dramatisk siden 29 Vi har ikke undersøkt fastlegenes samiske kulturforståelse i denne omgangen, kun språk. Samisk kulturforståelse ses av mange på som minst like viktig å inneha som språkferdigheter i samisk. 30 Basert på at innbyggertallet 16 117 deles på 19 leger, det vil si 850 pasienter pr fastlege. 31 Ved etablering av liste hos fastleger som er samisktalende, og som praktiserer i forvaltningsområdet for samisk språk, skal samisktalende ha fortrinnsrett til å stå på listen (Forskrift om fastlegeordning i kommunene, fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 14.april 2000) 22

1960-tallet, og dette gjelder også for innbyggere i de samiske kommunene. Når vi måler utdanningsnivået i dag har 25 % av voksne innbyggere på landsbasis høgere utdanning. 32 I Finnmark og Troms er situasjonen slik: I Tromsø kommune har 33 % av den voksne befolkningen høgere utdanning. Utdanningsnivået i de samiske kommunene er i gjennomsnitt på 20 %, og de to kommunene med den største andelen samisktalende innbyggere har det høyeste utdanningsnivået (Karasjok 25 %, Kautokeino 22 %, Porsanger 19 %, Tana 19 %, Nesseby 16 % og Kåfjord 14 %). 23 kystkommuner i Troms og Finnmark ligger langt under utdanningsnivået på landsbasis. Her har 10-16 % av den voksne befolkningen høgere utdanning. Utdanningsnivået i det samiske kjerneområdet er altså høyere enn i andre distriktskommuner. Det er imidlertid store kjønnsforskjeller når det gjelder utdanningsnivå i samiske kommuner; flere kvinner enn menn tar i dag høgere utdanning. Dette forholdet gjenspeiles i kjønnsfordelingen blant medisinstudenter på samisk kvote, hvor det på 60- og 70-tallet var utelukkende mannlige kvotestudenter, mens kvinnene har vært i flertall siden 90-tallet. Når det gjelder skoleresultater i grunnskole og videregående skole, er imidlertid Finnmark fortsatt blant de dårligste fylkene i landet. Forskjellene mellom beste og dårligste fylke er i størrelsesorden knappe to og et halvt grunnskolepoeng, eller drøyt halvparten av forskjellen mellom jenter og gutter (på landsbasis). 33 I 1963 var samisk kvote et unikt tiltak. I dag finnes det ulike kvoteordninger som kan fange opp samisktalende medisinstudenter, i tillegg til samisk kvote. Ved UiT er det for 32 Personer 16 år og over, etter høyeste utdanning (NUS2000) og bostedskommune 2006. http://www.ssb.no/utniv/tab-2007-08-27-02.html 33 Om vi ser på alle elever har Finnmark, Aust-Agder og Vest-Agder de laveste gjennomsnittsresultatene. Andelen elever med få karakterer, og disses innflytelse på gjennomsnittsresultatet varierer litt mellom fylkene, noe som fører til at rangeringen av fylkene endres litt hvis vi ser på elever med minst ni karakterer. Nå har Aust-Agder det laveste gjennomsnittlige resultatet, fulgt av Finnmark og Telemark. Hægeland T og Kirkebøen LJ. Skoleresultater. En kartlegging av karakterer fra grunn- og videregående skoler i Norge. SSB rapport 2007/29. http://www.ssb.no/emner/04/02/notat_200729/notat_200729.pdf 23

tiden en 60 % kvote for studenter fra Nord-Norge, og 10 av disse studieplassene er øremerket studenter fra Finnmark og Nord-Troms. Studentene på samisk kvote går inn i Nord-Norge kvoten, så sant de er hjemmehørende i Nord-Norge. Ikke minst var selve etableringen av medisinutdanningen i Tromsø i 1973 basert på å utligne den ulike foredelingen blant universitetsstudenter og akademisk arbeidskraft i Nord-Norge, sammenlignet med resten av landet. Tabell 6: Nord-Norge kvote, Finnmark- og Nord-Tromskvote og Samisk kvote på medisin Tidspunkt Nord-Norge kvote Kvote for Finnmark og Kullstørrelse ved UiT Nord-Troms 1973 25 % 40 1979 50 % 1985 6 plasser (kun Finnmark) 1988 8 plasser (kun Finnmark) 50 1991 8 plasser (F og N-T) 1998 60 % 2004 100 2006 Inntil 10 plasser pr 2006 Fremveksten av geografiske inntakskvoter samt de store endringene i utdanningsnivået, er to viktige faktorer som styrer hvor mange samer som har muligheter for å komme inn på medisin på ordinært opptak, og dermed bestemmer hvilken betydning samisk kvote har for å utdanne samiske leger. Kun én av tre samisk kvote plasser ble tatt i bruk ved opptak på 60- og 70-tallet. På 60-tallet fantes det få ungdommer med studiekompetanse, og etterspørselen etter plass på samisk kvote var dertil lav. Etter dette har utdanningsnivået økt betraktelig, og siden Tromsø startet med samisk kvote i 1991, har så og si alle kvoteplassene vært fylt - i Tromsø. I tillegg kommer samiske søkere inn på medisin via øvrige kvoter eller gjennom ordinært opptak. Det finnes imidlertid ingen oversikt over hvor mange samiske leger som er utdannet og er under utdanning gjennom andre kvoter eller ordinært opptak. Vi forestiller oss at det samla antallet studenter på samisk kvote eller med ekstrapoeng for samisk språk, har økt hele tiden i takt med økningen i utdanningsnivået i de samiske kommunene, slik at flere ble kvalifisert for opptak til medisinstudiet (dette er illustrert av de skraverte søylene i Figur 3). En forklaring på at det er så få på samisk kvote i mellomperioden, kan være at fra 1973 var det mulig å få ekstrapoeng for samisk språk ved UiT, og etterspørselen etter plass på samisk kvote ved UiB ble derfor mindre. 24

12 10 8 Antall på kvote 6 4 2 0 1963-64 1965-69 1970-74 1975-79 1980-84 1985-89 1990-94 1995-99 2000-04 År Figur 2: Antall studenter tatt opp på samisk kvote 1963-2004 samt en illustrasjon (skravert område) av et tenkt antall tatt opp med ekstrapoeng for samisk språk 1973-1990. Opptaksgrensen for å komme inn på medisin på samisk kvote varierer mye fra år til år. Fra Opptakssentralen får vi opplyst at 7 av 12 plasser på samisk kvote har vært fylt de siste tre årene, kun én av plassene er ved UiB. 34 To av de tre siste årene har poengkravene for å komme inn på samisk kvote vært høyere enn kravene på Nord- Troms/Finnmarkskvoten, og ett av de tre årene var også kravene høyere på samisk kvote enn på nordnorsk kvote. Det vil si at studentene som ble tatt opp på samisk kvote, uansett ville kommet inn på medisin to av de tre årene, så sant søkerne var fra Nord-Troms eller Finnmark. Det tredje året ble det tatt opp to studenter på samisk kvote ved UiT og én ved UiB., som ikke ville kommet inn hvis det ikke hadde vært for samisk kvote. Det vil si at den reelle effekten av samisk kvote i form av det ekstra antallet samiske søkere som har kommet inn på medisinstudiet, var tre studenter i løpet av de siste tre årene. Vi må også ta høyde for at det at det finnes en samisk kvote kanskje fører til at flere samiske ungdommer prøver å søke seg inn på medisin. 34 Epost fra Opptaksleder 10.3.2008. 25

5 Konklusjoner: Samisk kvote i fremtiden også? Argumentene for å gi den enkelte samiske student forrang i form av en kvoteplass, kunne i oppstartsfasen legitimeres både i et rettferdighetsperspektiv, hvor man med Samekomiteens innstilling ville styrke og trygge samene økonomisk, sosialt og kulturelt, og i et nytteperspektiv: fra universitetet og Helsedirektoratet sin side ville man skaffe leger som ville etablere seg i samiske områder, som snakket samisk og kjente den samiske kulturen. Hvor viktig er en videreføring av kvoten i forhold til nytteargumenter? Samisk kvote var i mange år et viktig virkemiddel for å utdanne samiske leger. I dag bidrar kvoten til at det utdannes noen flere samiske leger enn det ellers ville blitt gjort. Porten til medisinstudiet gjennom samisk kvote er noen år lettere å komme igjennom enn porten via Finnmark/Nord-Tromskvoten, mens den andre år er trangere enn nordnorgeskvoten, som hvert år omfatter 60 % av medisinstudentene ved UiT. Det høye utdanningsnivået i samiske kommuner, sammen med de øvrige kvotene på medisinstudiet ved UiT, fører til at det er adskillig mindre behov for samisk kvote for å få samiske ungdommer inn på medisinstudiet enn det var før. Samisk kvote har i svært liten grad bidratt til noen særlig tilførsel av leger til primærhelsetjenesten i samiske kommuner. Vi har bekreftet antakelsen som ble gjort ved opprettelsen av samisk kvote, om at leger gjerne arbeider i den landsdelen hvor de har sine røtter. Men antakelsen om at legene vender tilbake for å arbeide i de samiske kommunene som de kommer fra, støttes ikke av vårt empiriske materiale. Samisk kvote 26

er dermed verken et målrettet virkemiddel for å tilføre primærhelsetjenesten i samiske kommuner samisktalende leger, eller et egnet virkemiddel for å få disse legene til å bli værende. Samisk-kunnskapene til legene som er utdannet på samisk kvote, kommer imidlertid til nytte i ethvert møte med samisktalende pasienter, selv om det ikke blir så mange konsultasjoner med samiske pasienter når man arbeider utenfor det samiske kjerneområdet. Hvor viktig er en videreføring av samisk kvote i forhold til rettferdighetsargumenter? Det er forskjell på UiB og UiT sine forpliktelser i forhold til den samiske befolkningen. UiT har generelt tatt på seg forpliktelser overfor den samiske befolkning, med et klart nasjonalt ansvar for samisk og urfolksrelatert forskning, utdanning og formidling 35. Selv om nytteargumentene for samisk kvote i dag ikke er så sterke, kan rettferdighetsargumentene være av betydning, ikke minst politisk og symbolsk. Det mangler fortsatt samisktalende leger i primærhelsetjenesten i det samiske kjerneområdet. Det er liten grunn til å tro at opprettholdelsen av samisk kvote ved medisinstudiene i Tromsø og Bergen vil bidra vesentlig til å endre denne situasjonen. Det er derfor behov for mer egnede virkemidler for å skaffe leger til de aktuelle jobbene, og for å heve kompetansen i samisk språk og kultur blant legene som ikke har samisk bakgrunn og jobber med samiske pasienter. 35 Samisk strategiplan for Universitetet i Tromsø 2000-2010. 27