Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune
HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten. Fysioterapeuter fikk sin naturlige plass i helsetjenesten i kommunen med kommunehelsereformen i 1984. Ble da definert som en SKAL tjeneste i kommunene. Krav om fysioterapitjeneste er nå hjemlet i Lov om kommunehelsetjenester.
Sykehjemsreformen i 1988; kommunene fikk ansvaret for drift av sykehjem og fylkeskommunale stillinger for fysioterapeuter ble overført til kommunene. HVPU reformen i 1991 førte også til at fysioterapistillinger ble overført til kommunene.
KOMMUNEFYSIOTERAPEUTENS OPPGAVER Skulle i tråd med loven favne hele befolkningen. Fysioterapeutens arbeid overfor eldre ble sett på som aller viktigst for brukere utenfor institusjon, nettopp for å forebygge eller utsette institusjonsinnleggelse.
Fysioterapeutens oppgaver i kommunehelsetjenesten var i starten knyttet til hjemmebehandling, men også tilrettelegging av hjemmesituasjonen og arbeid med tekniske hjelpemidler.
Målet: Sikre størst mulig grad av selvhjulpenhet hos hjemmeboende eldre. Betydningen av å møte pasienten i deres eget miljø ble fremhevet. Dette viktig for realistiske mål og med tanke på motivasjon hos pasienten.
Med kommunehelsereformen kom nye ordninger med statlige tilskudd faste stillinger og/eller inngå avtaler med fysioterapeuter. Stimulerte også distriktskommuner til å opprette stillinger.
Det foregikk en gradvis oppbygging av fysioterapitjenesten i kommunene, og på midten av 1990-tallet hadde omtrent alle norske kommuner en fysioterapitjeneste.
ORGANISERING Fysioterapeutenes tilknytningsform og prioriterte arbeidsområder varierer fra kommune til kommune Skal ivareta oppgaver i forhold til hele befolkningen! Plan for fysioterapitjenesten i kommunen?
Fordeling mellom fastlønnede og de med tilskudd varierer. Kommunen har ansvar for den samlede kapasiteten i fysioterapitjenesten. Både fastlønnede og privatpraktiserende er en del av kommunehelsetjenesten/ 1. linjetjenesten.
FASTLØNNSTILSKUDD Kravene for å motta de statlige tilskuddene til faste stillinger er at de skal ta del i behandlende og rehabiliterende oppgaver utenfor institusjon.
HVA NÅ? Stadig nye oppgaver gjør at fysioterapirollen er i kontinuerlig endring og utvikling. Krav til omstilling og fleksibilitet, sammen med økte krav til dokumentasjon.
SAMARBEIDSPARTNERE Legetjenesten i kommunen Hjemmebaserte tjenester NAV Hjelpemiddelsentralene Helsestasjon-/skolehelsetjeneste Psykisk helse PPT Opptreningssenter Sykehus med mer.
OMSORG 2020 Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020 DEN NYE HJEMMETJENESTEN Som følge av en rekke reformer har ansvar og oppgaver blitt overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Har dermed fått nye brukergrupper med mer faglig krevende og komplekse medisinske og psykososiale behov Behov for å øke satsning på hjemmetjenester og tidlig innsats.
SAMHANDLINGSREFORMEN (2012) Formålet med Samhandlingsreformen er å bidra til mer forebygging, bedre samhandling og mer helhetlige pasientforløp. Flere oppgaver skal overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Dette krever nye tjenester, bemanningsøkning og kompetanseheving i kommunene. Antall registrerte opphold i kommunen for utskrivningsklare pasienter har økt betydelig etter samhandlingsreformen. Økning på 392% fra 2011 til 2016! Hvordan prioriterer kommunene bruk av fysioterapiressursene ift. dette? Fysioter.ressurser på korttidsopphold?
Planen har fokus på bl.a. en faglig sterk tjeneste på områdene: Forebygging Mestring og rehabilitering (foregår både i og utenfor institusjon i kommuner) - Hverdagsrehabilitering Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt
Årsverksutvikling blant helsepersonell Personell- og kompetanseprofilen i helse- og omsorgssektoren skal utvikles i tråd med Samhandlingsreformen og Kompetanseløft 2020. Personellveksten skal derfor fortrinnsvis skje i kommunene. Antall årsverk av fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten er 8,9 årsverk pr. 10.000 innbyggere (KOSTRA 2014)
Nytt i Statsbudsjettet 2017 Sykdomslisten (diagnoselisten) ble vedtatt fjernet fra 01.01.17. Det innebærer at pasienter som tidligere har fått gratis fysioterapi nå må betale egenandel fra første behandling. Lavere statlige overføringer til kommunene, men de får mulighet for å ta betalt for hjemmebehandling utført av fastlønnede. Egenandelstekst for frikort 2 er senket, fra kr. 2670,- til 1990,-
SPØRREUNDERSØKELSE OM FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Utført av Agenda på oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet i 2009. Rettet seg mot fastlønnede fysioterapeuter, privatpraktiserende avtale fysioter. og privatpraktiserende fysioter. uten avtale med kommunen.
Kjennetegn ved fysioterapeutene Andel kvinner; i kommunen 87%, blant de privatprakt m/avtale 53% og priv.prakt. uten avtale 56% Gjennomsnittsalder; fastlønnede 41 år, priv. m/avtale 46 år og priv. u/avtale 34 år. Gjennomsnittsalder for alle fysioter. i alle kommunegrupper er 41-44 år.
Det er først og fremst de kommunalt ansatte fysioter. som oppgir at de tilbyr gruppebehandling. Avtaleterapeutene behandler flest pasienter pr. dag - 12,1. Private uten avtale 9,9 mens fast ansatte behandler 5,8 pas. pr. dag De fast ansatte oppgir tid på individuell behandling på gjennomsnitt 46 min., privat med avtale 40 min og privat uten avtale 38 min.
Faglig aktivitet (Kurs tilsvarende minimum 100 timer fordypning) De fastlønnede oppgir barne og ungdomsfysioterapi (49%), rehabilitering og folkehelse (25%), nevrologi (23%), geriatri (17%) og ortopedi (10%) som de områdene det er mest faglig aktivitet på. De private (med og uten avtale) oppgir idrett (31%/38%), manuell terapi (29%/27%) og akupunktur/nålebehandling (20%/24%)
Pasientgrupper Virksomhet knyttet mot bestemte grupper (For alle fysioter. grupper) Eldre 56% Barn/unge 45% Voksne funksjonshemmede 45% Sykemeldte 40% De fastlønnede har hovedtyngden av sine pasienter blant de yngre og eldre. De private har hovedtyngden av sine pas. i yrkesaktiv alder.
Det er de fast ansatte som oftest kommuniserer med annet personell eller instanser om sine pasienter Fastlege, spesialisthelsetjeneste, kommunehelsetjeneste og pleie og omsorg, skole og barnehage, røntgenavdeling/-institutt, NAV (helsetjeneste/forvaltning og hjelpemiddelsentral)
Målet med forebyggende helsearbeid er å dø så frisk som mulig så seint som mulig Peter F. Hjort
HJELPEMIDDELFORMIDLING Hjelpemidler kan være med på å kompensere for funksjonstap, opprettholde og bevare funksjoner og bidra til mestring og deltakelse. Hjelpemiddelformidling handler om å finne fram til tekniske, praktiske løsninger i hverdagslivet ved nedsatt funksjonsevne. Det kan være løsninger som finnes i vanlig handel eller løsninger som er spesielt designet for funksjonshemmede.
I Norge har vi et offentlig, statlig formidlingssystem med hjelpemiddelsentraler i hvert fylke. Er en del av arbeids- og velferdsetaten (NAV) Rettigheter til hjelpemidler reguleres gjennom Lov om Folketrygd.
HJELPEMIDDELFORMIDLING Hvem kan få hjelpemidler? Vilkårene fylles dersom: Du har varig (over to år) og vesentlig innskrenket funksonsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte Hjelpemiddelet må være nødvendig og hensiktsmessig for å løse praktiske problemer i dagliglivet, kunne bli pleid i hjemmet, fungere i barnehage/ skole eller bli i stand til å skaffe eller beholde arbeid/gjennomføre utdanning.
Er det et midlertidig behov (under 2 år) har kommunen ansvar for å låne ut hjelpemidler. Hjelpemiddelsentralene holder gratis kurs/opplæring og godkjenner rekvirenter. Kommunene har ansvar for hjelpemiddelformidlingen og kommunehelsetjenesten har oppfølging-, og opplæringsplikt i forhold til hjelpemidler.
Kommunen er en faglig utfordrende og viktig plass å jobbe for fysioterapeuter. Min påstand: Det er den fysioterapi arbeidsplass der en møter størst spenn i alder og diagnoser! Lykke til videre med turnustjenesten og jobbsøking! Håper du ser den faglige utfordringen i en kommunal stilling!