Samhandling mellom sykehus og kommune

Transkript

1 Samhandling mellom sykehus og kommune Fra kommunale hørselskontakter til interkommunal audiograf.

2

3 Rehabilitering - hørselshemmede i kommunen 1980 Lov om helsetjenester i kommunen 1989 oppretter kommunale hørselskontakter i Aust Agder og Vest Agder Prosjekt, evaluerer hørselskontakt ordningen. Midler fra Sosial og helsedepartementet Hørselskontaktordningen blir nasjonal 2012 Samhandlingsreform 2014 Evjeprosjekt Oppretter interkommunal audiograf. Samarbeid mellom Setesdal kommunene, Hørselssentral SSA og NAV Hjelpemiddelsentral.

4 Opplæring av kommunalt ansatte innen helse og sosial Kommuner ansvar for oppfølging av brukere med høreapparat, men har ingen kompetanse Opplæring av helsepersonell i audiologi / bruk og stell av HA som en minste løsning.. Samarbeid mellom kommune / HMS / HS.. 1. og 2. linje tjenesten. 2. linje Hørselssentral ambulerer. Jobber sammen med HK i kommunen gj.sn. to ganger i halvåret i hver kommune. Har over mange 10 år bygget opp en annerkjennelse for audiologifaget i kommunene

5

6

7 Utgått på dato? Mer og mer avanserte høreapparater og tilleggsutstyr Høyere krav til helsepersonell som skal hjelpe de hørselshemmede i kommunene Vanskelig å oppdatere hørselskontaktene i samme tempo som nyheter kommer Mindre og mindre tid til ambulering fordi det er lange ventelister på Hørselssentralen Hørselskontakter har ingen kompetanse til å opplyse om «hørselsvett» og forebygging Kommunen må ta et større ansvar for rehabilitering av hørselshemmede Det kreves audiologisk kompetanse for å stille disse kravene Vi trenger sikkert både Hørselskontakter og audiologisk kompetanse.

8

9

10 Interkommunal audiografs viktigste oppgaver Gjennomføre høreapparatkontroller Servicetilbud med timeavtale Utrede behov for hørselstekniske hjelpemidler Informasjon og veiledning til nyoppdagede med hørselstap Vurdering av hørselshemmedes rehabiliteringsbehov i samarbeid med henvisende instanser riktige henvisninger- kortere ventetid for å få hjelp (differensiering) Kompetanseheving / informasjonsarbeid av personell ved sykehjem, hjemmesykepleien, helsestasjon, PPT, primærleger, bedriftshelsetjenester, boliger for psykisk utviklingshemmede, flyktningmottak, etc. Drar på hjemmebesøk Bidra til samhandling mellom 1. linje og hørselsomsorg på 2.linje-nivå FOREBYGGENDE HØRSELSOPPLYSNING!

11 Andre aktuelle oppgaver for interkommunal audiograf Hørselskontakter behøver ikke avskaffes, men de har behov for bistand i mer kompliserte saker. Opplæring av helsepersonell på syke og aldershjem må gjøres kontinuerlig Jevnlig informasjonsmateriell til fastlege, Helsestasjon, skoler osv Bistå ved screening på Helsestasjon når det er mistanke om hørselstap hos barn, eller når det er vanskelig å teste barn. Viktig å hjelpe bruker med høreapparatet der bruker bor. Derfor er det nyttig med ambulant utstyr. Hørsels screening av eldre?

12

13

14 Erfaringer så langt.. Å få hørselskompetanse ut i kommunen vil være av stor betydning i fremtiden. Det er flere som vil leve lengre og vi vet at med høy alder følger det nedsatt hørsel, ikke bare den naturlige og normale alderdomsnedsettelsen, men også store hørselstap med de tilleggs plager dette fører med seg. Erfaringene våre med interkommunal audiograf ansatt i 50% stilling i 1. linje og 50% i 2. linje tjenesten er bare positiv. Det å kunne få kollegial kontakt og faglig oppdatering i 2. linje samtidig som du har nærkontakt med pasienter og behandlere i 1. linje er en vinn- vinn situasjon. Samarbeid med Hørselskontakt i hver kommune når den interkommunale audiografen ambulerer, er en god løsning, men ikke en nødvendig løsning. Det anbefales sterkt et nært samarbeid med Hørselssentral og Hjelpemiddelsentral, 2. linje tjeneste. Det er helt nødvendig med audiologisk kompetanse i en interkommunal stilling. Det vil si at det må ansettes en audiograf, en audiopedagog eller en audioingeniør i en slik stilling

15 Tilgang på audiograf i kommunen. Vil antagelig ta tid! Vil antagelig kreve noe omlegging av audiografutdanningen Vil antagelig kreve en ny modul på utdanningen Vil kanskje kreve mer tanke for rehabilitering (mindre teknologi?) Vil kanskje kreve samarbeid med andre utdanninger som f.eks. ergoterapi, fysioterapi eller optikere? Kommunen kan kanskje få en tverrfaglig (audiograf) stilling.

16 Hvordan brukes midlene i kommunen? Kommunale hørselskontakter i alt fra 10-90% stillinger Ergoterapeuter-vernepleiere-omsorgsarbeidere osv- Midlene er der! Hvorfor ikke bruke fagfolk i stillinger som allikevel koster kommunen penger? Bedre anvendte midler med fagfolk i stillingene!! Hørselskontakter har ikke nok grunnleggende kunnskap til å gjøre en god nok jobb. Klarer heller ikke å oppdatere seg nok i faget.

17 Veien videre krever mer spisskompetanse Kommunene må ta mer ansvar! Mer satsning på rehabilitering Teknologisk utvikling krever mer kompetanse på kommunalt plan for i det hele tatt å klare oppgavene med å hjelpe høreapparat brukere Viktig å jobbe med rehabilitering, men ny og mer komplisert teknologi krever stillinger med audiologisk utdanning. Lavere terskel for å spør om hjelp Ventelister på Høresentralen vil bli mindre med avlasting i kommunen Kommunal / interkommunal audiograf kan jobbe med forebygging, opplysning og rehabilitering

18 Hvordan organisere modellen i andre distrikt / kommuner? Ansvarlige innen helse og sosialfag i kommunene må kontaktes. Politikere må overbevises Bli enige om hvem som ansetter / hvem er arbeidsgiver? Dele inn i distrikter Kommunesammenslåing og fylkessammenslåing gjør det lettere å opprette interkommunale stillinger To kategorier a) landkommuner med store areal og lite innbyggertall b) bykommuner med mange innbyggere og nærhet til Høresentral Kategori a) opprette eksterne høresentraler, kategori b) kommunale tjenester innen rehabilitering.

19

20

21 Anbefalinger og muligheter Interkommunale audiografer / audiopedagoger eller andre med audiologisk kompetanse i kommunale / interkommunale stillinger. Samarbeid med 2. linjetjenesten. Avgjørende for hvilken profesjon som velges er nærhet til Hørselssentral og størrelsen på kommunen (antall innbyggere) % vis arbeidsfordeling i 1. og 2. linjetjenesten er avhengig av innbyggere som skal betjenes i kommunene og kapasitet på klinikk. Les vår sluttrapport som dere finner på :

22

23 Takk for oss!