LANDBRUKETS SÆRLOVER OG JORDVERNET Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver - Landbruksdirektoratet
JORDVERN Jordvern: Sikre jorda som ressurs for fremtidig matproduksjon Mye gjengroing og nydyrking uansett Hvorfor jordvern da? Marginale arealer gror igjen, høyproduktive arealer bygges ned Nydyrking erstatter ikke tapt jordressurs, ressursen ligger der allerede (dyrkbar jord). Dyrkbar jord er også en begrenset ressurs. Sektorlov for oppfølging av jordvern: Jordloven 2
JORDLOVEN - FORMÅL Formål ( 1 ) Arealressursene skal brukes på den måte som er mest til gavn for samfunnet og de som har sitt yrke i jordbruket Arealressursene skal disponeres ut fra fremtidige generasjoners behov, der det tas hensyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor 3
JORDLOVEN - DRIVEPLIKT Driveplikt ( 8 ) Jordbruksareal skal drives. (Punktum!) Drive selv, eller sørge for drift gjennom bortleie Kommunen kan gi pålegg om bortleie, kulturlandskapstiltak (eller planting av skog) Så hvorfor gror arealer igjen??? 4
JORDLOVEN - OMDISPONERING Omdisponeringsforbud ( 9 ) Dyrka jord må ikke brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikke disponeres slik at den ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i fremtiden. Kommunen kan likevel ved «særlege høve» gi dispensasjon dersom den etter en samlet vurdering kommer til at jordbruksinteressene bør vike. Planstatus etter plan- og bygningsloven Drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket Hensynet til kulturlandskapet Samfunnsgavnet en omdisponering vil gi 5
JORDLOVEN - VIRKEOMRÅDE Virkeområdet ( 2 ) 9 om omdisponering gjelder ikke i: Områder regulert til annet enn landbruk gjennom reguleringsplan Områder for bebyggelse og anlegg i kommuneplanens arealdel LNFR-områder for spredt utbygging, der det er satt forutsetning om å utarbeide reguleringsplan før utbygging Altså i praksis: Omdisponeringsforbudet i jordloven gjelder i ordinære LNFRområder i kommuneplanens arealdel. Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven altså viktigste arena når det gjelder ivaretakelse av jordressursene 6
KOMMUNALE DILEMMA KAMPEN OM AREALENE Kommunale dilemma og målkonflikter: Dekke lokale behov ivareta nasjonale verneinteresser Kampen om arealene: Mer vei, mer bolig, men hvor?? 7
1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 UTVIKLING OMDISPONERING KOSTRA Antall dekar dyrka jord omdisponert til andre formål 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 2015: 6 341 dekar 6 000 4 000 2 000 0 Kilde: AJOUR/KOSTRA 8
HVA OMDISPONERES AREALENE TIL? Kilde: KOSTRA 9
Omdisponering jordbruksarealer i Finnmark 400 350 300 250 200 150 100 50 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 10
NASJONAL JORDVERNSTRATEGI Behandlet av Stortinget 8. desember 2015 Nytt nasjonalt jordvernmål: Omdisponeringen av dyrka jord ned til 4000 dekar innen 2020. Tiltak innen planlegging etter plan- og bygningsloven dominerer Opplæring og veiledning av kommunene Stortinget ba regjeringen vurdere forsterking av vernebestemmelsene i jordloven 11
BREV OM JORDVERN FRA DALE Brev fra Dale til kommunene 08.03.2016: Viktige jordbruksareal er ei nasjonal interesse Stortinget: den årlege omdisponeringa av dyrkajord under 4 000 dekar innan 2020 Dei nasjonale forventningane til regional og kommunal planlegging og dei statlege planretningslinene for samordna bolig-, areal- og transportplanlegging.» At fylkesmannen bidreg med rettleiing og formidling av statlege interesser tidleg i denne planlegginga. 12
RAMMER FOR KOMMUNAL PLANMYNDIGHET Kommunene er planmyndighet: lokalt handlingsrom innenfor rammer av nasjonal lovgivning og nasjonale politiske retningslinjer Plan- og bygningsloven: Kommuneplan, reguleringsplan. Jordvern er en nasjonal interesse og et hensyn som skal følges opp i planlegging etter plan- og bygningsloven Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging: God matjord skal tas hensyn til og tas vare på, men ses i en helhet opp mot storsamfunnets øvrige behov. Kompakte byer og tettsteder. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging: Forventes at kommunene sikrer viktige jordbruksområder. Nasjonal jordvernstrategi/jordvernmål: Mål om årlig omdisponering ned mot 4000 dekar innen 2020. 13
FYLKESMANNENS ROLLE OG DIALOG MED KOMMUNENE Fra Embetsoppdrag LMD til Fylkesmannen: Formidle nasjonal politikk for jordvern og bevaring av kulturlandskap Bruke innsigelse i plansaker der det er nødvendig for å fremme regjeringens mål Bidra til at kommunene etablerer langsiktige utbyggingsgrenser mot de viktigste landbruksarealene Stille krav om effektiv utnyttelse av eksisterende og planlagte utbyggingsområder Bidra til nedgang i omdisponering av dyrka og dyrkbar jord Fylkesmannen skal være: Tidlig og tydelig! 14
KUNNSKAPSGRUNNLAG - HJELPEMIDLER FOR KOMMUNENE Veileder fra Landbruksdirektoratet Kartløsningen Kilden hos NiBio: kilden.nibio.no 15
16
GOD PLANLEGGINGSPRAKSIS HVA KAN KOMMUNENE GJØRE? Identifisere og ivareta større, sammenhengende jordbruksområder Styre vekst og utbygging vekk fra de mest produktive jordbruksarealene Utnytte fortettingspotensialet innenfor by- og tettstedsområder og i byggesonen før nye arealer i LNFR-områder omdisponeres til byggeområder Sørge for effektiv arealbruk og høy utnyttelsesgrad når nye områder tas i bruk Tydelige og langsiktige grenser mellom bebygde områder og jordbruksområder Ofte er god og kompakt tettsted- og byutvikling også godt jordvern! Være tilbakeholdene med å gi omdisponeringsdispensasjoner i LNFRområdene (i hvert fall styre unna dyrka jord) 17