Coop har tatt utfordringen

Like dokumenter
Bedre lønnsomhet og miljøprestasjon i dagligvarebransjen gjennom enøk

Klimautfordringer og tiltak i detaljhandelen

Coops satsning på økologisk mat

Klimavennlig entreprenørskap

VURDERING AV CO2 KLIPPFISKTØRKER

KJØLESYSTEMER OG KARTLEGGING AV LAGRE TIL KÅLROT

Stig Rath bransjesjef kulde VENTILASJON - KULDE ENERGI

Sikre virksomhetens fremtid

Energieffektivisering i stormarkeder og kjøpesentre. ved Petter Arnestad Green Retail AS

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Bærekraft og verdiskapninghva kan vi lære fra Rica Hotels? Lise Kristin Sunsby, Miljø og sikkerhetssjef

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

Forprosjektrapport CO2 som fremtidens kuldemedium i maritim sektor

Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi. Rådgivende ingeniører i miljø

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer

De viktigste egenskapene for en svanemerket bolig er at den:

Klima- og energifondet

Karbonfangst og lagring fra energigjenvinning av restavfall i Oslo. Pål Mikkelsen Direktør CCS, Fortum Oslo Varme

Bærekraft vi tar forbrukeren på alvor. Per Roskifte, Konserndirektør Kommunikasjon og Samfunnskontakt

Fluorholdige gasser i luftkondisjonseringsanlegg og varmepumper.

Bærekraftsrapport Breeze Gruppen AS

De fluorholdige* gassene i det farlige avfallet

En del av en norsk verdikjede. Per Roskifte, Konserndirektør Kommunikasjon og Samfunnskontakt

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

Forbruksutvikling av frukt og grønt. Fagdag for frukt, bær, grønnsaker og potet Nofima, Ås, 21. januar 2010

Fluorholdige gasser i luftkondisjonseringsanlegg og varmepumper.

Kva bør ein tenke på ved investering i kjølelager til potet. Jon Olav Forbord rådgivar

KIWI miljøbutikk. LED-løsninger

Velkommen til Rezidor

Regulering av kuldemedier i Norge

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Cleantuesday. Hybrid Energy AS. Waste Heat Recovery: Technology and Opportunities. Hybrid Høytemperatur Varmepumpe. 11 Februar 2014.

Dagligvareportal hva vil Stortinget og folket ha? Ingvill Størksen, bransjedirektør dagligvare Virke

Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.

Blomster i BAMA Rune Flaen, administrerende direktør

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus

VEAS vei mot et energiproduserende anlegg. Norsk Vannforening 12. november 2012 Rune Holmstad, senior prosjektleder, VEAS

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

Enovas industrisatsing

TINE er det kun melk i en kartong?

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon

Klimaplanmøte Frode Eggan

Karbonfangst fra avfall - i Oslo og verden. Avfall i nytt fokus Johnny Stuen

Distribusjon av matspesialiteter. Kick-off i LogiMat 12. juni 2012

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

planer og aktiviteter for 2007

Helhetlige og miljøvennlige energiløsninger på Norges hovedflyplass T2 prosjektet

Hva skal jeg si noe om?

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

En mer robust infrastruktur RV23. Dagslett/Linnes Oslofjordkryssing

Bærekraftsrapport Breeze Gruppen AS

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

FORBRUKERNES FORVENTINGER

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng

Strategi for miljø- og samfunnsansvar

VEAS har mål om 5% kutt i klimagassutslipp. Hvordan har vi gått fram, og klarer vi målet?

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Veien til et klimavennlig samfunn

Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Erfaringer fra markedsføring av opphavsgarantert kraft. jurist Ole André Tveit

Behovet for god logistikk Effektiv vareflyt avgjørende for suksess eller fiasko

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Presentasjon ifm seminar fornybar energi i landbruket

Norsk miljøregulering av kuldemedier brukt i kjøle-/fryseanlegg og varmepumper

Globale utslipp av klimagasser

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2

Energi, klima og miljø

forbrukerlæring Hva kan butikken gjøre -og hva gjør den? Odd Rune Andersen direktør Coop NKL BA København 21. april 2008

Sorptiv kjøling Fjernvarmedagene Oktober 2016

Skolebygg å være stolt av til to milliarder av året. Hva krever vi?

Torps miljøpolicy ISO Miljøsjef Lars Guren

«Den Norske Modellen» samarbeid om forebygging og reduksjon av matsvinn. Kick-off for nationellt matsvinnssamarbete Stockholm 4.

ASKO er en del av NorgesGruppen

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Måling, innsamling av data og energieffektivisering ved hjelp av varmemålere

Miljøkrav i spesifikasjoner

Aura CompoLED Long Life sortimentet. Downlights og spotlamper for maksimal energisparing

Forbrukerundersøkelse - merkeordninger. Gjennomført i november 2016

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Bygninger og naturvern: Hva må til?

Frivillig klimaavtale for jordbruket. 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato:

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

Utviklingstrekk på bygningsautomatisering gir kundeverdi

Klimakur Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt

Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen

Hvordan skal vegvesenet møte sine miljøforpliktelser?

Utskriftsvennlig statistikk - Taxi Hedmark AS - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2016

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

FOOD-UTREDNING: BUTIKKPREFERANSER I ENDRING: KONSUMENTENES PREFERANSER FOR LAVPRIS

Transkript:

På veg mot klimasmarte kuldeanlegg Coop har tatt utfordringen - Historien og vegen videre 9. mars 2017 Knut Lutnæs Miljøsjef 1

Dette er Coop Coop - kort fortalt 1,5 millioner medlemmer/medeiere 28 000 ansatte 750 1 millioner i kjøpeutbytte i 2017 29,4 1 % markedsandel i dagligvare 34,1 % markedsandel i bygg-selv 1350 butikker 89 samvirkelag 6 dagligvarekjeder 3 byggkjeder 2

Dette er Coop Delingsøkonomi i mer enn 150 år 3

Samfunnsansvar i Coop Coop som ansvarlig samfunnsaktør Coop skal velge bærekraftige løsninger for å skape kommersielle og samfunnsmessige merverdier for våre medeiere, kunder, ansatte og samarbeidspartnere. Forbrukerne skal være trygge på alt de handler hos Coop. fordi vi er en ansvarlig samfunnsaktør som skal utgjøre en forskjell Lokal tilhørighet Coop er en viktig lokal samfunnsbygger som skal bidra til både bærekraftig lokal utvikling og til å fremme lokalmat Bevisste forbrukere Coop er forbrukernes egen aktør og skal bidra til at våre medeiere og kunder tar bevisste valg Klima og miljø Coop skal ha tydelige mål for miljø og klima. Miljøvennlige løsninger skal være en integrert del av virksomheten Helse og sunnhet Coop skal bidra til å fremme sunt kosthold og fysisk aktivitet ved å gjøre det enklere å velge sunt. Forbrukerne skal være trygge på alt de handler Bærekraftig verdikjede Coop skal bidra til utvikling av bærekraftige verdikjeder fra råvare til forbruker 4

Kuldemedier i Coop Historien bak CO 2 som kuldemedium i Coop Økte avgifter på kuldemedier Etablering av prosjekt i 1994 sammen med Norild A/S NVE, SND, SFT, Veritas og Sintef/NTNU Mål om å finne den endelige løsningen i stedet for å kun skifte til litt mindre skadelige medier. Første anlegg etablert i 2002 med CO 2 og NH 3 Deretter «rene» CO 2 anlegg etablert fra 2006 5

Kuldemedier i Coop Svanemerking av butikker fikk fart på arbeidet Besluttet å svanemerke alle nye butikker Coop Extra første og eneste svanemerkede kjede Strenge krav: Lavt energiforbruk Lav klimabelastning, inkl. kuldemedier CO 2 ble etablert som standard kuldemedium 6

Kuldemedier i Coop Argumentasjon og innsalg (2010) Ny teknologi gir store endringer CO 2 som kjølemedium benyttes for både kjøl og frys, såkalt transkritisk drift Svært miljøvennlig sett opp mot dagens syntetiske kjølemedier Mindre dimensjoner på alle rørføringer Rimeligere enn dagens løsninger Gir store energibesparelser Fabrikkmonterte dører på kjøl og lokk på frys vil etableres i alle dagligvarekonsepter 7

Kuldemedier i Coop Utviklingen gikk fort! Oktober 2011: 29 butikker etablert med transkritisk CO 2 -anlegg Alle nye og ombygde butikker fikk installert CO 2 som kuldemedium Bruk av naturlige kuldemedier ble en del av Coops energiprosjekt, E-kutt: Dører og lokk på kjøl og frysedisker Nytt lyskonsept Energioppfølgingssystem 8

Kuldemedier i Coop Viktige erfaringer med ny teknologi og løsninger (2012) Lavere energiforbruk: CO 2 : 15-20% lavere energiforbruk sammenlignet med konvensjonell teknologi Dører og lokk: 25-30% lavere energiforbruk sammenlignet med åpne løsninger Kostnader: 10 % lavere investeringskostnader Drift: Mer stabile temperaturer med dører og lokk Mindre belastning og slitasje på kjølemaskiner Redusert klimabelastning i Coop: 30.000 tonn CO 2 ekvivalenter ved overgang til CO 2 som kuldemedium (basert på gjennomsnittlig lekkasjerate og vektet GWP på konvensjonelle kuldemedier og antall butikker) 9

Kuldemedier i Coop Status i dag Coop: Ca. 220 anlegg med transkritisk CO 2 - ca. 18 % av butikkene 5-10 anlegg med kuldemedier som skulle vært faset ut Forløpende utskifting og fornyelse Kostnad ved utfasing av eksisterende kuldemedier > 100 mill kr (konservativt estimat) Langt under 10 % av butikkene i Europa har transkritiske CO 2 -anlegg (2016) Albert Hein (NL) foregangsbedrift - har ca. 110 transkritiske anlegg i drift (under 10 %) Skifter ut 60-80 anlegg/år 10

Oppsummering Vegen videre - kuldemedier Coop skal selvsagt oppfylle f-gass direktivet Må vurdere behovet for å forsere utskifting i tråd med kravene Nødvendig med tett samarbeid med samvirkelagene (anleggseier) og leverandører Betydelige kostnader men tilsvarende potensiale for redusert klimabelastning og økt energieffektivitet 11

Oppsummering Vegen videre energi i butikk Fortsatt behov for å bedre energiforvaltningen i butikk, samspill mellom kjøling, varme, varmegjenvinning og ventilasjon Plug-in løsninger utvikles og brukes aktivt Optimalisering av eksisterende anlegg Overgang til LED-lys Klimaforbedring gjennom: Bedre bygg (klimatisering og karbonlagring i trebygg) Passivbygg eller pluss-bygg egenprodusert av energi Overgang til naturlige kuldemedier 12

Takk for oppmerksomheten! knut.lutnaes@coop.no + 47 905 42 323 13