Vann- og avløpsgebyrer

Like dokumenter
Klæbu kommune Rådmannen

SELVKOST FOR VAR-OMRÅDET

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune

Norsk Vanns veileder Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester

Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester

Grunnlag for fastsetting av gebyrer for

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT

Beregning av selvkost for VA-tjenestene

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

Rapport Forvaltningsrevisjon Loppa kommune. Selvkostområder

SELVKOST. Et viktig område i kommune!!!

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

Utvikling selvkost fondene; regnskap år 2014 tom. år 2016, prognose år 2017, økonomiplan år 2018 tom 2021

Utvikling selvkost fondene; regnskap år 2013 tom år 2015, prognose år 2016, økonomiplan år 2017 tom 2020

RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 2006 MÅSØY KOMMUNE. Selvkostområder

Selvkost. Økonomiforum Nord-Trøndelag. 17. Oktober 2016, Grong Hotell. Knut Tanem, registrert revisor. oppdragsansvarlig KomRevTrøndelag IKS

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

Utvikling selvkost fondene; regnskap år 2012 tom år 2014, prognose år 2015, økonomiplan år 2016 tom 2019

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 15/995

SELVKOSTREGNSKAPET. Egne erfaringer Generelt om selvkost Nytt selvkostsystem Gebyrinntekter

Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre

Selvkost vann, avløp og renovasjon (VAR)

Møtereferat 21. september KOSTRA-VAR gruppe møte.

1 Historiske etterkalkyler for anløpsavgift, saksbehandling og havnerenovasjon

SELVKOST VANN OG AVLØP - REVISJONSRAPPORT

Selvkost- og gebyrberegninger - brukerveiledning Versjon 2010

FORVALTNINGSREVISJON. Selvkost innen VAR-området NORD. Kåfjord kommune. Vi skaper trygghet K O M R E V

Beregning av selvkost på VAR-området

GIVAS IKS OVERHOLDELSE AV SELVKOSTPRINSIPPET

Saksframlegg. Trondheim kommune. FORVALTNINGSREVISJON AV SELVKOSTOMRÅDET Arkivsaksnr.: 05/23535

SELVKOST OG OPPFØLGING

Rapport Forvaltningsrevisjon 2006 Kvalsund kommune

Prekvalifiseringa av revisjonstjenester til kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme Forvaltningsrevisjonsrapport

Selvkost i Volda kommune. Vann, avløp og feiing AILIN AASTVEDT

Gebyrfi n an si erte sel vkosttjen ester E tterkal kyl e 201 7

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Miljøutvalget Formannskapet

Selvkostberegning av Vann Avløp Renovasjon feiing

RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 2007 KAUTOKEINO KOMMUNE. Selvkostområder

NKRFs REVISJONSKOMITÉ. Til NKRFs medlemmer Oslo, den

Selvkostområdet vann og avløp vedlegg til rådmannens forslag til budsjett 2013 og økonomiplan

Rapport Forvaltningsrevisjon 2006 Hasvik kommune

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

I N N S T I L L I N G

Økonomiplan GEBYR VAR 2015 (Vann, avløp, renovasjon, septik)

FORVALTNINGSREVISJON NORD. Lenvik kommune. Vi skaper trygghet K O M R E V

SELVKOST OG OPPFØLGING

Gebyrfinansierte selvkosttjenester Etterkalkyle 2015

Gebyrregulativ FDV-Kommunalteknikk

Selvkost. Hva kan tas med i plan-, bygge- og oppmålingssaker. Lin Knarvik, geodatasjef, Stavanger kommune

FORVALTNINGSREVISJON. Selvkost VAR. Balsfjord kommunalteknikk KF

PROSJEKTPLAN. «Kommunens fastsetting av gebyrer og behandlingstid for tjenestene oppmålingsforretninger og byggesak

ØKONOMISKE PREMISSER INNEN VA-SEKTOREN

Gebyrfinansierte selvkosttjenester Etterkalkyle 2016

Forvaltningsrevisjon i Tolga kommune: Selvkostprinsippet innenfor avløp, renovasjon og septikrenovasjon

H-3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester

Selvkostberegninger i Sande kommune

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Beregning av avgiftsgrunnlaget innen vann, avløp og renovasjon i Meløy kommune

Kommunens fastsetting av gebyrer for tjenestene oppmålingsforretninger og byggesak

SELVKOST OG OPPFØLGING

Kommunens praktisering av selvkostprinsippet

Saknsnr Utvalg 38/r5 s3/rs

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/ / JUSTERING AV GEBYRSATSER - SAMMENSTILLING ANDRE KOMMUNER

Vann til 2021 Vanngebyrsatser I Hemsedal kommune er vanngebyret todelt, bestående av et fast abonnementsgebyr og et variabelt forbruksgebyr. Fa

Følger Trondheim kommune de nye retningslinjene for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Fullversjon

Kommunale gebyrer - Budsjett 2018

Selvkost og gebyr. Drangedal kommune 2014 ::

FORVALTNINGSREVISJON AV SELVKOST FOR TEKNISKE TJENESTER

SELVKOST OG OPPFØLGING

Selvkost, avgifter og gebyrer

Forvaltningsrevisjon i Røros kommune: Selvkostprinsippet innenfor kommunens byggesaksbehandling

Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar vedlagte gebyrforskrift Kommunale priser og gebyrer 2015, gjeldende fra

Leka kommune REGNSKAP 2017

MØTEINNKALLING. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0042/05 05/00337 SELVKOST VANN OG AVLØP - REVISJONSRAPPORT

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2013/589 Inge Bones, tlf.:

Kommunale gebyrer - Budsjett 2019

Kommunale gebyrer - Budsjett 2017

Selvkost på byggesaksområdet. NKRFs fagkonferanse 13. juni 2018 v/ass revisjonssjef Oddny Ruud Nordvik

Kommunale gebyrer - Budsjett 2018

H-3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester

Selvkost- og gebyrberegninger - brukerveiledning Versjon 2010

Forvaltningsrevisjon. Selvkost innen VAR-området NORD. Vi skaper trygghet. Rapport 2009: 2 K O M R E V

Selvkost innen VAR-området

23. Kostnadsdekning i vann-, avløps- og avfallssektoren, detaljplanlegging, bygge- og delesaksbehandling, kart og oppmåling. 2015

Selvkostregnskap for vann- og avløpssektoren. Beregning av alternativ kostnad for tomtearealer. Saksordfører: Inger Solberg

Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS

Høringsuttalelse forslag til ny budsjett- og regnskapsforskrift

FORVALTNINGSREVISJON. Selvkost VAR. Karlsøy kommune K O M R E V NORD. Vi skaper trygghet

H-3/14. Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester

Kommunalteknikk og eiendom. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Namsos formannskap Namsos kommunestyre

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJON. Selvkosttjenester. Tysfjord kommune

23. Kostnadsdekning i vann-, avløps- og avfallssektoren, detaljplanlegging, bygge- og delesaksbehandling, kart og oppmåling. 2016

Det er også andre årsaker til at Bergen kommune over en del år vil ha en noe annen prisutvikling for vagebyrene

Forvaltningsrevisjon. Rapport. Selvkost VAR. Juni 2008 Stavanger kommune.

VANG KOMMUNE. Dykkar ref.: Vår ref.: Arkiv: Vår dato: PETHAL - 17/2175 M12,

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: M20 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/332-3

Frosta kommune Arkivsak: 2013/3401-1

23. Kostnadsdekning i vann-, avløps- og avfallssektoren, detaljplanlegging, bygge- og delesaksbehandling, kart og oppmåling. 2014

Selvkostprinsippet Hva innebærer det? 22. september 2015 Ketil Pedersen Fagansvarlig Momentum Consulting

Høringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer

Transkript:

Innlandet Revisjon IKS Rapport nr 14-2008 Revisjonsrapport fra prosjekt Vann- og avløpsgebyrer For kontrollutvalget i Nord-Fron kommune Mars 2009

FORORD Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet Vann- og avløpsgebyrer som er gjennomført på oppdrag av kontrollutvalget i Nord-Fron kommune. Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave. Formålet med forvaltningsrevisjon er i følge kommunelovens 77, nr 4: Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. Prosjektarbeidet er utført i perioden september desember 2008 av Reidun Grefsrud og Kari Robbestad. Vi takker Nord-Fron kommune, og spesielt leder for virksomhetsområdet teknikk/næring/eiendom for godt samarbeid i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet. I tillegg retter vi en takk til kommunen Gausdal, Sel og Sør-Fron som har bidratt med tall og opplysninger som har vært til nytte i sammenlikningen mellom kommunene. Utkast til rapport har vært sendt rådmannen til uttalelse. Uttalelsen følger som vedlegg til rapporten. Siden rapporten har vært oppfattet som vanskelig tilgjengelig, har vi i ettertid gjort relativt betydelige endringer for å gjøre den mer lesbar. Vi har forkortet rapporten betydelig og forsøkt å forenkle språket. I tillegg har vi forsøkt å gjøre vurderinger og konklusjoner mer tydelige. Lillehammer, mars 2009 Reidun Grefsrud Oppdragsansvarlig Kari Robbestad Prosjektansvarlig Innlandet Revisjon IKS 2

Innholdsfortegnelse FORORD... 2 0. SAMMENDRAG KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER.... 4 1. INNLEDNING... 8 1.1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 8 1.2 PROBLEMSTILLINGER... 8 1.3 ORGANISERING AV VANN- OG AVLØPSTJENESTENE... 8 1.4 METODE OG GJENNOMFØRING... 9 2. SELVKOSTPRINSIPPET... 10 2.1 REVISJONSKRITERIER... 10 2.2 LOVGRUNNLAGET... 10 2.3 HOVEDPRINSIPPER FOR BEREGNING AV SELVKOST... 10 2.4 DIREKTE DRIFTSKOSTNADER... 11 2.5 INDIREKTE KOSTNADER... 12 2.6 KAPITALKOSTNADER... 12 2.7 AVGRENSING MELLOM VEDLIKEHOLD OG INVESTERINGER... 13 2.8 BEHANDLING AV OVER- OG UNDERSKUDD... 13 2.9 BUDSJETTOPPSTILLING OG ETTERREGNING... 14 3. HVORFOR ER GEBYRENE I NORD-FRON KOMMUNE SÅ HØYE?... 15 3.1 GEBYRSATSER OG GEBYRINNTEKTER... 15 3.2 SELVKOSTREGNSKAPET... 16 3.3 DRIFTSKOSTNADER (EKSKL VEDLIKEHOLD)... 18 3.4 VEDLIKEHOLDSKOSTNADER... 18 3.5 KAPITALKOSTNADENE... 19 3.6 ENDRING I GEBYRGRUNNLAGET 2004-2007... 20 4. KOMMUNENS PRAKSIS... 21 4.1 OVERSIKT OVER SELVKOSTREGNSKAPET... 21 4.2 DIREKTE DRIFTSKOSTNADER... 21 4.3 VEDLIKEHOLDSKOSTNADER AVGRENSNING MELLOM DRIFT- OG INVESTERING.23 4.4 INDIREKTE DRIFTSKOSTNADER... 24 4.5 KAPITALKOSTNADER... 26 4.6 BEHANDLING AV OVERSKUDD OG UNDERSKUDD... 27 4.7 BUDSJETTOPPSTILLINGER OG SELVKOSTREGNSKAP... 28 OVERSIKT OVER KILDER TIL REVISJONSKRITERIER... 29 VEDLEGG... 29 Innlandet Revisjon IKS 3

0. SAMMENDRAG KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER. Bakgrunnen for prosjektet er at Nord-Fron kommune har svært høye gebyrer sammenliknet med de fleste andre kommuner. Hensikten med prosjektet var å finne ut hvorfor gebyrene er så høye, og dessuten gjennomføre en kontroll av om metoden for beregning av selvkost er i tråd med regelverket. Problemstillinger: A. Hvorfor er gebyrene i Nord-Fron kommune så høye? Gir kostra-rapporteringen av gebyrene et riktig bilde av gebyrnivået i Nord-Fron kommune? Hvilke kostnadselementer bidrar til det (antatt) høye gebyrnivået i Nord-Fron kommune? B. Er kommunens praktisering av selvkostprinsippet i tråd med regelverket? Er selvkostberegningene i tråd med regelverket? Er overskudd og underskudd i selvkostregnskapet håndtert riktig? Er budsjettoppstillinger og etterkalkulasjon av selvkostregnskapet i tråd med retningslinjer/anbefalinger? Del A er gjennomført som en sammenlikningsanalyse der Nord-Fron kommune sammenliknes med 3 andre kommuner (Sør-Fron, Sel og Gausdal). Del B er en gjennomgang og vurdering av Nord-Fron kommunes metode for beregning av selvkost bl.a opp mot regelverket på området. Revisjonskriterier (regelverk) Kommunene har ikke lov til å kreve inn mer i gebyrer enn det som tilsvarer kostnadsdekning. Dette står klart i forurensingsforskriften: Vann- og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren. Ved revisjonens vurdering av kommunens metode for beregning av selvkost har vi lagt Kommunal- og regionaldepartementets retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H- 2140) til grunn. Selvkost er i retningslinjene definert som den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Kommunen må utarbeide et eget selvkostregnskap. Dette er ikke en integrert del av kommuneregnskapet. Selvkostregnskapet er grunnlaget for gebyrfastsettelsen. Selvkostregnskapet deles inn i direkte og indirekte driftskostnader og kapitalkostnader. Dersom kostnadene er høyere enn gebyrinntektene oppstår det et overskudd på selvkostregnskapet. Dette overskuddet skal avsettes til et selvkostfond (bundet fond). Hvis selvkostregnskapet viser underskudd, kan det brukes av fondet. Over en 3-5 års periode skal inntektene tilsvare kostnadene, dvs at selvkostregnskapet skal balansere. Det er viktig at inntekter og kostnader i selvkostregnskapet er dokumenterte og at det er begrunnet hvorfor kostnadene er tatt med (krav om henførbarhet). Innlandet Revisjon IKS 4

Konklusjoner og anbefalinger Problemstilling A: HVORFOR ER GEBYRENE I NORD-FRON KOMMUNE SÅ HØYE? Hovedkonklusjon: En hovedforklaring på de høye gebyrene i Nord-Fron er høye kostnader til vedlikehold. Det er også vedlikeholdskostnadene som er hovedforklaringen på økningen i gebyrgrunnlaget fra 2004 2007. Det er først og fremst avløpsgebyrene og kostnader til avløpstjenesten som er høye. A.1: Gir kostra-rapporteringen av gebyrene et riktig bilde av gebyrnivået? Gebyrsatsene for 2008 viser at abonnenter med stipulert forbruk i standard bolig tilknyttet vann og avløp hadde mellom 2600 og 4200 kroner høyere årsgebyrer enn de kommunene vi har sammenliknet med. Nord-Fron kommune har også relativt høye tilknytningsgebyrer. Det er først og fremst avløpsgebyrene som er høye, mens vanngebyrene relativt sett ikke er spesielt høye. Selv om gebyrbetalingen varierer mellom ulike abonnenter ut fra boligstørrelse (evt vannforbruk) og ut fra sonetilknytning (bolig eller fritidsbolig for andre kommuner) og om abonnenten er husholdning eller næringsdrivende (egne satser), mener vi at sammenlikningen i kostra gir et rimelig dekkende bilde av forskjellene mellom kommunene når det gjelder gebyrnivået. A.2: Hvilke kostnadselementer bidrar til det høye gebyrnivået i Nord - Fron? De høye gebyrene skyldes kostnadsnivået i Nord-Fron kommune Nord-Fron kommune hadde ikke full dekning på vanngebyrene i 2007 (87,3%), men nesten full dekning på avløpsgebyrene (97,2%). At gebyrene er høyere i Nord-Fron enn i de andre kommunene, skyldes ikke at Nord-Fron har høyere dekningsgrad enn de andre kommunene. Det er først og fremst avløpsgebyrene og kostnader til avløpstjenesten som er høye Vanngebyrene og kostnadene til vannforsyning er ikke spesielt høye sammenliknet med de andre kommunene. I 2007 var kostnadene pr abonnent til avløpstjenesten i Nord-Fron mellom 1300 og 3400 kroner høyere enn de tre kommunene vi har sammenliknet med. Hovedforklaringen på de høye kostnadene i Nord-Fron kommune er det høye nivået på vedlikeholdskostnadene. Vedlikeholdskostnadene pr abonnent er i størrelsesorden 800 kroner høyere i Nord-Fron enn i de andre kommunene når det gjelder vann og ca 1500 kroner høyere for avløp. Det har også vært en sterk økning i vedlikeholdskostnadene siden 2004 i Nord-Fron kommune som i stor grad forklarer økningen i gebyrgrunnlaget fra 2004-2007. Nord-Fron kommune har også langt høyere indirekte driftskostnader enn de kommunene vi har sammenliknet med. Beløpsmessig betyr imidlertid de indirekte kostnadene langt mindre enn vedlikeholdskostnadene når det gjelder å forklare de høye kostnadene. Forskjellen mellom Nord-Fron og de andre kommunene utgjør i størrelsesorden 2-300 kroner pr abonnent for hhv vann og avløp. Innlandet Revisjon IKS 5

Det synes som om de direkte driftskostnadene er relativt lave, når vi ser bort fra kostnader til vedlikehold. Disse kostnadene trekker dermed i motsatt retning enn vedlikeholdskostnader og indirekte kostnader. Nord-Fron kommune har verken spesielt høye eller spesielt lave kapitalkostnader. Kapitalkostnadene for avløp har vært stabile siden 2004, mens kapitalkostnadene for vann forsyningen har økt litt. Problemstilling B: ER KOMMUNENS PRAKTISERING AV SELVKOSTPRINSIPPET I TRÅD MED REGELVERKET? Hovedkonklusjon: Revisjonen har gått gjennom og vurdert kommunens metode for beregning av selvkost opp mot retningslinjene fra Kommunal- og regionaldepartementet, samt andre relevante bestemmelser som regnskapsstandarder og Hovedveileder for Kostra. Ut fra den dokumentasjonen som foreligger mener vi at kommunens praktisering av selvkostregelverket ikke er i samsvar med retningslinjene når det gjelder indirekte kostnader. Revisjonen har også funnet avvik mellom balanseført beholdning på avløpsfondet i kommuneregnskapet og beregnet saldo i følge selvkostregnskapet. Kommunen har ikke dokumentert selvkostberegningene i tilstrekkelig grad. Det er derfor ikke mulig å fastslå om nivået på avløpsgebyrene er fastsatt i samsvar med lov og forskrift. Siden vanngebyrene er betydelig lavere enn beregnet selvkost for vannforsyningen, er det er lite sannsynlig at vanngebyrene er satt for høyt. B1: Er selvkostberegningene i tråd med regelverket? Vedlikeholdskostnader og avgrensing mellom vedlikehold og investeringer Ut fra de opplysninger vi har fått, synes det som om kommunens vurderinger når det gjelder avgrensing mellom vedlikehold og investeringer er i tråd med retningslinjene og foreløpig regnskapsstandard. Innenfor rammen av dette prosjektet har det ikke vært rom for å undersøke kommunens praksis. Anbefalinger: Det gir stort utslag i selvkostregnskapet og derved i gebyrene om en kostnad utgiftsføres i driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Kommunen bør derfor fortsatt vurdere regnskapsføringen av vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter grundig og forsikre seg om at fordelingen mellom vedlikehold og investering er i samsvar med gjeldende regnskapsstandard. Øvrige direktedrifts kostnader. Etter revisjonens vurdering synes det som om de øvrige direkte kostnadene i all hovedsak er beregnet i tråd med retningslinjene. Se likevel punktet om indirekte kostnader nedenfor når det gjelder fordeling av lønnsutgifter i kommuneregnskapet. Indirekte driftskostnader. Kommunen anvender en metode for beregning av indirekte kostnader som etter revisjonens vurdering ikke er i samsvar med retningslinjene for beregning av selvkost. Kommunen har ikke dokumentert at Innlandet Revisjon IKS 6

de utgiftene som er tatt med i regnskapet er henførbare og heller ikke begrunnet de fordelingsnøklene som ligger til grunn for beregningen. Det kan se ut som om noen av de kostnadene som kommunen har ført opp under indirekte kostnader skulle vært ført på direkte kostnader. Det er derfor ikke sikkert at selvkostregnskapet i sum viser for høye kostnader selv om de indirekte kostnadene isolert sett er for høye i forhold til anbefalingene i retningslinjene. Anbefalinger Revisjonen anbefaler at kommunen gjennomgår metoden for beregning av indirekte kostnader slik at den blir i samsvar med retningslinjene. I forbindelse med denne gjennomgangen bør kommunen også se på fordelingen av lønnsutgifter i kommuneregnskapet for stillinger som innehar arbeidsoppgaver innenfor både vann- og avløpstjenestene og andre tjenester. Revisjonen anbefaler at kommunen sørger for solid dokumentasjon og begrunnelse for beregningene. Kapitalkostnader Etter revisjonens vurdering er kommunens metode for beregning av kapitalkostnader i samsvar med retningslinjene. B2: Er overskudd og underskudd i selvkostregnskapet håndtert riktig? Nord Fron kommune har kun selvkostfond på avløp, det vil si at de har hatt et overskudd på gebyrinntektene på dette området. Det er en differanse i fondets størrelse i kommuneregnskapet i forhold til det som er beregnet i det spesielle selvkostregnskapet. Anbefalinger Beholdningen på fondet bør gjennomgås og feil som er oppstått må forklares og dokumenteres. Kommuneregnskapet og selvkostregnskapet må rettes slik at det viser reell og lik beholdning. Videre anbefaler vi at det utarbeides en rutine for årlig avstemming mellom selvkostregnskapet og kommuneregnskapet. B3: Er budsjettoppstillinger og etterregning i tråd med retningslinjer/anbefalinger? Forurensningsforskriftens 16-1 sier at det i saksframlegget skal foreligge overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drifts- og kapitalkostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren før vedtak om gebyrenes størrelse fastsettes. Nord Fron kommune utarbeider en slik oversikt i selvkostregnskapet som grunnlag for beregning av dekningsgrader. I tråd med foreløpig standard om noter og årsberetning legges selvkostregnskapet ved som egen note til regnskapet, selvkostregnskapet inneholder årets og fjorårets tall. Anbefalinger Revisjonen anbefaler at oversikten over selvkostregnskapet som utarbeides også legges ved saken når forslag til vedtak om gebyrer legges fram. Innlandet Revisjon IKS 7

1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN OG FORMÅL Prosjektet er prioritert i kontrollutvalgets plan for forvaltningsrevisjon for perioden 2008-2011. Gjennomføringen av prosjektet er vedtatt i kontrollutvalgets møte 25. september 2008. Bakgrunnen for prosjektet er at Nord-Fron kommune har svært høye gebyrer sammenliknet med de fleste andre kommuner. Hensikten med prosjektet var å finne ut hvorfor gebyrene er så høye, og dessuten gjennomføre en kontroll av om metoden for beregning av selvkost var i tråd med regelverket. 1.2 PROBLEMSTILLINGER Vi har formulert følgende problemstillinger: A. Hvorfor er gebyrene i Nord-Fron kommune så høye? o Gir kostra-rapporteringen av gebyrene et riktig bilde av gebyrnivået i Nord-Fron kommune? o Hvilke kostnadselementer bidrar til det (antatt) høye gebyrnivået i Nord-Fron kommune? B. Er kommunens praktisering av selvkostprinsippet i tråd med regelverket? o Er selvkostberegningene i tråd med regelverket? o Er overskudd og underskudd i selvkostregnskapet håndtert riktig? o Er budsjettoppstillinger og etterkalkulasjon av selvkostregnskapet i tråd med retningslinjer/anbefalinger? 1.3 ORGANISERING AV VANN- OG AVLØPSTJENESTENE Nord-Fron kommune har organisasjonsmodell med flat struktur som omfatter rådmannsledelsen, f.t. 14 virksomhetsområder og f.t. 3 stab- /støtteenheter. Vann- og avløpstjenestene hører inn under virksomhetsområdet teknikk/næring/eiendom som ledes av Bjørn Bjørke. Nord-Fron kommune har tre anlegg for avløp/kloakkrensing knyttet til tettstedene Vinstra, Kvam og Skåbu. Renseanlegget på Vinstra tar i mot avløp fra Vinstraområdet og reiselivsområdene på Fefor og Gålå. Ca 50 % av mengda blir sendt videre i ledning til Frya renseanlegg. Nord-Fron kommune har også tre anlegg for vannforsyning i Vinstra, Kvam og Skåbu. Innlandet Revisjon IKS 8

1.4 METODE OG GJENNOMFØRING Del A er gjennomført som en sammenlikningsanalyse der Nord-Fron kommune sammenliknes med 3 andre kommuner (Sør-Fron, Sel og Gausdal). Vi har sammenliknet både gebyrinntektene og kostnadselementer (direkte og indirekte driftskostnader, kalkulatoriske avskrivninger og renter). Del B er en gjennomgang og vurdering av kommunens metode for beregning av selvkost bl.a opp mot Kommunal- og regionaldepartementets retningslinjer for beregning av selvkost. Prosjektet (del B) gjennomføres i tråd med RSK-001 Standard for forvaltningsrevisjon. Vi vurderer bare Nord-Frons metode. Datagrunnlaget for de to delene av prosjektet er i noen grad felles, men vi har hentet inn noe mer utfyllende opplysninger om Nord-Fron enn for de andre kommunene. I hovedsak har vi basert undersøkelsen på følgende datagrunnlag: Kostra. Hovedtall for gebyrer, kostnader, mv 2004-2007. Oppstillinger av selvkostregnskapet (etterkalkulasjonen). Regnskapsrapporter med oversikt over inntekter og kostnader på vann- og avløpskapitlene Gebyrvedtak/opplysninger om satser og grunnlaget for disse i 2008 og 2009. Opplysninger fra balanseregnskapet vedr bevegelser og saldi på selvkostfondene for Nord-Fron. Opplysninger og dokumentasjon av kommunens metode for beregning av selvkost Opplysning om og dokumentasjon av renteberegningsmetoder og avskrivninger Opplysninger fra kommunene om antall abonnenter Vi har fått tilgang på regnearkmodell for beregning av selvkost for Nord-Fron, Gausdal og Sør-Fron. Vi har gjennomført ett møte i Nord-Fron kommune, mens kommunikasjonen for øvrig og mot de andre kommunene har gått via telefon og mail. Av ressurshensyn har vi i liten grad kvalitetssikret statistikk og opplysninger fra sammenlikningskommunene like godt som for Nord-Fron. Vi har funnet noen avvik mellom kostradata og kommunenes egne regnskapstall, men vi vurderer at avvikene ikke er så store at de påvirker vurderinger og konklusjoner i forhold til del A. Det er noen utfordringer i forhold til å finne riktig målestokk for sammenlikning av statistikk mellom kommunene. I kostra brukes begrepet antall tilknytta innbyggere som målestokk for sammenlikninger. I dette begrepet inngår ikke fritidsboliger. Siden Nord-Fron og de andre kommunene vi har sammenliknet med har et varierende antall fritidsboliger som er tilknyttet vann og avløp, vil denne målestokken kunne gi et misvisende bilde. Vi har derfor valgt å bruke antall abonnenter som målestokk. Dette innbefatter både egne innbyggere, fritidsboliger og næringslivsabonnenter. Tall for abonnenter har vi innhentet fra kommunene. Tallene vi har brukt i sammenlikningene er beheftet med noe usikkerhet og det er forhold som gjør at en må tolke tallene med noe forsiktighet. Vi mener likevel at de hovedfunnene vi har gjort i denne rapporten er robuste. Innlandet Revisjon IKS 9

2. SELVKOSTPRINSIPPET 2.1 REVISJONSKRITERIER Med revisjonskriterier mener vi de lover, forskrifter, retningslinjer, kommunale vedtak, faglige standarder m.m. som sier noe om hvordan virksomheten skal drives. Hensikten med revisjonskriteriene er at det skal settes opp noen autoritative standarder som kommunens praksis kan måles mot. Revisjonskriteriene er de kravene som stilles til kommunene om å følge selvkostprinsippet. I dette kapitlet går vi gjennom de bestemmelsene som er relevante i vår vurdering. Vi har også forsøkt å forklare hovedprinsippene for beregning av selvkost, siden forståelse av dette prinsippet er sentralt for å forstå innholdet i rapporten 2.2 LOVGRUNNLAGET Hjemmelen for å kreve inn vass- og kloakkavgifter finner vi i Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter. I heter det at Når ein fast eigedom har tilknyting til kommunal vass- eller kloakkleiding, anten beinveges eller gjennom privat samleiding, har eigaren skyldnad til å svare vassog kloakkavgift til kommunen. Forurensningsforskriftens 16-1 inneholder bestemmelser om rammene for vann- og avløpsgebyrer: Her står det klart at kommunene ikke har lov til å kreve inn mer i gebyrer enn det som tilsvarer kostnadsdekning. Vann- og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren. Ved beregning av selvkost bør de til enhver tid gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester legges til grunn. 2.3 HOVEDPRINSIPPER FOR BEREGNING AV SELVKOST De retningslinjene det siktes til i 16-1 i Forurensingsforskriften er Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, H-2140. Selvkost er i retningslinjene definert som den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Retningslinjene sier videre: Merkostnader tolkes i denne sammenheng som kostnader knyttet til den samlede produksjon av den aktuelle vare eller tjeneste. Dette omfatter kostnader som er direkte forbundet med framstilling av en bestemt vare eller tjeneste, men ikke kostnader kommuner ville hatt uavhengig av produksjonen av den relevante vare eller tjeneste. Selvkost er dermed ikke en andel av kommunens totale kostnader, men andel av kommunens variable kostnader som mer eller mindre er proporsjonal med omfanget av betalingstjenesten. Innlandet Revisjon IKS 10

Direkte driftskostnader + Indirekte driftskostnader = Sum driftskostnader + Kapitalkostnader = Selvkost - Gebyrinntekter - Andre inntekter = Overskudd (underskudd) - Avsetning til fond (bruk av fond) = 0 For å dokumentere selvkost må kommunene sette opp et selvkostregnskap (se innhold i grønn boks). Selvkostregnskapet deles inn i direkte og indirekte driftskostnader og kapitalkostnader. Dersom kostnadene er høyere enn gebyrinntektene oppstår det et overskudd på selvkostregnskapet. Dette overskuddet skal avsettes til et selvkostfond (bundet fond). Hvis selvkostregnskapet vises underskudd, kan det brukes av fondet. Over en 3-5 årsperiode skal inntektene tilsvare kostnadene, dvs at selvkostregnskapet skal balansere. Selvkostregnskapet er et eget regnskap, et såkalt skyggeregnskap. Selvkostregnskapet er ikke en del av det offisielle kommuneregnskapet. Alle kostnader og inntekter har imidlertid sitt utspring i kommuneregnskapet. Det er derfor veldig viktig at det finnes solid dokumentasjon for hvordan inntekter og kostnader i selvkostregnskapet er fremkommet, at tallene kvalitetssikres og at de kan etterprøves. Hvis det ikke er dokumentasjon og kvalitetssikring, kan en ikke stole på at selvkostregnskapet er riktig og dermed heller ikke på at gebyrene er lovlige i henhold til kravene i lov og forskrift. Vi går nærmere inn på de enkelte elementene i selvkostregnskapet nedenfor: 2.4 DIREKTE DRIFTSKOSTNADER Direkte driftskostnader (jfr grønn boks ovenfor) omfatter kostnader som er nødvendige i forbindelse med produksjonen (fremstillingen) av vann- og avløpstjenester, det vil si til driften av ledningsnettet, renseanlegg og vannforsyningsanlegg mv. Normalt finnes disse kostnadene under funksjonene 1 for vann og avløpstjenester i kommuneregnskapet 2. En forutsetning for at direkte kostnader i selvkostregnskapet blir riktig er at kommunen har fordelt kostnadene på riktig funksjon i kommuneregnskapet. Vann- og avløpstjenester er i flere kommuner organisert i samme avdeling som andre tjenester, f.eks vei eller renovasjon. Da vil samme stilling kunne være tillagt arbeidsoppgaver som hører inn under flere forskjellige kostrafunksjoner, f.eks kan en stilling både være tillagt arbeidsoppgaver innenfor drift av veier og drift av avløpsanlegg. Kommunen er pålagt å fordele kostnadene i kommuneregnskapet slik at de føres på riktig kostrafunksjon 3. Lønnskostnader skal f.eks fordeles på funksjoner dersom en stillingsandel er 20 % eller høyere. Andre driftsutgifter må også fordeles. Det samme gjelder kostnader til lokaler dersom samme lokaler brukes til flere typer tjenester. 1 En funksjon i kostra tilsvarer en tjeneste eller en gruppe med tjenester som hører sammen. 2 Kostrafunksjonene 340-345, 350-353 3 Jfr Hovedveileder Kostra fra KRD. Innlandet Revisjon IKS 11

2.5 INDIREKTE KOSTNADER En samlebetegnelse for indirekte kostnader er også interntjenester. Retningslinjene definerer interntjenester slik: Med interntjenester forstår vi tjenester for å støtte opp om de brukerrettede tjenester og de som utfører brukerrettede tjenester (støttefunksjoner) samt tjenester/oppgaver som følger som en konsekvens av de brukerrettede tjenester (tilleggsytelser). Retningslinjene stiller krav om henførbarhet for interntjenester. Prinsippet er at det kun er merkostnader relatert til kjerneproduktet (dvs det som produseres selve tjenesten) som tas med i selvkostkalkylen. Interntjenester er knyttet til regnskap, fakturering, innfordring, kontorstøtte, ekspedisjon, post og teletjenester, drift av felles maskinpark, bygningsdrift med mer, mens støttefunksjoner er knyttet til personal- og lønnsfunksjon, kantinedrift, it-tjeneste, hustrykkeri, juridisk bistand, revisjon med mer. Retningslinjene gir detaljerte føringer på hvilke interntjenester som kan inngå i kalkylen og hvilke prinsipper som skal legges til grunn for beregninger. Jfr liste i vedlegg 1. I retningslinjene er det også beskrevet hvilke aktiviteter som ikke skal tas med i selvkostkalkylen.: Kostnader knyttet til strategisk ledelse og utarbeidelse av beslutningsgrunnlag for strategisk ledelse regnes ikke som henførbare i selvkostkalkylen. Kostnader til mellomledere anses ikke som henførbare når disse leder tjenesteledere. (Se også vedlegg 1). Dette anses for å være aktiviteter som retter seg mot kommuneorganisasjonen som et hele, og som ikke er nødvendige for å fremstille betalingstjenesten. De indirekte kostnadene kan ikke hentes direkte fra kommuneregnskapet. Utgifter til fakturering, regnskap, porto osv regnskapsføres vanligvis under ett for hele kommunen. For å finne de kostnadene som er henførbare til vann- og avløpstjenester må en gjøre en begrunnet vurdering av hvilke tjenester dette gjelder og hvilken fordelingsnøkkel en skal bruke for å fordele kostnadene mellom hhv vann og avløp og andre tjenester. 2.6 KAPITALKOSTNADER Kapitalkostnadene består av avskrivninger og rentekostnad. Investeringsutgiftene skal i henhold til retningslinjene fordeles jevnt over investeringenes levetid. Lineær avskrivning skal anvendes og skal basere seg på historisk kostnad. Ved valg av avskrivningsperiode benyttes de perioder som er angitt i Forskrift for årsregnskap og årsberetning av 15.12.00. Ved beregning av alternativkostnad eller kalkulatorisk rentekostnad skal kalkylerenten settes lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1 prosent. Grunnlaget for beregning av kalkulatoriske renter er avskrivningsgrunnlaget for beregning av kapitalkostnadene. 4 4 I tillegg kan tomteverdier som inngår i fremstillingen av tjenesten trekkes inn ved beregning av alternativkostnad. Innlandet Revisjon IKS 12

2.7 AVGRENSING MELLOM VEDLIKEHOLD OG INVESTERINGER Selvkostprinsippet tar hensyn til tidsriktighet ved beregning av kapitalkostnader. Brukerne skal kun betale for tjenester de selv har nytte av og dagens brukere skal ikke subsidiere bruken til andre generasjoner. Dette kalles generasjonsprinsippet og bygger på det finansielle ansvarsprinsippet som innebærer at de som drar nytte av en tjeneste også bærer kostnaden ved tjenesten. En forutsetning for at generasjonsprinsippet etterleves er at det foretas en riktig avgrensing mellom investeringer og vedlikehold i kommuneregnskapet. Vedlikeholdsutgifter føres som en direkte driftskostnad i selvkostregnskapet, mens investeringer går inn i selvkostregnskapet i form av avskrivninger; dvs at kostnadene fordeles over investeringens levetid (omtalt i kap 2.6). Dersom kostnader som i realiteten er investeringer føres som vedlikehold, betyr dette for høye gebyrer for dagens abonnenter. Abonnentene dekker da det ene året hele kostnaden ved anskaffelsen gjennom betalte gebyrer samme året og framtidige abonnenter nyter godt av anskaffelsen kostnadsfritt over resten av anskaffelsens levetid. Dersom ordinært vedlikehold derimot føres som investeringer, vil dagens abonnenter betale en for liten del av kostnadene. Siden vedlikehold og investeringer kan utgjøre store beløp og avskrivningstiden kan være opptil 40 år, vil det valget som gjøres mellom vedlikehold og investeringer ha stor betydning for selvkost og dermed for nivået på gebyrene. Den foreløpige regnskapsstandarden 5 definerer avgrensning mellom vedlikehold og påkostning. Utgifter som forlenger levetiden til et driftsmiddel, øker kapasiteten eller funksjonaliteten eller utvider eller endrer bruksområdet klassifiseres som investering. I tillegg er det et krav at utgiften er vesentlig, dvs minimum 100.000 kroner for at den skal føres som investeringsutgift 6. I foreløpig regnskapsstandard er det tatt inn en presisering som omhandler rehabilitering av ledningsnettet: Utgifter kan klassifiseres som påkostning i forbindelse med en planmessig rehabilitering/utskiftning av ledningsnettet for vann- og avløp, hvor eksisterende ledningsnett erstattes med nye rør etter dagens alminnelige standard. 2.8 BEHANDLING AV OVER- OG UNDERSKUDD Dersom avgiftsnivået blir satt for høyt, vil det oppstå et overskudd innen vann- og avløpssektoren. Retningslinjene (H-2140) sier følgende: Kommunen kan framføre et overskudd fra selvkosttjenesten til et senere år (innenfor et 3-5-års perspektiv). I praksis må dette skje gjennom et bundet selvkostfond. Selvkostfondets funksjon er å håndtere svingninger i inntekter og kostnader slik at gebyrene kan holdes stabile. Investeringskostnadene må fordeles jevnt over investeringens levetid. Investeringer i anleggsmidler kan dermed ikke finansieres direkte av selvkostfondet. 5 KRS ) nr 4 Foreløpig standard (F) Avgrensningen mellom driftsregnskapet og Investeringsregnskapet. 6 Kapittel 3.4 i foreløpig regnskapsstandard. Innlandet Revisjon IKS 13

Det kan også oppstå underskudd innen vann- og avløpsområdet, fordi kommunen ikke er pålagt å dekke alle kostnader innen området gjennom gebyrer. For at underskudd skal kunne fremføres, kreves det at kommunestyret har fattet et prinsippvedtak om egenbetaling fra selvkostfondet året forut for inntektsåret. Kommunen bør kompensere brukerne for det rentetapet som påføres ved å binde kapital i kommunen, ved å renteberegne fondene. Det brukes samme kalkylerente som ved beregning av kalkulatoriske finanskostnader (normalavkastning). 2.9 BUDSJETTOPPSTILLING OG ETTERREGNING Forurensningsforskriftens 16-1 inneholder krav til saksfremlegg før vedtak om gebyrenes størrelse fastsettes. Det skal foreligge overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drifts- og vedlikeholds- og kapitalkostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren. Det skal også foreligge overslag over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe. Overslagene skal dekke en periode på tre til fem år og så vidt mulig utarbeides i sammenheng med kommunens rullerende økonomiplan. Det skal skilles mellom gebyr for vann og gebyr for avløp på grunnlag av kommunens kostnader forbundet med hver av disse sektorene 7. Gebyrperioden forutsettes normalt å være ett år, slik at kommunens gebyrinntekter ikke skal overstige kostnadene i løpet av denne perioden. Beregningstiden kan imidlertid settes lenger enn ett år for å jevne ut gebyrenes størrelse i forbindelse med større investeringer. En slik periode skal ikke overstige fem år. Kommunen må da kunne fremlegge konkrete prosjekter og kostnadsoverslag. I henhold til retningslinjene (H-2140) skal kommunen foreta en etterkalkulasjon (selvkostregnskap) av de reelle kostnadene innenfor vann- og avløpssektoren for å føre kontroll med at gebyrinntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Retningslinjene legger til grunn at solid dokumentasjon vil være et effektivt virkemiddel for å vise at prisene ikke settes høyere enn kostnadene for å produsere tjenestene. 7 Jfr kommentarer til forurensningsforskriften 16-1, 2 ledd Innlandet Revisjon IKS 14

3. HVORFOR ER GEBYRENE I NORD-FRON KOMMUNE SÅ HØYE? 3.1 GEBYRSATSER OG GEBYRINNTEKTER Kommunene skal rapportere til Kostra hva en husholdning med en standard bolig på 120 m 2 bruksareal skal betale i årsgebyr og evt tilknytningsgebyrer. I vedleggstabell V1 har vi gjengitt hva kommunene har rapportert inn til Kostra i årene 2004-2007. Rapporteringen gjelder gebyrene for året etter innrapporteringsåret. I tabell 3-1 har vi vist gebyrene som er rapportert inn i 2007 og som gjelder året 2008. Tabell 3-1Gebyrer for standard bolig på 120 m 2 bruksareal eks mva. Kilde: Kostra 2007. Gjelder 2008. Sum årsgebyr Tilknytning Tilknytning Tilknytning Tilknytning Årsgebyr vann Årsgebyr Avløp vann og avløp lav sats vann høy sats vann lav sats avløp høy sats avløp Nord-Fron 3044 6614 9658 15000 30000 30000 70000 Sel 2616 3552 6168 5000 5000 5000 5000 Sør-Fron 2300 3990 6290 15000 : 15000 : Ringebu 2300 3140 5440 18900 18900 17850 17850 Gausdal 3500 3550 7050 9660 29700 14400 43200 Gruppe 8 2338 2625 4963 6344 9205 9247 13575 Alle kommuner 2352 2721 5073 8322 10878 9244 12667 Tabell 3-1 viser at en husholdning med en standard bolig, som er tilknyttet både kommunalt vann og avløp, måtte betale i underkant av 10.000 kroner i vann- og avløpsgebyrer i Nord-Fron i 2008. Sett i forhold til Gausdal var årsgebyrene for vann og avløp i sum 2700 kroner høyere i Nord-Fron. I forhold til Sel- og Sør-Fron var årsgebyrene 3500 kroner høyere. Tabell V1 i vedlegget viser at årsgebyrene for en standard bolig i Nord-Fron økte med ca 1400 kroner fra 2007 til 2008. I Sel økte gebyrene med ca 700 kroner, mens det var kun en liten økning i Gausdal og en reduksjon i Sør-Fron. Det er relativt små endringer i årsgebyrene fra 2008 til 2009 for de kommunene vi har sett på. En husbygger i Nord-Fron måtte betale mellom 45.000 og 100.000 kroner i tilknytningsgebyr, avhengig av om det ble beregnet lav eller høy sats. Nord-Fron har også en geografisk soneinndeling av gebyrene. Tilknytningsgebyrene innrapportert til Kostra gjelder for eiendommer i sone 1. I sone 2 og 3 kan gebyrene være enda høyere. Som tabell 3-1 viser, var tilknytningsgebyrene for en standard bolig i Nord-Fron i 2008 langt høyere enn de kommunene vi har sammenliknet med. Forskjellene er størst for avløp. Tabell V1 i vedlegget viser at tilknytningsgebyrene i Nord-Fron er omtrent doblet fra 2007 til 2008, mens rapporteringen til Kostra ikke viser at det har vært noen spesielt stor økning i gebyrene i de kommunene vi har sammenliknet med. Gebyrene er i hovedsak uendret fra 2008 til 2009 i alle de kommunene vi har sett på her. Oversikt over gebyrregulativene til Nord-Fron og de andre kommunene i 2008 er vist i vedlegg 2. Innlandet Revisjon IKS 15

3.2 SELVKOSTREGNSKAPET. Tabell 3-2 viser selvkostregnskapet i 1000 kroner og i kroner pr abonnent for 2007 som er det siste året vi har regnskapstall for. Selvkostregnskapet i tabellen er hentet fra Kostra, mens antall abonnenter er innhentet fra kommunene. Tall for vedlikeholdsutgiftene er også hentet fra kommuneregnskapene. I fordelingen mellom vedlikeholdskostnader og andre direkte kostnader kan det være noen unøyaktigheter, siden kostra ikke stemmer helt med kommuneregnskapene. Antall abonnenter omfatter både boliger, fritidsboliger og næringsdrivende. Gebyrinntekter pr abonnent er i tillegg til satsene for årsgebyr og tilknytningsgebyr også avhengig av sammensetningen av abonnentene og tallet på tilknytninger 8. Gebyrinntekter pr abonnent Nord-Fron hadde i 2007 ca 3600 kroner i gebyrinntekter pr abonnent for vann. Dette var 1300 kroner høyere enn Sør-Fron, 200 kroner høyere enn Sel og ca 1800 kroner lavere enn Gausdal. De høye gebyrinntektene for Gausdal har sammenheng med høye inntekter fra tilknytninger. Nord-Fron hadde i 2007 gjennomsnittlig 7443 kroner i gebyrinntekter pr abonnent for avløp. Gebyrinntektene pr abonnent var ca 3000 kroner høyere enn Gausdal, 2400 kroner høyere enn Sør- Fron og 1400 kroner høyere enn Sel. Dekningsgrad Tabell 3-2 viser videre at Nord-Fron kommune hadde underdekning på selvkostregnskapet for vann i 2007. Inntektene dekket 87,3 % av kostnadene. De andre kommunene hadde litt høyere dekning. Gausdal hadde høyere inntekter enn kostnader. For avløp var kostnadsdekningen ca 97 % i Nord-Fron og den var omtrent på tilsvarende nivå i Sel og Sør-Fron. Gausdal hadde høyere inntekter enn kostnader også for avløp. Årsaken til høyere gebyrer i Nord-Fron enn i de andre kommunene er dermed ikke at de andre kommunene har lavere dekningsgrad enn Nord-Fron. Kostnader pr abonnent Tabell 3-2 viser også at Nord-Fron kommune hadde vesentlig høyere kostnader pr abonnent til avløpstjenester enn de kommunene vi har sammenliknet med i 2007. Selvkost pr abonnent i Nord- Fron var i gjennomsnitt på 7656 kroner, mens tilsvarende i Sel var på 6375 kroner, dvs ca 1300 kroner lavere enn Nord-Fron. Kostnadene pr abonnent var enda lavere i Sør-Fron og Gausdal. Kostnadene pr abonnent til vannforsyning utgjorde 4144 kroner i 2007 i Nord-Fron. Dette er lavere enn for Gausdal der kostnaden var 4730 kroner, men høyere enn Sel og Sør-Fron. 8 Det vil si at gebyrinntekter pr abonnent ikke direkte kan sammenliknes med gebyrer for en standard bolig, jfr tabell 3-1. Innlandet Revisjon IKS 16

Tabell 3-2 Selvkostregnskap 2007 i 1000 kroner og pr abonnent. Vann 2007 Nord-Fron Sel Sør-Fron Gausdal Gebyrinntekter 5692 5489 2803 9934 Andre inntekter 0 0 46 0 Direkte driftskostnader 3496 3703 1696 4275 -Herav vedlikehold 1637 254 260 303 -Herav direkte driftskostnader ekskl vedlh 1859 3449 1436 3972 Indirekte driftskostnader 717 177 137 97 Sum driftskostnader 4213 3880 1833 4372 Avskrivninger 1116 888 585 1911 Kalkulatoriske renter 1194 810 730 2340 sum kapitalkostnader 2310 1698 1315 4251 Selvkostgrunnlag 6523 5578 3102 8623 Inntekteri % av grunnlag 87,3 98,4 90,4 115,2 Overskudd -831-89 -299 1311 Antall abonnenter 1574 1592 1198 1823 Gebyrinntekter pr abonnent 3616 3448 2340 5449 Sum driftskostnader pr abonnent 2677 2437 1530 2398 -Vedlikeholdskostnader pr abonnent 1040 160 217 166 -Andre direkte driftskostnader pr abonnent 1181 2166 1199 2179 -Indirekte driftskostnader pr abonnent 456 111 114 53 Kapitalkostnader pr abonnent 1468 1067 1098 2332 Selvkostgrunnlag pr abonnent 4144 3504 2589 4730 Avløp 2007 Nord-Fron Sel Sør-Fron Gausdal Gebyrinntekter 13271 8573 6077 10088 Andre inntekter 0 0 1597 0 Direkte driftskostnader 9035 5697 4221 5127 Herav vedlikehold 3870 908 89 761 Herav direkte driftskostnader ekskl vedlh 5165 4788,96 4132 4366 Indirekte driftskostnader 942 177 341 97 Sum driftskostnader 9977 5874 4562 5224 Avskrivninger 1874 1560 1717 1882 Kalkulatoriske renter 1800 1561 1591 2852 sum kapitalkostnader 3674 3121 3308 4734 Selvkostgrunnlag 13651 8995 6273 9958 Inntekter i % av selvkostgrunnlag 97,2 95,3 96,9 101,3 Overskudd -380-422 -196 130 Antall abonnenter 1783 1411 1196 2318 Gebyrinntekter pr abonnent 7443 6076 5081 4352 Sum driftskostnader pr abonnent 5596 4163 3814 2254 -Vedlikeholdskostnader pr abonnent 2170 644 74 328 -Andre direkte driftskostnader pr abonnent 2897 3394 3455 1884 -Indirekte driftskostnader pr abonnent 528 125 285 42 Kapitalkostnader pr abonnent 2061 2212 2766 2042 Selvkostgrunnlag pr abonnent 7656 6375 5245 4296 Innlandet Revisjon IKS 17

3.3 DRIFTSKOSTNADER (EKSKL VEDLIKEHOLD) I 2007 hadde Nord-Fron kommune 456 kroner pr abonnent i indirekte driftskostnader til vannforsyning. Dette er langt høyere enn i de andre kommunene der kostnadene lå mellom 53 og 114 kroner pr abonnent. For avløpstjenester var Nord-Frons kostnader 528 kroner pr abonnent, mens kostnadene i de tre andre kommunene varierte mellom 42 og 285 kroner. Vi har sett litt nærmere på Gausdals og Sør-Frons beregningsmodell. I disse kommunene er et langt mindre spekter av tjenester regnet med som indirekte kostnader enn i Nord-Fron. Sammenlikningen mellom kommunene når det gjelder andre direkte driftskostnader (dvs direkte driftskostnader fratrukket vedlikehold, jfr tabell 3-2) viser at Nord-Frons kostnader er relativt lave. Når det gjelder vann ligger Nord-Fron lavest, sammen med Sør-Fron. Nord-Fron hadde i 2007 nesten 900 kroner lavere kostnader pr abonnent enn Sel og Gausdal. For avløp har Nord-Fron høyere kostnader enn Gausdal, men ca 500 kroner lavere kostnader enn Sel og Sør-Fron. 3.4 VEDLIKEHOLDSKOSTNADER Nord-Fron kommune hadde vesentlig høyere vedlikeholdskostnader pr abonnent enn de tre andre kommunene både for vann og avløp i 2007. Nord-Fron kommune hadde gjennomsnittlig 1040 kroner pr abonnent i vedlikeholdskostnader til vannforsyning og 2170 kroner pr abonnent til avløpstjenester. I de tre andre kommunene lå vedlikeholdskostnadene for vannforsyning mellom 160 og 217 kroner pr abonnent. For avløpstjenester lå kostnadene mellom 74 og 644 kroner pr abonnent. Nord-Fron kommune har et forholdsvis gammelt ledningsnett, både for vann og avløp. Dette kan bidra til høye drifts- og vedlikeholdskostnader. Ledningsnettet for vann er forholdsvis gammelt også i Sel og Sør-Fron, men noe yngre for avløp. Vann- og avløpsnettene i Gausdal er yngst. Nord-Fron har fornyet en større andel av ledningsnettet de siste tre årene enn de andre kommunene, noe som gjenspeiler de høye vedlikeholdskostnadene. I figur 3-1 har vi vist utviklingen i vedlikeholdsutgiftene i Nord-Fron kommune i perioden 2004-07 sammenliknet med de andre kommunene. 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Vann Nord-Fron Sel Sør-Fron Gausdal 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Avløp Nord-Fron Sel Sør-Fron Gausdal 2004 2005 2006 2007 Avløp 2004 2005 2006 2007 Figur 3-1 Vedlikeholdskostnader 1000 kroner. Innlandet Revisjon IKS 18

Tabell 3-3 viser utviklingen i de direkte driftsutgiftene fra 2004 til 2007 i Nord-Fron. Som vi ser har vedlikeholdsutgiftene i Nord-Fron økt mye fra 2004 til 2007, og særlig de to siste årene. Hele økningen i sum driftskostnader skyldes økningen i utgiftene til vedlikehold. Vann 2004 2005 2006 2007 Sum direkte driftsutgifter 2750 2656 3113 3496 Vedlikeholdsutgifter 887 894 1423 1637 Andre direkte driftsutgifter 1863 1762 1690 1859 Avløp 2004 2005 2006 Sum direkte driftsutgifter 6018 6572 7989 9035 Vedlikeholdsutgifter 913 1910 2499 3870 Andre direkte driftsutgifter 5105 4662 5490 5165 Tabell 3-3 Direkte driftskostnader fordelt på vedlikeholdskostnader og andre driftskostnader i Nord- Fron årene 2004-2007. Kilde: Kostra og kommuneregnskapet. 1000 kroner. 3.5 KAPITALKOSTNADENE Nord-Fron kommune hadde 1468 kroner pr abonnent i kapitalkostnader for vannforsyning i 2007. Dette er ca 400 kroner høyere enn Sel og Sør-Fron, men en god del lavere enn i Gausdal. For avløpstjenester var kapitalkostnadene 2061 kroner pr abonnent. Dette er på nivå med Gausdal, men hhv 200 og 700 kroner lavere enn Sel og Sør-Fron. Når det gjelder avløp har kapitalkostnadene i Nord-Fron kommune vært forholdsvis stabile siden 2004, mens de har økt en del i de andre kommunene. Det vil si at forskjellen mellom kommunene har blitt mindre. Nord-Fron har ikke hatt spesielt høye investeringer i perioden 2001 2007 for avløp. At avskrivningsnivået likevel er såpass høyt ser ut til å ha sammenheng med relativt høye investeringer tidligere år, fra perioden rundt ca 1990 og rundt ca 2000. Kommunen har hatt relativt høye investeringer til vannforsyning i perioden 2003-2005. Dette har også økt nivået på avskrivningene noe de siste årene, jfr figur 3-3. 12000000 11000000 10000000 9000000 8000000 7000000 6000000 5000000 4000000 3000000 2000000 1000000 0 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 Vann Avløp Figur 3-3 Investeringsnivå vann og avløp Nord-Fron kommune 1981 2007. Kilde: Kommunens gebyrverktøy. Kommunen hevder at kostnadene for vann og avløp har sammenheng med at kommunen har tatt en relativt stor del av investeringskostnadene til Renseanlegget på Frya rundt 1990. Dette var en følge av Innlandet Revisjon IKS 19

at kostnadsfordelingen mellom kommunene ble fastsatt på en slik måte at Nord-Fron dekket en større del enn det som var naturlig ut fra folketallet som sognet til Vinstra rensedistrikt. Kommunen mener i tillegg at de har hatt en snillere refusjonspraksis enn sine nabokommuner. Dette er forhold som det er vanskelig å belegge med fakta. Vi har ikke fått tilgang på avtalen vedrørende Frya renseanlegg. I samtale med kommunen fant vi ut at det ble for komplisert å utrede dette. Når det gjelder refusjonspraksis, er det også vanskelig å finne ut hva dette betyr for kapitalkostnadene, siden det ikke finnes noe dokumentasjon. Refusjonspraksisen kan heller ikke sees uavhengig av tilknytningsgebyrene., som varierer mellom kommunene. 3.6 ENDRING I GEBYRGRUNNLAGET 2004-2007 Tabell 3-4 Differansen mellom gebyrgrunnlaget i 2007 og 2004. Nord-Fron. Kilde Kostra. 1000 kroner (ikke korrigert for prisstigning). Vann Avløp Gebyrinntekter 995 2872 Andre inntekter -2 0 0 0 Direkte driftsutgifter 746 3017 Indirekte driftsutgifter 145 65 Sum driftsutgifter 891 3082 0 0 Avskrivninger 334-36 Kalkulatoriske renter 582 484 sum kapitalkostnader 916 448 Selvkostgrunnlag 1809 3530 Overskudd -814-658 Tabell 3-4 viser differansen mellom gebyrgrunnlaget i 2007 og 2004 i løpende kroner. Tallene er tatt rett ut av kostra og ikke korrigert for eventuelle feil. Tabellen viser klart at økningen i selvkostgrunnlaget for avløp fra 2004 til 2007 har sammenheng med økning i direkte driftskostnader, dvs vedlikeholdskostnader. Avskrivningene er omtrent uendret, mens rentekostnadene har økt (rentenivået). For vann er økningen mer fordelt mellom direkte driftskostnader og kapitalkostnader. Den største enkeltfaktoren er vedlikeholdskostnadene. Gebyrinntektene har også økt i denne perioden, men det har ikke vært tilstrekkelig til å dekke inn kostnadsøkningen, slik at underskuddet har økt både for vann og avløp. Innlandet Revisjon IKS 20

4. KOMMUNENS PRAKSIS 4.1 OVERSIKT OVER SELVKOSTREGNSKAPET Utgangspunktet for analysen er kommunens selvkostregnskap for vann og avløp. Selvkostregnskapet er utarbeidet av virksomhetsområdet Teknikk, næring og eigedom ved hjelp av et regnearkbasert verktøy for selvkost- og gebyrberegning. Selvkostregnskapet for 2007 er gjengitt i tabell 4-1. Tabell 4-1. Kommunens selvkostregnskap for 2007, tall i 1000 kroner Selvkostområde Vann Buds Regnskap Forrige år Brukerbetaling/salgsinnt 5.692 5.309 Direkte kostnader 3.496 3.676 Indirekte kostnader 717 638 Netto kapitalkostnader 2.310 2.093 Underskudd 831 1.098 Selvkostandel 95,3 % 87,3 % 82,9 % Disp til/fra selvkostfond 0 0 Selvkostområde Avløp Buds Regnskap Forrige år Brukerbetaling/salgsinnt 13.271 12.404 Direkte kostnader 9.035 7.989 Indirekte kostnader 942 1.198 Netto kapitalkostnader 3.675 3.374 Overskudd/Underskudd - 381-157 Selvkostandel 100 % 100% 100 % Disp til/fra selvkostfond - 381-157 Nedenfor har vi kommentert Nord-Frons praksis vedrørende de enkelte elementene i selvkostregnskapet, jfr oppstillingen i kap 2.1. 4.2 DIREKTE DRIFTSKOSTNADER De direkte driftskostnadene i selvkostregnskapet finner vi i kommuneregnskapet under følgende tjenester/kostrafunksjoner for vann- og avløpstjenestene: 3401 Vassverk 3451 Ledningsnett vatn 3501 Renseanlegg 3502 Slambehandling 3531 Kloakknett Kommunene er pålagt å fordele kostnader og inntekter på såkalte funksjoner (grupper av tjenester) i kommuneregnskapet. Disse funksjonene brukes blant annet til kostra-rapporteringen. Vi har i det følgende sett på hvordan kommunen har fordelt kostnader mellom vann- og avløpsfunksjonene og andre funksjoner i kommuneregnskapet når det gjelder felleskostnader, husleie og lønnskostnader. Innlandet Revisjon IKS 21

Fordeling av husleie og fellesutgifter Utgiftene til husleie i kommunehuset og kommunelageret fordeles mellom funksjoner i kommuneregnskapet på grunnlag av fordelingsnøkler. Det er stab økonomi som utarbeider disse fordelingsnøklene. Fordelingsnøkkel for husleie i kommunehuset er antall ansatte. Felles utgifter så som telefon, data, kopiering og porto fordeles på virksomhetene i forhold til antall ansatte og føres inn på slutten av året som direkte kostnader. De kostnadene som er fordelt til vann- og avløpsfunksjonene i kommuneregnskapet i henhold til disse nøklene er tatt med i beløpet for direkte driftskostnader i selvkostregnskapet tabell 4-1. Nærmere om fordeling av lønnskostnader Flere av de ansatte innen virksomhetsområdet Teknikk, næring og eigedom har oppgaver både innenfor vann, avløp, veg og kommunale bygg. I prinsippet skal lønnskostnadene da fordeles på ulike kostrafunksjoner. For å unngå avlønning med små prosenter på alle aktuelle ansatte er det gjort en beregning av hvor mye tid som brukes på de forskjellige områdene. Fordelingen av antall ansatte er gjort slik at sum arbeidsinnsats for alle som jobber med vann/avløp stemmer så langt dette lar seg gjøre. 9 Revisjonens vurderinger Fordeling av fellesutgifter og husleie. Etter revisjonens vurdering blir husleie og fellesutgifter belastet direkte kostnader for vann og avløpstjenestene i tråd med Kostra og retningslinjene for beregning av selvkost. Fordelte lønnsutgifter I henhold til bestemmelsene i KOSTRA skal stillingsandeler som utgjør 20 % eller mer og som har en varighet på 3 måneder eller mer fordeles. Lønnsutgiftene til vann og avløp er fordelt slik at direkte driftskostnader i selvkostregnskapet skal være tilnærmet riktig, selv om stillingen til hver enkelt lønnstaker ikke er fordelt i henhold til de områdene de arbeider innenfor. Vi har ikke sett noen dokumentasjon over oppgave- og kostnadsfordelingen. Siden vurderingene våre i tilknytning til de indirekte driftskostnadene også berører fordelingen av lønn for direkte driftskostnader, viser vi til dette kapitlet. 9 I kommuneregnskapet for 2007 er lønnskostnadene ikke fordelt helt riktig på funksjoner. Dette er det korrigert for i selvkostregnskapet. Korreksjonen går ut på at det i selvkostregnskapet er trukket ut kostnader på kr 525.274 som i kommuneregnskapet er belastet funksjon avløp, men som skal belastes en annen funksjon. ( rettet opp i regnskapet for 2009.) Etter denne korreksjonen stemmer sum driftsutgifter for hhv vann og avløp på vann- og avløpsfunksjonene i kommuneregnskapet med direkte driftskostnader i selvkostregnskapet, tabell 2-1 nesten. Avløp viser ennå en differanse på ca 79 000 kroner, som vi ikke har klart å identifisere. Innlandet Revisjon IKS 22

4.3 VEDLIKEHOLDSKOSTNADER AVGRENSNING MELLOM DRIFT- OG INVESTERING. Vi har fått opplyst av kommunen at utgangspunktet for vurderingen av hva som skal føres i driftsregnskapet og investeringsregnskapet er følgende: Vedlikehold: All renovering eller oppgradering av eksisterende rør. Mindre reparasjoner og utskifting av rør (opptil ca kr 50 000). Rehabilitering, her kan det f.eks være snakk om å utvide eksisterende rør og legge nye rør inn i det gamle. Investering: Større vedlikehold, utskifting av rør hvor kostnaden utgjør over kr 100.000 er stort sett investering, men dette blir vurdert i hvert enkelt prosjekt. Vi har fått opplyst av kommunen at det på budsjettstadiet blir gjort grundige vurderinger av hva som skal føres i driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Kostnadsfordelingen mellom vann og avløp blir vurdert for hvert anlegg. Det foretas jevnlige kontroller på om utgifter, spesielt til vedlikehold og investering er ført riktig i kommuneregnskapet. I tillegg foretas det en gjennomgang ved regnskapsavslutningen. I hovedsak består denne kontrollen i om utgiftene er ført i henhold til budsjettet. Slik gjennomgang utføres i samarbeid mellom virksomhetsleder for Teknikk, næring og eigedom og leder for Stab økonomi og plan (regnskapsansvarlig). Det er regnskapsansvarlig som til slutt avgjør hvor det skal føres. Dette kan medføre enkelte omposteringer mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Tabellen i vedlegg 3 viser at kostnadene har steget forholdsvis mye både på ledningsnett vatn og kloakk og på renseanlegg. Utgiftene for vassverk har vært stabile i denne perioden, mens kloakknett har hatt den største økningen med over 750 %. Handlingsplan rehabilitering 2007-2008 inneholder tiltak på avløpsanlegg, vann, vei og bygg på totalt kr 6 millioner kroner, som er prioritert for gjennomføring i disse årene, hvorav kr 3.195 000 gjelder vann og avløp. I handlingsplanen sies det at dette er midler som skal brukes til de store utfordringene kommunen har på grunn av gammelt ledningsnett for vann og avløp. Det er opprettet et øremerket vedlikeholdsfond med avsetninger fra driften til dette formålet. Prosjektene er ført i driftsregnskapet og det er i 2007 brukt kr 1,4 millioner til rehabilitering av avløp, det er ikke registrert noe på vann. Revisjonens vurderinger Vi viser til kapittel 2 der vi har gjennomgått regelverket vedrørende avgrensing mellom vedlikehold og påkostninger (investeringer). Etter revisjonens oppfatning er regelverket godt kjent i kommunen og vi har forstått det slik at kommunen foretar en faglig vurdering av hvor det enkelte prosjektet hører hjemme. Ut fra de opplysninger vi har fått, synes det som om kommunens vurderinger er i tråd med foreløpig regnskapsstandard. Innenfor rammen av dette prosjektet har det ikke vært rom for å undersøke kommunens praksis nærmere. Sett i lys av at kommunen har relativt sett høye vedlikeholdsutgifter, som bidrar mye til det høye gebyrnivået(jfr kap 3), vil vi presisere at det er viktig at kommunen har fortsatt fokus på et mest mulig korrekt skille mellom vedlikehold og investering. Innlandet Revisjon IKS 23