Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN

Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i arbeidet

Vanndirektivet og Vannforskriften: Godt vannmiljø Målet er godt vannmiljø både kjemisk og biologisk. Norge har mye ferskvann og kystvann med godt vannmiljø, og er slikt sett mye bedre stilt enn mange andre land. Dette gir oss en særlig god forutsetning ift vannressurser, og det må vi ta godt vare på. Vi kan bli mye bedre til å vite hvor problemene er, og bli sikre på hva som bør gjøres. Vannforskriften gir oss verktøy for å klare å gjøre jobben bedre.

Vi har noe å bygge på!

Banebrytende for Norge Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand i vann. Forvaltningen av vann skal være helhetlig og samordnet. Forvaltningen skal være kunnskapsbasert. Miljømålene skal være konkrete og målbare. Klasse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Status miljømål Miljømål tilfredsstilt Tiltak nødvendige for å nå miljømål

Nye ord og uttrykk Vannforekomst (inndeling basert på fagkunnskap, geografi og natur) Vannområde (fornuftig forvaltbar enhet, kan bestå av en vannforekomst, mange små vannforekomster, eller deler av en større). Vannregion (administrativ inndeling av landet). Vannregionmyndighet (samordner arbeidet på tvers av sektorer og kommuner, sikrer at faglig forsvarlighet og tidsfrister holdes. En fylkesmann er utpekt i hver vannregion). Sterkt endret (modifisert) vannforekomst (vannforekomst betydelig påvirket av fysiske inngrep som for eksempel kraftutbygging i elv, havneanlegg i kystvann etc.)

Krav Norge må oppfylle (1). (Riset bak speilet er en sak i EØS-domstolen). I løpet av 2007 skal dette arbeidet være gjort for 20% av vannforekomstene: vannforekomstene være identifisert, karakterisert og klassifisert betydningen av menneskeskapte påvirkninger av vannforekomstene være vurdert en økonomisk analyse av mulige tiltak skal være utarbeidet det foreligge tilstrekkelige regionale programmer som vil gi en helhetlig overvåkning av tilstanden i vannforekomstene.

Krav Norge må oppfylle (2). I løpet av 2009 skal: Punktene over være utført for de resterende 80% av vannforekomstene. Forvaltningsplanen skal godkjennes første gang senest innen utgangen av 2009, og skal deretter revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år. Tiltaksprogrammet skal foreligge senest innen utgangen av 2009. Programmet skal revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år. Det skal innen utgangen av 2009 opprettes et register over beskyttede områder.

Krav Norge må oppfylle. I løpet av 2012: Tiltakene skal være operative senest tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt. I løpet av 2015: Miljømålene skal nås innen seks år etter at første forvaltningsplan har trådt i kraft. Første rullering: Tiltaksprogram+forvaltningsplaner revurderes og om nødvendig oppdateres hvert 6. år. Registeret over beskyttede områder skal fortløpende vurderes og oppdateres.

Hvem gjør hva - sentralt MD + departementsgruppe. DN + direktoratsgruppe. Legge til rette for prosesser regionalt og lokalt: særlig fokus på samordning av sektorer og bred medvirkning Utarbeidselse av retningslinjer (veiledning for karakterisering, planlegging, tiltak og tiltaksorientert overvåking). Nettbasert på vannportalen.no Utvikling av nye verktøy (klassifiseringssystem, nasjonal basisovervåking, IKT-verktøy) Deltakelse i EUs arbeidsgrupper for å sikre tilpasning til norske forhold. Rapportering til EU.

Vannregionene omfatter 247 vannområder som drenerer til norsk hav og 15 vannområder som drenerer til Finland og Sverige. Vannregion Vannregion-myndighet 1. Glomma-regionen, inkludert Oslo Fylkesmannen i Østfold 2. Buskerud/ Vestfold/ Telemark Fylkesmannen i Buskerud 3. Agderfylkene og Rogaland Fylkesmannen i Vest-Agder 4. Hordaland og Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Hordaland 5. Møre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Romsdal 6. Trøndelags-fylkene Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 7. Nordlands-regionen Fylkesmannen i Nordland 8. Troms-regionen Fylkesmannen i Troms 9. Finnmarks-regionen Fylkesmannen i Finnmark

Hvem gjør hva - regionalt Vannregionmyndighet (FM) samordner Vannregionutvalg + referansegruppe Arbeidsutvalg + referansegruppe for hvert vannområde Definere vannområder og fullkaraterisere. Utarbeide forvaltningsplaner med miljømål, og tiltaksprogram for omlag 20% av vannområdene før 2009, resten før 2015. Tiltaksrettet overvåking for bedre kunnskapsgrunnlag. Tiltaksgjennomføring. Rullering av planer og programmer hvert 6. år. FM har 3 roller i Vannregionutvalget: 1. Vannregionmyndighet 2. Regional landbruksmyndighet 3. Regional miljømyndighet

Samspill regionalt - lokalt Regionalt - Vannregion Vannregionmyndighet: Samordner Veiledning og rammer for arbeidet Sikre faglig forsvarlighet Sikre at tidsfrister holdes Lokalt - Vannområde Vannregionmyndighet: Syr sammen en overordnet regional forvaltningsplan basert på det som er gjort i hvert vannområde Presenterer denne for FK for godkjenning som fylkesdelplan Vannområdeutvalg / kommuner: Deltar i arbeid med karakterisering og forvaltningsplan med miljømål. Deltar i arbeid med å utrede tiltak. Bidrar med (lokal kunnskap, historikk) Gjennomføring av vedtatt plan, som er retningsgivende for regionale myndigheter og kommunene.

Hovedgrep i vanndirektivet Forskrift om vannforvaltning legger opp til en systematisk forvaltning av vannforekomstene. Gjennomføringen legger opp til en ny æra, med mer samordnet og helhetlig forvaltning på tvers av sektorene. Forvaltningen av vannforekomstene skal bli stadig mer kunnskapsbasert. Vi skal vite hva vi har og hvor vi er på vei.

Vannforskriften. Systematisk Helhetlig Samordnet Kunnskapsbasert

Systematisk forvaltning Karakterisering og klassifisering Vanntilstand Overvåking Rulleres hvert 6. år Forvaltnings- planer Tiltak

Systematisk forvaltning Miljøstyrings-systemer: ISO 14.000 og EMAS Korrigere K P Planlegge Kontrollere K U Utføre

Vannforekomstene.. Innsjøer Våtmark Vassdrag Kystvann Grunnvann

Vannforekomstene.. Innsjøer Våtmark Vassdrag Kystvann Grunnvann.skal forvaltes helhetlig gjennom forvaltningsplaner med tiltaksprogrammer

Vannforvaltningen.. Fiskeri Forurensing Landbruk Helse Naturforvaltning Energi Kyst Mattilsynet Geologi Samferdsel

Vanndirektivet - historikk

Vannforvaltningen.. Fiskeri Forurensing Landbruk Helse Naturforvaltning Energi Kyst Mattilsynet Samferdsel Geologi.skal.skal samordnes samordnes av regional vannmyndighet

Vanndirektivet - historikk

Samordningsgevinster Belastninger Diffus avrenning fra landbruk Kommunalt renseanlegg Spredte avløp Utslipp fra fiske oppdrett Fjord med belastet vannmiljø Punktutslipp fra dagens industri Avrenning fra gamle gruver Gamle, nedgravde industrisynder Hvor mye påvirker hver enkelt sektor? Hva er de billigste og beste tiltakene for å oppnå godt vannmiljø?

Kunnskapsbasert forvaltning Kunnskapsbasert forvaltning = Økosystembasert forvaltning -vi skal vite hva vi har, og hvor vi er på vei God overvåking av referanse (naturtilstand) og tiltak (effekt) er viktigste suksessfaktor!

Systematisk forvaltning Karakterisering og klassifisering Vanntilstand Overvåking Rulleres hvert 6. år Forvaltnings- planer Tiltak

Systematisk forvaltning Karakterisering og klassifisering Vanntilstand Karakterisering (Jo Halleraker, DN) Klassifisering og miljømål (Steinar Sandøy, DN)

Systematisk forvaltning Karakterisering og klassifisering Vanntilstand Forvaltnings- planer Forvaltningsplaner (Ola Skauge, DN)

Systematisk forvaltning Tiltak (Jon-Lasse Bratli, SFT) Forvaltnings- planer Tiltak

Systematisk forvaltning Overvåking (Signe Nybø, DN) Overvåking Tiltak

Systematisk forvaltning Karakterisering og klassifisering Vann status Overvåking Rulleres hvert 6. år Forvaltnings- planer Tiltak

Andre tema Særlig om sterkt modifiserte vannforekomster (Tor Simon Pedersen, NVE) Vannportalen (Line Fjellvær, DN) Vann-nett (Jon-Lasse Bratli, SFT) Vegvesenet (Jørn Ingar Arntsen, SVV) Case