Støyvurdering Grev Wedels plass Utgave: 1 Dato: 2014-10-28
Støyvurdering Grev Wedels plass 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyvurdering Grev Wedels plass Utgave/dato: 1 / 28. okt. 2014 Arkivreferanse: - Oppdrag: 535110 Grev Wedels plass Oppdragsleder: Petter Christensen Fag: Plan og urbanisme Tema Støy Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Stian Ruud Vaktdal www.asplanviak.no
Støyvurdering Grev Wedels plass 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Grev Wedels plass AS for å beregne utendørs støy i forbindelse med planlagt ny boligbebyggelse ved Grev Wedels plass i Drammen kommune. Petter Christensen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Støyberegninger og dokumentasjon på støy er utarbeidet av Sturle Stenerud. Sandvika, 28/10/2014 Sturle Stenerud Støyfaglig utreder Stian Ruud Vaktdal Kvalitetssikrer
Støyvurdering Grev Wedels plass 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 4 2 Regelverk... 5 2.1 T-1442/2012... 5 2.2 NS 8175:2012... 7 2.3 Kommunens planbestemmelser, Drammen kommune... 7 3 Forutsetninger og metode...11 3.1 Generelt...11 3.2 Trafikktall vegtrafikk...11 4 Beregninger og vurderinger...15 4.1 Støysonekart...15 4.2 Prognosesituasjon år 2025 uten ny bebyggelse...15 4.3 Prognosesituasjon år 2025 med ny bebyggelse...15 4.4 Støyforhold for ny støyfølsom bebyggelse...16 5 Luftkvalitet...19 5.1 Bakgrunn...19 5.2 Innledende om luftforurensning...19 5.3 Grenseverdier og mål for luftkvalitet...20 5.4 Overordnet vurdering av luftkvalitet...23 6 Oppsummering...27 6.1 Støy...27 6.2 Luftkvalitet...28 7 Kilder...29
Støyvurdering Grev Wedels plass 4 1 INNLEDNING Kvartalet der de nye leilighetsbyggene planlegges oppført ligger ved Grev Wedels plass i Drammen og er avgrenset av Gjetergata, Nedre Storgate, Sundgata og Ole Steens gate. Se kartutsnitt i Figur 1-1. Forslaget innebærer oppføring av nye bygninger for bolig/næring med 5-6 etasjer over bakken. Eksisterende bygg (vernet villa) nærmest Grev Wedels plass planlegges beholdt. Denne rapporten tar for seg deltema støy og belyser relevante problemstillinger knyttet til støy fra vegtrafikk ved oppføring av ny støyfølsom bebyggelse i det aktuelle området. Vurdering av luftforurensning er gjort i et eget kapittel til slutt i rapporten. Støyberegninger er utført for å dokumentere utendørs støyforhold. Beregningene danner grunnlag for vurdering av behov for støyreduserende tiltak. Det må sikres at gjeldende støykrav ivaretas for ny støyfølsom bebyggelse i området. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, med tilhørende veileder M-128/2014, samt kommunale planbestemmelser for støy i Drammen kommune er lagt til grunn som vurderingskriterier. Oppdraget er løst på bakgrunn av digitalt kart over området og prosjektspesifikke tegninger. Det vises generelt til vedlegg A for en oversikt over de vanligste ord og uttrykk, når det gjelder støy, benyttet i denne rapporten. Figur 1-1: Kartutsnitt over området som vurderes.
Støyvurdering Grev Wedels plass 5 2 REGELVERK Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, samt tilhørende veileder M-128/2014, er lagt til grunn som vurderingskriterium. Se kap. 2.1 for utdypninger. Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i boliger er gitt av teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Se kap. 2.2. 2.1 T-1442/2012 Gjeldende støyregelverk er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012. Retningslinjen skal legges til grunn ved behandling av planer og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Med retningslinjen T-1442 ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidsperiodene dag, kveld og natt omfatter: Dag: kl. 07-19, kveld: kl. 19-23 og natt: kl. 23-07. L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler krav som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse kravene. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser bruker man ofte å beregne støy i 1,5 meter høyde over bakken/platting/balkongdekke for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen der folk oppholder seg. I retningslinje T-1442/2012 utdypes følgende: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jf. definisjon i kap. 6. I kap. 6, Definisjoner, står det videre: Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. T-1442/2012 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442/2012 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås.
Støyvurdering Grev Wedels plass 6 Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy er gitt i Tabell 2-1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt og vil i hovedsak kun være dimensjonerende ved svært høye andeler av tungtrafikk eller ved høye andeler tungtrafikk i kombinasjon med lav ÅDT, evt. der bebyggelse ligger svært nær veg. Tabell 2-1: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone vegtrafikk L DEN 55 db L 5AF 70 db Rød sone vegtrafikk L DEN 65 db L 5AF 85 db Utdrag fra støyretningslinjen (se kap. 3.2.1 i T-1442/2012 for detaljer): Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold. Dette har konsekvenser for bl.a. planløsninger for boenheter og plassering av uteoppholdsareal. Planløsning og konstruksjoner må være kjent allerede på reguleringsplannivå for at ev. behov for avbøtende tiltak mot overskridelser av innendørs støynivåer i støyfølsomme rom skal kunne dokumenteres. Likeledes skal man kunne dokumentere at hver boenhet har stille side og privat uteplass med tilfredsstillende støyforhold. Iht. tabell 3 i T-1442/2012, så skal minst ett åpningsbart vindu på hvert oppholds- og soverom ligge på stille side. En stille side er definert som en fasadedel der fasadenivåene ligger i hvit sone (L DEN < 55 db, L 5AF < 70 db). Utdrag fra T-1442/2012 om avvik fra anbefalingene: I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. I slike avviksområder bør kommunen minimum stille konkrete krav til ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. Kravene bør nedfelles i planbestemmelsene slik at de blir juridisk bindende. Eksempler på krav: Alle boenheter innenfor avvikssonen skal være gjennomgående og ha en stille side. Minimum 50 % av antall rom til støyfølsom bruksformål i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Herunder skal minimum 1 soverom ligge mot stille side.
Støyvurdering Grev Wedels plass 7 Støykrav for uteoppholdsarealer skal være tilfredsstilt. Alle boenheter hvor ett eller flere rom til støyfølsom bruksformål kun har vinduer mot støyutsatt side må ha balansert ventilasjon. Vinduer i soverom på støyutsatt side og som samtidig er soleksponert, bør ha utvendig solavskjerming. Behov for kjøling må også vurderes. 2.2 NS 8175:2012 Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». I veiledningen til forskriften er det angitt at klasse C i Norsk Standard, NS 8175, anses tilstrekkelig for å tilfredsstille forskriften. For bygningstyper som ikke er omtalt i NS 8175, er det ikke krav til innendørs støy. Kravene for boliger er gjengitt i Tabell 2-2. Tabell 2-2: Utdrag av NS 8175:2012. Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt og ekvivalent lydtrykknivå, L p,afmax og L p,a,24h fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,afmax (db) Natt, kl. 23-07 45 2.3 Kommunens planbestemmelser, Drammen kommune Drammen kommune har støybestemmelser i kommuneplanens arealdel, vedtatt 26.2.2008, og egne bestemmelser for kommunedelplan sentrum, vedtatt 30.5.2006. Planområdet som vurderes i denne støyrapporten ligger innenfor kommunedelplan sentrum, som vist på plankartet i Figur 2-1. Kommuneplanen lister opp hvilke kommunedelplaner som fortsatt skal gjelde. Tidligere stadfestede og egengodkjente kommunedelplaner med bestemmelser skal fortsatt gjelde dersom hovedformål og utnyttelse ikke er i strid med kommuneplanens arealdel. For området som omfattes av kommunedelplan sentrum (også kalt sentrumsplanen) gjelder kommunedelplanens arealbruk og bestemmelser foran kommuneplanen. Kommunedelplanens bestemmelser er vist i kap. 2.3.1. Siden kommuneplanens bestemmelser også betegner avviksområder i et sentrumsområde er disse bestemmelsene tatt med og vist i kap. 2.3.2, men disse er formelt sett ikke gjeldende. De er omtrent tilsvarende som kommunedelplanens bestemmelser, med noen avvik i formulering. Hovedtrekkene i støybestemmelsene er som følger: Minst én fasade for hver boenhet må være stille, dvs. L DEN 55 db og L 5AF 70 db. Alle soverom må ha minst ett vindu som vender mot stille side med L DEN 55 db og L 5AF 70 db (hvorav kun L 5AF 70 db står i kommunedelplanens bestemmelser og er juridisk bindende, mens kravet om L DEN 55 db står i kommuneplanens bestemmelser). Minst 50% av uteoppholdsarealet og hele området avsatt til lek skal være stille med L DEN 55 db. For at resterende uteoppholdsareal skal kunne godkjennes må støynivået være L DEN 60 db. Innendørs støynivå skal oppfylle grenseverdier i til enhver tid gjeldende utgave av NS 8175 klasse C.
Støyvurdering Grev Wedels plass 8 Grev Wedels plass Figur 2-1: Kommunedelplan sentrum, vedtatt 30.5.2006. Grev Wedels plass ligger innenfor kommunedelplan for sentrum.
Støyvurdering Grev Wedels plass 9 2.3.1 Bestemmelser i kommunedelplan sentrum, vedtatt av Bystyret 30.5.2006. Støyforhold Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 gjelder for behandling av støy. Hele planområdet anses som "sentrumsområde", i.h.t. T-1442 punkt 3.2.3. Ved etablering av støyfølsom bebyggelse i det som i.h.t. T-1442 er å betegne som "gul" eller "rød" sone, blir det krevet spesiell støytilpasning av bebyggelsen m.h.t. innendørs støynivå, tilgang til uteareal og "stille side" i alle boliger, jmfr. nedenstående. Beregning av støynivå skal ta utgangspunkt i trafikkmengde ved gjennomføring av planlagt gatehierarki,slik det er definert i sentrumsplanen. Ved nye boliger langs atkomstgater skal det foretas en vurdering av støykrav i forhold til trafikkmengden. Nye boliger skal ha minst en fasade som tilfredsstiller anbefalte støygrenser gitt i T- 1442 punkt 3.1. Nye boliger inntil hovedgate, samlegate eller hovedspor for jernbanen skal ha minst en fasade vendt vekk fra denne støykilden. Soverom skal tilfredsstille anbefalte grenser i T-1442 punkt 3.1 for maksimalt støynivå i nattperioden. Grenser for innendørs støynivå, jmfr. Norsk Standard 8175, skal nås samtidig med godt inneklima i samsvar med Statens helsetilsyns veileder 4-95. Minst 50% av uteoppholdsarealet som kreves i.h.t. planbestemmelsenes punkt 3.3 skal tilfredsstille støygrenser i T-1442 punkt 3.1. På det øvrige uteoppholdsareal som kreves i medhold av planbestemmelsenes punkt 3.3, tillates inntil 5 db høyere støynivå. Alt lekeareal skal tilfredsstille grenseverdier for utendørs støy i T-1442 punkt 3.1. Ny arealbruk, nye tiltak, inkl vifter/ventilasjonsanlegg etc, i planområdet skal ikke påføre eksisterende bebyggelse og utearealer støy utover grensene i T-1442 punkt 3.1. For nye boliger i senterområder skal det dokumenteres at det i stue og soverom kan oppnås tilfredsstillende nattestøynivå samtidig med drift av serveringssteder i området, inkludert diskoteker/dansesteder. Disse bestemmelsene om støy gjelder også for ny bebyggelse i områder som omfattes av tidligere vedtatte reguleringsplaner. For støyende og mulig støyende tiltak, og støyfølsomt bruksformål, skal støyforholdene og nødvendige støyreduserende tiltak dokumenteres før igangssettingstillatelse gis. 2.3.2 Bestemmelser i kommuneplanens arealdel, vedtatt 26.2.2008 Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442), og kommuneplanens støysonekart for veitrafikk- og jernbanestøy utarbeidet i.h.t. T-1442, skal legges til grunn ved planlegging og bygging av bebyggelse til støyfølsom bruk (boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager) og støyende virksomhet. For innendørs støynivå gjelder teknisk forskrift. I støysonekartets røde soner tillates ikke oppført ny bebyggelse til støyfølsom bruk. Gjenoppbygging, ombygging og utviding av bebyggelse til støyfølsom bruk tillates, men ikke slik at antall enheter økes. Utendørsarealer i rød og gul sone kan bare regnes med blant uteoppholdsarealer eller lekearealer som kreves i.h.t. bestemmelser i kommuneplan eller reguleringsplaner, hvis
Støyvurdering Grev Wedels plass 10 støynivået i brukshøyde (vanligvis 2 m) blir lavere enn grenseverdien for gul støysone, eventuelt gjennom tiltak. Støybestemmelser for områder som omfattes av gul støysone ( 20-4 2. ledd bokstav b): I byggeområder og LNF-områder med bestemmelser om spredt boligbebyggelse som ligger i gul støysone, kreves en støyfaglig utredning før området kan vurderes utnyttet med bebyggelse til støyfølsom bruk. Utredningen må dokumentere at følgende krav oppnås, eventuelt gjennom tiltak: Krav til innendørs støynivå i teknisk forskrift overholdes. Utendørs støynivå på påkrevde utearealer og ved fasade utenfor oppholdsrom er lavere enn nedre grenseverdi for gul støysone. På støysonekartet er det avgrenset områder hvor det unntaksvis kan tillates begrensede avvik fra grenseverdiene for gul støysone. Dette omfatter byggeområder som ligger i et sentrumsområde eller ved kollektivknutepunkt, eller forøvrig der hensynet til samordnet areal- og transportplanlegging tilsier en høy arealutnyttelse. Slike avvik fra grenseverdiene kan først vurderes etter at det er forsøkt å finne utbyggingsløsninger uten avvik, men hvor slike løsninger, etter kommunens skjønn, vil gi lite hensiktsmessige planløsninger og/eller uheldige estetiske virkninger. Følgende vilkår skal allikevel være oppfylt: For hver bruksenhet skal minst 50 % av uteoppholdsarealer som er påkrevd etter Drammen kommunes bygningsvedtekter etter plan- og bygningslovens 69, nr 3, ha lavere støynivå enn nedre grenseverdi for gul støysone. Herunder skal felles lekeplasser, og et privat uteoppholdsareal på minst 5 m 2 til hver bruksenhet ha lavere støynivå enn nedre grenseverdi for gul støysone. Minst 50 % av oppholdsrommene i hver bruksenhet, og alle soverom, skal ha lavere støynivå ved fasade enn nedre grenseverdier for gul støysone. Støyverdiene for øvrig påkrevd uteoppholdsareal og ved fasade for oppholdsrom skal ligge klart under nedre grenseverdier for rød støysone. Ved planlegging og oppføring av ny bebyggelse til støyfølsomt bruksformål utenfor rød og gul sone behøves ikke støyvurdering, med mindre det aktuelle området er utsatt for støykilder utover vei og jernbane som gir grunn til å tro at grenseverdiene for gul sone overskrides. Innenfor Kommunedelplan for Drammen sentrum gjelder støybestemmelser fastsatt i kommunedelplanen, som angitt på støysonekartet. Ny eller vesentlig utvidelse av støyende arealbruk skal ikke etableres slik at eksisterende bebyggelse til støyfølsom bruk vil bli utsatt for støy over grenseverdier for gul sone, eller slik at verdifulle friområder og friluftsområder utsettes for støy over grenseverdiene i kap. 3.5.2. i T-1442.
Støyvurdering Grev Wedels plass 11 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A, versjon 4.4.145. Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Alle beregnede støyverdier presentert i dette støynotatet er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Dette må tas hensyn til ved ev. beregning av innendørs støynivå. Terreng er iht. beregningsmetoden lagt inn som myk mark. Det er beregnet med førsteordens refleksjoner. Beregningsmetoden tar hensyn til moderate medvindsforhold (3 m/s) fra kilde til mottaker. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Arealene avgrenset av støykoter ved 4 meter beregningshøyde kalles støysoner. Beregninger utført i 1,5 meter høyde over terreng er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Tabell 3-1 viser en oversikt over beregningshøyder og bruksområde. Tabell 3-1: Beregningshøyder og bruksområde. Høyde (relativt til terreng) Bruksområde Merknad 4 m Støysonekart Påkrevd beregningshøyde iht. T- 1442/2012 1,5 m Støykoter på uteareal på bakkeplan For uteplasser beliggende over bakkeplan tilpasses beregningshøyden. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på 2 x 2 meter mellom beregningspunktene. Som grunnlag for utarbeidelse av beregningsmodellene er det tatt utgangspunkt i digital terrengmodell i 3D der planlagt ny bygningsmasse er lagt inn i modellene. Dagens høydekoter er lagt til grunn og det er tatt hensyn til gradienter for vegstrekningene. 3.2 Trafikktall vegtrafikk Underlagsdata for vegtrafikk er hentet fra prosjektets trafikkanalyse 1. Fartsgrenser er hentet fra NVDB 2. Supplerende opplysninger om tungtrafikkandeler og ÅDT-tall er gitt av trafikkplanlegger i Asplan Viak. 1 Grev Wedels plass trafikkanalyse, datert 8.10.2014. 2 Nasjonal vegdatabank
Støyvurdering Grev Wedels plass 12 Støyberegninger skal utføres for en fremskrevet trafikkmengde 10-20 år frem i tid. Trafikktall for prognosesituasjon gjelder for situasjon tilsvarende år 2025. Alternativ med stenging av Gjetergata og Ole Steens gate ved Grev Wedels plass er lagt til grunn og trafikktallene tar hensyn til trafikkvekst som følge av utbyggingen. Benyttet underlagsdata for vegtrafikk er vist i Tabell 3-2. Figur 3-1 viser vegenes beliggenhet. Tabell 3-2: Underlagsdata for vegtrafikk. Dagens situasjon år 2014 Fremskrevet situasjon år 2025 Støykilde ÅDT TA* Fartsgrense ÅDT TA* Fartsgrense Kjt/døgn % Km/h Kjt/døgn % Km/h Sundgata 200 200 5 30 375 200 5 30 Ole Steens gate 1.100 1.400 1.700 5 30 1.475 1.675 2.075 5 30 Gjetergata 1.100 5 30 1.300 5 30 Erik Børresens allé 3.000 5 30 3.600 5 30 Nedre Storgate 800 5 30 1.000 5 30 Engene 7.700 5 40 9.240 5 40 *TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. Figur 3-1: Oversiktsillustrasjon av vegenes beliggenhet.
Støynivåøkning [dba] Støyvurdering Grev Wedels plass 13 Tabell 3-3 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet, hentet fra M-128/2014. Gruppe 2 anses som representativ for vegene som inngår i beregningene og er følgelig lagt til grunn. Tabell 3-3: Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 1 Gruppe 2 Dag (kl. 07 19) 75 % 84 % Kveld (kl. 19 23) 15 % 10 % Natt (kl. 23 07) 10 % 6 % Det vil alltid være et visst avvik mellom simulert trafikk basert på prognosetall og den faktiske trafikken. Figur 3-2 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengden, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN ) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikkmengde gir 3 db økning. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 % trafikkøkning Figur 3-2: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3-4 for oversikt.
Støyvurdering Grev Wedels plass 14 Tabell 3-4: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt
Støyvurdering Grev Wedels plass 15 4 BEREGNINGER OG VURDERINGER 4.1 Støysonekart Det er beregnet støy for prognosesituasjon med fremskrevet trafikkmengde tilsvarende år 2025. Beregninger er utført for situasjon uten og med planlagt ny bebyggelse. Tabell 4-1 viser en oversikt over utførte støyberegninger vist i vedleggene. Tabell 4-1: Støyberegninger. Beregningssituasjon ÅDT - år Beregningshøyde Vedlegg Merknad Uten ny bebyggelse 2025 Med ny bebyggelse 2025 4 meter Vedlegg B Eiendomsgrenser er vist med tynne røde linjer. 1,5 meter Vedlegg C 4 meter Vedlegg D Nye bygninger som planlegges oppført er farget blå. Eksisterende 1,5 meter Vedlegg E bygg er grå. Aas bryggeri ligger rett sør for det aktuelle utbyggingsområdet. Trafikkbidraget virksomheten genererer inngår i benyttet trafikkunderlag og det forutsettes at vegtrafikkstøy er dimensjonerende sammenlignet med øvrige aktiviteter tilknyttet virksomheten. 4.2 Prognosesituasjon år 2025 uten ny bebyggelse Vedlegg B og C viser støykotenes utbredelse i henholdsvis 4 og 1,5 meter beregningshøyde over terreng for beregningssituasjon med eksisterende bebyggelse på eiendommen, uten tiltak/utbygging. Som det fremgår av beregningene ligger bygningsfasadene nærmest vegene (Nedre Storgate, Sundgata og ole Steens gate) i gul støysone. 4.3 Prognosesituasjon år 2025 med ny bebyggelse Vedlegg D og E viser støykotenes utbredelse i henholdsvis 4 og 1,5 meter beregningshøyde for prognosesituasjon år 2025 med utbygging. Beregningene viser at den nye bygningsmassen danner et indre gårdsrom med beregnet støynivå under grensen for gul sone (L DEN < 55 db). Bygningsfasadene nærmest vegene (Nedre Storgate, Sundgata og Ole Steens gate) ligger i gul støysone. Mer detaljerte beregninger og vurdering av behov for støyreduserende tiltak er presentert fortløpende i kap. 4.4.
Støyvurdering Grev Wedels plass 16 4.4 Støyforhold for ny støyfølsom bebyggelse 4.4.1 Punktberegninger av utendørs støy i fasadeplanet For å avdekke støyforholdene er det utført punktberegning av utendørs støynivåer (L DEN ) i vertikalt fasadeplan for etasjene tiltenkt boligformål i aktuelle bygg. Maksimalt lydnivå (L 5AF ) på fasader er også beregnet. Der det beregnes støynivåer over nedre grenseverdi for gul sone for L DEN beregnes også støynivåer over nedre grenseverdi for L 5AF. Grenseverdi for maksimalt lydnivå gjelder utenfor soverom i nattperioden. Ved dimensjonering ut fra beregnede ekvivalente støynivåer fra vegtrafikk, vil krav til maksimalt støynivå innendørs i nye boenheter også tilfredsstilles. Det er derfor videre fokusert på parameteren L DEN. Punktberegning av høyeste beregnede utendørs støynivå (L DEN ) i vertikalt fasadeplan utenfor ny bygningsmasse der boligformål inngår er vist i Figur 4-1. Figuren viser tiltenkt leilighetsinndeling for et typisk boligplan. Figur 4-1: Punktberegning av høyeste beregnede utendørs støynivå (L DEN) i vertikalt fasadeplan. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) angir føringer for støyfølsom bebyggelse i støysonene, blant annet skal det legges vekt på at alle boenheter har en stille side. En stille side er definert som en fasade der fasadenivåene ligger i hvit støysone (L DEN < 55 db og L 5AF < 70 db). Området som her vurderes ligger innenfor kommunedelplan sentrum, se kap. 2.3 for detaljer. Hver boenhet må ha en stille uteplass og soverom må ha tilgang på vindu som vender mot stille side. I kommuneplanens bestemmelser er dette betegnet som der man har fasade med støynivå under nedre grenseverdi for gul støysone. For kommunedelplanen står det nevnt at
Støyvurdering Grev Wedels plass 17 man ved fasade utenfor soverom skal ha maksimalt støynivå i nattperioden under grenseverdi for gul støysone. Med vanlig praksis av T-1442/2012 så vil ikke dette bety utenfor hele fasaden, men utenfor minst ett åpningsbart vindu for hvert soverom. For oppholdsrom er det ikke spesifisert krav i kommunedelplanens bestemmelser relatert til utendørs støynivå. 4.4.2 Stille side, planløsning og privat uteplass Nye boenheter må tilrettelegges slik at stille side oppnås, fortrinnsvis vekk fra veg, alternativt mot en tilstrekkelig skjermet balkong/stille side. I støyutsatte områder anbefales generelt gjennomgående planløsninger der støyfølsomme oppholdsrom som soverom, stue, etc. vendes mot stille side (naturlig stille side eller skjermet balkong) og rom som f.eks. bad, bod, gang, etc. vendes mot støykilden. Der det beregnes støynivå tilsvarende gul sone kan støyreduserende tiltak i form av lokal skjerming av balkong benyttes for å oppnå stille side (L DEN < 55 db), samt tilfredsstillende støynivå (L DEN < 55 db) på nye leiligheters private uteplasser. Skjermløsning kan eksempelvis utføres med skyvbare elementer, forslag til utførelse av lokale skjermingstiltak er angitt i kap. 4.4.5. Prosjektspesifikke vurderinger og anbefalinger for ny støyfølsom bebyggelse med utgangspunkt i utførte beregninger av L DEN og L 5AF : Smal bygningskropp tilrettelegger for gjennomgående leiligheter og er i seg selv et avbøtende tiltak som begrenser faren for sjenanse knyttet til støy og luftforurensning for kommende beboere. Med utgangspunkt i beregningen og leilighetsinndelingen i Figur 4-1 fremgår det at størsteparten av leilighetene får tilgang på en naturlig stille side mot indre gårdsrom der stue/soverom/privat balkong kan plasseres uten behov for ytterligere støyreduserende tiltak. Lokal skjerming på balkong foreslås som avbøtende tiltak for balkongene som ikke vender mot indre gårdsrom, dvs. balkongene som vender mot veg (Nedre Storgate/Sundgata/Ole Steens gate). Eksakte skjermhøyder kan fastsettes når utforming/plassering av balkonger er endelig fastsatt. Forslag til utførelse er angitt i kap. 4.4.5. For å oppfylle krav i kommunedelplanen må soverom ha tilgang på vindu mot stille side, dvs. enten mot indre gårdsrom eller mot skjermet balkong. Dette må ivaretas ved utarbeidelse av planløsningene. 4.4.3 Innendørs støynivå Det vises til gjeldende krav til innendørs støynivå for boliger, angitt i kap. 2.2. Utførte beregninger viser utendørs støynivå opp mot L DEN 60-61 db i vertikalplanet for fasader vendt direkte mot Ole Steens gate. For øvrige fasader beregnes utendørs støynivå L DEN 58 db og lavere. Beregnede utendørs støynivåer tilsier at krav til innendørs støynivå vil tilfredsstilles ved bygging etter TEK10 med normale vindusstørrelser og balansert ventilasjon.
Støyvurdering Grev Wedels plass 18 4.4.4 Uteoppholdsareal på bakkeplan og tak Bygningsmassen danner et indre gårdsrom skjermet for støy. Beregningen i vedlegg E er representativ for vurdering av støy på uteoppholdsareal på bakkeplan og viser L DEN < 55 db (utenfor gul sone) for hele det indre gårdsrommet, ytterligere skjermingstiltak er ikke nødvendig her. Supplerende beregninger med punkter plassert på bygningenes tak viser L DEN < 55 db (utenfor gul sone) uten skjermingstiltak. Ved tilrettelegging for uteoppholdsareal på tak er ikke skjermingstiltak nødvendig her. 4.4.5 Utførelse av lokale skjermingstiltak Lokale skjermingstiltak tilknyttet private uteplasser/balkonger anses som nødvendig for å oppnå tilfredsstillende støynivå. Basert på beregnede støynivåer kan L DEN < 55 db oppnås på balkongene uten fullstendig innglassing. Generelt gjelder følgende for lokale skjermingstiltak: Flatevekt på minimum 15 kg/m 2 anbefales for å oppnå støyreduserende effekt også for de lave frekvenser. Utformingen kan f.eks. være 8 mm tykt, herdet, laminert glass. Kombinasjonsløsning med omforlagt impregnert 22 mm trekledning i nedre del og glass i øvre del kan også benyttes. Glassfelt kan f.eks. være utført med noen skyvbare elementer for å gjøre det mulig å slippe inn mer luft på uteplass hvis ønskelig. God nok tetting som er holdbar og ikke tar skade av utendørs miljø over tid må benyttes. Skjerm må være helt tettet ned mot dekke, f.eks. med neoprenlist eller tilsvarende. Dekke på uteplass må være tett for å hindre støy nedenfra. Montering av absorbenter i klasse A i underkant av balkongen ovenfor hindrer refleksjoner fra underside av balkong og ned på det skjermede området. At tilfredsstillende støynivå oppnås med gitte tiltaksløsninger verifiseres med beregninger i enkeltpunkter plassert 1,5 meter over balkong-/terrassedekke når utforming/plassering av balkonger er endelig fastsatt. Generelt kreves en noe høyere skjermløsning for de nedre etasjene sammenlignet med de øvre etasjene som følge av vinkelen mellom støykilde og balkong.
Støyvurdering Grev Wedels plass 19 5 LUFTKVALITET 5.1 Bakgrunn For å redusere negative helsemessige påvirkninger, som følge av luftforurensning og støy for kommende beboere i utbyggingsområder, er det viktig å ta hensyn til disse temaene i arealplanleggingen. T-1520, retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, trådte i kraft 25.4.2012. Tilsvarende som for støy, definerer retningslinjen en gul og en rød forurensningssone. Asplan Viak har gjort en overdnet vurdering av luftforurensning i det aktuelle utbyggingsområdet. 5.2 Innledende om luftforurensning 5.2.1 Generelt Lokal luftforurensning fra vegtrafikk, særlig svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ), kan være et problem i byer og tettsteder med stor trafikk og/eller stillestående luft. Forurensningskonsentrasjonen i lufta er avhengig av meteorologiske forhold og topografien for området. Om vinteren kan forurensningskonsentrasjonen øke betraktelig som følge av for eksempel økt slitasje av veidekket eller temperaturinversjon. En temperaturinversjon er et meteorologisk fenomen i atmosfæren der temperaturen øker med høyden istedenfor å avta med høyden slik som under normale forhold. Ved inversjon hindres luften i å sirkulere og forurensningskonsentrasjonen blir følgelig høyere enn ved normale værforhold. Nedbør og vind har motsatt effekt og fører til mindre konsentrert forurensning. Det er særlig ved langvarige kuldeperioder med temperaturinversjon at konsentrasjonsnivåene blir høye. Luftforurensning kan blant annet gi luftveislidelser, økt risiko for kreft, hjerte- og karsykdommer, generell økt sykelighet og økt dødelighet. I tillegg kommer lukt, støv og skitt, plage og nedsatt trivsel. Biltrafikken er som oftest den viktigste kilden til luftforurensning. De største lokale forurensningsproblemene knyttet til biltrafikk, er risikoene for helseskade ved høye konsentrasjoner av svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ). Vegtrafikk medfører også utslipp av blant annet karbonmonoksid (CO), karbondioksid (CO 2 ), nitrogenoksider (NO X ), bly (Pb), svoveldioksid (SO 2 ) og benzen. Utslippet av nitrogenoksider (NO X ) kan bidra til dannelsen av bakkenært ozon. Utslipp av karbonmonoksid (CO) påvirker ikke den lokale luftkvaliteten, men har negativ virkning på klimaet globalt. 5.2.2 Svevestøv (PM 10 ) PM 10 er en betegnelse for svevestøv, dvs. støv som oppholder seg i lufta over en viss periode. Betegnelsen PM står for Particulate Matter der tallet angir størrelsen på partiklene i mikrometer (μm). PM 10 omfatter støvpartikler med diameter på 10 μm og mindre. På årsbasis utgjør forbrenningspartikler som dannes ved ufullstendig forbrenning av fossilt brennstoff den desidert største andelen av svevestøvet. Utslippsmengden per tilbakelagte kilometer varierer sterkt med type kjøretøy, motorteknologi og drivstofftype. Gamle biler uten
Støyvurdering Grev Wedels plass 20 katalysator og dieselbiler uten filter slipper ut vesentlig mer partikler enn nye biler. Dieselbiler slipper generelt ut langt mer partikler enn bensinbiler. Spesielt ved bruk av piggdekk utgjør slitasjepartikler som dannes ved friksjon mellom vei og bildekk en vesentlig del av den totale mengden svevestøv. Slitasje som følge av mekanisk bevegelige deler i kjøretøy utgjør et mindre bidrag til dannelsen av svevestøv (hovedsakelig jernpartikler). Svevestøveksponering kan bidra til å forverre en rekke luftveissykdommer som kols, astma og lungekreft. Svevestøv, spesielt dieseleksospartikler, kan forsterke allergiske reaksjoner. Spesielt sårbare er barn/unge, eldre og personer med hjerte- og karsykdommer, diabetes, astma og andre lungesykdommer følsomme for svevestøv. 5.2.3 Nitrogendioksid (NO 2 ) NO 2 er betegnelsen på gassen nitrogendioksid. I byområder er konsentrasjonen først og fremst avhengig av meteorologiske forhold og tilførsel av ozon, dernest trafikkmengden i byen. På kalde dager med lite vind, kan konsentrasjonen bli spesielt høy. Hos sårbare grupper kan innånding av NO 2 gi økt hoste og bronkitt, mindre motstand for infeksjoner og økt sykelighet. Friske mennesker tåler forholdsvis høy NO 2 -eksponering uten at det gir noen helseeffekt (Kilde: www.luftkvalitet.info). Nitrogenoksider (NO X ) dannes i ulike typer forbrenningsprosesser der det er tilstrekkelig høy temperatur. Forbrenning av drivstoff fører til produksjon av både nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO 2 ). Disse betegnes ofte samlet som nitrogenoksider, NO X. Forskning har vist at astmatikere kan få nedsatt lungefunksjon ved eksponering fra ca. 200 μg/m 3 nitrogendioksid eller høyere, mens friske personer får redusert sin lungefunksjon først ved konsentrasjoner over 1000 μg/m 3. Allergikere synes å reagere sterkere på allergener når de eksponeres eller har vært eksponert for nitrogendioksid (Kilde: Folkehelseinsituttet, www.fhi.no). Til sammenligning registreres nivåer på 200 500 μg/m 3 i forurensningsperioder i Oslo. Ved langtidseksponering av NO 2 kan økt forekomst av sykdom og død fra hjerte-/kar- og luftveissykdommer forekomme. Det er imidlertid stor usikkerhet forbundet med slike studier, siden det er vanskelig å ta høyde for andre luftforurensningskomponenter. 5.3 Grenseverdier og mål for luftkvalitet Kriterier for vurdering av luftkvalitet: Forurensningsforskriften. Nasjonale mål. Miljødirektoratets og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetskriterier. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520. 5.3.1 Luftkvalitetskriterier: Forurensningsforskriften, nasjonale mål, Miljødirektoratet og Folkehelsa Under 7-6 Grenseverdier for tiltak i forskriften: FOR 2004-06-01 nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) angis grenseverdiene for svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2) i utendørs luft. Med utendørs luft menes utenfor fasader, på utendørs oppholdsareal, osv. Se Tabell 5-1 for oversikt over grenseverdiene gitt av
Støyvurdering Grev Wedels plass 21 Forurensningsforskriften, nasjonale mål, Miljødirektoratet og Folkehelsa. For øvrig er de nasjonale grenseverdiene lik EUs grenseverdier for luftkvalitet for de to aktuelle parameterne. Tabell 5-1: Grenseverdier og mål for luftkvalitet. Forurensningsforskriften, nasjonale mål, Miljødirektoratet og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetskriterier. Grenseverdi for luftkvalitet NO 2 [μg/m 3 ] PM 10 [μg/m 3 ] Midlingstid time kalenderår døgn kalenderår EUs grenseverdier 1 Antall tillatte overskridelser årlig Nasjonale mål 4 Antall tillatte overskridelser årlig 2 200 40 18 ganger 2 150 8 timer 3 50 40 35 ganger 3 50 7 døgn Anbefalte luftkvalitetskriterier 5 100 30 1 Hentet fra FOR 2004-06-01 nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Grense for tiltak. http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20040601-0931.html 2 Dato for oppnåelse av grenseverdi: 1. januar 2010. 3 Dato for oppnåelse av grenseverdi: 1. januar 2005. 4 St.meld. nr. 26 (2006-2007): http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/stmeld-nr-26-2006-2007- /9/4.html?id=465424 5 Utarbeidet av Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet: http://www.fhi.no/tema/luftforurensning/luftkvalitetskriterier Mål og grenseverdier for luftkvalitet er innskjerpet over tid, i takt med at bedre kunnskaper om virkninger og mulige tiltak for å bedre luftkvaliteten er utviklet. Særlig er kravene til PM 10 (svevestøv) blitt strengere. Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratets anbefalte luftkvalitetskriterie for PM 10 ble i november 2013 skjerpet fra 35 μg/m 3 (døgn) til 30 μg/m 3 (døgn). Ambisjonsnivå ved planlegging av nye veger er at nasjonale mål skal overholdes. Som det framgår av Tabell 5-1, er nasjonale mål for luftkvalitet strengere enn grenseverdiene i Forurensningsforskriften. Luftkvalitetskriterier gitt av Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet er ikke juridisk bindende, men angir eksponeringsnivåer som man ut fra nåværende viten antar ikke vil gi alvorlige helsevirkninger for befolkningen. 5.3.2 T-1520: Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520 trådte i kraft 25.4.2012. De anbefalte grensene for luftforurensning og kriteriene for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse er presentert i Tabell 5-2.
Støyvurdering Grev Wedels plass 22 Tabell 5-2: Anbefalte grenseverdier og kriterier for soneinndeling for luftforurensning ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse, hentet fra retningslinje T-1520. I den røde sonen er hovedregelen at ny bebyggelse som er følsom for luftforurensing unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone der ny bebyggelse bør tilfredsstille visse minimumskrav. Komponent Luftforurensningssone 1 Gul sone Rød sone PM 10 35 μg/m 3 7 døgn per år 50 μg/m 3 7 døgn per år NO 2 40 μg/m 3 vintermiddel 2 40 μg/m 3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. 1 Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. 2 Vintermiddel defineres som perioden fra 1. nov til 30. april. Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier (før skjerpelse i november 2013) er lagt til grunn for nedre grense i gul sone. Grensen for nasjonale mål er lagt til grunn for øvre grense i gul sone. Nasjonale mål er overholdt når området befinner seg utenfor gul forurensningssone. Når nasjonale mål er overholdt, er også kravene i Forurensningsforskriften overholdt. Utdypende om sonene: Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier er lagt til grunn for nedre grense i gul sone. Det bør vises størst varsomhet i områder som ligger nær rød sone. Rød sone angir et område som på grunn av høye luftforurensningsnivåer er lite egnet til bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate etablering av helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg, samt grønnstruktur. Forhold som bør oppfylles ved avvik fra anbefalingene: Det skal legges vekt på at bebyggelsen og spesielt uteoppholdsarealene får så god luftkvalitet som mulig innen sonen, det vil generelt bety så langt unna hovedkilden(e) som mulig. Det skal legges vekt på et godt inneklima for å redusere den totale eksponeringen. Det kan være samspilleffekter mellom støy og luftforurensning som øker plagen/helserisikoen. Dersom området er utsatt for støynivåer over grensene i støyretningslinjen T-1442/2012, bør det derfor tas ekstra hensyn i planleggingen dersom området er i gul eller rød sone for både støy og lokal luftforurensing.
Støyvurdering Grev Wedels plass 23 5.4 Overordnet vurdering av luftkvalitet 5.4.1 Måling av luftkvaliteten i Drammen Drammen er en av de store byene i landet der overskridelser av luftforurensningskriteriet for NO 2 er registrert de siste årene. Særlig i vegnære områder langs hovedtrafikkårene oppstår det periodevis høye luftforurensningskonsentrasjoner. På kalde dager med lite vind og temperaturinversjon, kan konsentrasjonen bli spesielt høy. I Drammen kommune overvåkes luftkvaliteten døgnkontinuerlig ved tre målestasjoner. I Nedre Storgate har Drammen kommune plassert en målestasjon på tak, denne måler svevestøv i ett punkt samt gasser over to strekninger. Den ene strekningen går fra Rynningsgate på Strømsø til Nedre Storgate (kalles Drammenselva), den andre går fra Grev Wedels plass til Nedre Storgate (kalles Grev Wedels plass). Dette er en bakgrunnsstasjon (referansestasjon) som ikke er direkte påvirket av utslipp, men gir utrykk for den gjennomsnittlige luftkvaliteten i Drammen sentrum. Ved Bangeløkka mot Bjørnstjerne Bjørnsons gate står en gatestasjon som måler luftkvalitet i område med tett trafikk der luftforurensingen regnes å være særlig stor. Her måler Statens vegvesen Nedre Buskerud partikkelforurensing (PM 10 ), nitrogendioksid (NO 2 ) og karbonmonoksid (CO). Figur 5-1 viser måledata for fem av de store byene i Norge de siste årene. Det ble registrert overskridelse av grenseverdien for årsmiddelkonsentrasjon for NO 2 i blant annet Drammen i 2013. For PM 10 ble det i 2013 ikke registrert overskridelse for årsmiddelkonsentrasjonen i Drammen, men Drammen hadde i 2013 for mange døgn med høye konsentrasjoner (kilde: måledata på www.luftkvalitet.no og dokument fra Miljødirektoratet [8]). Figur 5-1: Overskridelser av grenseverdien for årsmiddelkonsentrasjon for NO 2 i de fem byene (rød linje markerer grenseverdien som sier at en kommune ikke kan overskride 40 µg/m 3 som årsgjennomsnitt, gjeldende fra år 2010 som definert i Forurensningsforskriften). Hull i dataserien i enkelte år indikerer at det er for lav datakvalitet til at data kan sammenliknes med andre data. Kilde: [8]. Til sammenligning er trafikktallene og forurensningssituasjonen annerledes ved målestasjonen på Bangeløkka (vegnær, E18), sammenlignet med området som vurderes i dette notatet. Måleresultater for bybakgrunn og målestasjonen på Bangeløkka fremgår av Figur 5-2, Figur 5-3 og Figur 5-4. Som man ser av resultatene ble det i fjor registrert
Støyvurdering Grev Wedels plass 24 overskridelser av grenser gitt av Forurensningsforskriften og nasjonale mål ved målestasjonen på Bangeløkka. Konsentrasjoner under grenseverdiene ble målt for bybakgrunn. I 2009 og 2011 ble det målt verdier over grensen for nasjonalt mål også for bybakgrunn. Figur 5-2: Årsmiddel, nitrogendioksid (NO 2). Grense iht. Forurensningsforskriften: 40 μg/m 3. Kilde: [9]. Figur 5-3: Antall timer med nitrogendioksid over 150 μg/m 3. Grense iht. nasjonalt mål: 8 timer pr. år. Kilde: [9].
Støyvurdering Grev Wedels plass 25 Figur 5-4: Svevestøvkonsentrasjon (PM 10). Grense iht. Forurensningsforskriften: 50 μg/m 3 (35 tillatte døgn pr. år) Grense iht. nasjonalt mål: 50 μg/m 3 (7 tillatte døgn pr. år). Kilde: [9]. 5.4.2 Trafikknomogram På oppdrag fra Miljødirektoratet (tidligere klima- og forurensningsdirektoratet, Klif) har Norsk institutt for luftforskning (NILU) utarbeidet en nettbasert veileder for luftkvalitet; ModLUFT. Siden er en del av www.luftkvalitet.info og er rettet mot kommuner, bedrifter, vegeiere og konsulenter. Trafikknomogram fra ModLUFT benyttes som et overordnet verktøy for å gi en indikasjon på luftforurensningssituasjonen for svevestøv langs en veg i et bestemt område, eksempelvis med kriterier gitt i T-1520 lagt til grunn. Det bemerkes at det er en del forhold som ikke ligger inne i dette verktøyet og som påvirker forurensningssituasjonen i betydelig grad i perioder. For eksempel fører vind til mindre konsentrert forurensning og større spredning av forurensningen. Meteorologiske forhold som i særlig grad vil kunne forverre luftkvaliteten er temperaturinversjoner. Dette inntreffer periodevis nesten hver vinter og bidrar til oppkonsentrering av luftforurensning som følge av liten vertikal sirkulasjon av luft ved bakkenivå. Forurensning langs en gitt veg er summen av forurensning fra trafikken på denne vegen og forurensning fra andre kilder, også kalt bakgrunnsbidrag av forurensning. Bakgrunnsbidraget kan bestå av bidrag fra trafikk i nærliggende gater og veger, industriutslipp, utslipp fra fyring med olje, kull og ved til arealoppvarming, samt langtransportert forurensning. Ved bruk av trafikknomogram benyttes bakgrunnskonsentrasjon for det aktuelle området iht. bakgrunnsapplikasjonen på www.luftkvalitet.info. Med en piggfriandel på 81 % (basert på tellinger for Drammen i år 2013, publisert i nyhetsarkivet på www.vegvesen.no 14.3.2013) og bakgrunnskonsentrasjon iht. bakgrunnsapplikasjonen indikerer trafikknomogram at trafikktallene på vegene rundt kvartalet som planlegges utbygd er for lave til å trigge gul forurensningssone for svevestøv. Dvs. forurensningskonsentrasjon under grenseverdien for gul sone for svevestøv i alle avstander fra vegene rundt kvartalet.
Støyvurdering Grev Wedels plass 26 5.4.3 Prosjektspesifikke vurderinger Nye leilighetsbygg som planlegges oppført ligger tett på bygatene, men det er her lave trafikktall og lave fartsgrenser. Hovedtrafikkåren E18 ligger over 600 meter fra utbyggingsområdet. I retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, er det presisert følgende: Luftforurensningen bør kartfestes i en gul og en rød sone. Det vil hovedsakelig være aktuelt i kommuner med byområder hvor største trafikkmengde er over 8.000 årsdøgntrafikk (ÅDT) eller hvor det er større punktutslipp. Som man kan lese ut fra dette utdraget forventes ikke særlig høye forurensningskonsentrasjoner langs veger med lave trafikktall, ÅDT < 8000, slik som for bygatene ved Grev Wedels plass. Trafikknomogram og avstandsbetraktninger indikerer begrenset luftforurensning fra vegtrafikk i det aktuelle området som vurderes, men det er viktig å presisere at dette ikke er en generell tendens for hele Drammen (ref. måleresultatene presentert i figurene). I slike vegnære utbyggingsprosjekter er det hensiktsmessig å velge løsninger som begrenser faren for plager/sjenanse knyttet til forurensning for kommende beboere. Det er følgelig gjort noen prosjektspesifikke vurderinger mht. luftkvalitet: Nye boenheter blir utstyrt med balanserte ventilasjonssystemer (krav iht. TEK10) slik at behov for direkte lufting ut av vinduer mot vegene begrenses, hvilket er gunstig mht. luftkvalitet. Prosjektering for å oppnå godt inneklima begrenser sjenanse/plager knyttet til forurensning (støy og luftkvalitet) for kommende beboere. Basert på føringer for støy (tilgang på stille side for hver boenhet og soverom med tilgang på vindu mot stille side) antas det at en del av soverommene vil vende mot «indre gårdsrom», vekk fra forurensningskildene, eller mot en skjermet balkong. Dette er gunstig for å begrense luftforurensningen i de tilfeller det evt. luftes med åpne vinduer. Felles uteoppholdsareal i «indre gårdsrom» vil skjermes for støy og luftforurensning som følge av omkringliggende bygningsmasse. I tillegg vil bruk av tette balkongrekkverk (nødvendig for å tilfredsstille støykrav) gi en positiv effekt mht. å begrense luftforurensningen på private uteplasser.