Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Sendt elektronisk via regjeringen.no Deres ref. Vår ref. Dato: 17/1544 EP HEA/bj Sak nr: 17/706-3 23.03.2017 Saksbehandler: Miriam Karlsen Dir.tlf: 45 49 00 29 Forbrukerombudets merknader til forslag til forskrift om god kredittmarkedsføring Vi viser til departementes høringsbrev datert 3. mars 2017, samt vedlagte utredning fra Tanja Jørgensen. Forbrukerombudet vil med dette gi sin støtte til den foreslåtte forskrift om god kredittmarkedsføring. I tillegg til våre kommentarer under, viser vi til vårt innlegg og vår replikk under høringsmøtet 16. mars 2017. I likhet med mange andre er Forbrukerombudet bekymret for den sterke veksten i usikret kreditt som har pågått over flere år. Finanstilsynets og Norges Banks statistikk over forbruksgjeld er godt kjent. Forbrukerombudet har imidlertid også fått tilgang på en tabell fra SIFO-surveyen 2016, som etter planen vil bli publisert i sin helhet nærmere sommeren. Tallene fra SIFO-surveyen tyder på at både forbrukslån og kredittkortgjeld øker sjansen for betalingsproblemer betydelig. Tabellen og en forklaring av tallene følger vedlagt. Det har de siste årene vært kraftig konkurranse i bransjen om nye kunder, og mange nye aktører har kommet til. Dette gjenspeiler seg i markedsføringen, som etter vår vurdering blir stadig mer omfattende og pågående. Forbrukere møter i dag markedsføring av usikret kreditt i alle kanaler på tv, radio, i aviser, på sosiale medier, e-post, brev og telefon. Man får tilbud om kredittkort og utsatt betaling i et stadig voksende antall nettbutikker og fysiske butikker. Fagforeningen markedsfører «gunstige» kredittkort for sine medlemmer, og man blir stoppet av kredittkortselgere på gata, på flyplassen og ellers i det offentlige rom. Forbrukere kan i dag ikke unngå å eksponeres for markedsføring av kreditt, og markedsføring virker også på området for usikret kreditt. Dersom man ønsker å motvirke gjeldsproblemer i befolkningen er det derfor naturlig, i tillegg til de øvrige tiltakene det arbeides med, også å regulere markedsføringen. Strengere regulering av markedsføring for produkter med potensielt stor skadevirkning for både Forbrukerombudet Sandakerveien 138, 0484 Oslo Telefon 23 400 600 E-post post@forbrukerombudet.no Internett www.forbrukerombudet.no Foretaksnummer 974 761 335
enkeltpersoner og samfunnsøkonomien er ikke noe nytt i norsk rettstradisjon. I Norge har man lenge hatt forbud mot markedsføring av produkter som alkohol og tobakk. I likhet med usikret kreditt er dette produkter mange kan ha nytte og glede av, men de har også potensielt store skadevirkninger, noe som tilsier en strengere regulering av markedsføringen. Selv om det her er tale om en annen type skadevirkninger, er prinsippet det samme. Forbrukerombudet er derfor glad for at det nå foreslås å innføre en forskrift for å begrense den mest pågående markedsføringen av kreditt. Forbrukerombudet støtter forslaget til forskrift om god kredittmarkedsføring i sin helhet. Vi vil i det følgende knytte noen kommentarer til de enkelte bestemmelsene i den foreslåtte forskriften. Til 1 Forbud mot visse tilleggsfordeler Vi har de senere år sett en sterk økning i bruk av bonuser og rabattsystemer knyttet til kredittkort. Løfte om prisavslag er et sterkt og effektivt markedsføringsbudskap. Disse virkemidlene har trolig bidratt til at norske forbrukere både har flere kredittkort enn tidligere, og til at kredittkortene stadig oftere er førstevalget ved betaling. Etter vårt syn er det problematisk at forbrukere tvinges til å handle på kreditt for å oppnå markedsførte tilbud og rabatter. Slike virkemidler gjør også prisbildet komplisert, og kan tilsløre prisen på kreditten. Forbrukeren står overfor valget om å betale den nye TVen kontant, eller med kredittkort og dermed oppnå en rabatt, cash back e.l. Hvorvidt det lønner seg å benytte kredittkortet er avhengig av gebyrene knyttet til kortet, og ikke minst om forbrukeren betaler hele det utestående beløpet ved første forfall. I en del tilfeller forutsetter rabatten at forbrukerne må inngå en ny kredittavtale sammen med kjøp av en forbruksvare. Inngåelsen av kredittavtalen vil da skje på initiativ fra selger, og ut fra et ønske hos forbrukeren om å oppnå en fordel ved kjøp av forbruksvaren. Forbrukerens eventuelle behov for eller ønske om et nytt kredittkort vil dermed være underordnet. Dette er etter vår vurdering svært uheldig, og kan medføre at forbrukerne tar opp mer kreditt enn de ellers ville ha gjort. Hensynene som er nevnt ovenfor gjelder tilsvarende for tilfellet der kredittytere benytter vervekampanjer eller konkurranser for å øke sitt salg av kredittavtaler, eller for å stimulere forbrukerne til å trekke ytterligere på eksisterende kredittrammer. Forbrukerombudet anser den foreslåtte 1 som et viktig bidrag for å begrense forbrukernes opptak av usikret kreditt og utnyttelse av eksisterende kredittrammer. Til 2 Forbud mot markedsføring som oppfordrer til uansvarlig låneopptak Mange har den senere tid påpekt at nordmenns holdninger til forbrukslån har endret seg, og terskelen for å sette seg i gjeld fremstår lavere enn tidligere. Etter vårt syn må bransjen selv ta en vesentlig del av ansvaret for holdningsendringen blant norske forbrukere. Gjennom vårt tilsyn med markedsføring av kreditt har vi fått inntrykk av at budskap som «kjøp nå, betal 2
senere» og «ikke utsett gleden, utsett betalingen» blir stadig mer vanlig. Raskt svar og raske lån er også svært vanlige markedsføringsbudskap i bransjen i dag. Slike budskap spiller etter vårt syn på impulsiviteten til forbrukerne, og man kan kanskje hevde at denne markedsføringen henvender seg særlig til forbrukere som alt har problemer og har dårlig tid. Forbrukerombudet kan imidlertid ikke gripe inn mot denne typen markedsføring etter gjeldende rett. Forslaget til 2 i forskriften vil sette begrensninger for markedsføring som appellerer til forbrukernes impulsivitet, og bestemmelsen vil etter vårt syn kunne sette en stopper for mye av den pågående markedsføringen man ser i dag. Den generelle utformingen av bestemmelsen er etter vår vurdering viktig for å sikre at man ikke begrenser bestemmelsen kun til de forhold som er listet opp i bokstavene a til d. Til 3 Forbud mot direkte markedsføring av kreditt Telefonsalg og adressert reklame er meget direkte markedsføringskanaler, og vår erfaring er at forbrukere ofte opplever markedsføring gjennom disse kanalene som særlig påtrengende. Forbrukerombudet får henvendelser fra forbrukere som reagerer på at et produkt som kreditt markedsføres så direkte som ved telefonsalg og adressert reklame. Opptak av kreditt bør etter vår vurdering i all hovedsak skje på initiativ fra forbruker. Avtaleinngåelsesprosessen bør legge opp til at forbrukeren kan foreta en veloverveid beslutning. Et krav om forhåndssamtykke for direkte kanaler som telefonsalg og adressert reklame er derfor etter vårt syn på sin plass. I høringsmøtet ble det hevdet at adressert reklame ikke er påtrengende, da forbrukeren i ro og mak kan vurdere kredittilbudet hjemme i sin egen stue. Forbrukerombudet er ikke enig i denne påstanden. Vår erfaring er at mange forbrukere opplever det som påtrengende og til dels ubehagelig å motta tilbud om kreditt adressert i eget navn. Bransjeaktørene vil etter forslaget fortsatt kunne markedsføre sine kredittprodukter gjennom telefon og adressert reklame, men med den forutsetning at det er forbrukeren som gjennom et forutgående samtykke har ytret ønske om denne typen henvendelser. Det ble i høringsmøtet påpekt at det etter ordlyden i 3 kreves et uttrykkelig samtykke. Forbrukerombudet legger til grunn at bestemmelsen skal forstås tilsvarende som kravet til samtykke etter markedsføringsloven og personopplysningsloven, altså at samtykket skal være uttrykkelig, informert og frivillig. I likhet med telefonsalg og adressert reklame, er standssalg en direkte og pågående form for markedsføring. De fleste forbrukere som stoppes av standsselgerne har ikke selv oppsøkt standen, men blir «huket inn» av selgerne i det de passerer. Salgsformen kan ha en overrumplende effekt. Etter vårt syn er denne salgsmetoden upassende for et dyrt og til dels komplisert produkt som usikret kreditt. Forbrukerombudet er ikke kjent med tilfeller av standssalg av forbrukslån, standssalg av kredittkort derimot er utbredt. Forbrukere som passerer standen på vei til flyet eller toget presenteres med alle fordelene de kan oppnå med 3
kredittkortet, og oppfordres der og da til å ta stilling til om de skal inngå kredittavtalen. Salgsformen oppfordrer til impulsivitet i motsetning til en grundig overveielse av eget behov for kreditt, og kan etter vårt syn bidra til at forbrukere inngår kredittavtaler de egentlig ikke hadde planer om, eller behov for. Bransjenormen Bransjen ved Finans Norge og Finansieringsselskapenes Forening har som kjent nylig lansert en bransjenorm for markedsføring av kredittkort og forbrukslån som deres medlemmer stiller seg bak. Forbrukerombudet er postitiv til at bransjen nå tar grep for å rydde opp i egen markedsføring. Bransjenormen kan imidlertid ikke erstatte en forskrift. For det første er det bransjen selv som har kontroll over en bransjenorm, og de står fritt til å endre innholdet eller beslutte å oppheve normen. Videre kan ikke Forbrukerombudet som tilsynsmyndighet håndheve en bransjenorm. Behovet for en forskrift er derfor fortsatt reelt. I høringsmøtet kom det frem at Finans Norge støtter en forskrift forutsatt at forskriftens bestemmelser ikke går lengre enn bransjenormen. Etter Forbrukerombudets vurdering vil en forskrift som begrenses av bransjenormen ha svært begrenset verdi dersom målet er å motvirke gjeldsproblemer. Bransjenormen er et resultat av mange kompromisser blant aktørene i bransjen, og går ikke lengre enn det samtlige medlemmer av de to bransjeorganisasjonene kan enes om. Dette bærer også bransjenormen preg av. Vi vil nedenfor konkretisere hvorfor vi mener forskriften er nødvendig uavhengig av en bransjenorm. I bransjenormen skilles det flere steder mellom kredittkort og forbrukslån. Et slikt skille er etter vårt syn unaturlig og lite hensiktsmessig. Det vises i denne sammenhengen til at finansavtaleloven ikke har oppstilt et tilsvarende skille mellom kredittkort og forbrukslån, tvert imot gjelder lovens kapittel 3 om kredittavtaler både for kredittkort og forbrukslån. Forbrukere kan i dag få til dels meget høye kredittgrenser på sine kredittkort, og selv om det ikke er vanlig å betale renteutgifter for den ubenyttede delen av rammen, er den effektive renten på kredittkort normalt en god del høyere enn den effektivte renten på forbrukslån. For de forbrukere som trekker på kredittrammen og ikke betaler hele beløpet ved første forfall, kan dermed kredittkortgjelden bli meget kostbar. Det følger av Finanstilsynets Resultatrapport for finansforetak 2016 (publisert 21. februar 2017) at ca 70 % av kredittkortlånene vår rentebærende ved utgangen av 2016, se rapporten s. 28. Forbrukerombudet vil på bakgrunn av ovennevnte anse det svært uheldig dersom man i den foreslåtte forskriften skal skille mellom kredittkort og forbrukslån. Vi frykter også at man i et slikt tilfelle vil se en tilpasning av produktene for å omgå regelverket. Et eksempel på hvor det i bransjenormen skilles mellom forbrukslån og kredittkort finner man i bestemmelsen som forbyr markedsføring av forbrukslån som rettes direkte mot forbrukere i aldersgruppen under 25 år. Etter det Forbrukerombudet kjenner til er det allerede mange av kredittyterne som har en nedre aldersgrense på 25 år for innvilgelse av forbrukslån. Denne 4
bestemmelsen vil dermed ha begrenset effekt all den tid bransjen har besluttet at den ikke skal gjelde for markedsføring av kredittkort, som er det vanlige kredittproduktet for personer i denne aldersgruppen. Et annet eksempel er bransjenormens forbud mot standssalg av forbrukslån. Forbrukerombudet er som nevnt ikke kjent med noen tilfeller av standssalg av forbrukslån, mens standssalg av kredittkort derimot er utbredt. Det er også andre sider ved bransjenormen som gjør den uegnet som modell for en forskrift. Det er blant annet inntatt et forbud mot markedsføring som fokuserer på hvor hurtig man kan få utbetalt lånet, mens markedsføring med budskap om hvor fort man får svar på kredittsøknaden ikke omfattes av normen. Etter vår vurdering er det underliggende budskapet i markedsføringen det samme uavhengig av om det heter «Lån på 15 minutter» eller «Svar på 15 minutter». Begge budskapene appellerer etter vårt syn til forbrukernes impulsivitet. Forbrukerombudet antar eksemplene fra bransjenormen som er vist til over, er utslag av kompromisser mellom aktørene i bransjen. Bransjenormen inneholder også mange flere lignende eksempler. Det er forståelig at en bransjenorm som er fremforhandlet mellom mange aktører vil bære preg av kompromisser. Det vil imidlertid etter vår vurdering ikke være tilstrekkelig å legge lovgivningen på et minstenivå som er definert av de samme aktørene som har skapt dagens markedsføringssituasjon av usikret kreditt. En forskrift om god kredittmarkedsføring som ikke går lengre enn bransjenormen vil være uegnet dersom man ønsker å ta effektive grep for redusere faren for gjeldsproblemer. Forskriften må ta utgangspunkt i forbrukerhensyn og samfunnsmessige hensyn knyttet til forebygging av gjeldsproblemer ikke i bransjehensyn. Med vennlig hilsen Elisabeth Lier Haugseth forbrukerombud Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur. Vedlegg: Resultater usikret gjeld Sifo Survey 2016 5