På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier.

Like dokumenter
TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen

Kalven vår viktigste ressurs

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Godt kalveoppdrett. det er bedre å bygge kalver enn å reparere kyr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! Valg av mjølkefôr Tilskuddsfôr til kalv

Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! FORMEL kraftfôr til kalv FORBEDRET! Pluss Kalvepasta NYHET!

Fôring og stell av økologisk kalv. Britt I. F. Henriksen Debio-samling, Drøbak 20 januar 2010

Fôring av kje og unggeiter. Småfesamling Skei.

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Økonomi i oppdrett av overskotslam

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

Geitedagene Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Fôring av økologisk geit. Britt I. F. Henriksen, Bioforsk Økologisk Helga Kvamsås og Knut Hovet, TINE

Kløver i fôrproduksjonen

Fôring av rekrutteringspurker og spegris. Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde

Fôring med lite grovfôr

Kartlegging av praksis i økologisk landbruk

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november A.G.

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

FORMEL for suksess i fjøset!

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Godt oppdrett av kje og unggeiter

Fjøset innvendig. Oppstallingsprinsipper. Fullspaltebinge

DRØV Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst.

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt,

PIONÉR Kraftfôr til hest

Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe

Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Storfekjøtt Effektiv fôring i okseproduksjonen

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem

GROVFÔRDRØYER TIL STORFE

Produksjon av oksekjøtt i Norge

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

Rett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet Kari Ljøkjel, FKF

FOKUS. Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon. kort innføring

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Avkommets fødselsforløp

Kalven, et sosialt dyr, gruppeoppstalling m/melkefôring i 3 måneder, beite til unge dyr, fasiliteter for ly og tilleggsfôring

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR?

Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET»

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Ikke bare skyv fôret BLAND DET. DeLaval OptiDuo

Ikke bare skyv fôret BLAND DET. DeLaval OptiDuo

Resultater fra forsøk ved NMBU:

Temahefte. Fôring av okser til slakt

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Tekniske løsninger i fjøset, trender Hedmark og Oppland sau & geit

Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon

Fôring av sau og lam

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal Bård Næss

Fôr til storfe i vekst

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon. Fôringsrådgiver Sverre Wedum

Lene Nilssen

Økoplan plan for økologisk jordbruk

September Fôring av verpehøns. Dekalb White

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Ku og kalv robuste system for god dyrevelferd. Behov for regelverksendring.

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Februar Fôring av verpehøns. Dekalb White. Kromat Verpehøns_Feb-2019_BROSJYRE_v1.indd :04:18

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Sau og lam. FORMEL Sau og FORMEL Sau Ekstra For høg mjølkeytelse og god tilvekst. FORMEL Lam For høg tilvekst og god økonomi

Bedriftsstyringsprogrammer for geit. Geitedagene Harald Volden, TINE Rådgiving

Klimasmart storfeproduksjon

Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

Tine Produksjonsplan - ØRT

Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit

September Fôring av verpehøns Lohmann LSL-Classic

Fôring med lite grovfôr til geit

Kraftfôr til smågris Kraftfôr til smågris

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? Juni Rosann Engelien Johanssen

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar

Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer

Bærekraftig kraftfôrproduksjon. Gisken Trøan Utviklingssjef drøvtyggerfôr Norgesfôr AS

Balansert fôrrasjon gjev betre mjølkekvalitet

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE

Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit

Rådgiving lønner seg! Presentasjonsserie

Transkript:

På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier. Oppgitt vekstutvikling er veiledende fordi:. - Fôropptak og tilvekst påvirkes av mjølkevolum, fôrutnyttelse og nedtrappingstempo på mjølka - Tilveksten vil variere på grunn av individuelle forskjeller i opptak av kraftfôr og grovfôr. - Dyras helsetilstand og trivsel vil ha betydning for fôropptak, fôrutnyttelse og dermed tilvekst. - Ulik oppstallingsforhold og liggeunderlag påvirker kalvens energiforbruk til oppvarming og dermed tilvekst. En blaut, kald og trekkfull liggeplass tapper kalven for energi. (Mer energi/mjølk medgår til varmeproduksjon når omgivelsestemperaturen kommer under 5 0 C) Forutsetninger i disse beregningene: Fôrkonsentrasjon: Kraftfôr- 0,96 FEm/ TS, grovfôr 0,91 FEm/ TS Gjennomsnittelig kraftfôr og grovfôropptak FØR AVVENNING: Okse : 0,42-0,51 TS kraftfôropptak og 0,14-0,15 TS grovfôropptak Kviger: 0,30-0,39 TS kraftfôropptak og 0,14-0,15 TS grovfôropptak ETTER AVVENNING: Okse : 1,78-1,80 TS kraftfôropptak og 0,92-0,98 TS grovfôropptak Kviger: 1,57-1,65 TS kraftfôropptak og 0,78-0,98 TS grovfôropptak

Fôrplan 8 liter helmjølk og avvenning etter 8 r. Gjennomsnittlig tilvekst på okser 830 g/dag og kviger 750 g/dag Alder Råmelk Helmjølk 3) Kalvekraftfôr Grovfôr Vann OKSER 5) KVIGER 5) liter/dag liter/dag /dag Vekst g/dag Behov/FEm Vekst g/dag Behov/FEm 1 8 3 8 800 2,13 56 84-85 800 2,13 55 83-84 4 8 900 2,35 63 87-88 800 2,17 61 86-87 5 8 900 2,43 69 90-91 800 2,27 67 89-90 6 8 900 2,54 75 92-93 800 2,35 72 91-92 7 8-4 850 2,57 81 95-96 700 2,26 77 93-94 8 4-0 650 2,27 86 97-98 600 2,13 81 95-96 9 600 2,25 90 98-99 600 2,21 86 97-98 10 750 2,62 95 100-101 700 2,43 90 98-99 11 850 2,87 101 102-103 750 2,59 96 100-101 12 2 1000 3,18 108 104-105 800 2,78 101 102-103 13 2-2,5 2 1050 3,25 116 106-107 850 3,00 107 104-105 Første leve. Gradvis overgang fra råmjølk til helmjølk. Vær forsiktig med for kald eller for sur mjølk. Kalven kan trygt drikke et mjølkevolum tilsvarende 20% av egen kroppsvekt. Bøttefôring: 2 liter per fôring. Ved bruk av smokk, kan større porsjoner gis fordi kalven brr lengre tid på å få i seg mjølka 3) Helmjølk eller erstatningsmjølk etter ei (se kap 4.3). Mengde erstatningsmjølk må justeres i forhold til energi-innholdet. Eksempel fra tabell 2 i brosjyren Bruk kraftfôr tilpasset kalv. Avvenning fra mjølk kan skje når kalven tar opp 1 kraftfôr per dag i 3 påfølgende dager. Kraftfôr tildeles etter appetitt til kalvene tar opp 2 per dag 5) og brystmål beregnet etter oppgitt tilvekst

Fôrplan 8 liter helmjølk og stegvis nedtrapping. Avvenning etter 8 r. Gjennomsnittlig tilvekst på okser 800 g/dag og kviger 730 g/dag Alder Råmjølk Helmjølk 3) Kalvekraftfôr Grovfôr Vann OKSER 5) KVIGER 5) liter/dag liter/dag /dag Vekst g/dag Behov/FEm Vekst g/dag Behov/FEm 1 8 8 750 1,85 45 77-78 750 1,80 44 77-78 3 8 800 2,10 56 84-85 800 2,11 55 83-84 4 8-6 750 2,11 62 87-88 750 2,08 61 86-87 5 6 750 2,19 67 89-90 650 1,99 65 88-89 6 6 750 2,27 72 91-92 700 2,15 70 90-91 7 6-3 800 2,42 78 94-95 700 2,23 75 92-93 8 3-0 700 2,32 83 96-97 600 2,08 79 94-95 9 600 2,22 87 97-98 600 2,18 83 96-97 10 750 2,54 92 99-100 700 2,39 88 97-98 11 900 2,88 98 101-102 750 2,57 94 100-101 12 2 1000 3,14 105 103-104 800 2,74 99 101-102 13 2-2,5 2 1000 3,22 112 105-106 850 2,93 105 103-104 Første leve. Gradvis overgang fra råmjølk til helmjølk. Vær forsiktig med for kald eller for sur mjølk. Kalven kan trygt drikke et mjølkevolum tilsvarende 20% av egen kroppsvekt. Bøttefôring: 2 liter per fôring. Ved bruk av smokk, kan større porsjoner gis fordi kalven brr lengre tid på å få i seg mjølka 3) Helmjølk eller erstatningsmjølk etter ei (se kap 4.3). Mengde erstatningsmjølk må justeres i forhold til energi-innholdet. Eksempel fra tabell 2 i brosjyren Bruk kraftfôr tilpasset kalv. Avvenning fra mjølk kan skje når kalven tar opp 1 kraftfôr per dag i 3 påfølgende dager. Kraftfôr tildeles etter appetitt til kalvene tar opp 2 per dag 5) og brystmål beregnet etter oppgitt tilvekst

Fôrplan 7 liter helmjølk og avvenning etter 8. Gjennomsnittlig tilvekst på okser 790 g/dag og kviger 720 g/dag Alder Råmjølk Helmjølk 3) Kalvekraftfôr Grovfôr Vann OKSER 5) KVIGER 5) liter/dag liter/dag /dag Vekst g/dag Behov/FEm Vekst g/dag Behov/FEm 1 8 3 7 750 1,95 56 84-85 700 1,95 55 83-84 4 7 750 2,08 61 86-87 700 2,00 60 85-86 5 7 750 2,19 67 89-90 750 2,19 65 88-89 6 7 850 2,35 73 92-93 800 2,35 71 91-92 7 5 750 2,37 78 94-95 750 2,30 76 93-94 8 2 650 2,24 82 95-96 650 2,20 80 94-95 9 600 2,22 87 97-98 600 2,18 85 96-97 10 750 2,55 92 99-100 650 2,33 89 98-99 11 850 2,80 98 101-102 750 2,58 94 100-101 12 2-2,5 1000 3,14 105 103-104 750 2,65 100 102-103 13 2-2,5 2 1050 3,25 112 105-106 750 2,78 105 103-104 Første leve. Gradvis overgang fra råmjølk til helmjølk. Vær forsiktig med for kald eller for sur mjølk. Kalven kan trygt drikke et mjølkevolum tilsvarende 20% av egen kroppsvekt. Bøttefôring: 2 liter per fôring. Ved bruk av smokk, kan større porsjoner gis fordi kalven brr lengre tid på å få i seg mjølka 3) Helmjølk eller erstatningsmjølk etter ei (se kap 4.3). Mengde erstatningsmjølk må justeres i forhold til energi-innholdet. Eksempel fra tabell 2 i brosjyren Bruk kraftfôr tilpasset kalv. Avvenning fra mjølk kan skje når kalven tar opp 1 kraftfôr per dag i 3 påfølgende dager. Kraftfôr tildeles etter appetitt til kalvene tar opp 2 per dag 5) og brystmål beregnet etter oppgitt tilvekst

Økologisk fôrplan 8 liter helmjølk og avvenning etter 13 r. Gjennomsnittlig tilvekst på okser 865 g/dag og kviger 790 g/dag Alder Råmjølk Helmjølk 3) Kalvekraftfôr Grovfôr Vann OKSER 5) KVIGER 5) liter/dag liter/dag /dag Vekst g/dag Behov/FEm Vekst g/dag Behov/FEm 1 8 3 8 800 2,13 56 84-85 800 2,13 55 83-84 4 8 900 2,35 63 87-88 900 2,35 62 87-88 5 8 900 2,43 69 90-91 900 2,43 68 89-90 6 6 700 2,23 74 92-93 700 2,23 73 92-93 7 6 850 2,54 80 94-95 750 2,34 78 94-95 8 6 850 2,65 86 97-98 750 2,41 83 96-97 9 6) 2 800 2,64 91 98-99 750 2,47 89 98-99 10 2 950 2,97 98 100-102 800 2,66 94 100-101 11 2 950 3,12 105 103-104 800 2,74 100 102-103 12 2 2 1000 3,20 112 105-106 800 2,83 106 103-104 13 1 2-2,5 2 1000 3,38 119 107-108 800 2,90 111 105-106 1 ) Kalven skal kunne die mora de tre første døgnene. Mengde råmjølk ved første fôring bør tilpasses kalven størrelse (8,5 % av kroppsvekt) Første leve. Gradvis overgang fra råmjølk til helmjølk. Forsiktig med for kald eller for sur mjølk. Kalven kan trygt drikke et volum tilsvarende 20% av egen kroppsvekt 3) Kun naturlig mjølk er tillatt i mjølkefôringsperioden fram til 3 måneders alder (mjølkeerstatning er ikke tillatt), og kalvene skal suge av smokk fram til de er 1 mnd gamle Bruk økologiske kalvekraftfôr. Avvenning fra mjølk kan skje når kalven tar opp 1 kraftfôr per dag i 3 påfølgende dager. Kraftfôr tildeles etter appetitt til kalvene tar opp 2 per dag 5) og brystmål beregnet etter oppgitt tilvekst 6) Tilstrekkelig å gi mjølk en gang per dag