Kunnskapsbehov i bedrifter innenfor kultur og opplevelsesnæringene, ØF rapport 11/07. Av Hans Olav Bråtå Østlandsforskning hob@ostforsk.no Presentert på VRI samling 2008 Oslo, 17. april 2008
Målsetting og problemstillinger Målsetting Analysere og diskutere forsknings og utviklingsarbeid for bedrifter innen kulturog opplevelsesnæringene. Problemstillinger a) Hvilke FoU utfordringer står bedriftene overfor? b) Hvilke forskningsmetoder og arbeidsformer er spesielt relevante for bedriftene? c) Innen hvilke tema/fagområder finnes det relevant FoU basert kunnskap for disse næringene, og hvor finnes denne kunnskapen?
Datainnsamling Litteraturstudier Intervjuer Nordland Oppland/Hedmark Hordaland Erfaring via kontakt med bedrifter i forbindelse med kompetansemekling
Hva er FoU? Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er en kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap. Et hovedkriterium for å skille FoU fra annen beslektet virksomhet er at FoU må inneholde et element av nyskaping eller reduksjon av vitenskaplig/teknologisk usikkerhet. Altså finnes det annen kunnskap og kunnskapsbehov enn FoU Slik kunnskap kan være relevant når en skal studere kunnskapsbehov innen denne bransjen Medfører at vi har et bredt utgangspunkt Bearbeida personlig kunnskap
Hva er kultur og opplevelsesnæringene? Tok utgangspunkt i: Utøvende kunst, bok, musikk, film, museum, galleri, scenekunst, foto, dataspill, aktivitets og opplevelsesselskaper, tema og fornøyelsesparker, reiselivsbedrifter og gårdsturisme. Forsøkte åfåmed ulike deler av næringenes verdikjede
Et beskjedent klart uttrykt FoU behov Våre studier og litteraturen viser: At noen har et klart uttrykt FoU behov Andre har lite/ikke FoU behov Andre; er det FoU eller annen kunnskap? Generelt inntrykk: disse næringene har mindre uttrykt FoUbehov enn andre næringer
Kjøp av FoU i ulike næringer
Hvorfor lite uttrykt FoU behov? Daglig drift er krevende dette har de imidlertid felles med mange andre SMB For stor mental avstand til FoU herunder språklig? Ikke tid til å vente på FoU Kanskje behov for kunnskap, men innen tema som tradisjonelt ikke oppfattes som FoU
Likevel bedrifter har også behov for FoU Større bedrifter uttrykker klarere FoU behov enn de mindre bedriftene Deler av næringen blir mer teknologisk orientert - Kundene forventer mer - Flere grensesprengende opplevelser - Knapphet på arbeidskraft i scenesette sin egen opplevelse
Gjennomgang av behov for FoU kunnskap innen noen felt
Teknisk/naturvitenskaplig FoU Kunnskap Materialteknologi Faste installasjoner Telt Snø og is Kostymer Akustikk Nye muligheter til kontakt/formidling, ex. Mobil Musikk, film, data Oppdatering på det siste innen teknologi
Samfunnsvitenskaplig FoU kunnskap Ringvirkningsanalyser av arrangementer Andre analyser av arrangementer Markedsanalyser Evalueringer av utviklingsforsøk Bredere analyser av næringene Destinasjonsplanlegging/ utvikling
Arkitektur FoU kunnskap Bygninger skape/bevare gammelt inntrykk, men med moderne fasiliteter Helhetlig planlegging av bygninger, uteareal med mer Skape interessante og gode utstillingslokaler
Pedagogikk FoU kunnskap Kunnskapsformidling ved guiding Utvikle gode guideopplegg Utrede/finne interessante ting som skal formidles og måter å gjøre det på Opplæring i forbindelse med økoturisme Hvordan øke den generelle bevissthet om miljø? Hvordan øke kunnskap om hvordan kunden forholder seg til konkrete miljøutfordringer?
Jus FoU Kunnskap Intellectual Property Rights (IPR) Rettigheter ved oppføringer; hvem eier hva når? Kontrollere kunstneriske verdier spin off produkter Arbeidsrettigheter Mange korttidsansatte Etablere sertifisering, ex. av guider Ansvarsforhold innen aktivitetsbransjen Rettigheter til bruk av grunn/utmark Kompetanse/rettigheter ved omsetning av åndsverk på lagra medier
Kunstfag FoU kunnskap Utvikle egen kreativitet Kunstnerisk utforming, ex. farger, som passer/reflekterer bedriftens verdier Bruk av kulturlandskapet til kunstnerisk opplevelse Utvikle nye uttrykk strekke grenser Ved turneer; samspill mellom ulike kunstneriske elementer og bruk av tekniske utstyr
Mat og drikkekunnskap FoU Kunnskap Mat/drikke opplevelser sikre høy kvalitet Mat/drikke som passer med kundegruppen Beholde kokkefaglig kompetanse Utvikle retter/produkter basert på lokale råvarer og knyttet til landskap/historie Mer kunnskap om vin øl Serveringslogistikk Lære åutvikle nye retter og bruke hele slakt
Organisasjon og ledelse FoU Kunnskap Måle bedriftens utvikling utvikle indikatorer Kunnskap om frivillige sin kunnskap Utvikle samspill amatører profesjonelle Redusere fragmentering innen reiseliv utvikle destinasjoner Øke kunnskapen hos arrangører
Bedriftsøkonomi/markedsføring FoU kunnskap Overvinne dilemmaet børs katedral Fra god ide til salg prising av produkt Hvordan verdsette kulturbedriftens humane kapital? Øke interessen for kommersialisering av utmarksprodukter Økt kunnskap om marked/markedsføring
Natur og naturforvaltning FoU Kunnskap Kunnskap om tålegrenser og slitasje Kunnskap om aktive miljøtiltak Kan påvirke handlingsrommet for bedrifter, ex. stier/løyper Forbedre naturgunnlaget ex. i forbindelse med ryper/skogsfugl
Forskningsmetoder For åfåfram bearbeida kunnskap: Kvantitative metoder; kan være natur og samfunnsvitenskaplige metoder, ex. registerdata, spørreskjema. Kvalitative metoder; intervju/samtaler, observasjoner, studier av dokumenter
Forskningsmetoder forts.. For åframbringe personlig kunnskap: Lesing, observasjon og samtaler med andre Jobbe praktisk sammen med andre Trening av sanser; lukt, smak, observasjon
Arbeidsformer for tilføring av kunnskap Rapporter, notater, tidsskrifter med mer Arbeide sammen med bedriftens folk Nettverk, samlokaliseringer og møtesteder Undervisning Opprette spesielle prosjekter
Hvor finnes kunnskapen? Norge Andre land Universiteter, høgskoler Museer Forskningsinstitutter
Dersom mer FoU kunnskap inn i disse næringene Være klar over at det skjer mye innovasjon uten at FoU i tradisjonell forstand er involvert. Etablere/støtte/utvikle institusjoner som kan betjene næringene? For eksempel har mat/landbruk en rekke FoU institusjoner Arbeide aktivt i forhold til enkeltbedrifter og grupper av bedrifter (kompetansemekling)
Mobilisering av SMB til økt satsing på design som konkurransefortrinn internasjonale erfaringer ØF rapport 6/07
Design konkurranseevne Internasjonale studier vektlegger sammenhengen mellom satsing på design og konkurranseevne Design er derfor et satsingsområde i mange land Internasjonal forskning på satsingen på design
Dette fører til.. At mange land forsøker ålære av hverandre En omfattende internasjonal kontakt innen feltet Designpolitikken inneholder ofte de samme hovedelementer Norsk satsing på design inneholder de samme hovedelementer som den internasjonale
Kilde: Tether, B. (2006): Evaluating the Impact of Design Support. SEE design, Special report September 2006. Wales.
Utvide satsing på design i bedrifter Design knyttes ofte til styling av produkter Men, en økende tendens til å koble design og innovasjon i en og samme prosess Design blir et bredt begrep som skal fange brede utviklingsprosesser i bedriftene og forankres høyt i bedriften Krevende fordi det krever større endringer i bedriftene, herunder investeringer
Noen forskjeller i forhold til andre land Nederland (Danmark) har lagt vekt på kobling mellom design, sosial, kulturell og økonomisk utvikling Noen land, som Sør Korea, har nasjonal politikk som kobler innovasjon og design og som har lagt organisatorisk til rette for dette Design et regionalt anliggende, som i Italia Regionale satsinger på design, ex. Åre, Eindhoven i Nederland hva med dette i forhold til VRI
Felles lærdom av de to prosjektene? For åøke FoU innsatsen i kultur og opplevelsesnæringene (dersom det er viktig), så: Må en overkomme barrierer (skjema, språk, mentale) og arbeide konkret med bedrifter Satse på individuell assistanse til bedrifter, men det er dyrt og en når færre Men det sprer seg ser at det blir lettere Designisbryterordningen er effektiv Kompetansemekling kan ha samme funksjon