Prof. Knut Papendorf VS 2011 Samfunnsforholdenes innvirkning på retten samt Makt og rett og Debatten om rettslig styring (III) III 3. ståsted: retten og samfunnet i vekselvirkning Lovgivning får sine tilsiktede virkninger når de økonomiske, sosiale og politiske betingelser i lovgivningens "omgivelser" virker i samme retning som lovgivning selv. Stjernquist (1973, 1992) om svensk skogvernlovgivning: Fram til ca. 1960 - Svensk skogvern endret og forbedret seg parallelt med innføring av ny verneorientert lovgivning. Dette fungerte godt med skogeiernes verneorienterte interesser. - Fram til midten av 1980-tallet Ny vekstorientert - lovgivning med hovedvekt på størst mulig produksjon av trevirke, lite hensyn til verneinteresser. Resultat: lovgivning virker ikke mer i samme retning som de økonomiske og sosiale betingelser. Makt og rett Endringer i økonomiske og/eller sosiale forhold skaper endringer i og bestemmer rettsforhold. Utgangstese: Retten er produsert gjennom kamp mellom interesser. De som kan sette makt bak kravene, setter premissene for rettsutviklingen. (Habermas diskursbegrep) Diskusjonen rundt maktbegrepet: a) Makt som viljefenomen (Weber): Sjanse til å sette gjennom sin egen vilje i det sosiale liv, også mot motstand. (Motmakt)
b) Strukturelt maktbegrep: Strukturell innflytelse eller økon., politiske eller sosiale strukturer eller rammer som angir muligheter og begrensninger for mennesker, og som derved påvirker menneskelig handling. (Det kapitalistiske markedet) c) Makt gjennomsyrer absolutt alle relasjonelle forhold. Makt er dermed et finmasket og uoppløselig nett av innflytelse (Foucault). d) Mathiesen: primært vekt på det synlige maktapparatet Retten formes etter makten på to måter: Makt og rett "diakront" Rett (her: utvikling av lovgivning) som resultat av endringer i maktforholdene på et tidligere tidspunkt, over tid. (Borgerlig revolusjon i slutten av 1700-tallet: preger rettsordenen til i dag. Generell: Marx: forhold mellom overbyggning (religion, vitenskap, filosofi og rett) og økonomi. Makt og rett "synkront" Rettslige beslutninger på et gitt tidspunkt som resultat av maktutøvelse på samme tid. (Press på domstolene for å straffe hardere) Forholdet mellom juss og politikk: - Forskningen om domstolenes eller dommernes uavhengighet - Oppnevnelse av høyesterettsdommere i USA/Tyskland - Østlid (1988): dommeradferd i dissenssaker i Høyesterett kan være bestemt av politiske konstellasjoner i samfunnet ellers; - Sandmo (2001): streikevennlige dommere i Høyesterett i mellomkrigstiden; - Kjønstad (1999): Yrkesbakgrunnen (ofte: sentrale statsadministrasjon) til Høyesterettsdommerne og domsresultatene: styringskultur og statsvennlige domsresultater;
- Undersøkelse av prof. Grendstad, Shaffer og Waltenburg (2011): Analyse av 63 økonomiske avgjørelser i Høyesterett med dissens i perioden 2000-2007. Klar statistisk sammenheng mellom hvilken regjering som har utnevnt vedkommende dommer, og dommerens votering i økonomiske saker. Årsaker: utsilingsprosess (oppfordres til å søke); rettskildenes utilstrekkelighet kompenseres med eget skjønn). (Aftenposten 16.12.2010, s. 24 f) - Domstoler under press (moralske panikker, opinionsklima, krav etter strengere straff). - Juriststanden i det 3. riket i Nazi-Tyskland. Juristenes egen makt a) Ind. perspektivet: (jur. rådgiver ( rørlegger ), strategisk rådgiver ( arkitekt / firma døråpner ), juridisk planlegger (kvasilovgiver): Egentlig ligger makten hos klienten; men advokaten sitter på kunnskap klienten ikke rår over; Advokaten kan med sine jur. instrumenter rasjonalisere, sikre, konservere og legitimere klientenes virksomhet; størrelsen av makten emp. spørsmål, avhengig av konkrete saken; advokatens makt er avledet i tredobbelt forstand: kapitalsiden advokatfirmaets renommé klientenes renommé b) strategisk rådgiver kommer nærmere kjernen av den økonomiske makten: koblet inn i det strategiske veivalget: rolle som (firma-)arkitekt eller (firma-)døråpner forutsetter betydelig nettverk ift næringslivet og myndighettene;
c) juridisk planlegger/kvasilovgiver rettspraksis blir utgangspunkt til senere utforming av lovgivning; netting-eksempel d) advokatenes kollektive makt Advokatkonserner med med omsetningstall i milliard krone klasse. Danner i seg selv en samfunnsmessig og politisk maktfaktor. Advokatenes makt i globaliseringens tid: law without a state (Teubner), eksempel lex mercatoria. - Juristenes makt ift sosial status - Østlid: 89 % av dommerne med far fra høyere sosiale lag ) - Lund (1990): dommerne i Oslo bor i strøk med høy levestandard Preger en slik dommerbakgrunn dommernes avgjørelse? (Kiel domstol) Selvrekrutteringen av jurister generelt fra juristhjem (eller med topptung bakgrunn) var i 1800-tallet veldig markert, meget få hadde bonde- eller arbeiderbakgrunn. Etter 1870 endret forholdene seg noe: viss økning fra bygdemiljø. I dag forholdene en del annerledes: Lavere sosiale klasse underrepresentert ved universitetene generelt. Mer spesiell: - Åkvåg (2000): selvrekrutteringen har sunket (10 % med mor/far som var jurist, men 25 % med far/mor som lærer); 75 % av jusstudentene hadde far eller mor med høyere utdanning. - Bahus (2000): Kvinnelige advokater generelt har i høyere grad foreldre med høyere utdanning enn de mannlige ( kulturell kapital ).
IV. Rettssosiologiske debatter Debatten om rettslig styring Kan det ved hjelp av rettslig styring skapes større utjevning i levevilkår og maktforhold i samfunnet? Inndeling av statlige styringsmidler (Eckhoff 1983): fysiske midler : fartsdumper normative midler : forbud, påbud økonomiske midler : beskatning, bevilgninger pedagogiske midler : informasjons- og holdningskampanjer Kombinasjon av disse metoder er vanlig. Pensum: hovedvekt på normativ styring. Hvor effektiv er rettslig styring med sikte på utjevning av levevilkår og maktforhold? Tre standpunkter om dette spørsmål: a) rettsoptimistisk standpunkt Rettslige virkemidler, og i hvert fall lovgivningstiltak er generelt sett meget effektive (lysbryterteori). b) blandede standpunkt Inntas av mange rettssosiologer. Aubert (1976) differensierer mellom tvangslovgivning (frihetsinnskrenkende) og ressurslovgivning (fordelingsaspektet i fokus, f.eks. trygdelovgivningen). Aubert: "den moderne ressurslovgivning har betydelige samfunnsmessige virkninger". I sin videre analyse differensierer så Aubert mellom:
privat-/strafferett forvaltnings-, arbeidsrett bevarende + kumulerende (ikke-utjevnende) I et utjevningsperspektiv gir disse regler håp: skattelover, lover om skole helse- og trygdevesen Sondring mellom virkninger som gjelder forbruket og de som gjelder maktforholdene (evnen og muligheten til å bestemme samfunnsutviklingen). Forbruk: utjevning + fremgang i konkrete levevilkår (mat. forbruk og bruk av helsetjeneste, utdanningstilbudene osv.) Maktforholdene: er i store trekk upåvirket. Reformplaner med sikte på ny lovgivning på tvers av rådende maktforhold er ofte allerede i utgangspunktet beklippet (deprivatisering av privatbankene) avskallet avskjerming (for eksempel i høringsfasen) alternative ordninger (Halden fengsel) c) kontekstuelle syn Har ressurslovgivning virket utjevnende på forbruket eller levestandard i bred forstand? Har vi nådd fram til et egalitært samfunn? Mye av ressurslovgivningen danner et sikkerhetsnett. Men 1990-tallets utvikling viser at det ikke kan være tvil at det er oppnådd større likhet når det gjelder grunnleggende goder som inntekt, utdanning, helsetjenester og levevilkår generelt. Men utviklingen har vært ujevn: Inntektsutvikling over tid. 1911-20 og 1971-80 sterk utjevning av lønningene: 1920 og 1930årene forskjellene ble større fra midten av 1980årene: Årsakene til de økende ulikhetene i inntekt?
Viktig faktor: fra 1990årene er kapitalinntektene skjevere fordelt enn tidligere. Særlig konsentrert blant den ene prosenten med høyest inntekt. Denne utviklingenhar fortsatt inn i 2000-tallet. Det har også skjedd en økt konsentrasjon når det gjelder formue: 1986 10 % rikeste disponer 51 % av finanskapitalen 1999 66 % 2002 66 % Sosiale ulikheter i helse har økt på 1980/90-tallet på noen områder (i forhold yrkesaktive versus ikke-yrkesaktive) Dette gjelder også i forhold til boligsektoren (husholdninger med lav inntekt). Utdanning: kraftig utjevning, de fleste er nå godt utdannet. Kvinner har forbigått menn her. Men: valg av utdanning sterkere påvirket av foreldrenes sosiale posisjon enn av egne prestasjoner. Betydelige lønnsforskjeller mellom de med høy og lav utdanning: Omfordelingstiltak kan virke mot sin hensikt, fordi forbruk av sosiale goder ikke alltid bestemt av behov, men vel så ofte av evne til å oppnå disse godene (mobiliseringsspørsmål). Begrepet moderne fattigdom ( fattig = inntekt som ligger på 50 % eller lavere under mediainntekten). Antallet har steget fra 47.000 i 1979 til 60.000 i 1996 Sosial eksklusjon: når man har to eller flere velferdsproblemer (vansker med å få endene til å møtes, arbeidsløshet, dårlig helse). Tendenser til eksklusjon er stigende siden slutten av 1980- årene. For å sammenfatte: Utjevning av levekårene i løpet av 1900-tallet. Men den har vært ujevn. Det finnes i dag systematiske sosiale ulikheter ift bl.a. inntekt, helsetjenester, utdanning, boligforhold. Økende forskjeller siden 1980-tallet. Årsak: den økonomiske globalisering. Beck: sosialpolitikkens
dilemma i globaliseringens tidsalder, den økonomiske utvikling er utenfor rekkevidde av nasjonal politikk. Globalisering, to perspektiver Globalisering handler om den stadig sterkere integrering av verdensøkonomien gjennom handel, investering og fri kapitalflyt. Industrier blir lagt ned og flyttet til "billigere" land. ABB fjernet 40.000 arbeidsplasser i USA og Europa og opprettet 21.150 nye i Øst-Europa. Polske arbeidere fikk 16 kroner, tyske arbeidere krevde 192 kroner timen. a) Fører til en endeløs konkurranse om lavere skatter og reduserte utgifter: nedadgående konkurransespiral, der skattenivå, offentlige utgifter og sosiale kostnader er innsatsfaktorene. Omfordeling nedenfra og oppover og en undergraving av velferdsstaten. (Jan Davidsen, kronikk i Aftenposten 18.6.98) b) Globalisering har bidratt til enorm fremgang i velferd i mange u-land. Hundrevis av millioner mennesker i Sørøst-Asia har i løpet av bare én generasjon blitt løftet ut av fattigdommen (Jan Arild Snoen, kronikk i Aftenposten 14.4.98)