AHTTUKulturnæring. Prosjektrapport, Dáhttu Finnmark, første program

Like dokumenter
AHTTUKulturnæring. Prosjektrapport, Dáhttu Troms, andre program

skulle rettes særskilt mot duodji-utøvere. Derfor ble det i 2014 startet opp et eget program for aktører innen duodji.

WHY PLAYDESIGN STUDIO HVORFOR VELGE PLAYDESIGN STUDIO? PLAYDESIGN.NO

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

Nettverk - omdømme. Velkommen

Sametingsrådets handlingsplan om KULTURNÆRING

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon.

Sametingsrådets handlingsplan om KULTURNÆRING

Lønnsom kultur i Finnmark.

Saknr. 12/ Saksbehandler: Turid Lie. Kvinnovasjon i Fjellregionen - søknad om støtte Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Møte om næringsutvikling, Kåfjord v/jørn Gunnar Olsen, Sametinget.

Invitasjon til klyngutviklingskurs. Sarpsborg april 2015

UNGDOMSBEDRIFT. Mentorressursen

PROSJEKTPLAN INNOVASJONSLØFT GUDBRANDSDALEN 2017

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

GLOBAL FUTURE. Kursprogram utviklet av NHO. SINTEF Teknologiledelse. Tove Håpnes

2017/HE Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund

Etablererkurs i Hedmark

UB- og mentorressursen

START EGEN BEDRIFT. Bedriftsetablererkurs med veiledning. Tilrettelagt for fremmedspråklige

AButvikling as. Etablere i Hedmark. en framtidsrettet og lønnsom samarbeidspartner. /etablereihedmark

Hva handler FRAM-K om?

KVINNOVASJON I FJELLREGIONEN SØKNAD OM STØTTE TIL DEL 2 - HØSTEN 2010

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

RAPPORT NORDISK NETTVERKSSAMARBEID: Seminar i Oslo OSLO 31. mars 03. april Arrangører: Dialogpilotene (Oslo) og Inter ved Kirkelig dialogsenter Bergen

GLOBAL FUTURE. Presentasjon av evalueringsrapport SINTEF Teknologiledelse Tove Håpnes og Marte Pettersen Buvik Oslo, 15. juni 2012

Pennen er mektigere enn sverdet! Sluttrapport

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011

Tilbud om. bistand i forhold til strategiutvikling for SEG

Initiativtakere Oppdragsgiver Prosjektleder

Etablerarkurs Sogn og Fjordane Fylkeskommune

Davvi Siida AS Naturen er vår kultur Din guide til samiske opplevelser i Sápmi

Designprosjekt hva kreves? Benedicte Wildhagen Knut Bang

Kulturmentoring Veiledning i kunstnerskap eller strategi for kulturnæring? Heidi Stavrum, Telemarksforsking Porsgrunn,

Verdal Kommune 26.september 2016

NÆRINGSUTVIKLING PÅ GÅRDEN

Jobb til 2 (arbeidstittel) Bjugn og Ørland

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Er din organisasjon på nett? Sluttrapport

Nettverkets overordnede formål er å fremme og utvikle samiskopplæring.

Jobbskaping Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i Kristin Landsem

MATSTRATEGI TROMS

å dele for å skape Innovasjon Nyetableringer Næringsutvikling

Buskerud Næringshage. «En Næringshage skal skape verdi for bedriftene, lokalsamfunnet og det regionale næringslivet»

SØKNAD OM FINANSIERINGFOR HEDMARK INKUBATOR

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

Ta ordet! Sluttrapport

FRA SØKNAD TIL LOKAL REALFAGSSTRATEGI

BEDRIFTSUTVIKLING. -Kompetanseutvikling med fokus på strategiutvikling- PROSJEKTBESKRIVELSE FOR SEG`S STRATEGIUTVIKLING

NCDC - KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN SPILL OG DIGITALE MEDIER 2011/ SØKNAD OM STØTTE

Hermetikken Næringshage AS orgnr Tollbugata Vadsø Tlf

Forslag fremdriftsplan for Elevbedrift

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

PK18 deltakernes evaluering. VSV 7. februar 2018 Karen Anne Kjendlie, Rådgiver regionalavdelingen, VFK

PROSJEKTPLAN ETABLERERKURS I VESTERÅLEN

Sluttrapport. Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen

Saknr. 3550/10. Ark.nr Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes SØKNAD OM TILSKUDD TIL "REIS OG RYK" HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Kunsten å lykkes. Elisabeth Gullner. Narvik. 25. Januar 2011

Produktutvikling. Restaurant Laksestua bygd opp et nytt matkonsept; lokale råvarer og høy kvalitet

Studieplan 2017/2018

Bruk og vern. Kursplan. Januar Næringsutvikling i og ved verneområder. Skogbrukets Kursinstitutt

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

En organisasjon bygget på steingrunn. Sluttrapport

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Samarbeid og innovasjon blant kulturnæringsbedrifter i og i tilknytning til Odal Næringshage AS. Søknad om tilskudd.

Kreativ næring et uforløst potensiale - Sametingsrådets handlingsplan for kreativ næring -

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Utdanningsprogram for musikk, dans og drama, Vg1. Copyright UE Forlag

Lobbykurs Sluttrapport

STYRESAK 18/17 OPPFØLGING STRATEGISK PLAN MARKEDSFØRING OG KOMMERSIALISERING

Den doble sorgen; besteforeldre i sorg

Følgeevaluering Næringsriket Østfold

INVITASJON Kvinnovasjon i Rogaland inviterer til Kompetanseprogram med fokus på vekst

Oppsummering av evalueringsskjema for Trøndelagsmøtet 2016 Det var totalt 91 personer som svarte på evalueringen. SPØRSMÅL: ANTALL: %

Innhold. Oversikt Over kompetansemålene... 14

Regionreformen Kommunikasjonsplan

Knoppskyting fra etablert næringsliv. Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

KREATIV NÆRING ET UFORLØST POTENSIALE SAMETINGSRÅDETS HANDLINGSPLAN FOR KULTURELL OG KREATIV NÆRING

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Design og håndverk, Vg1. Lise Cathrine Pedersen og Yvonne Bunes

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus

Nettverk på tvers av diagnoser. Sluttrapport

MAGNOR NÆRINGSHAGE AS - SØKNAD OM UTVIKLINGSTØTTE 2008

Regional medfinanisering til prosjektet- Innovation across boarders

Tilskuddet utgjør 100 % av prosjektets samlede kostnader for Generelle vilkår som gjelder for prosjektet vil fremgå av tilsagnsbrevet.

Strategisk design Kvinnovasjon, Østfold mars 2010 Designrådgiver Victoria Utheim

Læreplan i tekstilduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift


Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms

Kreativ næring et uforløst potensiale Sametingsrådets handlingsplan for kulturell- og kreativ næring

Studententreprenørskap Pilot FORNY StudENT 2016-II

og

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1

Regionale handlingsprogram

FRAM Bakeri (SL 813) Jakten på muligheter. Informasjonsmøte for deltagende bedrifter SMAK 2017 Lillestrøm

Årsmelding. Hallingdal Etablerersenter

TPM koordinator konferanse

KURS DIGITAL SYNLIGHET

Transkript:

AHTTUKulturnæring Prosjektrapport, Dáhttu Finnmark, første program

INNLEDNING Som sin hovedsatsing i handlingsplan om kulturnæring, lyste Sametinget høsten 2013 ut en konkurranse om ekstern bistand til utviklingstiltak og nettverksbygging for samisk kulturnæring. Kreativ Industri vant konkurransen om dette oppdraget, og i januar 2014 startet arbeidet med det første programmet. Det første programmet hadde samiske kulturnæringsbedrifter og samiske aktører som ønsket å utvikle sin egen kulturnæringsbedrift, som sin målgruppe. MÅL Det var ingen tydelig formulerte mål i konkurransegrunnlaget, men målgruppen for programmet, og utfordringene som skulle ivaretas med tiltaket ble omtalt på følgende måte i konkurransegrunnlaget: Målgruppen er Samiske kunst og kulturaktører som har skapt eller ønsker å skape næring av sine kunst og kulturuttrykk. ( ) Utfordringen ligger i å styrke samiske kulturnæringsaktører, slik at de har selvtillit og kunnskap til å erobre verden med sine produkter. ( ) Viktige ingredienser i prosjektet er kompetanseheving, fokus på lønnsomhet i driften, fokus på etikk ved salg av samiske kulturarv samt utvikling av nettverk for deltagerne. Kreativ Industri sin tolkning av behovet og utfordringene var at de viktigste temaene burde være kompetanseheving med tanke på lønnsomhet og kommersialisering, kundefokus og kunnskapsinnhenting om markeder samt prissetting og merverdi. Vår kunnskap om kulturnæring generelt, og samisk kulturnæring spesielt, tilsa at disse temaene måtte kombineres med en inngående forståelse og respekt for det samiske samfunnets historie. Særlig viktig var det for oss å ta hensyn til den tette koblingen mellom identitet og produkt, som gir mange samiske kulturnæringsutøvere utfordringer med salg og prising. Etter drøftinger internt foreslo Kreativ Industri også å gi programmet en profil, gjennom et merkenavn og en logo. Programmet fikk navnet Dáhttu, som er samisk for vilje / ønske. 2

REKRUTTERING På oppstartmøtet 17.januar 2014 ble det avklart at Sametinget ønsket en bred tilnærming i rekrutteringsarbeidet. Det var ønsket å arbeide med rekruttering aktører i alle kommuner i Finnmark, ikke bare samisk forvaltningsområde, og Sametinget ønsket ikke å sette kriterier for hvem som skal regnes som samiske bedrifter og gründere. Det ble bestemt at denne definisjonen skulle være opp til hver enkelt aktør. Rekrutteringsarbeidet ble gjort av Kreativ Industri og Sametinget i samarbeid. Det ble laget lister over bedrifter og enkeltpersoner som kunne være mulige deltakere. I første omgang en såkalt longlist, og deretter en shortlist. Navnene ble hentet fra egne nettverk, og via Sametingets lister over bedrifter og aktører som hadde mottatt tilskudd eller annen støtte fra dem tidligere. Underveis i prosessen kom det kritikk fra organisasjonene, som ønsket å få mer informasjon om Dáhttu, og å bli inkludert i rekrutteringsarbeidet. Dette skulle vi tenkt på da vi startet rekrutteringsprosessen, og vi inkluderte deretter også organisasjonene i arbeidet. Denne erfaringen tok vi med oss til de senere programmene som ble startet, og i disse prosessene ble organisasjonene involvert i rekrutteringsarbeidet fra begynnelsen. På Sametingets kulturnæringskonferanse i april 2014 holdt prosjektleder Marit Vambheim og daglig leder i Kreativ Industri Lone Hegg innlegg om Dáhhtu, og om bedriftsutvikling for kulturnæringene. Etter dette innlegget meldte det seg flere aktører som ønsket å være deltakerbedrifter. En av disse fikk plass i Dáhttu Finnmark, og to ble senere med i Dáhttu 2, der bedrifter fra Troms og Finnmark deltok. DELTAKERE Det viktigste kriteriet for utvelgelse av bedriftene som fikk plass i Dáhttu Finnmark, var nettopp Dáhttu: Deres ønske og vilje til å skape noe. For å lykkes med bedriftsetablering og med å skape lønnsomhet må det settes av tid til utvikling, og da er det helt avgjørende at man drives av en slik vilje. Næringspotensialet ble også vurdert. Sammensetningen av gruppen var også en faktor, fordi Sametinget trakk frem nettverkseffekten av programmet som et viktig mål med gjennomføringen. I Dáhttu Finnmark deltok 13 bedrifter: Abanti Klesdesign Ove Stødle - Smykkedesign Elle Sofe Hendriksen - Dans Marie Louise Somby Foto Iris Egilsdatter - Foto 3

Graveniid Klesdesign og -produksjon Arktisk Design Grafisk design A touch of Sami Silver - Smykkedesign Elin Kåven Sanger, danser Sara Margete Oskal - Skuespiller Mikrobryggeri Lakselv Ølproduksjon Girjjat Massasjestudio Saari Siida Hest og riding, coaching og veiledning Siv Utsi, gründer og eier av A touch of Sami silver, falt ulykkeligvis fra i løpet av programmet. Fra sommeren 2014 var det derfor 12 bedrifter som fulgte og fullførte Dáhttu Finnmark. Bedriftsrådgivere i Dáhttu Finnmark var Lone Hegg, Tom Hugstmyr, Tommy Sarilla og Andreas Hellesø fra Kreativ Industri, og Marit Hætta Øverli (innleid samarbeidspartner). SAMLINGER Kreativ Industris bedriftsrådgivere satte sammen program og faglig innhold til samlingene. Innholdet ble skreddersydd etter bedriftenes behov, slik vi kjente dem på det aktuelle tidspunktet. Foredrag og prosesser ble holdt og ledet av Kreativ Industris rådgivere. I tillegg var Anja Graven (Graveniid) og Wenche Pedersen (Blått Blikk Media) eksterne samarbeidspartnere, som bidro med faglig innhold til enkelte samlinger. En oppsummering av temaene for hver samling oppsummeres her. Programmer for samlingene er vedlagt rapporten som egne vedlegg. Det ble gjennomført evaluering av samlingene i Dàhttu. Dette var ikke en del av rammeavtalen, men Kreativ Industri ønsket å benytte dette som et verktøy til oppfølging og videreutvikling av programmet. Samling 1 Overordnet tema for første samling var idéutvikling. Det ble jobbet med kundebehov og produkt, og med forretningsidé og forretningsmodell. I tillegg var det en bolk første dag med individuelle møter med rådgiver. Deltakerne var også på besøk på Kunstskolen. Samlinga ble gjennomført 23.-24.april 2014, i Sametingets lokaler i Karasjok. 4

Samling 2 Overordnet tema for andre samling var markedsføring og mediehåndtering. Wenche Pedersen holdt innlegg og prosess om mediehåndtering, og Anja Graven innledet om Gaveniid sine erfaringer med bruk av sosiale medier i markedsføring. Det ble også gjennomført faglige innledninger og prosesser om markedsplanlegging, markedsføring og budsjettering for oppstartbedrifter og SMB-bedrifter. Samlinga ble gjennomført 26.-27.august 2014, på Samisk Høgskole i Kautokeino. Samling 3 På tredje og siste samling var temaene markedsstrategi, prising, teamsammensetning og forretningsplanlegging. I tillegg ble det gjennomført en prosess om samarbeid. Bjørn Erik Olsen fra Sparebank1s kulturnæringsstiftelse var til stede første dag, og holdt et innlegg til deltakerne kulturnæringsstiftelsens rolle og tankegang. Samlinga ble gjennomført 20.-21.januar 2015, på Antikstore i Lakselv. ØKONOMI Prosjektet hadde i utgangspunktet en ramme på 1 000 000 eks mva. Siden det ble tatt inn en ekstra bedrift i dette første programmet, ble det lagt på NOK 47500,- til rådgivning for denne bedriften. Fra oppstart lå det i avtalen om fakturering at Kreativ Industri skulle fakturere månedlig etter timeliste. I samråd med Sametinget ble det laget en faktureringsplan som skulle forenkle denne prosessen, med det formål av faktureringen likevel skulle gjenspeile prosjektets fremdrift. Dette fungerte godt for begge parter. Prosjektregnskapet viser at det er et høyt overforbruk på timer til prosjektledelse og administrasjon. Dette var på grunn av at det lå til grunn for avtalen at en ekstern aktør skulle leies inn av Sametinget for å ha ansvaret for nettverksarbeid og fasilitering av samlingene. En slik avtale ble det ikke mulig å få til, og Kreativ Industri gjorde da dette arbeidet innen sin opprinnelige ramme. Det ble ikke lagt på noe tillegg i prisen på grunn av dette. Spesifisert regnskap ligger ved rapporten som vedlegg. 5

AVSLUTNING De viktigste suksesskriteriene og kritiske faktorene som ble erfart i gjennomføringen av historiens første Dáhttu-program, er slik Kreativ Industri ser det følgende: - En solid rekrutteringsprosess med riktige kriterier for utvelgelse - Tett samarbeid og samspill med Sametinget - Tilpasning av innholdet i samlingene til bedriftenes behov - Tilrettelegging for samarbeid mellom deltakerbedriftene - Evaluering fra deltakerne, slik at deres konkrete tilbakemeldinger kan overføres direkte til seinere programmer Vi valgte i forkant av rekrutteringsprosessen en bevisst strategi med å bygge programmet som en egen merkevare, nemlig Dáhttu. En egen merkevare med eget navn og logo tror vi har vært viktig i rekrutteringsprosessen også for de øvrige Dáhttu-programmene. Dáhttu ble ganske raskt en merkevare, noe som viste seg i at det tidlig kom forespørsler om å få delta i senere programmer, fra kulturnæringsaktører i Finnmark og Troms. Logo, navn, evaluering av samlinger og fasilitering av samlinger var ikke en del av tilbudet, men har blitt levert innenfor prisrammen. I etterkant mener vi i Kreativ Industri at det aller første Dáhttu-programmet fungerte godt. Sametinget var en fleksibel og tilpasningsdyktig prosjekteier, noe som la godt til rette for læring underveis, og vi opplevde å ha en åpen og fri dialog om enkelte faktorer der det dukket opp behov for justeringer. Vi er svært glade for å se at flere av bedriftene som deltok i Dáhttu Finnmark har utviklet seg positivt siden oppstart av programmet. Det er også kommet konkrete bedriftssamarbeid mellom bedrifter i Dáhttu Finnmark, for eksempel mellom Abanti og Fotograf Marie Louise Somby, mellom Graveniid og Ove Stødle, og mellom Graveniid og Arktisk design. 6

7