Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet
Hvilke faktorer vil påvirke den fremtidige lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Norske vekstvilkår Fôrkostnader Kostnader i landbasert oppdrettsteknologi Konkurrerende investeringer i andre land Ny distribusjonsteknologi Forbrukeretterspørsel og markedstilpasning 20.11 tt 2
Norske oppdretteres store konkurransefortrinn Gratis tilgang på norske fjorder Ideelle temperaturer og vekstvilkår for laks Ingen tomtekostnader Ingen miljøavgifter på utslipp Gode reguleringer som begrenser sykdom Godt offentlig støtteapparat i forskning og utvikling En sterk leverandørindustri på teknologi og fiskefôr 20.11 tt 3
Fortsatt sterk omsetningsvekst Production costs per kilo Total produksjonsverdi 30 milliarder kroner og 1,3 mill tonn i 2012 Laks den dominerende arten Kun 12300 tonn (2012) andre arter som torsk (10.000 tonn), kveite, sjørøye og piggvar 20.11 tt 4
Verdien av oppdrettsfisk større en villfisk: høy forbrukerverdi 20.11 tt 5
Vekstbegrensninger Tilgjengelig fjord areal Økende konflikter mellom interesser og planleggere Områdeplaner, Ressursplaner, Sektorplaner, Økosystemplaner, Konserveringsplaner Økologiske begrensninger Trussel mot villfiskbestander Lakselus Rømming (20% ) Marketsbegrensninger Dyr flyfrakt av fersk fisk Økende konkurrerende produksjon i markedene Nye teknologier vokser frem 20.11 tt 6
Fôr som knapphetsfaktor Produksjon av 1,3 mill tonn fisk med fôrfaktor 1,21 trenger = 1,57 mill kg tørrfôr. 26% er fiskemel= 400 000 tonn = 2,0 mill råfisk. Fangst av norsk total vill fangst = 2,5 mill tonn. Nettoimport av fiskemel og oljer 360 000 tonn i 2012 Begrenset tilgangen, særlig marine Omega 3 oljer Er bestandene for fiskemel bærekraftige? Biprodukter viktig kilde Utfordringer i bedre fôrutnyttelse Bedre produksjonsmetoder: Lav temperatur prosessering og flytende fôr Erstatning av marine råvarer med vegetabilsk fôr For eksempel Camelina Oil som er rik også flerumettede fettsyrer som også omdannes til Omega 3 i fisken! 20.11 tt 7
Betydningen av teknologi og innovasjon Hvordan sikre den ferske kvaliteten frem til forbrukerne over hele verden? Hvordan redusere C02 utslippet? 100 000 tonn eksportert fersk med fly til USA og Asia To eksempler: Landbasert industrielt oppdrett Nye fryse-/tinemetoder som gjenvinner fersk kvalitet 20.11 tt 8
SIFT: Fremtidens industrielle produksjon Lengdestrømsrenner + resirkulasjon Kostnads- og areal effektiv landproduksjon nært markedet Kan øke tilbudet av super fersk og levende fisk til markedet 20.11 tt 9
SIFT plan for Sjøtunge og Rekefarm i Kina 15 hektar areal Pumper opp saltvann og ferskvann i alle temperaturer fra undergrunnen SIFT kan øke produksjonen 6 X Tunge 500=>3000MT Reke 120=>720 MT 20.11 tt 10
Investerings og produksjonskostnader Investeringer per kilo kapasitet SIFT piggvar and sjøtunge: 100-125 kr/kg for SIFT laks : 26-40 kr/kg for Norsk sjøprodusert laks: Bokført 12,2 kr inkl. konsesjoner i 2012 Produksjonskostnader per kilo SIFT Piggvar: ca 32-35 kr SIFT Sjøtunge: ca 40-45 kr SIFT Laks; ca 20-26 kr (25% tetthet) Norsk laks i sjømær 2012=>ca 19,30 kr + Flyfrakt på 15-18 kr/kg til Asia SIFT høyere investerings- og energikostnader, men mindre sykdom, svinn og miljøbelastning 20.11 tt 11
SIFT eksempel Bygning på 10,000 M 2 og 36,000 M 2 vannoverflate (6 høyder) TYPE FISK OG STØRRELSE Produksjon per år Investering kr/kg produksjonskapasitet Piggvar (1.5 KG) 1,600 TON 100-120 Sjøtunge (0.5 KG) 1,060 TON 100-120 Laks (3.0 KG) 8,100 TON 25-40 20.11 tt 12
Forbedring av distribusjonen Coolnova Ny teknologi for frysing og tining som beskytter mot uttørring og gjenvinner den ferskfrosne kvaliteten Null drypp-tap Vekt og kvalitet inn i fryser= Vekt og kvalitet ut av tineskap Beskytter fiskens originale ferske kvaliteten, smaken, lukta og utseende 20.11 tt 13
Coolnova industrielle fordeler Hindrer kvalitetstap på opp til 30-40% for fersk sjømat (spesielt villfisk) Hindrer 3-10% drypp-tap ved tradisjonell tining Reduser transportkostnader og CO2 utslipp ved å overføre fisk fra fly til frossenkonteinere og sjø/land. 80% reduksjon i CO2 utslipp og 30-40% i produktkostnader levert i markedet (for eksempel Laks Norge -Asia) 20.11 tt 14
Hva med markedsbegrensninger 90% eksportert fersk kjølt Hovedmarkeder EU & Russland (med lastebil) US, Japan, Hong Kong/China (med fly) 20.11 tt 15
Forbrukerpreferanser Fersk kvalitet og smak er en vinner i alle markeder. Gir laksesug. Det årlige lakseforbruket per person i Europa er fortsatt kun 1.56 kilo mot 43kg for svinekjøtt! Fortsatt vekstmuligheter 20.11 tt 16
China som vekstmotor? Levendefisk betales med det dobbelte av vanlig fersk fisk som igjen betales det dobbelte som frossen fisk 24% 8% 22% 20% 7% 18% 6% 16% 14% 5% 12% Lowest Low Lower Middle Middle Upper Middle High Highest 4% Meat, Poultry and Processed Products Aquatic Products Venstre akse: Relativ andel av matutgifter 17 Høyre akse: Sjømat
Kina er en stor oppdretter selv 20.11 tt 18
Prisene er utsatt i et globalisert marked Høyere akse : Endringer i laksepris, Venstre akse: endringer i globalt produksjonsvolum Yearly change 25,0% 20,0% 15,0% 10,0% 5,0% 3,8% 1,5% 10,0% 6,7% 12,2% 21,6% 0,9% Forecast price level 1,7% 2,3% 50 45 40 35 30 25 20 15 Salmon price NOK / kg 0,0% 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013E 2014E 2015E -1,5% -1,2% -5,0% 19
Fremtiden? Fortsatt markedsvekst for fersk kvalitet Økende etablering av landbasert opplegg nært forbrukermarkene. Kina går i front Utfordringen møtes ved investeringer i ny teknologi: Oppdrett nærmere markedene Kostnadsreduserende logistikk fra Norge som sikrer fersk kvalitet Øket bærekraftig produksjonseffektivitet Fôr, fiskehelse og næringsinnhold? Videre vekst på land? Offshore? 20.11 tt 20