Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Storsjøen, Fylkehuset, Hamar Dato: kl

Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Storsjøen, Fylkehuset, Hamar Dato: 13.02.2012 kl. 11.00

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 13.02.2012 SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL Referatsaker VEDTAK 21/12 12/1369 Mesterskapsstøtte idrett - 2012 22/12 12/905 Utviklingsprosjekt - Hedmark reiseliv 23/12 12/1281 Regional plan for Dovrefjellområdet - Høring av planprogram 24/12 12/1261 Fastsetting av forskrift- Forskrift for fiske i Storsjøen og dens ifallende bekker og elver, Rendalen og Åmot kommuner 25/12 12/924 Brukerfinansiering av nye vegprosjekt - forholdet mellom statlig andel og bompengeandel 26/12 12/846 Regional samferdselsplan 2012-2021

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 13.02.2012 R E F E R E R E S F R A J O U R N A L Dato: 18.01.2012-09.02.2012 Utvalg: FRAD Avd.: FD Reg.nr. Regdato Avd/Sek/Sbh Emnekode Navn Innhold 12/1557-3 09.02.2012 FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den 06.02.2012.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 13.02.2012 Saknr. 12/1369-2 Ark.nr. 223 C Saksbehandler: Kari Nilssen SAK 21/12 Mesterskapsstøtte idrett - 2012 Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/12 Fylkesrådet 13.02.2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet fatter følgende vedtak: Søker Navn/gren på arrangement Tilsagn Elverum rifleklubb NM skyting 300m og 50m 30 000 Brumunddal atletklubb NM styrkeløft 2012 30 000 Alvdal IL Solan Gundersens Vinterleker - Hovedrenn 30 000 for 12-14 år Os IL og Røros IL Hovedlandsrenn i skiskyting, 15-16år 30 000 Løten OL Nm i Ski-orientering jun og sen 30 000 Hamar døves IL NM for døve i futsal 5 000 Ottestad IL sykkel NM landevei veteraner, 30-80år 5 000 NMK Elverum rallygruppa en NM runde i Rally 5 000 Mjøs-Cross MXK Norgescup Motocross 5 000 Løiten jeger- og NM Isfiske 4 000 fiskerforening Hedmark Gjeterhundlag NM i bruk av gjeterhund Avslag Hamar IL skøytegruppa Landsmesterskap på skøyter 12-16år Avslag Rally Sweden AB WRC 2012 Rally Sweden Avslag Elverum golfklubb NM i 2.divisjon i golf Avslag Hamar IL Skøytegruppa Landsmesterskap skøyter 2013 Avslag Sum 174,000 Beløpet tas fra konto 14703.11606.5402.2512, mesterskapsstøtte, som da er brukt i sin helhet. Det forventes at fylkeskommunen profileres under arrangementet.

Sak 21/12 Utrykte vedlegg: - 14 søknader - Søkerliste 2012 Hamar, 1.2.2012 Njål S. Føsker fylkesrådsleder

Sak 21/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Mesterskapsstøtte idrett - 2012 Søknadsfrist 1. desember 2011 Mesterskapsstøtte tildeles ut i fra retningslinjene for mesterskapsstøtte, de vurderinger som er gjort i saksutredningen og ut ifra drøfting i Fylkesrådet 30.januar 2012. Fylkesrådet foreslår derfor følgende for 2012: Søker Navn/gren på arrangement Tilsagn Elverum rifleklubb NM skyting 300m og 50m 30 000 Brumunddal atletklubb NM styrkeløft 2012 30 000 Alvdal IL Solan Gundersens Vinterleker - Hovedrenn 30 000 for 12-14 år Os IL og Røros IL Hovedlandsrenn i skiskyting, 15-16år 30 000 Løten OL Nm i Ski-orientering jun og sen 30 000 Hamar døves IL NM for døve i futsal 5 000 Ottestad IL sykkel NM landevei veteraner, 30-80år 5 000 NMK Elverum rallygruppa en NM runde i Rally 5 000 Mjøs-Cross MXK Norgescup Motocross 5 000 Løiten jeger- og NM Isfiske 4 000 fiskerforening Hedmark Gjeterhundlag NM i bruk av gjeterhund Avslag Hamar IL skøytegruppa Landsmesterskap på skøyter 12-16år Avslag Rally Sweden AB WRC 2012 Rally Sweden Avslag Elverum golfklubb NM i 2.divisjon i golf Avslag Hamar IL Skøytegruppa Landsmesterskap skøyter 2013 Avslag Sum 174,000 Det forventes at fylkeskommunen profileres under arrangementet. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 10/11.

Sak 21/12 S A K S U T R E D N I N G: Mesterskapsstøtte idrett 2012 Innledning Tilskuddsordningen til nasjonale og internasjonale mesterskap innen idrett ble lyst ut i lokalavisene lørdag den 12.november med søknadsfrist 1.desember 2011. Fristen var ny av året for at alle skulle kunne søke på forhånd av mesterskapet og at dermed fylkeskommunen kan profileres i forbindelse med arrangementet. Utredning Det er utarbeidet egne retningslinjer for ordningen, disse følger saken som vedlegg. Det har variert om det har vært tildeling en eller to ganger i året De senere år har det bare vært tildeling en gang i året da alle midlene har blitt fordelt ved første tildeling. Det er kommet inn 12 søknader innen fristen med en samlet søknadssum langt over budsjettert beløp. To søknader kom inn etter fristen. Det er avsatt kr. 174 000 i budsjettet for 2012. Fylkesrådets drøfting Det må vurderes hvem som faller innenfor ordningen. Godkjente søkere er i følge retningslinjene: Idrettslag tilknyttet Norges idrettsforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Det Frivillige Skyttervesen og Norges Bilsportforbund. Andre vurderes særskilt. Idrettslag med adresse i Hedmark. Ut i fra dette, faller følgende utenfor ordningen: Rally Sweden AB og Sponsorlink, samt Hedmark gjeterhundlag Det må også vurderes hva som er et mesterskap. Retningslinjene sier: Det kan søkes om generell mesterskapsstøtte. Ordningen gjelder for alle typer nasjonale og internasjonale mesterskap også for aldersbestemte klasser. Mesterskap som er likestilt med nasjonale mesterskap (som f.eks. landsskytterstevne), kan også søke om tilskudd. Det er ikke alltid enkelt å vurdere arrangement ut i fra disse kriteriene fordi man ikke alltid kan lese ut av søknaden hva slags type mesterskap det søkes for.det er også en utfordring hvor mesterskapene gjennomføres i flere runder eller som cup slik som i fotball, håndball, rally m.fl. Disse arrangementene foreslås å falle utenfor ordningen. Ut i fra vår vurdering og den informasjon som er gitt i søknaden, så prioriteres følgende søknader ned: WRC 2012 Rally Sweden En NM runde i Rally Norges Cup i Motocross Hamar IL skøytegruppa har søkt for Landsmesterskap på skøyter i februar 2013. Disse anbefales at søker neste år og tas ikke med i vurderingen av årets søknader.

Sak 21/12 Ottestad IL sykkel skal arrangere NM landevei for veteraner. Da det er NM for junior og senior som prioriteres gis Ottestad sykkel et mindre tilskudd. Elverum golfklubb sendte inn søknad etter behandlingen 24.1.2012. Denne søknaden må derfor avslås. Søknadene vedr. VM i kjelkehockey, World cup på skøyter og Tour of Norway behandles i egne saker. I følge retningslinjene skal følgende prioriteres ved vurdering av søknadene: Arrangement som har betydning for lokalsamfunnet, satser på samarbeid, nytenking og frivillighet Antall deltagere Kostnader Ut i fra disse vurderingene foreslås følgende for 2012: Søker Navn/gren på arrangement Tilsagn Elverum rifleklubb NM skyting 300m og 50m 30 000 Brumunddal atletklubb NM styrkeløft 2012 30 000 Alvdal IL Solan Gundersens Vinterleker - Hovedrenn 30 000 for 12-14 år Os IL og Røros IL Hovedlandsrenn i skiskyting, 15-16år 30 000 Løten OL Nm i Ski-orientering jun og sen 30 000 Hamar døves IL NM for døve i futsal 5 000 Ottestad IL sykkel NM landevei veteraner, 30-80år 5 000 NMK Elverum rallygruppa en NM runde i Rally 5 000 Mjøs-Cross MXK Norgescup Motocross 5 000 Løiten jeger- og NM Isfiske 4 000 fiskerforening Hedmark Gjeterhundlag NM i bruk av gjeterhund Avslag Hamar IL skøytegruppa Landsmesterskap på skøyter 12-16år Avslag Rally Sweden AB WRC 2012 Rally Sweden Avslag Elverum golfklubb NM i 2.divisjon i golf Avslag Hamar IL Skøytegruppa Landsmesterskap skøyter 2013 Avslag SUM 174,000

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 13.02.2012 Saknr. 12/905-2 Ark.nr. 243 &40 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson SAK 22/12 Utviklingsprosjekt - Hedmark reiseliv Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/12 Fylkesrådet 13.02.2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at utviklingsprosjektet for Hedmark Reiseliv er forenlig med Samarbeidsprogram for Hedmark 2012, og den pågående satsingen med Regional plan for Opplevelsesnæringer i Hedmark 2012-2017. Fylkesrådet bevilger Hedmark Reiseliv et tilskudd på inntil kr. 370 000,- fra budsjettpost Næringsutviklingstiltak ansvar 11607 tjeneste 6110 til gjennomføring av prosjektet. Trykte vedlegg: Søknad fra Hedmark Reiseliv, 17.01.2012. Hamar, 25.01.2012 Njål S. Føsker fylkesrådsleder

Sak 22/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Utviklingsprosjekt - Hedmark reiseliv Styret i Hedmark Reiseliv har satt i gang en prosess for å gjennomgå behovet for et felles reiselivsselskap i Hedmark, og hvordan et eventuelt Hedmark Reiseliv skal finne sin rolle. Hedmark Reiseliv har kommet i en situasjon der det er behov for en total gjennomgang av hele virksomheten. Arbeidet skal resultere i et tilstrekkelig grunnlag for nødvendige omstillingsvedtak for Hedmark Reiseliv, både i årsmøte og hos de næringspolitiske parter som virksomheten er avhengig av. Parallelt pågår det en satsing med Regional plan for Opplevelsesnæringer i Hedmark 2012-2017. Det jobbes med involvering av reiselivsnæringen i forhold til prioriterte tiltak i handlingsprogrammet for 2012. Fylkesrådet er positive til at det gjennomføres en involverende prosess om behovene for felles tiltak for å styrke konkurranseevne og verdiskaping innenfor reiselivsnæringen. Resultatet av arbeidet vil bli presentert på årsmøtet til Hedmark Reiseliv 15. mars 2012. På bakgrunn av dette bevilger Fylkesrådet et tilskudd til Hedmark Reiseliv på inntil kr. 370.000,- fra budsjettpost Næringsutviklingstiltak ansvar 11607 tjeneste 6110 til gjennomføring av prosjektet. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 10/11.

Sak 22/12 S A K S U T R E D N I N G: Utviklingsprosjekt - Hedmark reiseliv Innledning Hedmark Reiseliv BA har kommet i en situasjon der det er behov for en total gjennomgang av hele virksomheten der alle spørsmål er åpne. Konsulent Stein Storsul er engasjert av styret i Hedmark Reiseliv med det mål å gjennomgå behovet for et felles reiselivsselskap i Hedmark, herunder nødvendig omstilling av Hedmark Reiseliv. Resultatet av arbeidet skal legges fram på selskapets årsmøte i mars 2012. Konsulenten skal gjennomføre arbeidet sammen med Rolf Akselsen, Kaizen AS. Hedmark Reiseliv BA er et selskap etablert av aktører i reiselivsnæringen i Hedmark og av næringspolitiske myndigheter i Hedmark fylkeskommune og en del av kommunene i fylket. Selskapets mål er å utføre fellesoppgaver for reiselivsnæringen i fylket til støtte for lønnsomhet og vekst. Selvsagt er det slik at samarbeid og felles organisering innenfor reiselivsnæringen ikke er noe mål i seg selv. En felles organisasjon som Hedmark Reiseliv må heller være et virkemiddel for å nå de grunnleggende mål om lønnsom verdiskaping i reiselivsnæringen i Hedmark. Dette er en klar målsetting for omstillingsprosjektet. Grunnlaget for gjennomgangen skal være en datainnsamling og analyse av hvilke fellestjenester og - funksjoner som det måtte være behov for, om et felles selskap i Hedmark er den mest hensiktsmessige løsningen på de felles behovene, og hvordan dette felles selskapet i tilfellet bør organiseres, eies og innrette virksomheten sin. Prosjektansvarlig er Monica Eriksson, Hedmark Reiseliv. Prosjektleder er Stein Storsul og prosjektmedarbeider er Rolf Akselsen, Kaizen AS. Utredning Mål for prosjektet Målet for prosjektet er å gjennomgå behovet for et felles reiselivsselskap i Hedmark, og en ny forretningsplan for selskapet som bygget på resultatet av denne gjennomgangen. Rammer Årsmøtet i Hedmark Reiseliv er satt til 15. mars 2012. Rammen for prosjektarbeidet er at dette møtet skal kunne ha tilstrekkelig analyse og tilrådning på bordet til å gjøre vedtak om nødvendige omstillingstiltak. Metode Det vil gjennomføres en involverende prosess med de kommersielle aktørene i fylket om behovene for felles tiltak for å styrke konkurranseevne og verdiskaping innenfor reiselivsnæringen. Strukturerte, oppsøkende intervjuer og faglig bearbeiding av den informasjonen som kommer fram, er grunnmuren i dette opplegget.

Sak 22/12 Det vil søkes informasjon og innspill fra (I) eierne av Hedmark Reiseliv, (II) reiselivsbedrifter i Hedmark, og (III) næringspolitiske myndigheter. Det er helt avgjørende for en vellykket omstilling av reiselivsarbeidet at de som faktisk saken angår kommer til orde og lar sin røst høre. Det skal sendes ut en intervjuguide til ca. 70 bedrifter, organisasjoner og kommuner i Hedmark. I tillegg skal det gjennomføres dybdeintervjuer med ca 25 aktører. Reiselivsnæringen er en meget sammensatt næring med store og små bedrifter. I et fylke som Hedmark er det antagelig viktig å analysere de utviklingspotensialene som ligger i nærhet til bruk av natur og kultur. Dette inkluderer både de større bedriftene i regionene i fylket, og også det store antallet mindre, bygdebaserte bedrifter. Vi vil legge vekt på at alle disse skal komme til orde i denne sammenhengen. Intervjuguide Intervjurunden hos bedriftene og de næringspolitiske aktørene vil skje på grunnlag av en intervjuguide som sendes ut i god tid på forhånd. Intervjuguiden skal utformes på grunnlag av den situasjonen som danner bakgrunnen for prosjektet, og på grunnlag av en faglig tilnærming til utfordringer og roller i næringens verdikjede. Fokus skal hele tiden være å avklare de viktigste behov som måtte foreligge i næringen for felles støttetiltak for å sikre lønnsomhet og utvikling. Kvalitativ metode Konsulent vil sammenfatte og analysere resultatet av intervjurunden mv ved hjelp av samfunnsfaglig, kvalitativ metode. Intervjuobjektene vil formulere seg i fritekst, konsulenten skal forstå hva det er de gir uttrykk for. Det faglige ivaretas ved at begge parter kjenner reiselivsnæringen og de vilkår som gjelder for økonomisk virksomhet i denne næringens verdikjede. Oppgaveomfang Prosjektets viktigste oppgave, er å gjennomføre en prosess som involverer et representativt utvalg av de bedrifter og næringspolitiske myndigheter som er avgjørende for verdiskapingen i reiselivsnæringen i Hedmark, og som skal gi den analysen som skal danne grunnlaget for anbefaling og konklusjon. Absolutt krav Arbeidet skal resultere i et tilstrekkelig grunnlag for nødvendige omstillingsvedtak for Hedmark Reiseliv BA, både i årsmøtet og hos de næringspolitiske parter som virksomheten er avhengig av. Ønskelige krav Det er ønskelig at prosessen i seg selv bidrar til at aktørene i næringen lar seg inspirere av muligheten for et konstruktivt grunnlag for en ny giv i utviklingen av reiselivsnæring i Hedmark. Avgrensninger Prosjektet skal ikke gjennomføre noen del av de omstillingstiltak som måtte framkomme som aktuelle i prosjektperioden. Gjennomføringen av tiltakene må bygge på forsvarlige vedtak gjennom ordinær prosess.

Sak 22/12 Kostnadsbudsjett Prosjektet starter i januar og avsluttes 15. mars 2012. Budsjettet bygger på at det er to konsulenter som gjennomfører den avgjørende intervjuprosessen. Utvikle prosjekt 34 000,- Planlegging og gjennomføring av intervjuer og møter 170 000,- Avsluttende avklaring og levering av rapport 17 000,- Administrasjon, reiseutgifter 75 000,- Merverdiavgift 74 000,- Oppsummert: Hedmark Fylkeskommune 370 000,- Totalt 370 000,- Gjennomføring av ovennevnte tiltak er i samsvar med prioriteringer i Samarbeidsprogram for Hedmark 2012 spesielt i forhold til fokusområde verdiskaping i reiselivet og opplevelsesnæringene. Fylkesrådets drøfting Styret i Hedmark Reiseliv har satt i gang en prosess for å gjennomgå behovet for et felles reiselivsselskap i Hedmark, og hvordan et eventuelt Hedmark Reiseliv skal finne sin rolle. Hedmark Reiseliv har kommet i en situasjon der det er behov for en total gjennomgang av hele virksomheten. Arbeidet skal resultere i et tilstrekkelig grunnlag for nødvendige omstillingsvedtak for Hedmark Reiseliv, både i årsmøte og hos de næringspolitiske parter som virksomheten er avhengig av. Parallelt pågår det en satsing med Regional plan for Opplevelsesnæringer i Hedmark 2012-2017. Det jobbes med involvering av reiselivsnæringen i forhold til prioriterte tiltak i handlingsprogrammet for 2012. Fylkesrådet er positive til at det gjennomføres en involverende prosess om behovene for felles tiltak for å styrke konkurranseevne og verdiskaping innenfor reiselivsnæringen. Resultatet av arbeidet vil bli presentert på årsmøtet til Hedmark Reiseliv 15. mars 2012. På bakgrunn av dette bevilger Fylkesrådet et tilskudd til Hedmark Reiseliv på inntil kr. 370.000,- fra budsjettpost Næringsutviklingstiltak ansvar 11607 tjeneste 6110 til gjennomføring av prosjektet.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 13.02.2012 Saknr. 12/1281-1 Ark.nr. K12 &85 Saksbehandler: Hanne Thingstadberget SAK 23/12 Regional plan for Dovrefjellområdet - Høring av planprogram Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/12 Fylkesrådet 13.02.2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: I henhold til plan- og bygningslovens 8-3 sendes vedlagte forslag til planprogram for Regional plan for Dovrefjellområdet på høring og legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker. En forutsetter at tilsvarende vedtak blir gjort i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Oppland fylkeskommuner, og at høringsfristen blir satt i samråd med disse. Endelig planprogram skal fastsettes av fylkestinget våren 2012. Trykte vedlegg: - Forslag til planprogram for Regional plan for Dovrefjellområdet (datert 17.01.2012) Hamar, 27.01.2012 Njål S. Føsker fylkesrådsleder

Sak 23/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Regional plan for Dovrefjellområdet - Høring av planprogram Fylkesrådet tar forslaget til planprogram for Regional plan for Dovrefjellområdet til etterretning, og i henhold til plan- og bygningslovens 8-3 sendes forslaget til planprogram på høring og legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker. En forutsetter at tilsvarende vedtak blir gjort i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Oppland fylkeskommuner, og at høringsfristen blir satt i samråd med disse. Endelig planprogram skal fastsettes av fylkestinget våren 2012. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 10/11.

Sak 23/12 S A K S U T R E D N I N G: Regional plan for Dovrefjellområdet - Høring av planprogram Innledning I forbindelse med fastsetting av nasjonale villreinområder, ba Miljøverndepartementet i brev datert 12.04.2007 de berørte fylkeskommunene om å utarbeide fylkesdelplaner for en helhetlig forvaltning i de fjellområdene som er av betydning for villreinen. I bestillingsbrevet står det følgene: Miljøverndepartementet ber med dette om at fylkeskommunene utarbeider fylkesdelplaner for en helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge. For flere områder vil oppgaven bestå i å revidere eksisterende planer. Planene skal fastsette en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene med influensområder. De vil være retningsgivende for kommunal planlegging og gi føringer for statlig og fylkeskommunal sektorplanlegging. Planene vil være et ledd i oppfølgingen av regjeringens samlede politikk for fjellområdene. Utredning Dovrefjellområdet er et av områdene det skal lages regionale planer for (tidligere fylkesdelplaner i gammel plan- og bygningslov). Regional plan for Dovrefjellområdet er et samarbeid mellom Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Oppland og Hedmark fylkeskommuner. Dovrefjellområdet har en gjeldende fylkesplan fra 2009. I godkjenningsbrevet til denne planen sier Miljøverndepartementet at planen gir et godt grunnlag for videre kommunal og fylkeskommunal planlegging og forvaltning, og for statlig oppfølging under forutsetning av at prosessen med fastlegging av de nasjonale villreinområdene fullføres og nedfelles gjennom en snarlig revisjon av planen. Hovedtyngden av arbeidet med ny regional plan for dette området vil derfor handle om å fastsette grensen for det nasjonale villreinområdet. I bestillingsbrevet fra 2007 står det følgende om avgrensing av villreinens leveområder: Med utgangspunkt i en naturfaglig begrunnet avgrensning av villreinens leveområde, må det foretas en avveining mot andre samfunnsinteresser før det kan kartfestes en klar grense for de nasjonale villreinområdene, som skal danne den langsiktige grensen mot utbygging i fylkesdelplanen. I tillegg må det gjøres en avgrensning mellom randområdet, der utbygging, ferdsel og annen aktivitet vil kunne påvirke leveområdet direkte, og bygdenære områder, der slik direkte påvirkning er mindre framtredende. Arbeidet med planprogrammet for Regional plan for Dovrefjellområdet er utført av innleid kompetanse i samarbeid med ei administrativ arbeidsgruppe fra de berørte fylkeskommunene, og er basert på planprogram for tilsvarende planer i andre villreinområder. Arbeidet med utarbeidelse av planprogrammet har pågått høsten 2011, og det foreligger nå et forslag til planprogram som skal legges ut til offentlig ettersyn i seks uker. Det er lagt opp til likelydende vedtak i de berørte fylkeskommunene.

Sak 23/12 For å få til bred medvirkning og forankring tidlig i prosessen, har det vært møter med alle berørte kommuner. Kommunene har fått informasjon om planarbeidet og gitt innspill til utarbeidelsen av planprogrammet. Det er også avholdt møte mellom fylkeskommunene og fylkesmennene i de fire fylkene, samt avholdt møte med Dovrefjell nasjonalparkstyre. Fylkesrådets drøfting Rammene for planarbeidet er som det går fram av planprogrammet lagt fra Miljøverndepartmentet sin side. Hovedsiktemålet med planarbeidet er å avklare mer detaljert hvordan de nasjonale villreinområdene skal avgrenses, og samtidig sikte mot en felles forståelse av hvordan disse områdene og tilliggende randsoner skal forvaltes. Det er her viktig å presisere at den regionale planprosessen ikke griper inn i de forskrifter og planer som gjelder i områder som er vernet etter naturvernloven. Det er spesielt grunn til å gjøre oppmerksom på at planprosessen ikke innebærer reviderte verneframlegg. Tvert imot kan prosessene bidra til å synliggjøre hvilket verdiskapingspotensiale som ligger i villrein og nasjonalparker, og at en gjennom mål og handlingsplaner kan legge opp til en samlet strategi for hvordan dette potensialet kan bli realisert. Dette er også årsaken til at plangrensene er forslått såpass vide. Plangrensene følger i stor grad naturlige skiller i terrenget, slik som elver, fjorder, hovedveier. Sammensetning av styringsgruppa for planarbeidet har vært diskutert i arbeidsgruppa. Forslag til planprogram tar utgangspunkt i at Nasjonalparkstyret for Dovrefjell sammen med en representant fra villreinnemda utgjør den formelle styringsgruppa. I tillegg vil fylkesmennene ha møte- og talerett. Det presiseres at det er Nasjonalparkstyret og ikke Nasjonalparkstyrets arbeidsutvalget som skal være styringsgruppe for planarbeidet. Endelig plan for finansiering og organisering vil bli drøftet i forbindelse med at planprogrammet blir endelig fastsatt av Fylkestinget, men Miljøverndepartmentet har og vil stille til rådighet midler over flere år: 2009 og 2010: kr. 400 000,- (Utbet.til Dovrefjellrådet og overført Oppland fylkeskommune) 2011: kr. 500 000,- (Utbetalt) 2012: kr. 500 000,- (Ikke utbetalt, men tilsvarer årlig utbetaling til villreinplanene) Planprosessen er tenkt sluttført 1. kvartal 2013. Miljøverndepartementet godtar ikke utsettelser, da planarbeidet skal resultere i opprettelsen av nasjonale og europeiske villreinregioner. Disse villreinregionene skal offisielt åpnes sommeren 2013. Miljøverndepartementet er klare på at planarbeid som strekker seg utover 2012 ikke vil utløse flere midler, og at planarbeidet skal gjennomføres innenfor de tilsagn som er gitt til og med 2012. Planprogrammet gir oversikt over hvordan planarbeidet er tenkt organisert. Det er ansatt prosjektleder i 30 % stilling fram til mars 2013. Budsjettet for prosessen må omfatte utgifter både til prosjektleder, kjøp av tjenester (f.eks. kartproduksjon), reise og møtevirksomhet, opptrykk og utsending m.v. Fylkeskommunene har forpliktet seg til å bidra med egne midler i planarbeidet, men det er på det nåværende tidspunkt for tidlig å anslå et kronebeløp. Dette vil en komme tilbake til i forbindelse med endelig fastsetting av planprogram våren 2012.

Sak 23/12 Fylkesrådet tar på bakgrunn av dette forslaget til planprogram for Regional plan for Dovrefjellområdet til etterretning, og i henhold til plan- og bygningslovens 8-3 sendes forslaget til planprogram på høring og legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker. En forutsetter at tilsvarende vedtak blir gjort i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Oppland fylkeskommuner, og at høringsfristen blir satt i samråd med disse.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 13.02.2012 Saknr. 12/1261-3 Ark.nr. U40 &18 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne SAK 24/12 Fastsetting av forskrift- Forskrift for fiske i Storsjøen og dens ifallende bekker og elver, Rendalen og Åmot kommuner Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/12 Fylkesrådet 13.02.2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet fastsetter med dette følgende forskrift: Forskrift for fiske i Storsjøen og dens ifallende bekker og elver, Rendalen og Åmot kommuner Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark Fylkeskommune 13.2.2012 med hjemmel i Lov av 15.5.1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 34 og Forskrift av 26.6.2009 nr. 851 om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps 4. Jf. også Lov om forvaltning av naturens mangfold, av 19.6.2009 nr. 100 15 og 16. 1. Formål Forskriftens formål er å sikre en helhetlig forvaltning av bestandene av innlandsfisk i Storsjøen og dens ifallende bekker og elver i Rendalen og Åmot kommuner. Fiskeressursene skal forvaltes i samsvar med Lov av 19.6.2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold og Lov av 15.5.1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., slik at fiskebestandene bevares, samtidig som det legges til rette for utvikling og høsting av bestandene til beste for rettighetshavere og nærings- og fritidsfiskere. 2 a. Fisketid i tjern og innsjøer Ørret er fredet i perioden fra og med 15. september til og med 15. november.

Sak 24/12 2 b. Fisketid i rennende vann Alt fiske er forbudt i perioden fra og med 1. januar til og med 20. mai. Ørret i Mistra fra samløpet med Nordre Rena og opp til Nydammen (UTM sone 32 Ø 625077 N 6854991) er fredet i perioden fra og med 20. august til og med 31. desember. I øvrige bekker, elver og Mistra oppstrøms Nydammen er ørret fredet i perioden fra og med 1. september til og med 31. desember. 3. Om redskap Det er forbudt å nytte bunden redskap i elver og bekker. Alt fiske med bunden redskap i innsjøer er forbudt nærmere inn- og utløpsos enn 100 meter. Unntatt fra disse bestemmelsene er fiske etter sik i dens gytetid. For å hindre spredning av fremmede organismer, herunder fiskearter, parasitter og sykdommer, og for å bevare stedegne arters genetiske tilpasninger, er det ikke tillatt å fiske med agnfisk som ikke forekommer naturlig på fiskeplassen. Ved dregging i Storsjøen er det forbudt å nytte mer enn 6 sluker/stenger pr. båt. 4. Fredningssone i Storsjøen Alt fiske med bunden redskap er til enhver tid ikke tillatt i Storsjøen nord for en linje fra Sputneset (UTM sone 32 Ø 617166 N 6840454) og til merket punkt på vestsiden (UTM sone 32 Ø 616211 N 6840454). 5. Dispensasjon I særlige tilfeller kan Hedmark Fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskrift, jf. henholdsvis 2 og 3 i Forskrift av 26.6.2009 nr. 851 om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps. 6. Kontroll Alle fiskere plikter å la fiskeoppsynet kontrollere at utøvelsen av fisket skjer forskriftsmessig, jf. 42 i Lov av 15.5.1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 7. Straff Brudd på denne forskriften er straffbart, jf. 49 i Lov av 15.5.1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 8. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 1.3.2012. Samtidig oppheves de deler av fiskeforskriften i Rendalen kommune, av 9.4.1992 nr. 260, og i Åmot kommune, av 1.5.1993 nr. 397, for de vassdrag som omfattes av denne forskriften.

Sak 24/12 Trykte vedlegg: - Høringsuttalelser - Høringsutkast med innspill Hamar, 26.01.2012 Njål S. Føsker fylkesrådsleder

Sak 24/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Fastsetting av forskrift- Forskrift for fiske i Storsjøen og dens ifallende bekker og elver, Rendalen og Åmot kommuner. Fylkesrådet mener at ut fra dagens kunnskapsgrunnlag om fiskebestandene i Storsjøen og dens ifallende elver, problemene som vannkraftinngrepene medfører, det avbøtende tiltakets dårlige effekt og naturmangfoldlovens føre-var-prinsippet at det foreliggende forslaget til ny fiskeforskrift er godt dekkende for å bidra til en helhetlig og økosystembasert forvaltning av fiskeartene, med spesielt hensyn til storørretbestanden. Videre mener fylkesrådet at forskriften setter vide nok rammer for en aktiv og god lokal forvaltning og at forskriften ikke er til hinder for rekruttering og folks tilgjengelighet til fiske. Fylkesrådet mener at forslag til fiskeforskrift for Storsjøen og dens ifallende elver bør vedtas slik den foreligger. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 10/11.

Sak 24/12 S A K S U T R E D N I N G: Fastsetting av forskrift- Forskrift for fiske i Storsjøen og dens ifallende bekker og elver, Rendalen og Åmot kommuner Innledning De kommunale fiskeforskriftene i Hedmark er alle fra 1992. Mye ny kunnskap og erfaringer om fisk og fiske har vi ervervet oss siden den gang, og det er nå behov for å revidere fiskeforskriftene. I tillegg er det ønskelig med en mer helhetlig forvaltning av vassdragene våre. De kommunale forskriftene vil derfor bli avløst av forskrifter for deler av eller hele vassdrag, noe som også følger intensjonen i arbeidet med vannforskriften. Den gjeldende fiskeforskriften for Rendalen kommune er fra 9.4.1992 (nr. 260), og vil være den første som er til revisjon etter at fylkeskommunen overtok en del av forvaltningsansvaret for fiskeforvaltninga. Som følge av forvaltningsformens ikrafttreden 01.01.10 overtok fylkeskommunen noen av myndighetsområdene for fiskeforvaltningen fra fylkesmannen. Fylkeskommunen har i dag forvaltningsansvar for høstbare, ikke truete, arter av innlandsfisk, mens fylkesmannen fortsatt innehar forvaltningsansvaret for truete arter. Som eksempel vil dette si at fylkeskommunen har forvaltningsansvar for vanlig ørret, harr, gjedde og abbor mens fylkesmannen forvalter storørretstammene og truete arter som bl.a. gjørs. En slik deling av forvaltningen fordrer et meget tett samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen, all den tid disse artene lever i samme vann og vassdrag. Dette medfører bl.a. at fastsetting av nye forskrifter for fiske i Hedmark vil være et resultat av samarbeid mellom de to nevnte myndigheter. Utredning Med hjemmel i 34 i lakse- og innlandsfiskloven og 4 i forskrift om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften), av 26.6.2009 nr. 851, kan Hedmark Fylkeskommune sammen med Fylkesmannen i Hedmark revidere og fastsette forskrifter for fiske i Hedmark. Med Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), av 19.6.2009 nr. 100, legges det opp til at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser skal tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, jf. lovens formålsparagraf ( 1). I loven har det blitt lovfestet en del prinsipper som legger nye føringer for forvaltningen. Videre sier formålsparagrafen i Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. (lakse- og innlandsfiskloven), av 15.5.1992 nr. 47, at bestandene av innlandsfisk og deres leveområder skal forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Vanndirektivet, Forskrift om rammer for vannforvaltningen av 15.12.2006 nr. 1446, kommer også inn og legger føringer for forvaltningen av vassdrag; det legges opp til at man skal søke å forvalte vassdragene helhetlig og føre dem tilbake til naturtilstanden. Selv de sterkt modifiserte vannforekomstene våre skal etter hvert ha statusen godt økologisk potensial, jf. 5 i forskriften.

Sak 24/12 Fiskesamfunnene i Rendalen I fiskesamfunnene i Rendalen finnes arter fra gruppene vestlige innvandrere (røye og ørret), Finnmarksfiskene (abbor, gjedde, harr, lake, sik og ørekyte) og Mjøsa-Storsjøfiskene (mort og steinsmett). I de siste tre årene er det gjort enkelte bifangster av krøkle i Storsjøen. Denne Mjøsa-Storsjøfisken er ikke naturlig hjemmehørende i Storsjøen i Rendalen. Det er usikkert om det er utsatte individer som har blitt tatt, og om det er blitt etablert en bestand i Storsjøen. Hovedvassdraget er de mest artsrike, mens antallet arter som regel går ned jo høyere man kommer. Til tross for at hovedvassdraget nord for Storsjøen er sterkt modifisert, har man vandringer, spesielt av harr, sik og ørret i systemet. I Storsjøen er det en storørretstamme. Ørreten er storvokst, men den vokser sakte og slår sent over på ren fiskediett. Dette skyldes nok hard konkurranse om maten i innsjøen, både i strandsonen og i de åpne vannmassene. Museth m.fl. (2008) fant at selv småørret måtte ut i sjøens åpne vannmasser for å finne mat. Ørreten opplever en kraftig flaskehals i det den vandrer ut fra oppvekstelva og til innsjøen. Denne flaskehalsen er antakeligvis trangere for settefisken og sannsynligvis årsaken til de lave gjenfangstene av disse i innsjøen. Til tross for store inngrep innehar kommunen ett relativt intakt vannøkosystem. Dette medfører at flere fiskearter fortsatt har mulighet for å gjennomføre lange nærings- og gytevandringer. Eiendomsstrukturen i kommunen vanskeliggjør i dag en helhetlig og økosystembasert forvaltning av fiskeartene. Hedmark Fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark ønsker med den nye forskriften å oppnå nettopp dette; en helhetlig forvaltning av fiskebestandene, med hovedvekt på storørreten, i hele vassdraget oppstrøms Storsjøen. Vurderinger i forhold til naturmangfoldloven Paragraf 7 i naturmangfoldloven legger til grunn at lovens paragrafer 8 til 12 skal legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet. Offentlige beslutninger skal tuftes på vitenskapelig eller erfaringsmessig kunnskap om bl.a. arters bestandssituasjon og økologiske tilstand jf. 8. Mye ny viten om fiskens biologi og forvaltning har blitt kjent siden 1992. Spesielt har mye kunnskap blitt ervervet gjennom merkingsforsøk og genetikk. For eksempel har man kunnet påvise at storørreten i Glomma, som man tidligere trodde hørte til én bestand, er delt i flere gytepopulasjoner som bruker de forskjellige sidevassdragene for gyting, men Glomma for vekst. I 2007 gjennomførte Norsk institutt for naturforskning en større undersøkelse av fiskesamfunnet i Storsjøen. I 2011 startet en undersøkelse som tar for seg fiskesamfunnet i hovedelva, Nordre Rena (denne undersøkelsen avsluttes i 2012). Sølensjøen er også godt undersøkt både på 1980-, 1990- og 2000-tallet. Noen nyere undersøkelse av de større sidevassdragene finnes dessverre ikke. 9. slår fast at om det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap for en beslutning, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Storsjø-undersøkelsen fra 2008 konkluderer med at det er lite ørret over 3 kg i fangstene. Ørreten går igjennom en flaskehals fra den vandrer ut til sjøen som tre til- femåringer, og til den slår over til regulær fiskeføde når den når 55 cm og 10 år eller eldre. Det foreligger ingen dokumentasjon på hvor stor den faktiske bestanden av storørret er i innsjøen. Man vet ikke om det er egne gytepopulasjoner av storørret i de største elvene. Det er mulig at den pågående undersøkelsen i Nordre Rena kan dokumentere dette ved hjelp av genetiske analyser. Hvor stor gytebestandene av ørret er i Mistra, Unsetåa og Tysla har vi heller ikke noe svar på, men det er lite trolig at det i dag finnes noen overskudds-bestand av

Sak 24/12 gytefisk i elvene. For å avbøte inngrepene som er gjort i vassdraget har man årlig satt ut settefisk. Storsjøundersøkelsen og senere undersøkelser av ørret tatt under Storsjødreggen, viser at innslaget av settefisk i fangstene er små. Stamfisken ble opprinnelig hentet lavt i Mistra, men etter hvert har man av praktiske årsaker fanget den i øvre deler av Mistra. Mest sannsynlig er dette lokal gytefisk, og ikke storsjøørret på gytevandring. Usikkerheten om gytebestandenes størrelse, og hvor godt settefisken avbøter eventuell mangel på naturlig reproduksjon gjør at naturmangfoldlovens føre-var-prinsipp bør slå inn og gi gytefisken et bedre vern enn den har i dag. En påvirkningen av økosystemet skal vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet er utsatt for jf. 10. En beskatning av fiskeressursene bør foregå på en slik måte at man høster av det overskuddet som finnes. Da vil ressursen fortsette å være fornybar. Gjennom vassdragsregulering og kanalisering er store deler av hovedvassdraget påvirket og modifisert. I enkelte tilfeller har det ført til bedrede forhold for fisk (for eksempel for siken i Storsjøen), men det er også flere negative sider som setter begrensninger for fisken. Spesielt fører kanaliseringen av Nordre Rena mest sannsynlig til lavere produksjon av harr og ørret enn naturlig. Paragrafene 11, om at kostnadene ved miljøforringelser skal bæres av tiltakshaver, og 12, om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, anses ikke som relevante i denne sammenheng. Prosess Den 17.10.2011 ble det avholdt et oppstartsmøte for denne revisjon i Rendalen kommunehus. Her var de fleste av kommunens grunneier- og interesseorganisasjoner til stede og ga gjennom diskusjonen innspill på hvordan de så for seg den nye forskriften. Ut fra disse innspillende samt faglige vurderinger og vitenskapelige undersøkelser utført i Rendalen de senere årene ble det utformet et forslag til ny fiskeforskrift for Rendalen kommune. Dette ble lagt ut på høring på fylkesmannens hjemmeside, omskrevet i Østlendingen og sendt til berørte parter, inklusiv Rendalen kommune. I løpet av høringsperioden kom det innspill på om det ville være fornuftig og holde de deler av Rendalen kommune som drenerer til Glomma utenfor forskriften. Dette resulterte i en endring av gyldighetsområde til nåværende forslag og det ble gitt utvidet høringsfrist. Det kom inn i alt 9 høringsuttalelser til forslaget. Disse er i samarbeid med fylkesmannen vurdert og flere av synspunktene er hensyntatt i foreliggende forslag til forskrift. De aller fleste høringsinnspillene kommenterte fredningstid for ørret. Det første forslaget til forskrift gikk ut på et forbud mot fiske etter ørret fra 1. september- 15. november i tjern og innsjøer. Dette ble etter høringsrunden justert til 15. september- 15. november. Flere av uttalelsene var også negative til forslaget om maksimumsmål for ørret i noen elver med hensikt å verne gytevandrende storørret, og dette ble derfor tatt ut av forskriften. Alle høringsuttalelser ligger vedlagt saken, sammen med et notat som viser hva slags endringer uttalelsene førte til. Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet er av den oppfatning at det er hensiktsmessig å ta forskriftene for fiske i Hedmark opp til revisjon, både med grunnlag i den nye kunnskapen om fiskebestandene og om fiske som er ervervet siden 1992, men også med tanke på at fylkeskommunen nå innehar forvaltningsansvaret

Sak 24/12 for deler av fiskeforvaltningen i Hedmark. Fylkesrådet mener også at samarbeidet mellom fylkeskommunen og fylkesmannen om fastsetting av forskrift er viktig i dette arbeidet og at disse to myndighetene fastsetter felles forskrifter for fiske. Det synes fornuftig med en avgrensning av gyldighetsområde som følger vassdrag eller deler av vassdrag, på tvers av kommunegrenser. Dette for en mer helhetlig forvaltning av fiskebestandene og for å forenkle samarbeidet mellom rettighetshaverne langs vassdragene. Fylkesrådet legger vekt på at rekruttering og tilgjengelighet til fiske, samt rammer som legger til rette for lokal forvaltning, må stå sentralt i arbeidet med revisjon av forskriftene. Fylkesrådet mener at ut fra dagens kunnskapsgrunnlag om fiskebestandene i Storsjøen og dens ifallende elver, problemene som vannkraftinngrepene medfører, det avbøtende tiltakets dårlige effekt og naturmangfoldlovens føre-var-prinsippet at det foreliggende forslaget til ny fiskeforskrift er godt dekkende for å bidra til en helhetlig og økosystembasert forvaltning av fiskeartene, med hovedvekt på storørretbestanden. Videre mener fylkesrådet at forskriften setter vide nok rammer for en aktiv og god lokal forvaltning og at forskriften ikke er til hinder for rekrutering og folks adgang til fiske. Fylkesrådet mener derfor at forslag til fiskeforskrift for Storsjøen og dens ifallende elver bør vedtas slik den foreligger.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 13.02.2012 Saknr. 12/924-3 Ark.nr. 113 N Saksbehandler: Per Olav Bakken SAK 25/12 Brukerfinansiering av nye vegprosjekt - forholdet mellom statlig andel og bompengeandel Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/12 Fylkesrådet 13.02.2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet mener at en god infrastruktur er av avgjørende betydning for samfunnsutviklingen både sentralt og i distriktene. Delfinansiering med bompenger vil til en viss grad være en nødvendig forutsetning for å nå målsettingene i Nasjonal Transportplan. Bruken av bompenger som delfinansiering av store vegprosjekt slik det i dag praktiseres har store fordelingsmessige svakheter, rammer brukere ulikt og gir urettmessig store belastninger både for næringslivet og den enkelte reisende. 2. Bompengeandelen er i ferd med å bli svært høye for områder som fra før har store avstandsulemper. For å unngå at distriktene og lokalbefolkning blir rammet urimelig, mener fylkesrådet at det så snart som mulig må innføres følgende prinsipper for framtidas bompengeordning: Økonomisk belasting for vegbrukerne må bli mindre og de må stå i forhold til brukernes nytte av vegprosjektene Kostnadsveksten i løpet av planleggings- og utbyggingsperioden må ikke endre opprinnelig fordeling mellom offentlig og brukerbetalt finansiering. Km-pris må holdes på et akseptabelt nivå. Statlig andel av utbyggingskostnadene må være et resultat av km-taksten. Det må være rom for tilpasninger mht. rabattstruktur som ivaretar særlige lokale forhold. Det må bli rom for lokale tilpasninger i organisering av bompengeprosjektene og fylkeskommunene må gis fullmakt til selv å fatte endelige vedtak om eventuell bompengefinansiering av fylkesveger.

Sak 25/12 3. Fylkesrådets uttalelse oversendes sentrale myndigheter og andre fylkeskommuner. Fylkesrådet anmodes om å følge opp saken med sikte på å få en nasjonal debatt om prinsippene rundt finansiering, nivå og innretningen på bompengeordningen. Trykte vedlegg: - Kopi av protokoll fra FT i Oppland, sak 51/11 Hamar, 03.02.2012 Njål S. Føsker fylkesrådsleder

Sak 25/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON BRUKERFINANSIERING AV NYE VEGPROSJEKT FORHOLDET MELLOM STATLIG ANDEL OG BOMPENGEANDEL Fylkesrådet mener det er nødvendig at brukerne i en viss grad bidrar økonomisk for å få utbygget et rasjonelt og trafikksikkert hovedvegnett. Fylkesrådet ser imidlertid med uro på den sterke økningen i bompengeandelen i forhold til statlig andel som har skjedd i løpet av de senere årene. Dette er uheldig og vil kunne få negative konsekvenser for arbeids- og næringstransport i området. Områder som fra før har avstandsulemper kan bli ytterligere svekket selv om vegene blir bedre utbygget. Det er spesielt uheldig at opprinnelig kostnadsfordeling mellom staten og brukerne endres når det skjer kostnadsøkning slik at bompengeandelen blir urimelig høy. Staten må bidra med sin relative andel av opprinnelig kostnadsfordeling og staten må ta større del av totalfinansieringen. Fylkesrådet mener at det også skjer en skjevfordeling for befolkning og næringsliv avhengig av om de er lokalisert langs en veg som ble bygget ut ved for en del år siden med hel offentlig finansiering i forhold til å være lokalisert i et område hvor utbygging skjer nå i stor grad ved brukerfinansiering. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 22/08

Sak 25/12 S A K S U T R E D N I N G: BRUKERFINANSIERING AV NYE VEGPROSJEKT FORHOLDET MELLOM STATLIG ANDEL OG BOMPENGEANDEL Innledning Ved behandlingen av FT-sak 34/11 om utbyggingen av Rv 3/25 mellom Ommangsvollen i Løten kommune Løten og Grundset i Elverum kommune med delvis bompengefinansiering, uttalte fylkestinget at nivået for bompengeavgiften blir høyere enn hva næringslivet og arbeidspendlere kan tåle. Opprinnelig kostnadsfordeling med 90 % bompengeandel og 10 % statlig andel kan derfor ikke opprettholdes. Med bakgrunn i den store kostnadsøkningen, ba Fylkestinget Statens vegvesen om å utrede og fremme forslag i Nasjonal Transportplan 2014-2023 om en alternativ finansieringsmodell hvor utbyggingskostnadene for rv. 3/25 på strekningen Løten-Grundset fastsettes til maksimalt 60 % bompengeandel og 40% statlig andel. Avklaring om dette ventes i forbindelse med at etatene fremlegger forslag til Nasjonal Transportplan 2014-2023 29.02. 2012. Formålet med denne saken er å få en nasjonal debatt om nivå og innretning på bruken av bompenger som delfinansiering av stor vegprosjekt. Utredning Bompengenivået for Rv 3/25 utbygging mellom Løten og Elverum over tålegrensen I samferdselsetatenes forslag til Nasjonal Transportplan 2010-2019, ble Rv. 3/25 ført opp med 130 mill. kroner i statlige midler og 1.000 mill. kroner i annen finansiering (bompenger) i perioden 2014-2019. Totalkostnadene for utbyggingen var beregnet til 1.170 mill. kroner. Stortinget vedtok våren 2009 å øke rammen utover det som Samferdselsdepartementet hadde foreslått. Statens vegvesens handlingsprogram for riksveger for perioden 2010-2013 (2019) foreslo derfor at strekningen Løten-Grundset skulle utbygges i siste del av perioden dvs. i 2014-2019. Kostnadsoverslaget nå var 1.900 mil. kroner hvorav 200 mill. kroner skulle finansieres med statlige midler. Hele vegprosjektet ble i 2010 kostnadsberegnet til 2.700.000 mil. kroner. Forutsatt 200 mill. kroner i statsmidler (7%) og 2.500 mill. kroner i bompengemidler (93%) vil hver bompassering koste kr. 52,- for personbiler og det dobbelte for lastebiler. Ved bruk av betalingsbrikke gis 10% rabatt. I løpet av 3 år er kostnadsoverslaget altså mer enn fordoblet;- fra 1.170 mill. kroner til 2.700 mill. kroner. Fylkesrådet ser med uro på den sterke økningen i beregnede utbyggingskostnader i løpet av den tiden prosjektplanleggingen har pågått. En så vidt høy bompengeandel som nå er beregnet vil utgjøre ca. kr. 2.000,- pr måned i bompengeutgifter for dagpendlere mellom Løten/Hamar og Elverum eller kr. 24.000,- pr. år. For næringstransport med lastebil vil bompengeandelen som

Sak 25/12 nevnt bli det dobbelte. Dette er uheldig og vil kunne få negative konsekvenser for det felles arbeids- og boområdet som Hamar-Elverum omfattes av. Fylkesrådet mener at den sterke kostnadsøkningen som har skjedd i planperioden vesentlig har endret forutsetningen om kostnadsfordeling med 90 % i bompengeandel og 10 % i statlig andel. Fylkesrådet mener at det bompengenivået som nå er beregnet for strekningen Løten-Grundset er over tålegrensen. Statens vegvesen tok til etterretning fylkestingets vedtak i sak 34/11 om at et nivå på bompengeavgiften som innebærer at dagpendlere må betale ca. kr. 24.000,- pr. år i bompenger for strekningen mellom Løten og Elverum er mer enn det som kan aksepteres. Dersom statsandelen økes til 1.050 mill. kroner (40%) slik at bompengeandelen blir 1.650 mill. kroner (60%) vil bompengeavgiften bli kr. 34,-. Statens vegvesen har meddelt at innspillet fra fylkeskommunen om økt statlig andel er tatt med i arbeidet med Nasjonal Transportplan 2014-2023. Etatenes forslag blir som nevnt lagt fram 29. 02. 2012 og det blir høring i bl.a. fylkeskommunene fram til juni 2012. Stortingets vedtak vil først bli gjort våren 2013. En statsandel som ikke gir akseptabel bomtakst aktualiserer en annen etappevis utbygging av prosjektet enn opprinnelig planlagt. Opprinnelig utbyggingsetapper var slik: 1. Rv 3 Ommangsvollen-Tønset 2. Rv 3/25 Tønset-Ånestad 3. Rv 3/25 Ånestad-Basthjørnet 4. Rv 3 Åkroken-Grundset Statens vegvesen vurderer nå at parsell 3 Ånestad-Basthjørnet som en naturlig førsteetappe. Strekningen er kostnadsberegnet til 1.300 mill. kroner. Med fortsatt bare 200 mill. kroner i statlige midler, vil bompengeavgiften bli kr. 24,- pr. passering og kr. 18,- med 520 mill. kroner (40%) i statlig andel. Parsellen mellom Ånestad og Basthjørnet har imidlertid masseunderskudd. Ettersom parsellen Åkroken-Grundset har masseoverskudd, vil det kunne være hensiktsmessig med utbygging først av parsellen Ånestad-Grundset og deretter Åkroken-Basthjørnet. Disse to parsellene (parsell 3+4) er kostnadsberegnet til 1.800 mill. kroner. Med fortsatt bare 200 mill. kroner i statlig andel, vil bompengeavgiften bli kr. 34,- pr. passering og kr. 24,- med 720 mill. kroner (40%) i statlig andel. En eventuell første utbygging av parsell 3+4 gir raskere hovedvegrute på Rv 3, fjerner Rv 3 trafikken på Vestad og Grundset og gir omkjøringsmulighet for hele hovedvegnettet. Inkludert i dette er også nytt toplanskryss på Ånestad og sykkelveg Grøholt-Ånestad. Dette vil kunne bety at Løten kommune kan utvikle Ånestadområdet og det blir sammenhengende sykkelveg mellom Hamar og Elverum. For at ikke bompengenivået totalt sett skal bli for høyt, må videre utbygging mellom Ånestad og Tønset og Tønset-Ommangsvollen utstå til parsellen Ånestad-Grundset er nedbetalt, dersom staten ikke bevilger høyere finansieringsandel enn det som hittil er oppført.

Sak 25/12 Når etatenes forslag til Nasjonal Transportplan 2014-2023 kommer til høring våren 2012, vil fylkestinget kunne gjøre vedtak mht. mulig etappevis utbygging. Fylkesrådet minner om tidligere forutsetninger om at hele Rv. 3/Rv. 25 strekningen Hamar- Elverum må bygges ut kontinuerlig. De framlagte forslag i Stamnettutredning og Strekningsvise utredninger av Rv. 25 Hamar-Ånestad - som er forarbeid til NTP 2014-2023 - om at bare strekningen fra Hamar (Strandgata) til Åker gård skal utbygges i perioden fram til 2023 er ikke tilstrekkelig. Fylkesrådet mener dessuten at det må framlegges en finansieringsmodell som ser tar hensyn til at hele Rv. 25/ Rv. 3 strekningen Hamar-Elverum bygges ut kontinuerlig, og slik at samlede bompengeavgifter for strekningen holdes på et akseptabelt nivå for næringslivets transporter og arbeidspendlerne. Andre bompengeprosjekt i Hedmark: E6 Gardermoen-Kolomoen er totalt 65 km. Hittil er 41 km ferdig bygget ut til fire felts veg og samlede bompenger utgjør kr. 57,- hver veg eller kr. 1,39 pr. km. Det gis 10 % brikkerabatt. På Rv 2 Kløfta-Kongsvinger er strekningen Kløfta-Nybakk på 10,4 km ferdig utbygget til smal fire felts veg. Ordinær avgift er kr. 20,- pr. passering eller kr. 1,82 pr. kilometer. Det gis fra 30 til 50% rabatt. For Rv 3/25 Ommangsvollen-Grundset (27 km) vil kr. 52,-i bompengeavgift pr. passering utgjøre kr. 1,93 pr. kilometer. Ved redusert utbygging Ånestad-Grundset vil avgiften som nevnt bli kr. 34,- pr. passering eller kr. 1,79 pr. km. Eventuelt økt statlig andel vil redusere bompengeavgiften. Det er etter Fylkesrådets vurdering nødvendig at hele Rv. 25 strekningen Hamar-Elverum planlegges for sammenhengende utbygging i perioden 2014-2023 både av hensyn til næringsutvikling, trafikkutvikling, miljø og for at en skal kunne vurdere bompengenivået for hele strekningen under ett. Oppfylle nasjonale målsettinger Fylkesrådet mener at det er en viktig forutsetning for gjennomføringen av Nasjonal Transportplan at utbyggingen av vegnettet blir delfinansiert med bompenger. I gjeldende Nasjonal Transportplan for perioden 2010-2019 er det regnet med at om lag 60 milliarder kroner vil komme i tillegg til statlige økonomiske rammer til utbygging av vegnett og kollektiv infrastruktur. Det er en klar målsetting for fylkeskommunen og berørte kommuner å følge opp Nasjonal Transportplan og bidra til at tiltakene kan gjennomføres. Dette innebærer at utbygging av riksvegstrekninger, som isolert sett ikke har stor lokal betydning, i de langt fleste tilfellene får lokal tilslutning selv om vegen må finansieres med bompenger. Som eksempel på slike veger kan nevnes E6, som gir et bedre vegtilbud til lokalbefolkningen, men hvor særlig viktige elementer er utbyggingsprosjektenes betydning for framkommelighet og trafikksikkerhet. Dette er avgjørende for næringslivets transporter over lange avstander og er medvirkende til en positiv samfunnsutvikling.