Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 9-2013 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 SAMMENDRAG Vi presenterer kvantitative prognoser for lønnsveksten i kommunesektoren i perioden 2013-2017. Hovedprognosen er basert på Norwegian Aggregate Model (NAM). Prognosen viser en lønnsvekst på mellom 3,5 og 4,4 prosent i kommunene de neste fire årene. Ragnar Nymoen PROGNOSER FOR LØNNSVEKSTEN I KOMMUNENE 2013-2017
1
Dokumentdetaljer Rapport nr. 9-2013 fra Samfunnsøkonomisk analyse AS Rapporttittel Prognoser for lønnsveksten i kommunene ISBN-nummer 978-82-93320-06-7 Forfatter Oppdragsgiver Førstesidefoto Tilgjengelighet Ragnar Nymoen Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap Samfunnsøkonomisk analyse AS Offentlig Dato for ferdigstilling 8. desember 2013 Kontaktdetaljer Samfunnsøkonomisk analyse AS Olavsvei 112 1450 Nesoddtangen Org.nr. 911 737 752 MVA Telefon 97 41 10 01 E-post post@samfunnsokonomisk-analyse.no Nettside www.samfunnsokonomisk-analyse.no 2
3
ANSVARSFRASKRIVELSE OG RETTIGHETER Denne rapporten er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse AS for Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap i samsvar med avtalen mellom partene. Samfunnsøkonomisk analyse kan ikke holdes økonomisk eller på annen måte ansvarlig for beslutninger tatt eller handlinger utført på bakgrunn av innholdet i denne rapporten. Samfunnsøkonomisk analyse baserer sine analyser på offentlig tilgjengelige data og informasjon, egne data og data eller informasjon som blir gjort tilgjengelige for oss i forbindelse med spesifikke oppdrag. Vi vurderer alltid om kvaliteten på dataene er god nok til at de kan brukes i våre analyser, men kan likevel ikke garantere for kvalitet og sannferdighet i data vi ikke selv eier rettighetene til. Usikkerhet er et element i alle analyser. Som en del av metodedokumentasjonen til våre analyser forsøker vi alltid å synliggjøre og drøfte usikkerhetsfaktorene. Alle rettigheter til denne rapporten er uttømmende regulert i avtalen mellom Samfunnsøkonomisk analyse AS og Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap. 4
5
Innhold 1. Innledning... 8 2. NAM-prognose... 9 2.1 Lønnsdannelsesmodell og lønnsbegreper... 9 2.2 Historisk simulering... 12 2.3 Eksogene anslag i fremskrivningen... 13 2.4 Fremskrivningsresultater... 13 3. Énrelasjonsprognoser... 16 4. Avslutning... 17 Referanser... 18 Vedlegg: Det bredere makroøkonomiske prognosebildet fra NAM... 19 6
7
1. Innledning Dette notatet inneholder kvantitative prognoser for lønnsveksten i kommunesektoren i perioden 2013-2017. Hovedprognosen er basert på Norwegian Aggregate Model (NAM) og blir presentert i avsnitt 2. Avsnitt 3 inneholder supplerende prognoser fra relativt enkle statistiske modeller for årlig lønnsvekst i kommunal administrasjon. Hovedbildet er at lønnsveksten i kommunesektoren blir predikert til å bli forholdsvis lav og stabil i de nærmeste årene. I NAM-prognosen har dette sammenheng med at lønnsveksten i resten av Fastlands-Norge ligger forholdsvis nær likevektsnivået ved begynnelsen av perioden, og at de sterkeste inflasjonsimpulsene fra kronesvekkelsen i 2013 nå ligger bak oss. I tillegg viser NAMprognosen at arbeidsledigheten er forholdsvis stabil over perioden, selv om den øker noe i 2014. NAM-prognosen gir at det ligger an til en viss renteøkning i løpet av 2014. Dagens foliorente på 1,5 % fortsatt ligger imidlertid innenfor 70 % prediksjonsintervallet for 2014. 8
2. NAM-prognose I avsnitt 2.1 diskuterer jeg antakelsene som er gjort for å benytte NAM til prognoser for lønnsveksten i offentlig sektor, og avsnitt 2.2 inneholder en test av modellens prediksjonsevne over perioden 2010-2012. Avsnitt 2.3 gir de eksogene anslagene for perioden 2013-2017 og avsnitt 2.4 presenterer NAM-prognosen for lønnsveksten i disse årene. 2.1 Lønnsdannelsesmodell og lønnsbegreper NAM (Norwegian Aggregate Model) er, som navnet indikerer, i utgangspunktet en helt aggregert modell som ikke tar sikte på å forklare utviklingen på næringsnivå i Fastlands-Norge. Jeg har derfor tilpasset modellen slik at den kan brukes til å fremskrive lønnsveksten i offentlig forvaltningen. Modellen er endret slik at både Offentlig sektor er «lønnsfølger» lønn per utført timeverk i privat Fastlands-Norge og lønn per timeverk i offentlig forvaltning er endogene variable i NAM. I modellen er det lønnsveksten i offentlig forvaltning påvirket av utviklingen i lønnsnivået i privat Fastlands-Norge. Det er ingen tilbakevirkende effekt. Tankegangen er selvsagt at dette fanger opp at offentlig sektor i hovedsak er «lønnsfølger» i den norske lønnsdannelsen. 1.10 1.05 1.00 0.95 0.90 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 Figur 1 Relativ timelønn i offentlig forvaltning (privat Fastlands-Norge =1) i fra 1970 til 2012. Kilde: Statistikkbanken, årlig nasjonalregnskap, lønn, sysselsetting og produktivitet Figur 1 viser relativ lønn per utført timeverk (i forhold til lønn per utført timeverk i privat Fastlands-Norge) i offentlig sektor. For perioden 1970-1978 viser grafen at offentlig lønnsvekst ikke helt holdt følge med lønnsveksten i privat sektor. Dette var en periode med svært høye 9
lønnstillegg i industrien, og at en «lønnsfølger» som offentlig sektor tapte noe terreng er ikke overraskende. Et annet iøynefallende trekk i figuren er at relativ lønn i offentlig sektor sank til 95 % av privat sektor i løpet av 1980-tallet, og ble liggende på det lave nivået i hele perioden fra bankkrisen og gjennom 1990-tallet. Denne perioden er kjent for «solidaritetsalternativet», og for koordinerte lønnsoppgjør. Figuren viser derfor tydelig at lønnsveksten i offentlig sektor var påvirket av «solidaritetsalternativet», og av den konsolideringspolitikken som preget disse årene. Grafen i figur 1 viser at så langt på 2000-tallet har lønnsveksten i offentlig sektor i gjennomsnitt vært Offentlig sektor var en del av litt høyere enn i den «solidaritetsalternativet» private delen av Fastlands- Norge. Den estimerte ligningen i NAM mellom lønn i offentlig sektor og i privat sektor er utformet nettopp for å representere en utvikling som er preget av til dels lange bølger rundt en likevektsrelativlønn mellom offentlig sektor og privat Fastlands-Norge. En studie som peker i samme retning er Gjelsvik, Nymoen og Sparrman (2012), som finner prov på at lønnsveksten i offentlig sektor er preget av likevektsjustering med hensyn til relative lønn i forhold til industrilønn («frontfaget»). 1 Tilsvarende likevektjustering er altså bygget inn i den nye NAM-ligningen, som knytter lønnsveksten i offentlig sektor til lønnsveksten i den private delen av Fastlands- Norge. OM NAM NAM står for Norwegian Aggregate Model. Det er en modell som gir prognoser for de viktigste makroøkonomiske størrelsene i norsk økonomi. NAM er et modellprosjekt som strekker seg fra professor ved Universitetet i Oslo, Ragnar Nymoens, tidlige økonometriske arbeider av lønns- og prisutviklingen i Norge. Siden da har også professor Gunnar Bårdsen ved NTNU i Trondheim deltatt i videreutviklingen av modellen. NAM brukes i dag både til forskningsformål og for undervisning. Versjoner av modellen er operative for å utarbeide prognoser for den norske makroøkonomien, og en utvidet versjon brukes i Norges Bank og Finanstilsynet for stresstesting av finansiell stabilitet. Viktige forutsetninger for modellens resultater er anslag på petroleumsinvesteringene, offentlig konsum, den økonomiske aktiviteten i norske eksportmarkeder, prisveksten og rentenivået hos Norges handelspartnere og oljeprisen. De økonomiske sammenhengene som er tallfestet gir modellprognoser for blant annet BNP Fastlands-Norge, prisstigningen, importvektet kronekurs, lønnsvekst, ledighetsnivået, kredittveksten (K2) og diverse norske rentesatser. 1 Gjelsvik, Nymoen og Sparrman (2012) er en oppdatering av lønnsblokken i Statistisk sentralbyrås makroøkonometriske modeller KVARTS og MODAG. Resultatet om at referanselønna spiller en viktig rolle i skjermet sektor er tidligere dokumentert i Boug og Dyvi (2008). 10
Lønnsbegreper Lønnsbegrepet i NAM er lønn per utførte timeverk, mens mye av diskusjonen om lønnsoppgjørene dreier seg om lønn pr årsverk (årslønn). Årslønna omfatter i tillegg til fastlønn også etterbetalinger, feriepengetillegg, bonus og uregelmessige tillegg, mens blant annet overtidslønn og naturallønn ikke er inkludert. Dette er imidlertid inkludert i utbetalt lønn, og vil påvirke utviklingen i lønn per utførte timeverk. Utviklingen i lønn per utførte timeverk vil også påvirkes av endringer i utførte timeverk som følge av for eksempel endringer i overtid, fravær og kalendermessige forhold (bevegelige «I NAM benytter vi i inntil videre helligdager og skuddår). timelønn i offentlig administrasjon» NAM, i nåværende versjon, gir ikke grunnlag for å anslå lønnsveksten i stat og kommune hver for seg. NAM-prognosene legger derfor til grunn at lønnsveksten i (samlet) offentlig sektor er representativ for lønnsveksten i kommunesektoren. Omtrent 2/3 av lønnsinntektene i offentlig sektor opptjenes i kommunene. 2 Tabell 1 viser årslønnsveksten i «Kommune» og «Stat» i siste rapport fra Teknisk beregningsutvalg 3. Høyre kolonne viser lønnsveksten målt med lønn per utførte timeverk i hele offentlig sektor (NAM). Vi ser at målingene er samstemte for 2011 og 2012, men at det er noe større forskjell i 2009 og 2010. Tabell 1 Prosentvis lønnsvekst i offentlig sektor, målt med lønnsbegrepet i Teknisk beregningsutvalg (TBU) og NAM Årslønnsvekst, TBU NAM Kommune Stat 2009 4,6 4,4 5,2 2010 3,7 4,5 3,7 2011 4,3 4,2 4,0 2012 4,1 4,1 4,2 2 Denne begrensningen har å gjøre med at NAM benytter lønnsindeksene fra databasen til SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Ved i tillegg å utnytte KNR tall for lønnsutgifter i kommunal administrasjon er det mulig å lage spesifikke prognoser for lønnsutviklingen i kommuneadministrasjonen i en senere versjon av NAM. 3 ETTER INNTEKTSOPPGJØRENE 2013. Oppsummering av mellomoppgjørene. Rapport Fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene Oslo, 24. juni 2013 11
Avsnitt 3 inneholder lønnprognoser for lønn per utført timeverk i kommunesektoren alene. Dette er imidlertid prognoser som er basert på énrelasjonsmetoder, slik at de er forskjellige fra NAM-prognosene i mer enn en forstand. 2.2 Historisk simulering Som en test på hvordan NAM kan predikere lønnsveksten i offentlig sektor har vi foretatt en simulering av modellen på historiske data. Teknisk er dette det samme som en prognosesimulering, men med to viktige unntak. For det første «Historisk simulering gir et benytter vi korrekte historiske verdier på modellens eksogene anslag, noe inntrykk av prediksjonsevne som eliminerer en viktig feilkilde for makroøkonomiske prognoser. For under gode betingelser» det andre kjenner vi hva lønnsveksten faktisk ble i perioden (i alle fall inntil dataene blir revidert!), slik at vi kan se hvor godt eller dårlig NAM treffer den faktiske lønnsveksten. Tabell 2 viser resultatene fra en dynamisk simulering som starter i 2009kv1 og som slutter i 2012kv. NAM-simuleringen (som er vist i høyre kolonne) undervurderer lønnsveksten i 2009 og 2011, og overvurderer lønnsveksten i 2010 og 2012. Det ser ikke ut til at absoluttverdien av bommen øker med avstanden fra simuleringstart, noe som gir prov på at modellen klarere å representere tendensen i lønnsveksten. Det er derfor ikke overraskende at de fire 70-prosent prediksjonsintervallene inkluderer den faktiske lønnsveksten. Både «innenfor-utvalget» prognosen i Tabell 2, og den faktiske prognosen i neste avsnitt er basert på stokastisk simulering av NAM. Tallene som er rapportert som «Simulert lønnsvekst» er basert på gjennomsnittet av 1000 replikasjoner (som er generert ved å trekke tilfeldige modellrestledd). Den samme simuleringsmetoden som muliggjør numerisk beregning av 70 % intervallene. Tabell 2 Årlig prosentvis lønnsvekst i offentlig sektor, basert på resultater fra dynamisk NAM simulering med simuleringstart i 2009kv1, og på faktiske tall basert på lønnsindeksen for offentlig forvaltning. Simulert lønnsvekst 70 % intervall Faktisk lønnsvekst 1 2009 4,27 3,25 ; 5,28 5,24 2010 4,07 2,76 ; 5,37 3,69 2011 3,42 2.05 ; 4,73 3,98 2012 4,64 3,16 ; 6,07 4,21 1 Målt med lønn pr timeverk i offentlig forvaltning i databasen til KVARTS 12
2.3 Eksogene anslag i fremskrivningen Simuleringsstart (første prognoseperiode) er 2013kv4. Prognosen bygger på en forutsetning om at Norges Bank fortsatt vil følge en pengepolitisk handlingsregel for fleksibel inflasjonsstyring. Prognosene bygger dessuten på forutsetninger om utviklingen i eksogene variable. De viktigste forutsetningene er: 1. Inflasjonen i euroområdet er forutsatt å bli svært lav i 2014 (0,6 %) og 2015 (1,0 %), deretter økende til 2,0 % i 2017. Dette er i tråd med SSBs nyeste prognose, publisert i Økonomiske Analyser (ØA) 5/2013. 2. Tremånedersrenten (euroområdet): 0,2 % i 2014, 0,5 % i 2015, 0,9 % i 2016 og 2,0 % i løpet av 2017. Dette er også i tråd med ØA 5/2013. 3. Oljeprisen er satt til 108 USD (pr fat) i 4. kvartal 2013, og er forutsatt å synke med 6 % i 2014, det samme som i ØA 5/2013. Deretter 1 % årlig vekst i resten av perioden 4. For offentlig konsum og oljeinvesteringene er det brukt forutsetninger fra ØA 5/2013 for 2013-2016. 2.4 Fremskrivningsresultater Tabell 3 viser NAM-prognosen presentert som årlig prosentvis vekst i lønn per utført timeverk i offentlig sektor. Anslaget for 2013 er selvsagt i stor grad bestemt av KNR tallene for de første tre kvartalene i 2013. Disse tallene, som er foreløpige KNR tall for 2013, tilsier en god del høyere lønnsvekst enn det som var rammen på kommuneoppgjøret i for 2013, som var på 3,5 %. SSB siste prognose (Økonomiske analyser 5/2013) er 3,9 % lønnsvekst i 2013, for hele Fastlands-Norge. NAM-prognosen tilsier at lønnsveksten blir over 4 % i 2014 og i 2016, som begge er år der det er hovedoppgjør. Det samlede bildet er likevel at 2014-2017 fremskrives som en periode med stabil og, historisk sett, lav lønnsvekst i kommunene, jamfør Figur 2, som viser prognosen sammen med historiske lønnsvekst siden 1990. Tabell 3 Prosentvis lønnsvekst i offentlig sektor, NAM-prognose Punktprognose (prosent) 70 % intervall 2013 4,22 3,52 ; 4,92 2014 4,35 3,25 ; 5,45 2015 3,48 2,14 ; 4,80 2016 4,43 3,02 ; 5,82 2017 3,84 2,47 ; 5,24 13
NAM er en likevektskorrigeringsmodell. Prognosene fra slike modeller drives i hovedsak av to forhold. For det første: Antakelsene om hvordan eksogene variable utvikler seg i prognoseperioden. For det andre: Avstanden mellom begynnelsesbetingelsene og likevektverdien for den endogene Startbetingelser og estimerte variabelen som fremskrives. Antakelsene om fortsatt lav inflasjon i likevektsverdier «styrer» mye av utlandet gir noe av forklaringen på NAM prognosen, for innenlandsk forløpet i modellbaserte pris- og lønnsvekst. I tillegg er lønnsveksten i offentlig sektor ikke så prognoser langt fra 4 % i og med lønnsoppgjøret i 2013. Dette betyr at begynnelsesbetingelsene er nær likevekten til lønnsveksten, og dermed bidrar heller ikke initialbetingelsene særlig til at lønnsveksten skal øke eller falle særlig mye i prognoseperioden. 4 NAM-prognosen for lønnsveksten i offentlig sektor bestemmes i et ligningssystem som gir prognoser for flere andre makroøkonomiske variable samtidig. Vedlegget i dette notat inneholder grafer med det bredere prognosebildet som NAM gir, blant annet for inflasjon, arbeidsledighet, renter og valutakurs. Inflasjonen økte i løpet av sommeren 2013. Figur 3 viser at NAM prognosen for KPI-inflasjonen i 3. kvartal 3013 er litt over 3,1 %, og at prognosen for KPIJA-inflasjonen er litt over 2 %. Prognosen tilsier at KPIJA-inflasjonen faller noe tilbake i fjerde kvartal 2013 og at den holder seg på et nivå rundt 2 % ut prognoseperioden. Inflasjonen målt med KPIJAE utvikler seg ikke veldig forskjellig fra KPI i denne prognosen. Begge disse trekkene ved prognosen kan ses i sammenheng med at den norske kronen har blitt kraftig svekket i 2013. I NAM blir dette en kraftig impuls til økning i KPI og KPIJAE. I NAM-prognosen blir imidlertid ikke depresieringsraten varig økt, og ifølge prognosen vender derfor også importprisveksten tilbake til et normalnivå. NAM prognosen tilsier at den moderate økningen i den registrerte arbeidsledigheten som vi har sett det siste året fortsetter inn i 2014. Punktprognosen for ledigheten når likevel ikke helt opp til 3 % i 2014 (registrert ledighet). Utover i perioden viser prognosen et visst fall i arbeidsledigheten igjen. Andre analyser kan indikere at arbeidsledigheten blir varig høyere fremover. Det er ikke urealistisk at en slik utvikling vil presse lønnsveksten i kommunene nedover, slik vi nokså tydelig har sett at skjedde på 1990-tallet. En del av NAM prognosens «optimisme» har å gjøre med den nevnte svekkelsen av kronekursen, se Figur 5 og 6 i vedlegget. Dette betyr en bedring av konkurranseevnen i næringslivet. En annen grunn er at kredittveksten tar seg opp igjen, jf. Figur 3. I NAM er det en positiv sammenheng mellom BNP-vekst og kredittvekst, og en negativ sammenheng mellom BNP-vekst og ledighetsrate. Dermed er det ingen motsetning mellom at prognosene i vedlegget både gir høyere kredittvekst og høyere styringsrente og utlånsrente. 4 Likevektverdien til lønnsveksten i NAM er basert på teori og på simulering av modellen over en lang tidshorisont (20-30 år) 14
7 6 5 4 3 1990 1995 2000 2005 2010 2015 Figur 2 NAM-prognose for lønnsvekst i offentlig sektor, 2013-2017 sammen med faktisk lønnsvekst 1990-2012. De stiplede linjene i prognoseperioden tilsvarer grensene i intervallprognosen i Tabell 3. 15
3. Énrelasjonsprognoser Jeg har også laget noen énrelasjonsprognoser ved å benytte årlige Nasjonalregnskapsdata for lønn per timeverk i kommunene. Jeg har estimert en sammenheng mellom denne variabelen (som altså ikke inneholder statsforvaltningen) og lønnsveksten for privat Fastlands-Norge (WPFINF). Den tilgjengelige utvalgsperioden for estimeringen er 1990-2012. NAM simuleringene gir prognoser for WPFINF, slik at vi kan bruke den estimerte ligningen til å fremskrive lønnsveksten i kommunesektoren. Denne prognosen er ført opp som P-1 i tabell 2. Siden vi benytter årstall, har jeg betinget prognosen på 3,9 % lønnsvekst i 2013. Sammenlignet med NAM prognosen for 2014-2017, ligger P-1 prognosen noe høyere. Forskjellen er størst i 2015. Da tilsier P-1 4,26 % lønnsvekst, mens NAM-prognosen ga 3,48 %. P-2 viser en prognose basert på en autoregressiv modell av første orden (AR(1)) for kommunelønnsveksten (AR(1)). Denne prognosebanen ligger nokså klart høyere enn de andre, noe som kan skyldes at likevektlønnsveksten er upresist estimert. Tabell 3 Prosentvis lønnsvekst i kommunesektoren, énrelasjonsprognoser P-1 P-2 (AR(1) P-3 (r-w) 2014 4,52 4,35 4,1 2015 4,26 4,84 4,1 2016 4,32 5,19 4,1 2017 4,11 5,84 4,1 Den siste prognosen bruker en «random-walk» modell til å generere prediksjoner for lønnsveksten. I P3 benyttes den faktiske lønnsveksten i kommunesektoren 2012 som begynnelseskriterie. 16
4. Avslutning NAM fremskriver 2013-2017 som en periode med stabil og, historisk sett, forholdsvis lav lønnsvekst i kommunene. Beregningene tyder likevel på at lønnsveksten i 2013 kan bli noe høyere enn i rammen for vårens kommuneoppgjør: 4,2 % i prognosen mot rammens 3,5 %. Prognosen viser at lønnsveksten i 2014, som er et hovedoppgjør, kan bli enda litt høyere, NAMs punktprognose er 4,35 % for 2014, jf. tabell 3. Den laveste lønnsveksten i prognoseperioden er 3,5 %, og inntreffer i 2015 dersom NAM-prognosen slår til. Jeg har også foretatt noen enkle prognoseberegninger ved å kombinere NAM med Nasjonalregnskapets tall for timelønn i kommuneadministrasjonen. Disse beregningene gir også en forholdsvis stabil lønnsbane fremover, men lønnsveksten er noe høyere enn det NAM prognosen gir. 17
Referanser Boug, P. og Y. Dyvi (2008): MODAG En makroøkonomisk modell for norsk økonomi. Oppdatert versjon august 2008. Sosiale og økonomiske studier, nr. 111, Oslo, Statistisk Sentralbyrå. http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sos111/sos111.pdf Gjelsvik, M.L, R. Nymoen og V. Sparrman (2012) Lønnsrelasjonene i KVARTS og MODAG. Notat. Forskningsavdelingen i Statistisk Sentralbyrå. http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-ogkonjunkturer/artikler-og-publikasjoner/_attachment/117151?_ts=13f0ebffab0 18
Vedlegg: Det bredere makroøkonomiske prognosebildet fra NAM NAM gir prognoser for flere sentrale makroøkonomiske variable, i tillegg til lønnsveksten i offentlig sektor. Det kan være relevant å se prognosen for kommunelønningene i sammenheng med det bredere makroøkonomiske prognosebildet. I dette vedlegget kommenter vi prognosene ved hjelp av figurer med fire «vinduer». Hvert vindu inneholder punktprognoser med 70 % prediksjonsintervaller. Annual CPI inflation Unemployment rate (registered) 4.0 3.5 3.0 2.5 3.6 3.2 2.8 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0 2.4 2.0 1.6 Bank loan interest rate 7.0 6.5 6.0 5.5 5.0 4.5 4.0 Annual real credit growth 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 Figur 3 Prognoser for KPI-inflasjon (årlig vekstrate i KPI), ledighetsprosent (registrert), rente på husholdningenes lån i private finansforetak, og realkredittvekst (årlig vekstrate i K2 deflatert med KPI). 19
Annual core inflation (CPI-AET) Annual CPI inflation 2.8 2.4 2.0 4.0 3.5 3.0 2.5 2.0 1.6 1.2 0.8 1.5 1.0 0.5 0.0 8 Annual wage cost growth 10 Annual import price inflation 7 8 6 6 5 4 4 2 3 0 2-2 1-4 Figur 4 Prognoser for «kjerneinflasjon» (årlig vekstrate i KPIJAE), KPI-inflasjon, lønnsvekst (årlig vekst i lønn per timeverk i Fastlands-Norge) og importprisvekst (årlig vekst i deflatoren for samlet import i kvartalsvist nasjonalregnskap). 20
Mainland GDP annual growth rate The Real exchange rate (trade weighted) 8 6 4 1.04 1.02 1.00 0.98 0.96 2 0-2 0.94 0.92 0.90 0.88 6 Real bank loan interest rate 4.4 Unemployment rate (Labour force survey) 5 4.0 4 3.6 3 3.2 2 2.8 1 2.4 Figur 5 Prognoser for årlig prosentvis vekst i fastlands BNP i faste priser, realvalutakursindeks (basert på I44), realrente på husholdningenes lån i private finansforetak og arbeidsledighetsprosenten (AKU). 21
Rate of currency depreciation (trade weighted) Interest rate (3 month) 10 8 6 4 2 0-2 -4-6 7 6 5 4 3 2 1 6 Policy interest rate 11 Annual real credit growth 10 5 4 3 2 9 8 7 6 5 4 3 1 2 Figur 6 Prognoser for nominell valutakursindeks (I-44), 3 mnd nominell rente, Norges Banks styringsrente, og realkredittvekst (årlig vekstrate i K2). 22
1
Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 9-2013 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 Samfunnsøkonomisk analyse AS amfunnsøkonomisk analyse har særskilt fokus på amfunnsøkonomiske problemstillinger i skjæringspunktet ellom næringers og samfunnets interesser, ellom makroøkonomiske utviklingstrekk og markeders espons, mellom individ og samfunn og i tilknytning til amfunnets institusjoner. Telefon: 97 41 10 01 E-post: post@samfunnsokonomiskanalyse.no ISBN-nummer: 978-82-93320-06-7 (internett)