JUS4122 Lovers virkning: Pluralisme, styring og rettssikkerhet Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Seniorforsker PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html
Hvordan skjer påvirkning?
1. ståsted: fra retten til samfunnet Rettens tilsiktede virkninger for eksempel ift individualprevensjonen. Rettens formål er ofte ikke uttalt. Uttrykker ofte ideelle snarere enn reelle mål. Rettens formål ofte vage og uklart uttalt. Ofte konflikt mellom ulike uttalte formål. Rettens utilsiktede virkninger Spørsmål om rettens ikke tilsiktede virkninger er ofte et gradsspørsmål. Virkninger som er tilsiktet av mektige grupper som øver innflytelse på lovgivning, selv om de ikke er uttalt. Tilsiktet av interessegrupper, men stort sett utilsiktet. Helt utilsiktet av de aller fleste.
2. ståsted: fra samfunnet til retten Samfunnsforholdenes innvirkning på retten Hvordan påvirker samfunnsforholdene utviklingen av retten? Tre generelle perspektiver om rettens utvikling: (1) Normperspektiv: Samfunnets øvrige normer påvirker rettens utvikling, f.eks. moralnormer om kjønn og seksualitet. (2) Opinionsklima: Samfunnsmedlemmenes subj. opplevelser av eller bevissthet om samfunnet påvirker rettens utvikling, f.eks. opinionsklima om gjengkriminalitet som kollektiv bevissthetstilstand. (3) Materialitetsperspektiv: De materielle forhold (produksjonsforholdene) påvirker rettens utvikling, f.eks. av den moderne kommunikasjonsteknologien (radio, TV, internett). I hvilken utstrekning, og i tilfelle hvordan, danner disse tre forhold, premisser for beslutningstakere i lovgivningsprosessen? Fire momenter: premissene kan være "vridd", kan oppfattes som tvingende, kan være mer eller mindre bevisst og problem lange beslutningskjeder. På hvilken måte spiller disse tre perspektivene inn som bakgrunn i utviklingen av lovgivningen?
3. ståsted: retten og samfunnet i vekselvirkning Lovgivning får sine tilsiktede virkninger når de økonomiske, sosiale og politiske betingelser i lovgivningens "omgivelser" virker i samme retning som lovgivning selv.
Recap: konsensus og konfliktteorier Konsensusteorier: Samfunnsgrupper- felles moralsk syn, felles moralsk overbevisning Gjensidig solidaritet. Retten er lim som binder samfunnet sammen på tvers av grupperinger. Konfliktteorier: hvordan retten er ideologisk bestem av dominerende grupper i samfunnet- dominans, friksjon, makt.
Verdier som former lovers virkning
«Nordisk rettskultur» og rettslig styring nordisk rettskultur: verdier (rettssikkerhet, fordeling, likeverd) og endringer (rettsliggjøring, rettspluralisme). Rettsliggjøring Sterk rettslig styring av velferd og verdier Velferdsstaten krevde en politisk styring av menneskers adferd, idet retten ble anvendt som styringsredskap for utbygging av offentlig sektor og statlig intervensjon som kjennetegner blandingsøkonomi. Retten angir mål som rettsanvendelsen sikter mot og håndterer også de redskaper som skal benyttes for å nå dem.
Styringsjuss og Rettssikkerhetskrav: Rettssikkerhet som borger Rettssikkerhet som menneskerettighetssubjekt Hvem er medlem? Upartisk og uhildet Saklig grunnlag Riktig rettsanvendelse Demokratisk kontroll Innsyn Forutberegnelighet Forsvarlig skjønnsutøvelse Likebehandling Betryggende saksbehandling
Rettsliggjøring Rettens rolle i politikken Rettslige aktørers rolle i politikken Rettsutvikling som politikk Spesialisering av rettslig viten og en detaljert markering av hva som teller som juridisk viten, rettslig fornuft og rettslige emner. Denne viten fyller også etterhvert den politiske diskursen. Delegering rettskapelse og delegert lovgivning frigjør juridisk diskurs fra politisk kontroll. Kritikk i Maktutredningen: Stadig flere områder i samfunnet blir regulert gjennom lover. Domstolers og andre rettsorganer får økende betydning på bekostning av folkevalgt myndighet.
Negativ virkning av rettsliggjøring Maktforsyvning fra politikk til retten på bekostning av folkevalgte. Innskrenkning av politisk handlingsrom: livsområder rettsliggjøres i detalj. Båndleggelse av lokalt selvstyre. Frykt for overnasjonal styring- folkerettslige forpliktelser og standardisering av prosess og byråkrati og tematikk på tvers av landegrenser. (alt dette funket vel ikke så bra mht flyktningkrisen )
Negativ virkning av rettsliggjøring Utilsiktede former for ulikhet Økt etterspørsel etter advokattjenester. Innskrenkning av individets frihet. Klientifisering. Rettsliggjøring av individuell og sterke gruppers interessekamp. Avgjørelser i «lukkede rettsrom» Fra livsverden til rettssystemet: Konflikttyveri?
Lovers virkning Loven, dens innhold og form Lovens rettslige kontekst Myndigheters håndhevelse Individers holdning til loven Lovprosessen Formidling av loven Strukturelle forhold ved lovers virkning
Sammenhengen mellom lovers virkning og hvordan lover er skapt Lovgivningens virkning ikke gitt på forhånd: lovgivning spiller sammen med en rekke andre faktorer på aktør og strukturnivå. (Aubert s husjelplov og Stjernquist skogvokterlov er evaluerende forskning) 1. Selve loven, dens innhold og form har betydning: Konkret utforing, ikke mye er overlatt til skjønn. Bred utforming via målformuleringer og rammelover. Ulike typer sanksjoner påvirker lovens virkning. 2. Lover må sees i bred rettslig kontekst: Andre lovgivningskompleks og praksiser nasjonalt og internasjonalt fremmer andre hensyn og interesser.
Sammenhengen mellom lovers virkning og hvordan lover er skapt 3. Betydning av hvordan myndighetene fungerer på et område og er bemannet. Hva slags bakgrunn har byråkratene? Regelanvendelse av ikke-jurister. f.eks virkning av konkurransetilsyns flytting til Bergen- stortingets beslutning om flytting av tilsyn. 4. Hvordan borgerne forholder seg til loven og hvilken styrke de berørte borgerne har.
Sammenhengen mellom lovers virkning og hvordan lover er skapt 5. Hvilke styrkeforhold mellom partene under lovgivningsprosessen hva slags kompromiss er inngått? Symbollovgining eller sterke ønsker om å få loven til å virke? 6. Hvordan kommuniseres loven? Er målgruppe ressurssterk/svak? Hvem er budbringer?
Aubert: verdi versus interessekonflikt Verdikonflikter Handler om uenighet om hvordan noe skal vurderes Interessekonflikter Utspringer av knapphetssituasjon. Nullsumspill. Får noen mer får andre mindre
Aubert: er det likhet for loven? Hvorfor behandles saker av samme type forskjellig? «naturlige forklaringer» Sakene likevel ikke identiske Domstolsmessige forskjeller tilfeldig spredning Systematisk påvirkning av faktorer uten rettslig status Variasjoner mellom dommere og deres politiske ståsted.
Aubert: «En lov i søkelyset»: Hushjelplovundersøkelsen (1948) Hushjelploven 1948 forsøkte å regulere område tidligere preget av avtalefrihet. Representativ intervjuundersøkelse: Aubert, Eckhoff, Sveri (1952) Lite kunnskap om loven Loven endret i liten grad praksis mellom partene. Mange kjente reglene, men ikke loven Svak sammenheng mellom kunnskap om loven og etterlevelse av den Hushjelpundersøkelsen (II): ingen markant endring, men noe bedre overenstemmelse mellom å kjenne til og overholde lov.
Årsaker til manglende etterlevelse Fordel ved manglende etterlevelse for begge parter Lønnstillegg uten skattlegging Manko på hushjelper (its sooooooo hard to get proper service these days!)- selgers marked. Svakt tilpasset samfunnets normoppfatninger og praktiske forhold Svake sanksjonsmuligheter begrenset offentlig kontroll av etterlevelse. Lovens symbolske funksjon viktigst ved vedtagelsen: kompromiss mellom høyre og venstre var speilet i de konkrete lovbestemmelsene.
Per Stjernquist: påvirkning og adferd Stjernquist (1912-2005) var spesielt opptatt av som styringsmekanisme. Undersøkelser av svensk skogvernslovgivning fra 1950-tallet Modell for å forstå hvordan retten påvirker forandringer i sosial adferd. Modellen legger blant annet vekt på psykologiske prosesser. Forskningsspørsmål: Endres borgernes atferd seg faktisk av lovregler? Hva er kildene til de normene som gjør seg gjeldende på det området som utforskes? Hva kjennetegner disse normene? Hvordan opererer de? Hvilke psykologiske prosesser opptrer hos lovens adressater i form av aksept? Fire hovedtyper av individuell motivasjon Forsøke å aktualisere latente mål, forsøke å få adressat til å forstå hva som er til gavn for dem over tid. Forsøke å overbevise individ om at ny adferd i høyere grad tilgodeser deres samlede behov. Belønne ny adferd (økonomiske bidrag eller lettelser) Straffe gammel adferd
Per Stjernquist: påvirkning og adferd Loven i seg selv ingen styrende virkning- men myndighetenes adferd gjennom rådgivning. Indirekte virkning av lov fordi den legitimerte skogbeskyttelsens aktiviteter. Tilsynsfører både kontrollør og rådgiver- valg mellom hardere og bløtere politisk linje. Hvor kommer legitimitet fra? Adferd endret seg men ikke pga sanksjoner Gruppens sosiale normer endres. Men var skogeiere en homogen kategori? Hva slags typer normer påvirker mest? påbud, forbud, tillatelser, formål, prosedural-lovgivning, symbol-lovgivning?
Agnete Weis Bentzon Grønlandsk rett JUREX Fredsmodell Fredsmodell er fremadskuende og tar høyde for beslutningens konsekvenser. Tar sikte på å gjennopprette fredene mellom de stridende parter med henblikk på å sikre at samfunnet samtidig forblir funksjonelt. Små samfunn hvor folk kjenner hverandre og er avhengige av felles ressurser. Konfliktmodell Den vestlige modellen er konfliktorientert. Det er den aktuelle konflikt som skal løses- modellen er derfor tilbakeskuende og regelorientert. Denne siste modellen bygger på at forutsigbarhet blir viktig i store og differensierte samfunn.
Case/diskusjon: sexloven sett gjennom pensum [hefte om sexkjøploven utelatt] Hva slags konflikt regulerer sexkjøploven? Bentzons freds og konfliktmodeller: Hva handler sexkjøploven om? Aubert interesse og verdikonflikt: hva slags konflikt regulerer sexkjøploven? Lovens fremvekst, evaluering og status Hva kan man si om rettens innvirkning på samfunnet her? Hvordan har samfunnet virket inn på retten her? Hva vil dere beskrive som vekselvirkningene mellom rett og samfunn Sexkjøplovens virkninger Hva er Sexkjøpslovens tilsiktede virkninger? Hva er sexkjøpslovens ikke-tilsiktede virkninger Hva er den politiske betydningen av de ikke-tilsiktede virkningene? Virkninger og etterlevelse av loven? Stjernquist: hvilke faktorer påvirker etterlevelse av sexkjøploven? Aubert: Hvordan kan sexkjøplovens virkninger beskrives?