Helserett Sentrale pliktbestemmelser for helsepersonell Turnusseminar onsdag 2.4.2014 Katrine Tømmerdal Nordby
Litt om utviklingen på helserettsområdet Konsolidering og kodifisering Omfattende rettsliggjøring av helsesektoren 4 nye helselover trådte i kraft fra 1.1.2001 Spesialisthelsetjenesten Psykisk helsevern Pasientrettigheter helsepersonell Og en mengde forskrifter.
Lovreguleringen etter 1.1.2012 Spesialisthelsetjenesteloven (sphlsl. 1999) Helsepersonelloven ( hpl. 1999) Pasient- og brukerrettighetsloven (pasrl. 1999) Psykisk helsevernloven (phlsvl.1999) Helseforetaksloven (2001) Tannhelsetjenesteloven (1983) Sosialtjenesteloven (sotjl. 1991) - opphevet Kommunehelsetjenesteloven (khl. 1982) - opphevet Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (khol. 2011)
Plikter Helse- og omsorgstjenesteloven Alle kommunens plikter samles i en lov Pasienter og brukere får et tilbud som er lettere å forholde seg til og som henger bedre sammen Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester tydeliggjøres «sørge for» Stor grad av organisasjonsfrihet Profesjonsnøytralitet Spesialisthelsetjenesteloven De regionale helseforetakene skal sørge for at innbyggere innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjenester Helsepersonelloven Regulerer yrkesutøvelsen gjennom krav til bla faglig forsvarlig opptreden, dokumentasjon, taushetsplikt, meldeordninger, autorisasjon og sanksjonssystem
Rettigheter Pasient- og brukerrettighetsloven Pliktene til helsetjenesten speiles i pasrl. Skal sikre lik tilgang til helsehjelp av god kvalitet Fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste og ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd Rettighetene er mer entydige og helhetlige for pasienten og brukerne etter lovendringene fra 1.1.2012 Klageadgang i kap. 7
Hjelp jeg er klaget inn til Fylkesmannen! Hvordan unngå det? 3 tips: Ikke drikk i forbindelse med jobb Ikke ha sex med pasienter Skriv gode journalnotater
Forsvarlighet Krav til både virksomheten (hpl. 16) og det enkelte personellet (hpl. 4) Hpl. 4: Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut i fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell Kjernen i kravet er den «gode» handling/praksis Kan ikke legge seg på minstenormen Et annet bilde: blinken
Forsvarlighet forts.
Juss møter fag Forsvarlighetskravet en «rettslig standard» Ord eller uttrykk som gir anvisning til en målestokk utenfor loven Standarden gir tolkningsdirektiv Innholdet i standarden må fylles av fagfolk, ikke av juristen Standarden skifter innhold med tiden Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard. Det innebærer at innholdet bestemmes av normer utenfor loven. Forsvarlighetskravet for helse- og omsorgstjenesten er forankret i anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Innholdet i forsvarlighetskravet endrer seg dermed også i takt med utviklingen av fagkunnskap og endringer i verdioppfatninger. (Prp 91L 2010-2011)
Samtykke til helsehjelp Pasrl. Kap 4 Hovedregelen i pasrl. 4-1: helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen Kan gis uttrykkelig eller stilltiende Samtykket kan trekkes tilbake Unntak: når det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag
Samtykkekompetanse Pasientens kompetanse til å ta avgjørelser i spørsmål om helsehjelp Evnen til å Forstå informasjon som er relevant for beslutningen om helsehjelp Evnen til å Anerkjenne det til egen situasjon og mulige konsekvenser av ulike behandlingsalternativene Evnen til å Resonnere med relevant informasjon i en avveining mellom de ulike behandlingsalternativene Evnen til å uttrykke et Valg Huskeregel: FARV Helt eller delvis bortfall
Hvem har samtykkekompetanse Pasrl. 4-3: a) myndige personer b) mindreårige etter fylte 16 år Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omhandler Det er den som yter helsehjelp som tar denne avgjørelsen Avgjørelsen skal være begrunnet og skriftlig Samtykke på vegne av barn
Ø-hjelps plikten Alt helsepersonell og helsetjeneste har plikt til å yte ø-hjelp Hpl. 7: helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig Dette selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke til helsehjelp eller nekter Plikten bortfaller Når hjelpen ikke er påtrengende nødvendig lenger Når annet kvalifisert helsepersonell overtar Unntak: pasrl. 4-9: på grunn av alvorlig overbevisning: Nekte å motta blod Nekte å avbryte pågående sultestreik En døende pasient kan nekte livsforlengende behandling
Litt om kommunens ø-hjelps plikt etter ny bestemmelse i khol Khol 3-5: Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig Plikten gjelder kun for de pasientgrupper som kommunen selv har mulighet for å utrede, behandle eller yte omsorg.
Dokumentasjon Hpl. kapittel 8 Hpl. 39 Plikt til føre journal Hpl: 40 Krav til journalens innhold Journalforskriften 8 Presiserer nærmere kravene til innhold i journalen i 18 punkter Konsekvenser av dårlig journalføring
Taushetsplikt Hlp. 21 lovens hovedregel om taushetsplikt Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legemseller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell Omfatter også personnøytrale opplysninger Omfatter ikke helsepersonell som utøver rent administrative oppgaver
Unntak fra taushetsplikt 22 samtykke. Pasienten bestemmer selv. 23 generelle begrensinger. 24 Pasienten er død. Interesseavveininger. 25 Faglig samarbeid om pasienten. 26 til administrasjon og sjefen 27 til sakkyndige 34 til Fylkesmannen. (førerkort) 17 til Fylkesmannen. Pasientsikkerhet. 45 videreformidling utenfor samarbeidssituasjoner
Snokeforbudet Hpl. 21a Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift
Reaksjoner mot helsepersonell Advarsel Hpl. 56 Forsettlig eller uaktsomt overtrer hpl. m/forskrifter dette er egnet til å medfører fare for sikkerheten i helsetjenesten eller påføre pasienter en betydelig belastning eller til i vesentlig grad svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten Utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe
Reaksjoner mot helsepersonell forts. Autorisasjonstap hpl. 57 Uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av: Alvorlig sinnslidelse Psykisk eller fysisk svekkelse Langt fravær fra yrket Bruk av alkohol, narkotika eller midler med liknende virkning Grov mangel på faglig innsikt Uforsvarlig virksomhet Grove pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller På grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen
Årsak til tap av autorisasjon i 2013 Sykepleier Hjelpleier Lege Andre Sum Rus 33 7 7 13 60 Faglig svikt 3 1 7 4 15 Legemiddeltyveri 12 2 4 18 Atferd utenfor tjenesten 3 2 4 4 13 Atferd i tjenesten 1 3 6 3 13 Ikke innrettet seg etter advarsel 4 3 7 Seksuell utnytting av pasient 1 4 1 6 Sykdom 2 1 4 Sammenblanding av roller 1 1 2 Mista godkjenning i utlandet 2 3 5 Sum vurderingsgrunnlag 56 17 37 33 143 Tall på tilbakekallinger 39 11 25 23 98