Bydelsstyreordningen
10.b Du har svart at bydelsstyrene bør videreføres i en annen form. Kan du spesifisere hvilken? (1) Utvidet fullmakt større ansvar og innflytelse. vedtaksmulighet i flere saker. Som bystyrets kontroll og forlengde arm innenfor f.eks. skole og helseinstitusjoner. Uttalerett i komiteene. Økt myndighet Mer selvstendig og mulighet til å påvirke sterkere på Bystyre Jeg er av den klare oppfatning at bydelsstyrene må få flere fullmakter enn det de har i dag. Eksempelvis tror jeg med fordel at bydelsstyrene kunne hatt utvidete fullmakter på enkle byggesaker. Enten må bydelsstyrene få ansvar og reell myndighet i flere lokale saker eller så må de legges ned Demå få økt beslutningsmyndighet feks i mindre byggesaker, tildeling av midler til lokale aktiviteter/tiltak De bør få fullmakter. Dagens ordning legger opp til et idealistisk arbeid fra bydelstyremedlemmene, som nettopp styrker kontakten mellom lokalbefolkning og det politiske i Bergen Kommune. Men uten fullmakter fungerer bydelstyrene kun som et bindeledd. Og uten fullmakter blir de kun tatt alvorlig som instans dersom de er enig med flertallet i bystyret. Ellers blir de oversett. En ny bydelstyreordning bør ha: - videre fullmakter - overført ansvar for visse deler av kommunens ansvarsområder - større økonomisk armslag (på bekostning av sentralledd) - mer formalisert kontakt med bystyret - større sekretariat - være direktevalgt fra egen bydel Bydelstyrene bør få de samme fullmakter som i dag er delegert til bydelsstyrene i Oslo. Bydelsstyrene var mer inspirerende og viktige talerør slik de fungerte under formannskapsmodellen. Det gav bedre rom for samarbeid på tvers av partiene, til bydelens beste. Kontakten mot bystyret var bedre og bydelens utalelser ble mer vektlagt i beslutningsprosessene. Bydelsstyrene må i langt større grad følge opp de innspill de får fra almenheten. De bør også legge mer vekt på at Bystyret tar mer hensyn til vedtak som er kommet frem i bydelsstyrene Bydelsstyrene bør tillegges mer fullmakter. Bydelsstyrene bør gis flere oppgaver, bl.a mer fordeling av lokale midler og ankebehandling av byggesaker.
10.b Du har svart at bydelsstyrene bør videreføres i en annen form. Kan du spesifisere hvilken? (2) Bydelsstyrene bør få mer makt! Bydelsstyrene bør få flere fullmakter,gjerne byggesaker. Større medvirkning/innflytelse tidlig i budsjettarbeidet, Direktevalg til bydelsstyrene bør innføres som en prøveordning. Bydelsstyra har så godt som ingen fullmakter i noverande ordning. Eg meiner Bergen bør sjå til Oslo og ordninga deira, både når det gjeld fullmakter og direkte-val, som eg meiner må vera målet å få til også her.. Med parlamentarisk styresett er det dess viktigare å ha på plass ei bydelsstyreordning som kan ivareta maktdeling og lokaldemokrati, avdi parlamentarismen i sin natur er sentralistisk. Tidlegare byrådsleiar i Oslo sa i samband med eit besøk her i førre periode at parlamentarisme utan eit fungerande bydelsdemokrati ville vera udemokratisk (mine formuleringar). I alle større byar i Europa (Eurocities, i alle fall) er det djup otte for utviklinga av folkestyret, og det er ikkje lenger berre sosialistane som snakkar om deltakardemokrati (jfr boka til Audun Lysbakken og Ingvar Schjerve). Bergen har bydelar på nivå med folketalet i større norske byar - og det vil vera ein fallitt for styresettet vårt om ikkje vi greier å byggja opp eit truverdig og engasjerande lokaldemokrati. Bydeksstyrene bør velges direkte og tildeles reell makt i viktige saker som gjelder bydelen. Nå er det først og fremst skuebrød, selv om enkelte bydelspolitikere gjør en heroisk innsats for å prøve å gjøre mest mulig ut av det syltynne grunnlaget som bystyret har gitt bydelsstyrene.
12. Andre kommentarer (1) Pr i dag er sakene bydelsstyrene behandler lite engasjerende. Klagesakene bør bort fra bydelsstyrene og behandles på et mer sentralt nivå. Legg ordningen ned og bruk penegen på noe mer matnyttig! Kommunen er ikke større enn at de får informasjon og kan ta kontakt med politikkerne på rådhuset og informasjonsavdelingen her. I en stor kommune som Bergen som også er parlamentarisk styrt, er det viktig å ha lokale folkevalgte organ nær inbyggerne som lyttepost og beslutningstaker på lokaalt nivå. Framandgjeringa og elitisme-utviklinga av politikken er eit kjenneteikn ikkje berre i vår by, men allment i både vårt land og land vi kan samanlikna oss med. Nærmiljø-demokrati, også i form av bydelsstyre med tydelege fullmakter, kan vera ein måte å revitalisera demokratiet og folkeleg deltaking. Eg trur det er heilt avgjerande for at ikkje demokratiet som sådan skal bli ein parantes i historia (no tok eg i, sitatet er frå Ottar Brox, om eg ikkje mishugsar meg) Det førre bydelsstyre hadde element av faktisk nærdemokrati,med sine utvida fullmakter, og kunne vere noko å gå vidare med. Men dette som no er i funksjon, har liten eller ingen verdi. Det er viktig at bydelsstyreordningen utvikles videre for å styrke demokratiet og folkestyret. Dagens ordning er for dyr i forhold til hva den i følge regelverket kan levere. Dagens ordning er en parodi på demokrati. Bydelenes innbyggere burde aktiviseres til reell makt og styring over bydelen og ha mye større innflytelse på bystyrets beslutninger. Makten bør komme nedenfra og utøves nedenfra, ikke som en snever tvangstrøye ovenfra, slik tilfellet er med dagens ordning. Bystyret tar i alt for liten grad hensyn til lokale saker som er viktig for bydelene. Bydelsstyreordningen er i beste fall bare gunstig for bydelsstyrepolitikerne. Innbyggerne har andre kanaler til å fremme sine syn på og bydelsstyrene har absolutt ingenting med engasjement for nærmiljøet å gjøre. Bydelsstyrene bør få utvidete fullmakter Bydelsstyrene bør få mer innflytelse! Bedre bydelsbudsjetter for utvikling av barne/ungdomstiltak og kultu. Eget samarbeidsorgan mot SLT for rusforebygging En god del politiske vedtak er ikke forankret i en økonomisk (budsjettmessig) virkelighet. Derfor vil vedtak i bydelsstyrene ofte kun få karakter av fromme gode ønsker, men ofte urealiserbare.