Newtons lover i én dimensjon

Like dokumenter
Newtons lover i én dimensjon

Newtons lover i én dimensjon

Newtons lover i én dimensjon (2)

Newtons lover i én dimensjon (2)

Newtons lover i én dimensjon (2)

Newtons lover i én dimensjon (2)

Newtons lover i én dimensjon

Kinematikk i to og tre dimensjoner

Kinematikk i to og tre dimensjoner

Repetisjon

Fiktive krefter

Repetisjon

Fiktive krefter. Gravitasjon og ekvivalensprinsippet

Fiktive krefter

Newtons lover i én dimensjon (2)

Fiktive krefter. Gravitasjon og planetenes bevegelser

UNIVERSITETET I OSLO

Stivt legemers dynamikk

Keplers lover. Statikk og likevekt

Krefter, Newtons lover, dreiemoment

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110 våren 2008

FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014

Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110 våren 2008

Aristoteles (300 f.kr): Kraft påkrevd for å opprettholde bevegelse. Dvs. selv UTEN friksjon må oksen må trekke med kraft S k

UNIVERSITETET I OSLO

Stivt legemers dynamikk

Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110 våren 2010

Aristoteles (300 f.kr): Kraft påkrevd for å opprettholde bevegelse. Dvs. selv UTEN friksjon må oksen trekke med kraft R O =S k

UNIVERSITETET I OSLO

Stivt legemers dynamikk

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Fiktive krefter

Newtons (og hele universets...) lover

Løsningsforslag. Eksamen i Fys-mek1110 våren 2011

UNIVERSITETET I OSLO

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN FYS119 VÅR 2017

Løsningsforslag til ukeoppgave 4

Newtons lover i to og tre dimensjoner

FYSMEK1110 Eksamensverksted 31. Mai 2017 (basert på eksamen 2004, 2013, 2014, 2015,)

Kap. 4+5: Newtons lover. Newtons 3.lov. Kraft og motkraft. kap Hvor er luftmotstanden F f størst?

UNIVERSITETET I OSLO

6.201 Badevekt i heisen

UNIVERSITETET I OSLO

Newtons 3.lov. Kraft og motkraft. Kap. 4+5: Newtons lover. kap Hvor er luftmotstanden F f størst? F f lik i begge!!

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 2.

Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110 våren 2009

UNIVERSITETET I OSLO. Introduksjon. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1.1

UNIVERSITETET I OSLO

Kap Newtons lover. Newtons 3.lov. Kraft og motkraft. kap 4+5 <file> Hvor er luftmotstanden F f størst?

A) 1 B) 2 C) 3 D) 4 E) 5

Stivt legemers dynamikk

Kinematikk i to og tre dimensjoner

UNIVERSITETET I OSLO

Vektorstørrelser (har størrelse og retning):

FY0001 Brukerkurs i fysikk

SG: Spinn og fiktive krefter. Oppgaver

Flervalgsoppgaver. Gruppeøving 1 Elektrisitet og magnetisme

Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover.

Fysikkolympiaden Norsk finale 2018 Løsningsforslag

Løsningsforslag. Eksamen i Fys-mek1110 våren !"!!!. Du kan se bort fra luftmotstand.

UNIVERSITETET I OSLO

Eksempelsett R2, 2008

FYSIKK-OLYMPIADEN

Fysikkmotorer. Andreas Nakkerud. 9. mars Åpen Sone for Eksperimentell Informatikk

Oppgaver og fasit til seksjon

Løsningsforslag til ukeoppgave 2

Løsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1001, 26/3 2019

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Løsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1001, 19/3 2018

T 1 = (m k + m s ) a (1)

Stivt legemers dynamikk

Løsningsforslag til øving 3: Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover.

Repetisjonsoppgaver kapittel 3 - løsningsforslag

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFY 4102 FYSIKK

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 1.

Repetisjonsoppgaver kapittel 0 og 1 løsningsforslag

4 Differensiallikninger R2 Oppgaver

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

2,0atm. Deretter blir gassen utsatt for prosess B, der. V 1,0L, under konstant trykk P P. P 6,0atm. 1 atm = 1,013*10 5 Pa.

Repetisjon

Øving 2: Krefter. Newtons lover. Dreiemoment.

Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110/Fys-mef1110 høsten 2007

RF3100 Matematikk og fysikk Regneoppgaver 7 Løsningsforslag.

Løsningsforslag eksamen TFY desember 2010.

Eksamen REA3024 Matematikk R2

Del 1. 3) Øker eller minker den momentane veksthastigheten når x = 1? ( )

Løsningsforslag til øving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt.

Nat104 / Grimstad. Forelesningsnotater. Våren Newtons 3 lover. UiA / Tarald Peersen

FYSMEK1110 Eksamensverksted 23. Mai :15-18:00 Oppgave 1 (maks. 45 minutt)

AKTIVITET. Baneberegninger modellraketter. Elevaktivitet. Utviklet av trinn

Spesiell relativitetsteori

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN FYS120 VÅR 2017

Statikk og likevekt. Elastisitetsteori

ProFag Realfaglig programmering

Statikk og likevekt. Elastisitetsteori

Transkript:

Newtons lover i én dimensjon.01.014 Interessert å være studentrepresentant for YS-MEK kurset? ta kontakt med meg. YS-MEK 1110.01.014 1

Bok på bordet Gravitasjon virker på boken om den ligger på bordet eller ikke. langtrekkende eller fjernkraft Hvis boken ligger på bordet må nettokraft være null ellers vil boken beveger seg. kraft fra bordet på boken som kompenserer gravitasjonskraften: normalkraft normal (vinkelrett) til overflaten årsak: mikroskopisk deformasjon i overflaten kontaktkraft YS-MEK 1110.01.014

Identifikasjon av krefter Vi skiller mellom systemet (=bok) og omgivelsen (= alt annet: bord, luft rundt boken) Alle krefter som virker på systemet har en årsak i omgivelsen. Vi vurderer bare eksterne krefter, ikke interne (f.eks. krefter mellom sidene). Krefter er enten kontakt- eller langtrekkende krefter. Vi identifiserer angrepspunktene, som er ofte symbolisk: gravitasjon virker på hele boken normalkraft virker på alle atomer i snittflaten kraft er summen av alle små kontribusjoner: superposisjonsprinsippet. YS-MEK 1110.01.014 3

ri-legeme diagram diagram som inneholder alle kreftene som virker på et legeme viktig verktøy for å finne ut hvordan et legeme beveger seg Oppskrift: Eksempel: bungee jump 1. Del problemet inn i system og omgivelser. system: person; omgivelse: tau, luft. Tegn figur av objektet og alt som berører det. 3. Tegn en lukket kurve rundt systemet. 4. inn kontaktpunkter hvor kontaktkrefter angriper. Personen er i kontakt med tauet og med luften. 5. Navngi kontaktkrefter og definer symboler. Kraft fra tauet på personen: T Luftmotstand: D 6. Identifiser langtrekkende krefter og definer symboler. Gravitasjonskraft: G 7. Tegn objektet med skalerte krefter. 8. Tegn inn koordinatsystemet. YS-MEK 1110.01.014 4

kraft akselerasjon (Gedanken-) Eksperiment Vi trekker på en fjær med kraft slik at lengden blir x = x 0 + x m 1 Vi fester en masse m 1 og slipper. jæren trekker på massen med kraft og vi måler akselerasjonen a 1. m Vi fester en masse m og slipper. jæren trekker på massen med kraft og vi måler akselerasjonen a. m a 1 m a Vi finner: 1 YS-MEK 1110.01.014 5

Newtons andre lov: ma Vi kan ikke bevise loven. Eksperimenter viser at loven er riktig. Endringen av bevegelsen er alltid proporsjonal med den motiverende kraft som blir påført, og blir gjort i den rettlinjede retning i hvilken denne kraft blir påført. Philosophiæ Naturalis Principia Mathematica, 1687 Isaac Newton 1643-177 YS-MEK 1110.01.014 6

Newtons andre lov: ma er gyldig i inertialsystemer. I et akselerert referansesystem må vi innføre fiktive krefter. gjelder punkt-partikkler. Vi kan bruke NL for utstrakte objekter hvis vi bruker massesenteret. inertialmasse m er en egenskap av et legeme: motstanden mot akselerasjon (= treghet) enhet: kg gjelder summen av alle ytre krefter som påvirker objektet: netto kraft Ytre krefter har årsak i omgivelsen. net i i ma d x er en vektor likning gyldig for hver komponent: x max m dt kreftene er additiv: superposisjonsprinsippet krefter måles i enhet: 1 kg m/s = 1 N = 1 Newton YS-MEK 1110.01.014 7

Eksempel To krefter virker på en vogn: 1 trekker til høyre med 6000 N, trekker til venstre med 1000 N. Massen til vogn er 500 kg. Du kan se bort fra andre krefter. Hva er akselerasjonen? 1 net 6000 N iˆ 1000 N iˆ NL: 1 net î : enhetsvektor i x retning 6000 Niˆ 1000 Niˆ 5000 Niˆ ma a m net 5000 Niˆ m/s iˆ 500 kg YS-MEK 1110.01.014 8

Eksempel: trinse system: trinse omgivelse: tau, akse, luft (loddene og taket er ikke i kontakt med trinsen) kontaktkrefter: normalkraft fra aksen på trinsen: N kraft fra tauet på trinsen venstre/høyre: T A, T B langtrekkende krefter: gravitasjonskraft: G (på grunn av massen til trinsen, ikke loddene) m A m B x YS-MEK 1110.01.014 9

Eksempel: lodd i trinsen T x T system: lodd A omgivelse: tau G A system: lodd B omgivelse: tau G B x m A m B NL for lodd A: NL for lodd B: summe T m m B A g m g T m m A = 0.55 kg, m B = 0.56 kg Beregn akselerasjonen. A B a a ( mb ma) g ( ma mb ) a ma m B m A går opp, m B går ned Jeg velger x aksen slik at akselerasjonen er positiv for begge loddene. Lodd B starter med v 0 =0 m/s ved posisjon x 0 =0 m. Hvor mye tid bruker lodd B for å komme til x=1 m? akselerasjon: a m m B A m m A B g x 1 at t x a a 0.01 1.11 g 0.088 m/s t m 0.088 m/s 4.76s Vi tester Newtons andre lov: http://mit.tv/wzqkhq YS-MEK 1110.01.014 10

Kraftmodeller vi har en oppskrift for å identifisere kreftene fri-legeme diagram vi bruker Newtons andre lov for å finne akselerasjonen fra summen av ytre krefter vi kan løse bevegelsesligningene (analytisk eller numerisk) vi vet ikke hvordan vi kan beskrive / kvantifisere de forskjellige krefter vi trenger kraftmodeller Modeller: inn kreftene som påvirker objektet. Beskriv kreftene med en modell. Bruk Newtons andre lov for å finne akselerasjonen. YS-MEK 1110.01.014 11

Gravitasjon Isaac Newton har også oppdraget gravitasjonsloven (fra empirisk observasjon) fra B påa mm r 3 AB r AB : gravitasjonskonstant m: gravitasjonsmasse til A M: gravitasjonsmasse til B : vektor fra senteret av A til senteret av B r AB inertialmasse: treghet et legemes motstand mot å forandre hastighet gravitasjonsmasse: definert av gravitasjonsloven Eksperimenter finner ingen forskjell mellom inertialmasse og gravitasjonsmasse. YS-MEK 1110.01.014 1

på jorden fra B påa mm r 3 AB r AB 6.6738410 M 3.973610 11 4 3 m kg s kg r AB 6.37810 6 m (posisjonsavhengig) Gravitasjonskraft er rettet mot jordens senteret. mm m mg g 9.81 r s AB hvis ingen andre krefter enn gravitasjon virker: net m g g m a i m i : inertialmasse, m g : gravitasjonsmasse m a m g i g m i m g alle legemer faller med samme akselerasjon YS-MEK 1110.01.014 13

Eksempel: legeme som faller Du slipper en ball fra en høyde på 1m over bakken. Du kan se bort fra luftmotstanden. Hvor lang tid tar det før den treffer bakken? meget enkelt eksempel for å demonstrere den generelle løsningsoppskriften. Identifiser: Modeller: Løs: Analyser: Hvilket objekt beveger seg? Hvordan måler vi? Definer et koordinatsystem. inn initialbetingelsene. inn kreftene som påvirker objektet. Beskriv kreftene med en modell. Bruk Newtons andre lov for å finne akselerasjonen. Løs bevegelsesligningen. d x dx a x,, t dt dt med initialbetingelser (analytisk eller numerisk). inn hastighet og posisjon. Er resultatene for x(t) og v(t) fornuftig?. Bruk resultatene for a svare på spørsmålet. Interpreter resultatene. YS-MEK 1110.01.014 14

Identifiser: Hvilket objekt beveger seg? Hvordan måler vi? Definer et koordinatsystem. Ballen beveger seg. Vi måler posisjon med y(t) oppover med nullpunkt på bakken. Ved t 0 = 0 er x 0 = 1 m og v 0 = 0 m/s. inn initialbetingelsene. Modeller: inn kreftene som påvirker objektet. W Vi ser bort fra luftmotstand. Det er ingen kontaktkrefter som virker. Langtrekkende kraft: gravitasjon: W W ˆj Beskriv kreftene med en modell. Kraftmodell: W mg Bruk Newtons andre lov for å finne akselerasjonen. NL: W a( t) g mg ˆj ˆj ma YS-MEK 1110.01.014 15

Løs: Løs bevegelsesligningen. d x dx a x,, t dt dt med initialbetingelser (analytisk eller numerisk). inn hastighet og posisjon. Vi løser analytisk: a dv dt v( t) v g 0 v( t) gt t 0 ( g) dt a( t) g v y 0 0 gt 0m/s 1.0m v dy dt y( t) y 0 y( t) y gt 0 t 0 1 gt ( gt) dt 1 gt YS-MEK 1110.01.014 16

Analyser: Er resultatene for x(t) og v(t) fornuftig?. Bruk resultatene for a svare på spørsmålet. v( t) gt y( t) y 0 1 gt Hastighet er rettet nedover. or t = 0 finner vi initialbetingelser. Interpreter resultatene. Hvor lang tid tar det før den treffer bakken? 1 y( t1) y0 gt1 0m t y g m 9.81m/s 0 1 0.45s Bare den positive verdien er meningsfylt. Ballen treffer bakken etter 0.45 s. YS-MEK 1110.01.014 17

Eksempel: heis En heis med masse m H = 400 kg beveger seg opp med en maksimal akselerasjon a max =.0 m/s. Den maksimale nyttelasten er m L = 1600 kg. Hva er den maksimale kraften som virker på kabelen? Det er heisen som beveger seg. Vi måler posisjonen i x retning oppover. Heisen er i kontakt med kabelen og med luften rund seg. Nyttelast er innenfor systemet og forårsaker ingen ytre krefter. Kontaktkrefter: Kraft fra kabelen på heisen: Vi ser bort fra luftmotstand. Langtrekkende krefter: Gravitasjon: G YS-MEK 1110.01.014 18

Kraftmodeller: Kraft fra kabelen på heisen er ukjent den skal vi beregne! Vi vet at den virker oppover: Gravitasjon: G mgiˆ iˆ NL: net G iˆ mgiˆ maiˆ m( g a) Kraften avhenger akselerasjonen av heisen. Den maksimale kraften oppstår hvis a = a max og med den maksimale nyttelasten (m = m H + m L ). max m max ( g amax ) ( mh ml )( g amax ) max (400 kg 1600 kg)(9.81 m/s m/s ) 47.4 kn YS-MEK 1110.01.014 19

http://pingo.upb.de/ access number:718 Du står på en vekt i en heis som bever seg nedover med konstant hastighet og vekten viser 70 kg. Når du nærmer deg den første etasjen begynner heisen å bremse. Da viser vekten mer enn 70 kg 70 kg mindre enn 70 kg system: person omgivelse: vekt, luft krefter: gravitasjon G normalkraft N G N G N x v 0 Når heisen bremser: akselerasjon i x retning nettokraft i x retning N G Vekten måler normalkraften. Gravitasjonskraft er konstant: G mg m konst YS-MEK 1110.01.014 0 G N x v 0 a

http://pingo.upb.de/ access number:718 En person på 60 kg står i en lukket kiste på 10 kg som står på en vekt. Vekten viser 70 kg. Hun hopper opp i luften. Mens hun er opp i luften innenfor kisten så viser vekten N > 70 kg N = 70 kg 10 kg < N < 70 kg N = 10 kg strekke kne a>0 N>G G N x Det spiller ingen rolle om hun hopper i en kiste eller direkte på en vekt. G er konstant siden massen endrer seg ikke, men N kan variere. N bremse etter landing a>0 N>G bøye kne a<0 N<G uten kontakt: fritt fall YS-MEK 1110.01.014 1 t

http://pingo.upb.de/ access number:718 En fugl på 1 kg står i en lukket kiste på 10 kg som står på en vekt. Vekten viser 11 kg. uglen hopper opp i luften og flyr på en konstant høyde. Mens fuglen er opp i luften innenfor kisten så viser vekten N > 11 kg N = 11 kg 10 kg < N < 11 kg N = 10 kg N < 10 kg I motsetning til personen som hopper er fuglen ikke i fritt fall. Luften i kisten må bære fuglen. Normalkraften fra vekten på systemet kiste, luft, fugl er den samme som i tilfelle at fuglen står i kisten. YS-MEK 1110.01.014

http://pingo.upb.de/ access number:718 Tror du på min forklaring? Ja, selvfølgelig. Nei, du tuller! or eksperimentell bevis se: Mythbusters, sesong 5 (007), episode 8 YS-MEK 1110.01.014 3