Hvorfor barrierer subsea?

Like dokumenter
Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA

AKUTTE UTSLIPP RISIKONIVÅ I NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET 2015

Miljødirektoratets krav til fjernmåling. Ann Mari Vik Green Seminar om lekkasjedeteksjon, Stavanger 4. mai 2017

Entreprenørseminar 10. juni 2010

Fra informasjon om hendelser til kunnskap om forebygging av storulykker

Ptils hovedprioriteringer

Når ulykker truer miljøet

Læring og forebygging etter Macondo

Ansvarsområde. Sikkerhet og arbeidsmiljø i norsk petroleumsvirksomhet og herunder forebygging av ulykker, inkludert forebygging av akutt forurensning.

Petroleumstilsynet og det ytre miljøet

Sikkerhet forebygger forurensing

«Ja Well» Brønnkontroll og styring av barrierer

Barrierer. med eksempler relatert til konstruksjoner, marine systemer og aldring og levetidsforlengelse

HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN BARENTSHAVET / LOFOTEN. Status

Barrierer, aldring og levetidsforlengelse

Deepwater Horizon-ulykken - en vekker for petroleumsvirksomheten

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Hvordan tenker Ptil? Våre erfaringer? Hvilken innsikt gir forskning og Ptils definisjon?

Brønnkontroll Veien videre

H O V E D P R I O R I T E R I N G E R. hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015

Sikkerhetsforums prioriteringer 2012 og framover

petroleumstilsynet hovedprioriteringer

Sikkerhetsforums prioriteringer 2012 og framover - UTKAST

Nytt barrierenotat. Øyvind Lauridsen og Gerhard Ersdal, Ptil PTIL/PSA

Barrierestyring i utbyggingsløsning 2014-Operatører HP-B B. Tilsynskampanje C. Kunnskapsutvikling

Hvordan kan vi forebygge storulykker?

Endringer og utfordringer

ENDRINGSFORSKRIFT STYRINGSFORSKRIFTEN 2013 FASE 1

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016

Tiltak i næringen basert på Petroleumstilsynets oppfølging av Deepwater Horizon ulykken

Faktura-nivå Fordelingsnøkkel Prosjekt Beskrivelse Oppg.nr Navn i Refusjonsforskriften 9319 Landanlegg

P E T R O L E U M S T I L S Y N E T PTIL/PSA

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør

Fra informasjon om hendelser til kunnskap om forebygging av storulykker

Begrenset Fortrolig. Bryn A Kalberg. Aina Eltervåg, Einar Ravnås, Arne Johan Thorsen og Bryn A Kalberg

Entreprenørenes betydning for forbedret sikkerhetsarbeid og partssamarbeid Entreprenørseminar, Finn Carlsen, tilsynsdirektør

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer

RisikoNivå Norsk Petroleumsvirksomhet

Konstruksjonsdagen 2014

HMS i kontrakter. Gunnar.dybvig@ptil.no

4 i Refusjonsforskriften Fordelingsnøkkel Prosjekt Beskrivelse Oppg.nr. Navn 9318 Landanlegg

IFEAs EX- forum 2011 Brukersamling på Gardermoen september Formål: Erfaringsutveksling og relasjonsbygging

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

Helhetlig HMS ved bruk av kjemikalier Myndighetsperspektiv fra Ptil

Hvordan unngå at endringer i kontrakter får uheldige konsekvenser for HMS? Store endringer i næringen. Hva har Ptil gjort? Hva ser vi?

Høring: Forslag til endringer i HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten og enkelte landanlegg

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Deltakere i revisjonslaget Lin Silje Nilsen, Hans Kjell Anvik, Bente Hallan og Eivind Sande 6.10.

Valg og bruk av deteksjonssystemer for undervannslekkasjer

Lekkasjedeteksjon. Torleiv Stien Grimsrud. Det Norske Veritas Environmental Risk Assessment and Technology

Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften).

Teknisk tilstand Landanlegg: Fallende gjenstander - rapportering og læring B. Tilsynskampanje

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften).

Er vi på rett vei for å få til god risikoreduksjon? Terje Aven Universitetet i Stavanger

Barrierer Begrensninger og muligheter

Klifs søknadsveileder

Tillatelse etter forurensningsloven

Nytt barrierenotat PTIL/PSA

Kontinuerlig forbedring sikkerhet og kostnader

Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten. Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien

Tilsynserfaringer. Mange gode løsningsforslag i industrien, men ikke helt i mål. Bjørn Thomas Bache, tilsynsdirektør Elisabeth Lootz, sjefingeniør

Revitalisering av risikostyringen

Forebygging av akutte utslipp i prosjekterings- og designfase - Eksempel fra Goliat. Ole Rekdal HSEQ Manager Goliat Project

KOORDINERINGSAVTALE MELLOM OLJEDIREKTORATET OG STATENS FORURENSNINGSTILSYN ETTER LOV OM PETROLEUMSVIRKSOMHET OG LOV OM VERN MOT FORURENSNING

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco

Miljøutfordringer i nord. Miljødirektør Ellen Hambro, 8. april 2014

Gransking av uønskede hendelser

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler AU-HVF Nina Skjegstad Deres dato Deres referanse Statoil Petroleum AS

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Rammebetingelser Ptils oppfølging. Irene Bergljot Dahle

Hva kan vi lære av hendelser offshore. Medlemsmøte 2012

Petroleumstilsynet Bore- og brønn teknologi

HMS i praksis. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Industriens støyprosjekt hva er det vi vil oppnå?

Avfall i småbåthavner og marinaer

Begrenset Fortrolig. Bryn Aril Kalberg. Sigmund Andreassen og Bryn Aril Kalberg

Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv

Barrierestyring Geir Erik Frafjord Petroleumstilsynet ESRA årsmøteseminar DNV Parken, Oslo

Kjemisk arbeidsmiljø. Sikkerhetsforums årskonferanse 12.juni 2008

Risiko for akutte utslipp i nordområdene

Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter

B-ringroms monitorering i subsea brønner

SEMINARSERIE OM HMS I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN. Kontinuerlig fokus på HMS en forutsetning for verdiskaping i petroleumsvirksomheten.

Begrenset Fortrolig. Arne J. Thorsen. Deltakere i revisjonslaget Semsudin Leto, Bente Hallan, Else Riis Rasmussen

Hva er sikkerhet for deg?

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

Goliat lekkasjedeteksjon - utforming og erfaringer med fokus på havbunnsdeteksjon

Trepartssamarbeidet i petroleumsvirksomheten

Strategiplan Norsk Oljevernforening for Operatørerselskap Samarbeid. Effektivt & robust oljevern. Utvikling

Det står i kontrakten. Kan kontraktskrav gi høyere risiko? Irene Bergljot Dahle Petroleumstilsynet

Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Sammenhengen mellom og

Ptils avsluttende rapport etter DwH

Transkript:

Hvorfor barrierer subsea? Hva er en sikkerhetsutfordring subsea? Hva sier regelverket? Om det integrerte sikkerhetsbegrepet og den norske modellen. Om tankegangen bak HMS-regelverket. Miljørelaterte og sikkerhetsrelaterte utfordringer kan henge sammen. Eksempel: lekkasjedeteksjon subsea Viktige spørsmål for å ivareta regelverkets ambisjoner.

Den norske modellen for petroleumsvirksomheten «M» og «S» i HMS PL + AML Forebygging og stansing av uønskede hendelser og ulykker hva som er sikkerhets- og arbeidsmiljømessig forsvarlig og skadelig Arbeidsmiljø Sikkerhet Sammenhenger og gjensidig påvirkning Sammenfallende interesser Ikke sammenfallende interesser Felles regelverk Samarbeid etter behov FL Miljøvern og forurensningsreduksjon, avfallsreduksjon hva som er miljømessig forsvarlig og skadelig Ytre miljø BAT

Det integrerte sikkerhetsbegrepet Forebyggelse av skade Uønskede hendelser/ tilstand/ulykker skal forebygges og stanses. (konsekvenser skal minimeres) Kontekst Uønsket hendelse Uønsket hendelse Mennesker Akutt forurensning Uavhengig av type uønskede hendelser/ tilstand/ulykker. Uavhengig av type konsekvens. Uavhengig av hvor det skjer uønskede hendelser/ tilstand/ulykker. Et akutt utslipp Sikkerhet en uønsket hendelse. Det viser at en eller flere barrierer ikke har fungert godt nok. Barrierefunksjon å forhindre utvikling til hendelse. Barrierefunksjon å forhindre eskalering av hendelse. Økonomiske verdier

Miljømyndighetene har krav til fjernmåling av akutt forurensning For å raskest mulig oppdage og kartlegge posisjon, areal, mengde og egenskaper til forurensningen. Dagens krav til fjernmåling er regulert i HMS-forskriftene og i utslippstillatelsen til hvert felt. X Ptil har krav til barrierer - som også gjelder subsea For å Oppdage eventuelle brønnproblemer (evt. prosess) tidligst mulig for å kunne intervenere tidligst mulig. Forhindre eskalering Redusere utslippsmengde Redusere tap av økonomiske verdier

Hvordan tilnærme seg sikkerhetsutfordringer på subsea-anlegg? Hva sier regelverket? En god problemdefinisjon er en god start HVA KAN DET VÆRE BEHOV Å FORBEDRE? (viktige forutsetninger for at barrierer skal fungere som de skal når de skal) Teknologivalg (tilpasset kontekst, robust, effektiv, pålitelig ) Operasjon og vedlikehold av valgte teknologi Prosesser for å sikre oversikt over status Data - Informasjon Kunnskap - Forståelse Bruk av data, informasjon og kunnskap Prosesser for å sikre kvalitet av problemdefinisjon og problemløsning- om det er oversikt over status om det er et problem (gap mellom status og behov, hva vi har og hva vi trenger) hvilken type problem det er snakket om hvor stort og kritisk problemet er hvor tidskritisk det er å finne en løsning hvilke ambisjoner må legges til grunn hvilke løsninger er OK for dette problemet tilgjengelighet for OK løsninger Iverksettelse av løsning i praksis BEHOV - Hvorfor har vi barrierer (bla)? Behov 1: Forebygging av akutt forurensning Behov 2: Minimering av utslippsmengde fra akutte utslipp (herunder stanse ulykker) Tidlig og effektiv deteksjon for raskest mulig intervensjon i aktuell kontekst Ambisjonsnivå: ivareta behov i kontekst (ytelseskrav og styringskrav) Hvordan forbedre? Teknologi Operasjoner Organisasjon Styring FOU FORBEDRING (evt. kompensering) STATUS Har vi indikasjoner på at behov ikke er ivaretatt godt nok? Driftserfaringer Faktiske akutte utslipp fra subsea (RNNP-AU, operatørens egne oversikter) Granskninger og tilsyn (Ptils og aktørens egen oppfølging) Prosesser som viser at behov for forbedring allerede er identifisert (FOU, standardiseringsarbeid el.) mm.

Regelverket utgjør en ramme for forsvarlig virksomhet også subsea Samme krav til barrierer og barrierestyring - subsea som på overflate. Samme krav til sikkerhet - subsea som på overflate. Samme krav til sikkerhet uansett lokasjon, havdyp, reservoarforhold, vær osv. Samme krav til sikkerhet for alle aktører.

Hva er viktig for å avgjøre hva som er sikkerhetsmessig forsvarlig? Hva er innenfor/utenfor ifølge regelverket? Er det løsningstype eller funksjon som avgjør? Er det viktigst at det er brukt en bestemt sensor? Er det viktigst at den sensoren som er brukt ivaretar påkrevde behov? Er det historisk ytelse som avgjør? Er det OK å nedprioritere en barriere fordi det aldri før har vært en aktuell hendelse der det hadde vært nyttig? Er det OK å fjerne en barriere fordi den erfaringsmessig ikke har fungert godt nok? Er det økonomi som avgjør? Er det OK å ikke vedlikeholde en defekt barriere fordi det er for dyrt? Er det tilstedeværelse av regelverkskrav som avgjør? Er det OK å ikke ivareta et identifisert sikkerhetsbehov fordi det ikke er et regelverkskrav som adresserer akkurat dette behovet på en eksplisitt måte? Er det tilgjengelig teknologi som avgjør? Er det OK å overse en barrierefunksjon (deteksjon for eksempel) fordi god nok teknologi ikke er utviklet? Er det at andre bruker samme løsning som avgjør? Er det OK å forsvare at dårlige løsninger brukes fordi alle bruker samme løsning?

Hva er viktig for å avgjøre hva som er sikkerhetsmessig forsvarlig? Hva er innenfor/utenfor ifølge regelverket? Er det enkeltvise vurderinger som avgjør? Er det OK å anta uavhengige barrierefunksjoner og behandle en barrierefunksjon om gangen? Er det OK å anta at effektiv intervensjon er uavhengig av effektiv deteksjon? Hva slags helhetlige vurderinger er forsvarlige? Er det OK å fjerne en barrierefunksjon fordi andre barrierefunksjoner kan kompensere? Er det OK å fjerne lekkasjedeteksjon fordi vi kan stanse lekkasjer effektivt? Er det OK med slakkere ulykkesforebygging fordi vi har god oljevernberedskap?

Miljømyndighetene har krav til fjernmåling av akutt forurensning For å raskest mulig oppdage og kartlegge posisjon, areal, mengde og egenskaper til forurensningen. Dagens krav til fjernmåling er regulert i HMS-forskriftene og i utslippstillatelsen til hvert felt. Avhengige barrierefunksjoner: Hvis subseadeteksjon ikke fungerer godt nok, er det ekstra viktig med et effektivt fjernmålingsystem. Hvis fjernmålingsystemet ikke fungerer godt nok, er det ekstra viktig med effektiv subseadeteksjon. X Ptil har krav til barrierer som også gjelder subsea For å Oppdage eventuelle brønnproblemer (evt. prosess) tidligst mulig for å kunne intervenere tidligst mulig. Forhindre eskalering Redusere utslippsmengde Redusere tap av økonomiske verdier

Hvorfor er sikkerhet på subseaanlegg viktig? Ptil er opptatt av barriereeffektivitet på subsea-anlegg. Det er viktig med tidlig og effektiv deteksjon av undervannslekkasjer. Blant annet fordi det er viktig for raskest mulig intervensjon (og dermed minst mulig utslippsmengde)

KONKLUSJONER Subseateknologi er viktig - i dag og fremover. Sikkerhet for subsealøsninger er viktig - i dag og fremover. Barrierenes integritet og effektivitet må prioriteres. Det gjelder alle barrierefunksjoner. Ulike barrierefunksjoner er avhengige av hverandre: Det må tas hensyn til. I feltutvikling I drift I standardiseringsarbeid (et nødvendig arbeid) I FOU-sammenheng Krav til kontinuerlig forbedring innebærer at en skal ikke vente på en ulykke for å bli bedre. Det gjelder også forbedring av barrierer på subsea-anlegg

Viktige spørsmål både for aktørene Ptil Sikkerhetsutvikling subsea Utvikling av barrierenes effektivitet subsea Sikkerhetsambisjoner mht ytelseskrav til barrierer subsea Sikkerhetsambisjoner mht teknologiutvikling subsea Sikkerhetsambisjoner mht standardisering av subseateknologi