Atkomst til Bilbyen Alta fra nordvest PLANPROGRAM tilknyttet reguleringsplan for Altahøyden sør næringsområde 15.08.13
INNHOLD: Side: 1. INNLEDNING:... 7 1.1 TILTAKSHAVER OG RÅDGIVERE:... 7 1.2 BAKGRUNN... 8 1.3 FORMÅL MED PLANPROGRAMMET... 8 1.4 KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING... 9 2. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET... 10 2.1 LOKALISERING... 10 2.2 EKSISTERENDE SITUASJON... 11 2.3 EKSISTERENDE SAMFERDSELSANLEGG... 12 2.4 LOKALKLIMA... 13 2.5 EIENDOMSFORHOLD... 14 3. PLANSTATUS... 15 3.1 OVERORDNEDE PLANER OG RETNINGSLINJER... 15 3.1.1 Rikspolitiske bestemmelser og retningslinjer... 15 3.1.2 Fylkesplan/ regional planstrategi... 15 3.1.3 Kommunale mål og planer... 16 3.1.4 Andre planer, vedtekter, utredninger med mer... 18 4. BESKRIVELSE AV TILTAKET... 19 4.1 FORMÅL MED PLANEN... 19 4.2 PLANLAGT BEBYGGELSE... 19 4.3 FORHOLD TIL EKSISTERENDE BEBYGGELSE/ OMRÅDER... 20 4.4 ALTERNATIVER... 21 4.5 ØKONOMI OG GJENNOMFØRSEL... 22 5. KONSEKVENSUTREDNING... 22 5.1 METODIKK... 22 5.2 AKTUELLE DELUTREDNINGER I KONSEKVENSUTREDNINGEN... 22 5.2.1 Konsekvenser for trafikk... 23 5.2.2 Konsekvenser for landskap/ fjernvirkning... 24 5.2.3 Konsekvenser for handel... 24 5.4 ROS-analyse... 25 5.5 FORHOLD SOM IKKE UTREDES VIDERE... 25 Verte landskap og arkitektur side 2
6. ØVRIGE FORHOLD... 25 7. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING... 26 FRAMDRIFT... 26 OFFENTLIG INFORMASJON OG MEDVIRKNING... 26 8. MERKNADER TIL PLANPROGRAM OG/ ELLER PLANARBEID... 27 9. VEDLEGG... 32 vedlegg 1 - BILBYEN ALTA, MULIGHETSSTUDIUM vedlegg 2 - REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE vedlegg 3 - ADRESSELISTE, VARSLING Verte landskap og arkitektur side 3
Verte landskap og arkitektur side 4
RAPPORT Planprogram - Bilbyen Alta Rapport nr. Dato: 01 15.08.13 Tiltakshaver Altahøyden utbygging SUS Prosjekt nr. Prosjektnavn 2012-35 Detaljplan for Bilbyen Alta (inkl KU) Sammendrag Altahøyden utbygging SUS har startet utarbeidelse av detaljplan med konsekvensutredning for Bilbyen Alta. Tiltaket omfatter etablering av område for samlokalisering av bilforretninger og annen bilrelatert virksomhet i Alta. Området er lokalisert i forlengelse av eksisterende industriområde på Altahøyden inn til rv93/ Kautokeinoveien, og i tillegg til bilvirksomhet vil det bli tilrettelagt med aktiviteter som kan øke den samlede opplevelsen ved å handle bil i Alta. Det er gjennom innledende møter i saken definert at trafikksituasjonen må sees i sammenheng med framtidig etablering av avlastningsvei nord for området samt planlegging av forretningssenter til Coop som pågår i det samme området. Tiltaket er vurdert av Alta kommune å ha et slikt omfang at det stilles krav til konsekvensutredning i forbindelse med reguleringsarbeidet. Konsekvensutredningen skal inneholde delutredninger som tar for seg konsekvensene med tanke på følgene tema: 1) Trafikk 2) Landskap/ fjernvirkning 3) Handel I tillegg skal planforslaget redegjøre ytterligere for det planlagte tiltaket, herunder hvilke aktiviteter som planlegges i området. Planforslag må også ivareta forholdene til byggeskikk og estetikk, miljøvennlig energiforsyning, teknisk infrastruktur, universell utforming, geotekniske forhold, ROS-vurdering samt gjennomføring av plantiltaket. Plan- og utredningsarbeidet vil bli gjennomført etter plan- og bygningslovens bestemmelser om samråd, offentlighet og informasjon, og plandokumenter utarbeides ihht. kommunaler maler. Gjennom høringen av planprogrammet gis det anledning til å påvirke hvilke spørsmål som er viktige og bør utredes C 26.02.14 Planprogram justert ifht. innspill forvarsel LVN B 25.10.13 Planprogram justert jfr. kommentarer fra AK LVN A 09.10.13 Planprogram justert jfr. kommentarer fra AK LVN Revisjon Dato Beskrivelse Signatur Utarbeidet av Linda V. Nielsen Kontrollert av Anita Veiseth LVN AV Verte landskap og arkitektur side 5
Verte landskap og arkitektur side 6
1. INNLEDNING: 1.1 TILTAKSHAVER OG RÅDGIVERE: Tiltakshaver: Altahøyden utbygging SUS v/ Kenneth Strifeldt Industrihøyden 3 9513 Alta Mail: ks@strifeldt.as Tlf: 90099159 Prosjektansvarlig plan og KU Verte landskap og arkitektur as v/ Linda V. Nielsen Postboks 1034 9503 Alta Mail: linda@verte.no Tlf: 78 44 30 33/ 90 13 25 99 Delutredning trafikk Rambøll Norge as v/ Magne Fjeld Hoffsveien 4 0213 Oslo Mail: magne.fjeld@ramboll.no Tlf: 93 24 30 74 Delutredning landskap Verte landskap og arkitektur as v/ Anita Veiseth Postboks 1034 9503 Alta Mail: anita@verte.no Tlf: 78 44 30 33 Delutredning handel Rambøll Norge as v/ Knut Iver Skøien Erik Børresens Allé 7 3015 Drammen Mail: knut-iver.skoien@ramboll.no Tlf: 93 24 31 39 VA-plan Rambøll Norge as v/ Jørn Gunnar Thomassen Kongleveien 45 9510 Alta Mail: jorn.gunnar.thomassen@ramboll.no Tlf: 90 83 69 13 Verte landskap og arkitektur side 7
1.2 BAKGRUNN Altahøyden utbygging SUS ønsker å utvikle området til næringsvirksomhet i form av et samlet område for bilforretning og relaterte aktiviteter, herunder motorisert friluftsliv. Bakgrunn for dette er et ønske om å trekke til seg kunder også utenom Alta-området og utnytte de synergieffekter som nærheten vil gi. Det er innledningsvis laget en studie for å synliggjøre forretningsmessige så vel som bymessige muligheter et slikt område vil gi. Studien antyder dessuten potensiell utnyttelse av området. Gjeldende plan er kommuneplanens arealplan der området er avsatt til framtidig næringsområde. Planlagt formål er i tråd med gjeldende plan. ILL. 1 Oversiktskart/ lokalisering i Alta 1.3 FORMÅL MED PLANPROGRAMMET Plan- og bygningsloven stiller i kapitel 4 4.1 krav om utarbeidelse av planprogram som grunnlag for blant annet reguleringsplanarbeid som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, behovet for utredninger og planprosessen med opplegg for medvirkning. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Planprogrammet skal: - Avklare rammer og premisser for planarbeidet. - Redegjøre for relevante planer og retningslinjer. - Beskrive utbyggingsalternativer som vil bli vurdert. - Redegjøre for de utredninger det er behov for i videre planarbeid med tanke på å synliggjøre hvilke konsekvenser tiltaket medfører. - Beskrive opplegg for medvirkning og informasjon. Verte landskap og arkitektur side 8
1.4 KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING Det planlagte tiltaket er med tanke på krav om konsekvensutredning vurdert i henhold til plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, trådt i kraft 1.7.2009. Tiltaket faller inn under 2 Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften da etableringen vil overstige 15.000m2 (BRA) industri- og næringsbygg. Utbygging av området vil dessuten overstige investeringsgrensen for næringsbygg på kr 500 millioner. Alta kommune har med bakgrunn i ovennevnte konkludert med at tiltaket skal konsekvensutredes etter 2 i forskrift om konsekvensutredninger. Kommunen er ansvarlig myndighet for konsekvensutredningen. 1.5 INNHOLD I RAPPORTEN Kapittel 1-4 gir nødvendig bakgrunnsstoff for prosjektet for å kunne gi et helhetlig bilde av hva som planlegges, hva som er kjent og hva som bør utredes nærmere i konsekvensutredningen. Kapittel 5 og 6 tar for seg relevante problemstillinger og utredningstemaer og sier noe om hvordan disse skal utredes i det videre planarbeidet. Kapittel 7 tar for seg tenkt fremdrift i planarbeidet i grove trekk og hvilken medvirkningsprosess det legges opp til. Kapittel 8 inneholder sammendrag av innspillene fra berørte parter i forbindelse med høring av planprogrammet og varsel om oppstart av planarbeid, samt forslagsstillers egne kommentarer til disse. Kapittel 9 utgjør vedlegg til saken, i denne sammenheng mulighetsstudiet som er utarbeidet tidligere. Verte landskap og arkitektur side 9
2. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 2.1 LOKALISERING Området ligger sør for eksisterende industriområde på Altahøyden, sentralt i Alta by. Reguleringsområdet avgrenses av Thomasbakkveien i øst, sykkelsti mot Skoddevarre i sør, rv93/ Kautokeinoveien mot vest og eksisterende industriområde i nord. Avlastningsvei har gjennom en årrekke vært under planlegging og er lokalisert om lag ½ km nord for området. Planlegging av så vel avlastningsveien som områdene rundt vil ha stor betydning også for Bilbyen Alta. ILL. 2 - planavgrensning Verte landskap og arkitektur side 10
2.2 EKSISTERENDE SITUASJON Det omtrent 90 dekar store arealet fungerer i dag primært som landbruksområde og består dels av dyrket mark og dels av tettvokste skogområder. Deler av området nærmest riksvegen er dessuten myr hvilket, sammen med NVE s funn av kvikkleire lenger øst for området, er bakgrunnen for at det er gjennomført grunnundersøkelser. Rapport for grunnundersøkelsene inngår som grunnlag for konsekvensutredningen, og vil for øvrig inngå som vedlegg til planforslaget. ILL. 3 - oppe; marker sett fra sv, nede tv; industriområde, nede th; knaus-/ skogområde I den østligste del av området langs Thomasbakkveien er det dessuten fjellforekomster i form av knaus-område. Atkomst til området skjer i dag via traktortråkk og mindre, ikkeasfalterte atkomstveier. Nordøst for området, langs Thomasbakkveien, er det en håndfull eneboliger som kan bli berørt ved etablering av ny veiatkomst fra rv93. Innenfor det aktuelle planområdet ligger det dessuten en mindre lagerhall og den aktuelle eiendommen brukes i stor grad til oppbevaring. Verte landskap og arkitektur side 11
2.3 EKSISTERENDE SAMFERDSELSANLEGG Planområdet ligger mellom Kautokeinoveien/ Rv 93 og Thomasbakkveien/ Fv 14. Tilknytningen til eksisterende bolig- og industriområder, samt pågående planlegging av ny avlastningsvei og handelssenter, gjør trafikksituasjonen i området litt kompleks. Atkomst til boligområder på Thomasbakken skjer i dag via Thomasbakkveien direkte fra Bossekop eller via Altahøyden og Rv 93. Videre kan man også komme til området fra Elvestrand via Thomasbakken sørøst for området. Altahøyden, Thomasbakkveien fra Altahøyden og sørover samt Thomasbakken har status som fylkesvei. De to førstnevnte har asfaltert bredde på ca 6 m og er tilrettelagt med ensidig gang- og sykkelvei, mens Thomasbakken har asfaltert bredde på 4,5-5 m og ikke har særskilte trafikksoner for myke trafikanter. Det er om lag 10 bebygde og en håndfull ubebygde eiendommer som har direkte atkomst fra Thomasbakkveien. For øvrig er boligområdene organisert rundt de kommunale atkomstveier Reistadberget, Reistadhaugen, Thomaskroken og Thomasjordet. Fra den sørlige ende av Thomasbakkveien går det gang- og sykkelvei sør- og vestover til Rv 93. Gang- og sykkelveien fortsetter et stykke sørover langs riksveien men ikke helt til Øvre Alta og det er ikke forbindelse langs selve riksveien til Alta. Det er ikke etablert et krysningspunkt for myke trafikanter der den vestlige gang- og sykkelveien møter Rv 93. Avlastningvei rundt Alta by er under planlegging nord for området og framtidig utbygging av vil blant annet medføre at Thomasbakkveien blir stengt for atkomst fra Bossekop. Dette innebærer endret kjøremønster/ samferdsel i området og mest sannsynlig vil den sørligste del av Thomasbakkveien, samt Thomasbakken, som leder til Elvestrand, bli omgjort fra fylkesvei til kommunal vei. ILL. 4 - oversikt eksisterende veistruktur Verte landskap og arkitektur side 12
ILL. 5 - flyfoto over området 2.4 LOKALKLIMA Den sørvestlige del av området som i dag er dyrket er minst skjermet i forhold til klimapåvirkning av vinder fra sør og nordvest. Ved sterk vind vil de store åpne arealer være med på aksellere vindhastigheten og kan gjøre området ubehagelig å ferdes i. Dette oppleves i særlig grad rett vest for rv93 der byløypen mot Skoddevarre og Gakorivannet går. Det vurderes at kalddrag fra Skoddevarre-fjellene primært trekker ned over Gakori og Hjemmeluft pga. det mellomliggende fjellområdet, men det kan ikke avvises at kalddrag også oppleves i det aktuelle området. ILL. 6 - fremherskende vindretning Verte landskap og arkitektur side 13
2.5 EIENDOMSFORHOLD Det primære planområdet utgjøres av eiendommer 27/65, 27/ 189, 27/187 og 27/149. Førstnevnte eies av Ivar Leinan som er medstifter av utviklingsselskapet Altahøyden utbygging SUS. Eiendom 27/189 eies av Svein Wistven mens de resterende eiendommer eies av Ole Gustav Berg. For de sistnevnte eiendommer er det imidlertid under utarbeidelse en intensjonsavtale om salg av eiendommer til annen interessent i Altahøyden utbygging SUS. For etablering av ny avkjørsel til eksisterende industriområde samt etablering av Coop s handelspark vil kommunal eiendom 27/1352 også inngå direkte i planarbeidet. ILL. 7 - kart med primære eiendommer Verte landskap og arkitektur side 14
3. PLANSTATUS Dette kapittel gir en oversikt over aktuelle planer og retningslinjer som gir føringer for videre planarbeid for Bilbyen Alta. Planene og retningslinjene som nevnes her skal legges til grunn for vurderinger som gjøres i konsekvensutredningen. 3.1 OVERORDNEDE PLANER OG RETNINGSLINJER 3.1.1 Rikspolitiske bestemmelser og retningslinjer Styrking av barn og unges interesser: Retningslinjen for å styrke barn og unges interesser i planleggingen skal bidra til å styrke vilkår for barn og unges i planleggingen av nye områder. Det settes bl.a. krav til gode oppvekstforhold i nærmiljøet, samt krav til utformingen av arealer og anlegg. Areal- og transportplanlegging: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging har som mål å fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse samt å sikre gode lokalsamfunn og bomiljø gjennom tilrettelegging for mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport. Retningslinjen forutsetter videre en helhetlig planlegging av utbyggingsområder og transport i forhold til jordbruk og naturvernområder Planlegging av riks- og fylkesveier: Rikspolitisk retningslinje for planlegging av riks- og fylkesveier etter plan- og bygningsloven skal gi større mulighet for en sammenhengende fremstilling av hvordan veiplanlegging bør skje innenfor plan- og bygningslovens system. Store deler av innholdet i retningslinjen er en gjengivelse av det som allerede fremgår av loven og lovforarbeidene. Behandling av støy i arealplaner: Retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging gir føringer for planlegging av arealbruk i støyutsatte områder, samt områder hvor det legges til rette for støyende virksomheter. Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Statlige myndigheter kan imidlertid gi innsigelse dersom det gjøres vesentlige avvik. Nasjonale miljømål: De nasjonale miljømålene for arealforvaltning, friluftsliv med mer er gitt i St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Her heter det bl.a.: Viktige arealpolitiske føringer: - Arealpolitikken både nasjonalt og lokalt skal legge til rette for redusert utslipp av klimagasser. - Byer og tettsteder skal utvikles slik at miljø, livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsforming og boligkvalitet, tilgjengelige utearealer med høy kvalitet og sammenhengende grønnstrukturer med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. - Miljøkvaliteter i landskapet skal bevares og styrkes gjennom økt kunnskap om verdier og bevisst planlegging og arealpolitikk. Kjøpesenterbestemmelsen: Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre gjelder for hele landet og har til hensikt å styrke by- og tettstedsutvikling ved å unngå byspredning og økt bilavhengighet. Bestemmelsen gjelder for alle typer varehandel og andre servicefunksjoner. 3.1.2 Fylkesplan/ regional planstrategi Det ble gjort et fornyelsesvedtak av Fylkesplan for Finnmark i 2011 der det i hovedsak er kapittel 4 som i praksis er gjeldende. Fylkesplanen er en overordnet plan som skal legge føringer for fylkeskommunen, staten og kommunene sine handlinger og bruk av virkemidler i fylke: Delmål 4.6 Å videreutvikle gode bosteder helhetlig og estetisk gode fysiske miljøer. ønskes oppnådd blant annet ved at kommunene: gjennom planprosesser tar hensyn til universell utforming. sikrer og videreutvikler lekeområder og nærfriluftsområder i arealplaner. ved tettstedplanlegging og stedsutvikling utarbeider stedsanalyser Verte landskap og arkitektur side 15
forsøker å unngå etableringer og utbygginger som truer tydelig senterstruktur og som øker avstander i forhold til daglige gjøremål. Regional planstrategi for Finnmark ble vedtatt desember 2012 og definerer hvilke områder man ønsker strategier for, herunder transportplan som er under utarbeidelse. 3.1.3 Kommunale mål og planer Kommuneplanens samfunnsdel: Alta kommunes samfunnsdel Alta vil ble vedtatt i 2004 og rullering ble varslet igangsatt i slutningen av 2012. Den gjeldende samfunnsdelen har en rekke målsetninger omkring næringssatsning og styrking av regionen som samsvarer med intensjonene i det forestående reguleringsarbeidet. Videre er målsetningene om fortetting av eksisterende byområder særdeles relevant da mange bilforhandlere i dag er lokalisert utenom industri- og forretningsområder. Realisering av Bilbyen vil dermed gi mulighet for fortetting i tråd med samfunnsdelen: MILJØ OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING 2.1.7 Utnytte potensialet som Alta by og Alta sentrum har for å vokse innover. Arealutnyttelsen skal øke dess nærmere sentrum utbygging skjer. Kommuneplanens arealdel: Gjeldende plan for området er kommuneplanens arealdel der området er avsatt til næringsformål og der det er definert at deler av Altahøyden skal planlegges og forbeholdes etablering av bil-/motorrelaterte virksomheter. Videre vises det til bestemmelsenes 2.8.2 hvor det fremgår at Altahøyden er avsatt til servicenæringer, herunder bil-/ motorrelaterte virksomheter. Bilbyen Alta er dermed i tråd med gjeldende plan. Kommuneplanen inneholder dessuten andre overordnede premisser som må hensyntas herunder antall parkeringsplasser og tilrettelegging av uteareal. ILL. 8 - planstatus (kommuneplanens arealdel) Verte landskap og arkitektur side 16
Gjeldende planer innenfor området: Bebyggelsesplan for Altahøyden industriområde grenser rett inntil området i nord og er tilrettelagt for industri-/ næringsvirksomhet. Atkomst til eksisterende industriområde skjer i dag henholdsvis fra Thomasbakkveien og fra rv93. Deler av denne vil trolig bli endret som følge av planlegging som pågår ifbm Bilbyen Alta og Coop Finnmark s ønskede etablering (se planer under utarbeidelse ). Reguleringsplan for Thomasbakken boligområde grenser inn til Thomasbakkveien/ Fv14 mot øst. Planen ble vedtatt i 1996 og det er fire hovedatkomster til det relativt store boligområdet. Innenfor området er det dessuten flere bebyggelsesplaner som legger til rette for ulike former for boligbebyggelse ILL. 9 - oversikt over planer i området Verte landskap og arkitektur side 17
Planer under utarbeidelse: Avlastningvei: Planarbeid for avlastningsvei for Alta, parsell Hjemmeluft-Alta sentrum, ble varslet igangsatt i 2011. Arbeidet stoppet imidlertid opp i avvente av KVU og med bakgrunn i nylig vedtak antas videre planlegging igangsatt i august. Det arbeides administrativt i Alta kommune for snarlig videreføring og ferdigstillelse av denne planen. Thomasbakken sør: Sørøst for planområdet er boligområdet Thomasbakken sør under planlegging og det er i utgangspunkt ingen konflikter mellom denne etableringen og Bilbyen Alta. I forbindelse med boligområdet har kommunen krevd at gang- og sykkelvei videreføres for den sørligste del av Thomasbakkveien. Denne planlegges langs den østre side av veien hvilket innebærer mindre justering av veitrassé. Avgrensning av veiformål må hensyntas i planleggingen av Bilbyen Alta. Alta handelspark: Nord for eksisterende industriområde holder Coop Finnmark på med detaljplan og konsekvensutredning for ny handelspark. Statens Vegvesen har stilt en rekke krav for atkomst til området og arbeidet med Bilbyen må derfor samordnes med denne planen for å få til en helhetlig trafikløsning. Kommunen har i den sammenheng gjort oppmerksom på at man også ønsker en helhetlig VA-plan for hele Altahøyden. 3.1.4 Andre planer, vedtekter, utredninger med mer Kommunal veinorm Hovedplan for VA Byggeskikkveileder for Alta kommune Støysonekart (hovedveisystem Alta) Verte landskap og arkitektur side 18
4. BESKRIVELSE AV TILTAKET 4.1 FORMÅL MED PLANEN Hovedformålet med planen er å tilrettelegge for bilforretning og bilrelatert virksomhet, herunder motorisert friluftsliv, i nær tilknytning til hovedferdselsåre i Alta kommune. Bakgrunn for dette er et ønske om å trekke til seg kunder også utenom Alta-området og utnytte de synergieffekter som nærheten vil gi. Planen skal tilrettelegge for service- og næringsvirksomhet i tråd med ovenstående hovedprinsipper og skal samtidig sikre: - Ny atkomst til boligområdene på Thomasbakken. Dette med bakgrunn i at Thomasbakkveien planlegges stengt ved etablering av ny avlastningsvei. - En helhetlig infrastruktur rundt Thomasbakken og eksisterende og nye industri-/ næringsvirksomheter rundt Altahøyden, både over og under bakkenivå. - Skjerming av eksisterende boliger for ny næringsaktivitet. - Uteoppholds-/ friarealer for områdene som dessuten kan være et supplement til eksisterende uteoppholds-/ og friarealer i og rundt Thomasbakken. ILL. 10 - atkomstvei fra sørøst (fra mulighetsstudium) 4.2 PLANLAGT BEBYGGELSE Bilforretning (salg av nye og brukte biler) Områdets hovedformål er å tilrettelegge for bilforretning og samle dagens bilforretninger på et sted. Med utgangspunkt i mulighetsstudie tas det utgangspunkt i etablering av 10-12 tomter for bilforretning med tilhørende aktiviteter. Planen definerer noen overordnede rammer for hvor og hvordan bebyggelsen skal etableres mens den enkelte forhandler vurderer hvor mye plass de har behov for. Hver firmadomicil vurderes imidlertid å ha 800-1500m2 grunnflate. Sammenlagt anslås det om lag 27.000m2 BRA med bilforretning Verksted og bildeler Deler av området vil bli tilrettelagt med mindre tomter for etablering av verksted og andre bilrelaterte bedrifter som salg av utstyr og deler. I utgangspunkt planlegges denne delen litt i bakkant av utstillings-/ forretningsområdet og det er intensjonen at hovedfunksjonen salg av bil og øvrige bilrelaterte aktiviteter holdes atskilt. Det vil kunne tilrettelegges for 5-8 tomter med servicefunksjoner og det vurderes at hvert bygg vil ha 300-600m2 grunnflate. Sammenlagt anslås det om lag 8.000m2 BRA med verksted og bildeler Utstillingspaviljong I tilknytning til bilforretningene ønsker man å ha muligheten for tilrettelegging med en utstillingspaviljong, eksempelvis ved lansering av nye modeller, i forbindelse med langhelg eller andre spesielle arrangementer. Utstillingsbygget tenkes i utgangspunkt for intern bruk for Bilbyen, men samtidig ønsker man å tilrettelegge bygget slik det kan leies ut til andre. Dette for å sikre finansiering av denne funksjonen i tillegg til kunne Verte landskap og arkitektur side 19
oppnå synergieffekter ved leilighetsvis å ha salg- og lanseringskampanjer, eller salg av andre artikler i området. Dersom det blir stort behov for areal til områdets hovedfunksjon, bilforretning, vil utstillingspaviljongen kunne utgå. Det vurderes at utstillingsbygget vil ha en grunnflate på inntil 500m2. Sammenlagt anslås det om lag 750m2 BRA med utstillingspaviljong Aktivitetssenter Bilhandel skjer ofte med hele familien og for å gjøre opplevelsen med bilhandel fullverdig for alle ønsker man å ha muligheten for etablering av aktivitetssenter i tilknytning til Bilbyen, eventuelt i kombinasjon med utstillingspaviljong. Aktivitetssenteret vil omfatte etablering av et innendørs lekeland for de minste, men også de større vil kunne tilgodeses i form av mini-gokarts eller liknende. Aktivitetssenteret vil sees i sammenheng med gang- og sykkelveger, parkering og øvrige utearealer. Dersom det blir stort behov for areal til områdets hovedfunksjon, bilforretning, vil aktivitetssenteret kunne utgå. Det vurderes at aktivitetssenteret vil ha en grunnflate på inntil 500m2 samt at tilhørende utearealer vil utgjøre noe tilsvarende. Bensinstasjon Nær atkomst ønsker man å legge til rette for en bensinstasjon. Lokaliseringen nær rv93 vil sammen med bilforretninger og bilrelatert virksomhet være en naturlig plassering av at anlegg for tanking av drivstoff. Samlokalisering av aktivitetssenter og bensinstasjon vil vurderes, men det er i utgangspunkt ikke en hovedintensjon. Det er ønskelig å legge til rette for enkle overnattings- og servicemuligheter (truckstop) for langtransportsjåfører i tilknytning til bensinstasjonen. Dette med bakgrunn i at det i dag ikke finns slike fasiliteter i Alta. I tillegg til bebyggelsen vil det være nødvendig å tilrettelegge for gode utearealer. Dette for å sikre et helhetlig, attraktivt handelsområde og samtidig underbygge funksjonene med eventuelt utstillingsbygg og aktivitetssenter. Det anslås at areal for bensinstasjon vil bli å utgjøre en grunnflate på 4000-5000m2, mens bygningsmasse for tiltaket vil utgjøre om lag 750m2 BRA Samlet areal Funksjon Tomteareal (m2) BRA (m2) Bilforretninger 40000 27000 Verksted/ bildeler 15000 8000 Utstillingspavillon 750 750 Aktivitetssenter 1000 500 Bensinstasjon 5000 750 IALT 61750 37000 4.3 FORHOLD TIL EKSISTERENDE BEBYGGELSE/ OMRÅDER Utvikling av Bilbyen Alta som næringsområde må sees som en forlengelse/ utvidelse av eksisterende næringsområde på Altahøyden. Det eksisterende området inneholder en rekke entreprenørfirmaer samt lager for byggevarefirmaer og liknende. Verken eksisterende eller nytt næringsområde vil bli å inneholde forurensende produksjon og vil derfor ikke være til sjenanse for hverandre selv om funksjonene er forskjellig. Mellom boligområdene på Thomasbakken og eksisterende industriområde på Altahøyden er det i dag en klimavernsone som skjermer mot innsyn og støv. Det vil være naturlig at utvidelse av området sør for eksisterende også må tilrettelegges med en buffer-/ klimavernsone mot øst. Flere steder vil eksisterende vegetasjon og naturlige terrengforekomster enkelt kunne tilrettelegges for dette formål. Verte landskap og arkitektur side 20
4.4 ALTERNATIVER I forbindelse med planlegging av Bilbyen Alta vil det primært være atkomst og veiføring som kan gi anledning til utredning av ulike alternativer. Dette gjelder primært atkomst mot rv93 og i den sammenheng koordinering med planleggingen som pågår rundt Coop nord for eksisterende industriområde, i den grad dette er mulig. Det er i de innledende faser blitt avholdt en rekke møter for å oppnå en viss konsensus om hvordan atkomst til og fra området skal løses på en helhetlig måte. Det er i den sammenheng vurdert følgende alternativer: 1) 0-alternativet (dagens situasjon) 2) Et nytt kryss mellom Altahøyden industriområde og Altahøyden sør. 3) Et nytt kryss lokalisert i tilknytning til Coops kjøpesenter. 4) Et nytt kryss lokalisert mellom Alternativ 1 og 3 (sanering av næringsbygg/ vegomlegging i eksist. næringsområde). 5) Etablering to nye kryss, alt 1 og alt 2 (mulig forslag i notat fra Coop). Med bakgrunn i tilbakemeldinger fra Statens Vegvesen samt avklaring fra seneste møte 26.01.13 arbeides det videre med alternativ 2 i forbindelse med denne konsekvensutredning. Det vil i planbeskrivelsen bli redegjort for hvilke alternativer man har vurdert. ILL. 11 - alternativ 2 (planskisse alternativ C2) Verte landskap og arkitektur side 21
4.5 ØKONOMI OG GJENNOMFØRSEL Altahøyden utvikling SUS har anslått at opparbeiding av områdets infrastruktur vil koste kr 15 mill. Opparbeidingskostnader vil bli inkorporert i tomtepris for byggeklare næringstomter. Kostnader forbundet med forretninger/ bebyggelse vil dermed komme i tillegg. Samlet utbyggingskostnad anslås til kr 965 mill. Opparbeiding og infrastruktur (inkl planlegging) kr 15.000.000,- Forretninger/ bebyggelse kr 950.000.000,- I ALT kr 965.000.000,- I forbindelse med utarbeidelse av konsekvensutredning og reguleringsplan vil det blant annet bli utarbeidet forprosjekt for VVA. Mer nøyaktige opparbeidelseskostnader for teknisk infrastruktur vil dermed kunne legges til grunn for utbyggingsavtale med kommunen. 5. KONSEKVENSUTREDNING 5.1 METODIKK Det planlagte tiltaket skal som nevnt under punkt 1.4 konsekvensutredes. Hovedformålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning i hele planprosessen. Ved på en god måte å synliggjøre konsekvensene av et tiltak, bistår man til en bredere og mer opplyst debatt, og et bedre beslutningsgrunnlag for de myndigheter som avgjør om planen eller tiltaket kan gjennomføres. Det er særdeles viktig å fokusere på de problemstillinger som er beslutningsrelevante for det aktuelle tiltaket og som det virkelig er behov for å utrede nærmere. Metodikk definert i Statens Vegvesens håndbok 140 legges til grunn for konsekvensutredningsarbeidet. Metodikken er bygd opp i tre trinn: Verdi det blir gitt en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Verdien skal gjøres på en skala fra liten til stor verdi. Omfang det gjøres en vurdering av hvilke endringer tiltaket vil medføre for et område eller miljø samt graden av denne endringen. Omfangsvurderingene skal gjøres på en skala fra stort negativt til stort positivt omfang. Konsekvens det gjøres en avveining mellom fordeler og ulemper et tiltak vil medføre. Vurdering av konsekvens skal gjøres etter en nidel skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens (se illustrasjon) 5.2 AKTUELLE DELUTREDNINGER I KONSEKVENSUTREDNINGEN I samråd med Alta kommune, og som følge av den innledende diskusjon av atkomstproblematikken, er følgende tema vurdert som særlig relevant å utrede nærmere i konsekvensutredningen. Trafikk Landskap/ fjernvirkning Handel ILL. 12 - konsekvensvifte fra SV 140 Nedenfor gis en nærmere redegjørelse av de aktuelle temaene og hvordan disse skal utredes. Verte landskap og arkitektur side 22
5.2.1 Konsekvenser for trafikk Aktuelle problemstillinger Tiltaket medfører endringer i trafikkmengden til og fra planområdet. Planleggingen vil, sett i sammenheng med planlegging av handelspark nord for området, dessuten bety endrede atkomstforhold for eksisterende bolig- og industriområder så vel som nyetableringene på Altahøyden. Det vil derfor være viktig at infrastrukturen, utenom handelslogistikken, også ivaretar tilgjengeligheten for gående og syklende på en tilfredsstillende måte. Videre er det i kommuneplanen avsatt areal til stort boligområde lenger vest for rv93 og det må derfor også gis en antydning av hvor framtidig atkomst til Skoddevarre-feltet tenkes løst fra rv93. Delutredningen tar høyde for at utbygging av framtidig avlastningvei nord for området vil innebære endret kjøremønster/ samferdsel i området. I den sammenheng må det også tas med i vurderingene at fv14 kan bli nedklassifisert til kommunal kjørevei. Innhold Som del av konsekvensutredningen skal det utarbeides en utredning av trafikkforhold som tar for seg: Trafikkanalyse som redegjør for hvilke konsekvenser etableringen vil få for trafikkavvikling innenfor influensområdet. Herunder konsekvenser for hoved- og sekundærvegnett. Det skal også gjøres nødvendige kapasitetsberegninger av vegnettet/aktuelle kryss med utgangspunkt i stipulerte trafikktall. Vurdering på overordnet nivå av framtidig atkomst til Skoddevarre-feltet vest for rv93. Hovedfokus vil være å definere den mest optimale plassering av 4-armet rundkjøring. Redegjørelse for konsekvenser for trafikksikkerhet. Redegjørelse for tilgjengeligheten for gående og syklende til og fra boligområdene, særlig når det gjelder tilgang til friluftsområdene i Gakori/ Skoddevarre vest for rv93. Vurdering av parkeringsdekning basert på kommunal parkeringsnorm. Overordnet vurdering av tiltakets plassering ifht. eksisterende offentlige transportmidler. ILL. 13 - influensområde for trafikkanalyse Verte landskap og arkitektur side 23
5.2.2 Konsekvenser for landskap/ fjernvirkning Aktuelle problemstilinger Det vil være aktuelt å se på hvilke konsekvenser tiltaket får med tanke på endringer i landskapsbildet. Både byggeskikksmessige og estetiske konsekvenser av tiltaket er av betydning. Uheldige skyggevirkninger fra bebyggelsen bør unngås så langt det er mulig og planområdets utearealer må sees i sammenheng med områder på Thomasbakken og Altahøyden for øvrig. Innhold Konsekvensene for landskapsbildet skal utredes som del av konsekvensutredningen og inneholde: Vurdering samt visualisering av nær- og fjernvirkning av det landskapsmessige. Det vil være aktuelt å visualisere området sett fra rv93 så vel som fra boligområdet i øst. Redegjørelse for hvor synlig tiltaket blir for omgivelsene. Det vil i den sammenheng være aktuelt med en enkel landskapsanalyse for kartlegging av strategisk viktige grøntstrukturer jfr. ovenstående. Vurdering på overordnet nivå av muligheten for lokal håndtering av overvann. Denne vurdering må sees i sammenheng med samlet VA-plan for området. Landskapsmessige analyser må legges til grunn ved utarbeidelse av retningslinjer/ designmanual for utforming av bebyggelse i området. 5.2.3 Konsekvenser for handel Aktuelle problemstillinger Etablering av Bilbyen Alta vil innebære flytting av en rekke bedrifter fra deres nåværende plassering. Det vil være viktig å vurdere hvilken betydning dette vil få handelsmessig med utgangspunkt i dagens lokalisering av virksomheter. Innhold Konsekvensene for handelen i Alta skal utredes som del av konsekvensutredningen og inneholde: Kort redegjørelse for dagens situasjon innenfor det aktuelle handelssegment, herunder (stipulert) kundetall/ omsetning på dagens lokalisering. Redegjørelse for konsekvenser for bilhandel i Alta ved samlokalisering. Vurderinger gjøres med utgangspunkt i statistikk på forventet omsetning for næringsgruppen og pr. innbygger i et område, samt en avveining mot dagens situasjon/ omsetning. Overordnet vurdering av eventuelle konsekvenser for andre handelssegment, herunder ringvirkninger. Overordnet evaluering av utredningsresultatene i forhold til trafikkberegninger. Verte landskap og arkitektur side 24
5.4 ROS-analyse I forbindelse med reguleringsarbeidet skal det som del av konsekvensutredningen utarbeides en ROS-analyse i henhold til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin veileder. Alle vurderingene skal inneholde eget punkt om eventuelle anbefalte sikkerhetstiltak. Aktuelle problemstillinger ROS-analysen skal inneholde vurderinger av følgende forhold: Trafikksikkerhet o Biltrafikk o Gående/syklende Grunnforhold o Dårlig byggegrunn/ kvikkleire 5.5 FORHOLD SOM IKKE UTREDES VIDERE Kulturminner Det er ikke kjennskap til kulturminner i umiddelbar nærhet av området og det ansees derfor som unødvendig å utrede konsekvenser ytterligere. By og stedsutvikling Etablering av Bilbyen Alta vil ha stor betydning for Alta som handelssted, men samtidig trekker bilhandel en annen type kunder enn vanlig detaljhandel. Temaet by- og stedsutvikling behandles særskilt i planbeskrivelsen og med bakgrunn i ovenstående vurderes det derfor som lite relevant å lage en delutredning for by- og stedsutvikling. Teknisk infrastruktur utenom VVA Det er i dag en kraftlinje som krysser planområdet og ved framtidig utbygging må omlegges, sannsynligvis legges i kabel. Det vurderes imidlertid ikke at dette har noen vesentlige konsekvenser for omgivelsene så lenge tilgang til strøm opprettholdes. Dermed vurderes det også som tilstrekkelig å beskrive dette forholdet i planbeskrivelsen. Konsekvenser for landbruk Store deler av området brukes i dag til landbruk. Endring av reguleringsformål til næringsformål er imidlertid avklart i kommuneplanens arealdel og det ansees derfor som unødvendig å utrede konsekvenser av denne endringen ytterligere. Tilrettelegging for nye vegkryss og vegtilknytning mod Skoddevarre boligområde kan medføre konsekvenser for landbruksarealer vest for planområdet. Konsekvenser for landbruk vil bli beskrevet i planbeskrivelsen. 6. ØVRIGE FORHOLD I tillegg til selve konsekvensutredningen skal planforslaget også inneholde en planbeskrivelse. Planbeskrivelsen skal inneholde en mer detaljert beskrivelse av selve tiltaket som planlegges i seg selv, samt hvordan følgende forhold er ivaretatt i planforslaget: Hensynet til barns interesser: Rikspolitisk retningslinje for å styrke barns interesser i planleggingen, jf. Miljøverndepartementets rundskriv T-2/2008 skal legges til grunn. Byggeskikk og estetikk, herunder lys- og skiltbruk Miljøvennlig energiforsyning Teknisk infrastruktur, herunder VA-plan for hele området og evt. omlegging av eksisterende luftspenn på tvers av området. Støy-rapport med angivelse av rød og gul sone samt beskrivelse av evt. avbøtende tiltak. Universell utforming Gjennomføring av plantiltaket Beskrivelse av hvordan overskuddsmasser planlegges håndtert. Det vises dessuten til referat fra oppstartsmøte for utfyllende beskrivelse av aktuelle forhold. Verte landskap og arkitektur side 25
7. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING FRAMDRIFT Det gis her en oversikt over tenkt framdrift for planprosessen. Planprogram 1. gangsbehandles i planutvalget Des 2013 Høring planprogram (6 uker) des 2013 feb 2014 Endelig forslag til planprogram overleveres kommunen februar 2014 Oppstart regulerings- og konsekvensutredningsarbeid februar 2014 Planprogram vedtatt mars 2014 Infomøte Mars-april 2014 Ferdig forslag til KU og reguleringsplan sendes kommunen mai-juni 2014 1. gangs-behandling juli 2014 Høring konsekvensutredning (6 uker) Juli-sept 2014 Folkemøte August 2014 2. gangs-behandling/ vedtak oktober 2014 OFFENTLIG INFORMASJON OG MEDVIRKNING Planprogrammet skal inneholde "en beskrivelse av opplegg for offentlig informasjon og medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt." I forbindelse med oppstartsmøte med Alta kommune er følgende fremgangsmåte diskutert: Verte landskap arkitektur AS sender ut varsel om igangsatt planarbeid til berørte parter og myndigheter samtidig som forslaget til planprogram legges ut på høring. Det kan ikke sendes ut forvarsel før enn hovedprinsipp for avkjørsel til Altahøyden er på plass. Verte mottar merknader og høringsuttalelser og bearbeider planprogrammet i samråd med Alta kommune, for deretter å oversende forslaget til kommunen for fastsetting av endelig planprogram. Plan- og utredningsarbeidet vil bli gjennomført etter plan- og bygningslovens bestemmelser om samråd, offentlighet og informasjon. I den sammenheng vil en konstruktiv dialog med Alta kommune, Statens Vegvesen, Finnmark Fylkeskommune og Coop Finnmark være viktig. Gjennom høringen av planprogrammet er berørte parter gitt anledning til å påvirke hvilke spørsmål som er viktige og bør utredes. Verte er hovedansvarlig for utarbeidelse av reguleringsplan og konsekvensutredning samt delutredning landskap, mens Rambøll Norge as er ansvarlig for for delutredning trafikk, handel samt VA-plan for området. I den videre saksgangen skal det endelige planforslaget med tilhørende konsekvensutredning behandles administrativt og politisk i Alta kommune. Det kan være aktuelt å avholde et åpent folkemøte i forbindelse høring av konsekvensutredningen, men dette er enda ikke avklart. Det legges for øvrig opp til å kjøre en åpen prosess hele veien, og behovet for samarbeid/møter med berørte parter vil vurderes kontinuerlig. Verte landskap og arkitektur side 26
8. MERKNADER TIL PLANPROGRAM OG/ ELLER PLANARBEID Planarbeid og konsekvensutredning ble forvarslet 26.11.13 med frist for innspill 21. Januar. De 13 innkomne innspill er oppsummert nedenfor: Statlige og fylkeskommunale myndigheter 1.Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen, brev av 21.01.2014 Referat: - Avgrensningen av planområdet skissert i planprogrammet stemmer ikke overens med avgrensningen på vedlagte kart. Uheldig at det er uklart hva som er faktisk avgrensning forvarslet oppstart av planarbeid. - Er uenig i at det ikke er behov for å utrede konsekvensene som planforslaget kan få for by- og stedsutviklingen av Alta by. Dette med bakgrunn i at tilleggstjenestene vil kunne få preg av et nytt sentrum i Alta. - Mener derfor at også konsekvensene for Altas by- og stedsutvikling og den vedtatte tre-senterstrukturen må utredes. - Fylkesmannen forutsetter at det stilles krav i bestemmelsene som sikrer god estetisk kvalitet på bebyggelsen innenfor planområdet. - Gjør oppmerksom på at grad av utnytting må føres på plankartet eller fastsettes i reguleringsbestemmelsene, jfr. veileder T-1459 Grad av utnytting. - Prinsippet om universell utforming skal legges til grunn for planleggingen. - Det vises til miljøverndepartementets reguleringsplanveileder. - Anbefaler kommunen å oversende eksemplar av sosi- og pdf-fil til kartverket innen utlegging på offentlig ettersyn. Forslagsstillers kommentar: De omtalte tilleggstjenester er spesifisert i revidert planprogram og vurderes å være av en karakter som ikke innebærer detaljhandel og dermed ny sentrumsdannelse i Alta. Temaet by og stedsutvikling vil bli omtalt i forbindelse med planbeskrivelsens vurdering av konsekvenser. Videre tar utredning for handel opp den vesentligste problemstilling omkring handel og dermed indirekte om nyetableringen vil påvirke eksisterende bysentre. Det vurderes derfor at de viktigste parametre er dekket inn av revidert planprogram. Innspill til estetikk, universell utforming og utforming av reguleringsplanforslag tas til etterretning i det videre planarbeid. Illustrasjon med planavgrensning er justert slik planprogram og kart samsvarer. 2. Sametinget, brev av 21.01.2014 Referat: - Viktig å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv, jfr. planveileder som kan lastes ned på www.samediggi.no - Det vises til kapittel 5 i planlederen som omhandler hensyn å ta til samisk kultur,jfr. pkt.5 2 som omhandler samiske barns rett til å opprettholde og videreutvikle sin samiske identitet. Samiske barn må trygges gode og tlgjengelige utearealer for daglig aktivitet i nærmiljøet. - Ingen kulturminnefaglige merknader til forvarsel for detaljplan. Det vises imidlertid til aktsomhetsplikten. Forslagsstillers kommentar: Aktsomhetsplikten innarbeides i reguleringsbestemmelser Innspill vedrørende samiske interesser tas til etterretning i det videre planarbeid 3. Finnmark Fylkeskommune, brev av 16.01.2014 Referat: - Gjør oppmerksom på at arealer for lek og uteopphold i utgangspunkt ikke er underlagt formålet næringsvirksomhet. - Man ser behovet for slike fasiliteter, men påpeker at det ikke må innebære at det åpnes for detaljhandel da det vil være i strid med gjeldende plan. Det anbefales at man sette et maksimum areal for ovennevnte. - Minner om at leke- og oppholdsmuligheter for barn og unge må være kvalitativt egnet jfr. RPR for barn og unge, T2/08 Verte landskap og arkitektur side 27
- Ivaretakelse av universell utforming og estetisk utforming skal vektlegges. - Kjenner ikke til automatisk fredete kulturminner i det aktuelle området. Ber imidlertid om at aktsomhetsplikten tas med i reguleringsbestemmelserne. Forslagsstillers kommentar: Det vurderes som hensiktsmessig å definere et maksimalt areal for tilleggsfunksjoner og innspillet tas med i det videre planarbeid. Aktsomhetsplikten innarbeides i reguleringsbestemmelser Innspill til estetikk, universell utforming og utforming av leke- og oppholdsmuligheter for barn/ unge tas til etterretning i det videre planarbeid. 4. Statens Vegvesen, brev av 03.02.2014 Referat: - Gjør oppmerksom på at det på nåværende tidspunkt er vanskelig å vurdere omfanget av utbyggingen. - Vurdering av om det vil være aktuelt å stille rekkefølgekrav vil derfor være avhengig av hva KU og detaljregulering viser og SV vil ta stilling til dette når planforslaget legges ut på offentlig ettersyn. - Tiltakshaver må regne med å bidra til utbygging av nødvendig infrastruktur som en følge av tiltaket gjennom utbyggingsavtale mellom partene. - Det vises SV og gjeldende planer for det aktuelle området og at planprogrammet åpner for muligheten til å etablere trafikkgenererende virksomheter utover det som er direkte relatert til bil og motor. Det vurderes at etablering av slike virksomheter vil virke mot den samordnede areal- og transportplanleggingen i Alta og være med på å skape mer trafikk. - Detaljplanen må vise hvordan hensyn til kollektivtrafikk ivaretas, herunder bussholdeplasser, samt tilrettelegging for gående og syklende. - Det oppfordres til å bevare og tilrettelegge for stier og snarveier gjennom området, og at det i den sammenheng må sette av areal til framtidig gang- og sykkelvei lang Rv93 langs planområdet. - Det vises til at støy må utredes og nødvendige støytiltak beskrives med utgangspunkt i den samlede utvikling i området. - Minner om at den ordinære byggegrense til riks- og fylkesveier er 50m - SV ønsker å være en aktiv part i det videre arbeid med detaljregulering. Forslagsstillers kommentar: Det vises til kommentar under 1. Fylkesmannen og at det ikke er planer om å etablere detaljhandel i området. Det vurderes at bensinstasjon som en trafikkgenererende virksomhet bør plasseres nærmest Rv93 og dermed vil trafikken ikke trekkes inn i området. Delutredning for henholdsvis handel og trafikk vil ta for seg en mer nøyaktig angivelse av trafikkmengder og det gjøres derfor i første omgang ingen justeringer utenom presiseringer jfr. 1. Fylkesmannen for de omtalte tilleggstjenester. Innspill for øvrig, herunder tilrettelegging for myke trafikanter og kollektivtrafikk, tas til etterretning i det videre planarbeidet. 5. NVE, brev av 12.02.2014 Referat: - Anbefaler prinsipp for vurdering av naturfare på ulike plannivå: kommuneplan, reguleringsplan og byggesak. - For reguleringsplan må reell fare være utredet og det skal utføres ros-analyse. - Mener med bakgrunn i NGUs løsmassekart at det kan være tykk havavsetning under myren, hvilket kan medføre fare for kvittleireskred. - Viser til at det må foreligge en geoteknisk vurdering av området og tiltakenes virkning innen planen kan sende på høring, og om nødvendig må det gjennomføres grunnundersøkelser. - Dersom det avdekkes kvikkleire må kvikkleiresonen avgrenses og områdestabiliteten beregnes slik krav til sikkerhet kan ivaretas. - Gjør opmerksom på at kraftledning som krysser området må angis som hensynssone i plan. - Viser dessuten til NVEs nettside for informasjon om skred. Verte landskap og arkitektur side 28
Forslagsstillers kommentar: Det ble gjennomført grunnundersøkelser i området som viser at det må skiftes ut en del myrmasser. Det er imidlertid ikke påvist kvikkleire og med masseutskifting i henhold til rapport fra grunnundersøkelsene vil området kunne bebygges. Rapport vil følge som vedlegg til planbeskrivelse. Innspill tas derfor til etterretning i det videre arbeid med planen. Kommunale myndigheter 6. Alta kommune, Samfunnsutvikling Næring og Landbruk brev av 17.01.2014 Referat: - I vest er det tatt med store arealer av dyrket jord, tilhørende gården til Andreas Mathilassi. - Arealer til infrastruktur som vil komme i forbindelse med reguleringen må løses innenfor det allerede avsatte næringsområde i kommuneplanens arealdel (90 dekar). - Gjør for øvrig oppmerksom på at Andreas Mathilassi Skoddevarre 2,9518 Alta, ikke står på adresselista. Forslagsstillers kommentar: Det er intensjonen å legge til rette for en ny rundkjøring nærmest mulig eksisterende industriområde og at denne ikke skal være større enn det som ansees nødvendig for å oppnå tilfredsstillende trafikksikkerhet og trafikkavvikling. Bakgrunn for varsling av større område er for eventuelt å kunne justere plassering av rundkjøring langs Rv93. Det er med andre ord ingen intensjoner om å regulere areal utenom rundkjøring/ veiformål. Det har imidlertid vært ønskelig fra planavdelingens side å vurdere hvor en eventuell framtidig tilkopling mot Skoddevarrefeltet kan skje. Denne planen legger imidlertid ikke til rette for selve avkjørslen og det er på nåværende tidspunkt uvisst om det blir avkjørsel fra Rv93 og i så fall når denne kommer. Adressat er tilføyd adresselisten for framtidige orienteringer. 7. Alta kommune, Drift- og utbyggingssektoren Kommunalteknikk, brev av 20.01.2014 Referat: - Ber om at planlegging og utredninger ivaretar VA-systemer inklusive overvannsproblematikk. - Gode vei- og kryssløsninger som ivaretar trafikk, fremkommelighet og drift må vektlegges. - Videre bør gode sammenkoblinger mot eksisterende infrastruktur, herunder også myke trafikanter og sykkeltrafikk, ivaretas. - Universell utforming må også ivaretas. - Det gjøres oppmerksom på at VA norm og kommunal veinorm vil være sentrale dokumenter i planleggingen samt at kommunal overtakelse av infrastruktur må avklares i utbyggingsavtale. Forslagsstillers kommentar: Innspill tas til etterretning i det videre planarbeid 8. Alta kommune, Barn og unges representant, brev av 21.01.2014 Referat: - Mener ikke det vil være heldig å etablere et opplevelsessenter med lekeland i en bilby da det vil tiltrekke seg mange barn/ unge pga. utfordrende logistikk. - Det må gjøres en nøye studie i hvordan trafikken i området skal gå og det må tas spesielt hensyn til myke trafikanter som beveger seg til fots eller på sykkel. - Forbindelser til Bossekop, Skoddevarre/ Gakori, Øvre Alta og Thomasbakken må vurderes nøye i forhold til kryssløsninger - Viser også til trafikksikkerhet og logistikk ifbm. Bensinstasjon og uteoppholdsarealer/ friareal Forslagsstillers kommentar: Verte landskap og arkitektur side 29
Opplevelsessenter/ lekeland-konsept er et betalingstilbud og det vurderes derfor som lite sannsynlig at lekeland vil tiltrekke seg barn/ unge som ikke er ifølge med voksne. Konseptet vurderes dermed ikke som uforenlig med Bilby-konseptet. Det kan imidlertid jfr. innspill 3. Finnmark fylkeskommune være relevant å sette noen begrensninger for omfang på denne type aktivitet og dette innspill tas derfor til etterretning i det videre planarbeid. Innspill vedrørende trafikksikkerhet og logistikk, også for myke trafikanter, tas til etterretning i det videre planarbeid. 9. Alta kommune, Helse- og sosialsektoren, Helse- og sosialadm., brev av 21.01.2014 Referat: - Viser til forskrift om miljørettet helsevern 7-10 og forutsetter at disse ivaretas. - Det fremheves krav til beliggenhet (fare for helseskade eller helsemessig ulempe), støy (fra eller på grunn av nyetablering) og ulykkesforebygging jfr. ovenstående. Forslagsstillers kommentar: Det vurderes i utgangspunkt at denne type virksomhet i liten grad medfører støy eller annen helsemessig ulempe. Innspill tas til etterretning i det videre planarbeid hvor også støy skal vurderes. Organisasjoner 10. NHO-reiseliv, lokallag Alta, brev av 20.01.2014 Referat: - Ser med bekymring på planen om eventuelt å regulere inn plass for ny overnattingsbedrift i Alta. Dette med bakgrunn i stor overkapasitet på rom i Alta og at næringen sliter med lønnsomheten. - Viser til at det i Bossekop-området i dag har tre overnattingsbedrifter som er usikker på hva den nye avlastningsveien fra Hjemmeluft til Sentrum vil bety for deres bedrifter. - Ber om at ovennevnte merknader ivaretas i arbeidet videre. Forslagsstillers kommentar: Det er i revidert planprogram presisert at intensjonen aldri har vært å etablere hotellvirksomhet, men i høyere grad en type truck-stop med basale sanitær- og hvilefasiliteter for hovedsakelig langtransportsjåfører. Det vurderes at en slik funksjon vil være forenlig med Bilby-konseptet og vil i liten grad berøre overnattingsbedriftene i Alta for øvrig. 11. Alta Kraftlag SA, brev av 02.01.2014 Referat: - Gjør oppmerksom på at 22 KV høyspentlinje går over en av de berørte eiendommene jfr. kartvedlegg. - Gjør videre oppmerksom på at det ikke er anledning til å bygge innenfor fareområdet (7,5m på hver side av linja) til høyspentlinje. - Ønsker å få anledning til å bestemme plassering av nettstasjoner mvh. når planarbeidet er kommet så langt at veger og tomtestørrelse Forslagsstillers kommentar: Det legges til grunn at linjer som er til hinder for utvikling av området omlegges og at kostnader som dette innebærer tillegges tiltakshaver. Øvrige innspill tas til etterretning i det videre planarbeid. 12. Coop-Finnmark SA, brev av 10.12.2013 Referat: - Adkomstløsningen som det legges opp til her er ikke forenlig med det Coop Finmark ønsker. Mener ikke Statens Vegvesen har krevd en løsning som alternativ 2 i planprogrammet. - Viser til at det tidligere er påpekt at alternativ 2 i planprogrammet for Altahøyden sør ikke er en god løsning siden den skaper mer trafikk nær eksisterende boliger og økt kjøredistanse for trafikk til Alta handelspark. - Mener det innenfor Alta by må kunne aksepteres redusert kryssavstand ifht. HB017. Det vises til trafikkberegninger utført ifbm med KU for handelsparken. Verte landskap og arkitektur side 30