DA-samling 17 januar 2017 Bærerkraftstrategi og avløpsslam - v/arne Haarr Norsk Vann 1
Norsk Vanns vedtekter, 3 Formål «Selskapet skal arbeide for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk vannforsyningsog avløpssektor» 2
3 Bærekraftige VA-tjenester Bærekraftige VA-tjenester til abonnentene og for ansatte Akseptabelt Miljømessig bærekraftig produksjon (økologi) Gjennomførbart Rettferdig Bærekraftig ressursbruk «Norsk vannbransje skal forvalte og utvikle vannog avløpsinfrastrukturen på en måte som sikrer rent vann i springen og i naturen, og som bidrar til at Norge når sine bærekraftmål.»
4 Bærekraft
Bærekraftig vannbransje Overordnet mål: Norsk vannbransje skal forvalte og utvikle vann- og avløpsinfrastrukturen på en måte som sikrer rent vann i springen og i naturen, og som bidrar til at Norge når sine bærekraftmål. 5
Målområde klimagass 6 Delmål/målområder Flest mulig virksomheter skal innen 2020 ha utarbeidet klimaregnskap for sin virksomhet. Basert på dette skal det utarbeides en plan for reduksjon av bransjens samlede utslipp innen år 2030. Norsk Vann skal i 2017 utarbeide metodikken for dette i samarbeid med nasjonale myndigheter.
Kommentar: Norge har forpliktet seg til å redusere utslipp av klimagasser med 40% innen 2030, og det foreslås at også vannbransjen tar ansvar ved å bidra til å oppfylle en slik målsetting. Her er det likevel behov for mer kunnskapsinnhenting om vannbransjens bidrag før konkrete mål kan etableres 7
Målområde energi Vannbransjen skal innen 2030 minst halvere sitt energiforbruk basert på 2017-nivået. 8 Kommentar: Vann- og avløpstjenestene står for 11 % av det kommunale energiforbruket (2014), og vannbransjen har potensiale til å bli energinøytral ved å gjennomføre tiltak innen energieffektivisering og energiproduksjon
Målområde knyttet til utslipp til vannforekomster Virksomheter skal overholde de til enhver tid gjeldende utslippskravene og slik sett bidra til å oppfylle vannforskriftens mål om god miljøtilstand. Kommentar: Oppfyllelse av myndighetskrav er en selvfølge, men dette er fortsatt er en stor utfordring, da en betydelig andel av avløpsrenseanleggene ikke oppfyller utslippskravene 9
Målområde knyttet til ledningsnettets funksjonalitet Lekkasjeandelen av samlet vannproduksjon skal være mindre enn 20% innen 2030 for bransjen som helhet, og flest mulig virksomheter skal ha utarbeidet en plan for å komme ned på en bærekraftig lekkasjeandel. 10
Målområde knyttet til ledningsnettets funksjonalitet 11 Kommentar: Dette er nasjonale tall for lekkasjeprosent, der hver virksomhet må sette mål ut fra sin egen situasjon. I ny drikkevannsforskrift er det presisert at distribusjonssystemet skal være i tilfredsstillende stand og bidra til bærekraftig bruk av grunnvann og overflatevann. Det skal utarbeides metodikk for hvordan hver enkelt kommune kan beregne hva som er bærekraftig lekkasjenivå gjennom et prosjekt i 2017-2018.
Målområde ledningsnett forts. 12 Andelen fremmedvann av samlet tilførsel til avløpsrenseanleggene skal reduseres med 30 % innen 2030. Flest mulig virksomheter skal utarbeide en plan for reduksjon av fremmedvann innen 2020 Kommentar: Nye utslippstillatelser vektlegger hele avløpssystemets funksjon og pålegger flere tiltak for å få bedre kontroll med både tilførslene til avløpssystemet og utslippene. Dette vil kunne gi redusert energi- og kjemikalieforbruk, i tillegg til å redusere utslippene til vann.
Målområde ledningsnettfornyelse 13 Vannledningsnettet skal på nasjonalt nivå ha en gjennomsnittlig årlig fornyelsestakt på 1,2 % frem til 2040. Avløpsledningsnettet skal på nasjonalt nivå ha en gjennomsnittlig årlig fornyelsestakt på 1,0 % frem til 2040. Flest mulig virksomheter skal utarbeide en plan innen 2020 for fornyelse basert på tilstanden og lokale forhold.
Målområde ledningsnettfornyelse 14 Kommentar: Anbefalt fornyelsestakt for henholdsvis vannlednings- og avløpsledningsnettet er foreslått av vannbransjen etter omfattende analyser i tidligere prosjekter som et nivå på en bærekraftig fornyelse for å opprettholde en akseptabel funksjonalitet og for å ikke overlate ledningsnettet i dårligere stand til fremtidige generasjoner. Det foreslås derfor at disse fornyelsesmålene videreføres på nasjonalt nivå. Det konkrete fornyelsesbehovet vil variere mye fra virksomhet til virksomhet og må derfor defineres nærmere lokalt.
Målområde knyttet til robusthet 15 Delmål: Leveransesikkerheten i vannforsyningen: Ikke-planlagte avbrudd i vannforsyningen skal i gjennomsnitt ikke skje hyppigere enn én gang per 10 år og per abonnent. Kommentar: Delmålet er både relatert til brukernes opplevelse av en akseptabel regularitet i vannleveransen og til den hygieniske sikkerheten i vannleveransen. Delmålet omfatter tiltak for å heve forsyningssikkerheten, slik som å etablere tosidig forsyning, bygge ut bassengvolum og å etablere en god og dekkende reservevannforsyning.
Bærekraft i den enkelte virksomhet Alle virksomheter anbefales å starte arbeidet med bærekraft ut fra sitt eget ståsted. Første skritt er å identifisere eget bærekraftpotensiale, som et utgangspunkt for å sette seg lokale mål. Til hjelp i dette arbeidet anbefales det å skjele til de nasjonale målene samt anbefalingene i Norsk Vann rapportene 205 og 219. 16
bedrevann 17 Uten håndfast dokumentasjon - ingen bærekraft
Videre prosess mot årsmøtet i Oslo 5.9.2017 18 Bærekraftstrategien skal drøftes i ulike medlemssamlinger fram mot årsmøtet: Fagtreff 7-8 februar Komitemøter IKS-samling VASK-samling KF/AS-samling Norsk Vann styre
Bærekraft og utnyttelse av ressursene i avløpsslam 19
Norway biosolid s heaven? * Siste offisielle statistikk SSB 2014: Total produsert slam 132.055 tts Tot til jordforbedring 113.688 tts (86%) Til jordbruksareal 88.018 tts (67%) 20 *: Ilg artikkel frå UK, 2003
Rammevilkår 21 Gjødselvareforskrift under revisjon sidan 2000 Kvifor så lang prosess? Kan ha samanheng med dette: Forskrift med heimel i lover forvalta av tre ulike departement; HOD, LMD og KLD Sannsynlege endringar: reduserte spreiemengder, med utgangspunkt i tilført mengde plantenæring (fosfor og nitrogen) strengare krav til lagring Endra spreietidspunkt? nye grenseverdiar tungmetall organiske miljøgifter?
22
Mål frå protokollen 23 a) Gjenbruke minst 70 prosent av produsert avløpsslam som en ressurs og sørge for at kvaliteten til slammet er i samsvar med dette. b) Organisk restprodukt/avfall skal utnyttes som gjødsel eller jordforbedringsmiddel sa sant det har en kvalitet som samsvarer med slik bruk. Det skal brukes i mengder som er agronomisk, miljømessig og helsemessig forsvarlig. c) Legge til rette for bedre utnytting av ressurser i restprodukter av organisk materiale, blant annet ved produksjon av biogass. d) Ha riktig bruk av organisk gjødsel i forhold til plantebehov og værforhold for a redusere avrenningen fra jordbruksarealer. e) Bruk av gjødselvarer av organisk opphav skal være i samsvar med regelverket for dette, herunder at: Bruk av avløpsslam skal ikke føre til økt avrenning til vassdrag, og: Lagring av avløpsslam skal ikke gi brukerkonflikter pa grunn av lukt. Ma lsettingene er i tra d med eksisterende krav i relevant regelverk. Ma ldato senest innen utgangen av: Ma l a): Oppfylt. Ma l b): 2016. Ma l c): 2020.
Kunnskapsgrunnlaget 24 NTNU, NMBU, SINTEF, NIBIO, Forsøksringane og SLUTTBRUKER Nytteverdi av slam Organisk materiale, fosfor, nitrogen, mikronæringsstoff Miljøgifter VKMs risikovurdering Ny undersøking 2017-2018 (Norsk Vann og Miljødirektoratet) Mattilsynet med ny bestilling til VKM
Internasjonale trender EU: Sirkulær økonomi Fosfor som knapp og kritisk ressurs og råvare Fosforplattform EUs Fertiliser Regulation Sveits Tyskland 25
Forbrenning av slam? Aktuelt i Norge? Termisk destruksjon av avløpsslam Vurderinger av metoder og kostnader for norske forhold Rapport av Aquateam for Miljødirektoratet i 2012. 26
Forbrenning av slam - II 27 Monoforbrenning av slam er lite realistisk i Norge pga de små slammengdene som vil gjøre dette til en veldig kostbar løsning. Tørket slam til sementfabrikken i Brevik kan være aktuelt for slam fra Østlandsområdet. Mest aktuelle metoden på landsbasis er å forbrenne slam sammen med avfall i de store regionale avfallsforbrenningsanleggene. Slammengder inntil 15% av avfallsmengden kan tilføres i avvannet form (ca 30 % TS). Ved større mengder må slam tørkes først.
Forbrenning av slam - III 28 Vil gi økte behandlings- og disponeringskostnader for slam med en faktor på 2,5-3 i fht eksisterende løsninger. Vil gi 33.690 tonn aske per år - tilsvarer 50% av all aske til deponi fra avfallsforbrenning. Svovelinnhold i slam er relativt høyt, og mengde gips fra røkgassrensing til deponi vil øke. Akkumulert karbonlagring i jord over en 20 års periode ved dagens slamdisponering på jord tilsvarer ca 915.000 tonn CO2. Denne karbonlagringen vil opphøre ved forbrenning av slam. Gjenvinning av fosfor fra aske fra slamforbrenning i et avfallforbenningsanlegg kan ikke gjennomføres med dagens teknologi
Slam i mindre kommuner 29 Hva skal slammet brukes til? Markedsanalyse Samarbeid med markedet og aktørene Dersom avsetning til jordbruket: o o o o o Bondelaget Forsøksringen/Landbruksrådgivingen Gjør avtale om forsøksfelt med slam gir mulighet for kompetanseheving hos involverte arranger markvandring La brukerne - og rådgiverne - få erfaring med produktet! Saksbehandler i kommunen
Slam i mindre kommuner 30 Samme krav til behandling og kvalitet for alle Stabilisering og hygienisering Behandlingsanlegg Egen regi Alene eller sammen med andre Langtidslagring? Ingen quick-fix Søppel, ugras Biogass Kompostering
Slam i mindre kommuner Samarbeid om behandlingsanlegg? Ulike modeller og framgangsmåter Eksempel: Greve biogass Inngått avtaler om mottak av biogjødsel før investeringsbeslutning tatt 31
32 Oppfølging i mange ledd: - Produksjon, kvalitetssikring - Markedsføring - Distribusjon - Papirarbeid - Melding til kommunen - Nabovarsel - Åpen dag på renseanlegget
Bransjenorm slam 33 Kvalitet i alle ledd På behandlingsanlegg Ut fra anlegg: jobben ikke ferdig før slammet trygt levert til kunde Entrepenøren/transportøren er viktig! Dynamisk norm skal utvikles og forbedres videre Sammen med medlemmene I samråd med brukere o.a. Oppstrømsarbeid påslipp og tilførsler
Bransjenorm slam MOVAR IKS, IVAR IKS, Larvik, Sandefjord kommune, Gjøvik kommune, VEAS har implementert normen Flere anlegg underveis (Bekkelaget, Trondheim, NRA ) Brukerforum: Arena for faglig oppdatering, videre utvikling og revisjon av normen. 34
Bransjenorm slamflere brukere trengs! Hvorfor? 35 Mattilsynets tilsynskampanje (organisk gjødsel) 2012 avdekket: produsenter av organisk gjødsel har behov for mer systematisk arbeid med kvalitetssikring og dokumentasjon av produksjonsprosessene, - gjelder også i avløpsbransjen. Norsk Vanns Bransjenorm slam er utviklet med henblikk på dette.
36