Av Eivind Mathisen

Kommunikasjon Av Eivind Mathisen 30.01.2013 Innhold Introduksjon... 1 Generell Kommunikasjon... 1 Non- verbal Kommunikasjon... 2 Verbal kommunikasjon... 3 Skriftlig kommunikasjon... 4 Radio- og telekommunikasjon... 5 Radio... 5 Telefoni... 7 Internett... 8 Oppsummering... 9 Kilder:... 10 Introduksjon Hva er kommunikasjon og hvorfor er det så viktig for oss? Kommunikasjon er noe som ligger helt naturlig for oss alle, men de fleste av oss tenker ikke så mye på hva kommunikasjon er og hvorfor det er så viktig, men allikevel så er det noe av det viktigste vi har. Det å kommunisere ikke bare evnen vi har til å snakke med andre mennesker eller kanskje dyr, men det er så ufattelig mye mer! Uten at man tenker på det eller åpner munnen å sier noe til en annen person, så kommuniserer man allikevel veldig mye. Det stopper ikke der heller fordi kommunikasjon er overalt, i luften, i verdensrommet, under vann og andre steder vi ikke en gang kunne tenke oss at det blir kommunisert. Radio og telekommunikasjon er svært viktig for oss selv om vi ikke går og tenker på dette til daglig. Så hva er kommunikasjon for oss, og hvorfor er dette så ufattelig viktig for oss? Generell Kommunikasjon For å besvare disse spørsmålene må vi se på hva kommunikasjon mellom oss mennesker er, og hvordan vi bruker det i det daglige. 1

Så hva er det vi forbinder med kommunikasjon? Ordet kommunikasjon stammer fra latin og direkte oversatt betyr det gjøre felles 6, men for oss betyr ordet meddele, å melde og å underrette om 1. Kommunikasjon er noe som følger oss hele livet og vi bruker det allerede med en gang vi blir født. Når et barn kommer til verden gråter det som regel, dette er for å fortelle oss andre at det lever og er friskt. Når mor får holde barnet inntil seg for første gang så forteller mor at dette er trygt for barnet. Kommunikasjon starter altså lenge før barnet kan snakke, og denne kommunikasjonen er den aller viktigste og den største delen av kommunikasjonsprosessen. Non- verbal Kommunikasjon Non- verbal kommunikasjon eller kroppsspråket er den største og viktigste delen av kommunikasjonsprosessen fordi den forteller så veldig mye mer en det du gjør når du bruker stemmen. Det sies at den non- verbale delen av kommunikasjonen utgjør hele 80 % av hele kommunikasjonsprosessen. Kroppsspråket forteller mottaker om sinnstilstanden din, det forteller om du er lei deg, sint, glad, oppskaket, nervøs og mye mer. Med andre ord så avslører kroppsspråket deg når du kommuniserer. Hvis du er på et viktig jobbintervju og du sitter urolig, ser mye rundt, og gjerne ikke klarer å holde hendene i ro så forteller kroppsståket ditt til mottaker at du er nervøs og usikker, og dette er som regel ikke positivt. Så sant at mottaker ikke har et for stort kulturelt skille fra deg selv så er det veldig lett for mottaker å lese kroppsspråket som du sender ut, og dette skjer helt av seg selv. Før et barn blir stort nok til å kunne kommunisere verbalt så bruker det den non- verbale kommunikasjonen til å formidle sine behov, dette gjør det det som regel ved bruk av ansiktsuttrykk, så enkelt som et smil eller andre utrykk som vi voksne forstår. Det de sier om at blikket avslører deg stemmer veldig bra fordi øynene og blikket er en stor faktor i non- verbal kommunikasjon. Det du gjør med blikket når du snakker med noen sier veldig mye om hvordan du oppfatter personen du snakker med og om hva du syns om samtaleemnet. Øyekontakt viser at du er interessert i samtalen og flyvende blikk sier det motsatte. Hvis man ser mye ned i bakken 6 Wikipedia - Kommunikasjon 2

utstråler man usikkerhet og uvitenhet, eller at man på en måte underkaster seg. Et intenst stirrende blikk kan fortelle at man enten er veldig engasjert i samtalen, eller at man er sint eller rasende, mens et avslappende blikk forteller at personen er rolig og trygg. En annen måte som forteller om hvorvidt man er interessert i samtalen eller om hvem man retter seg til og inkluderer er stå stillingen eller hvordan man står rettet med føttene. Si hvis man står tre personer sammen og prater, og person nummer én står med føttene rettet mot både person to og tre, altså med føttene pekt mot begge betyr dette at person én inkluderer alle, men hvis person én hadde stått med begge føttene rettet mot person to betyr dette som regel at person én kun er opptatt av person to og ekskluderer person nummer tre. Selv om vi bruker den non- verbale kommunikasjonen ubevisst så går det også an å bruke den bevisst i situasjoner der man ikke kan kommunisere verbalt, som for eksempel hvis man vil formidle et budskap til noen andre på et sted der man må være stille eller på et sted hvor det bråker mye. For eksempel så kan man bruke tegn med hender for å forklare, eller forsøke å bruke ansiktsuttrykk, eller andre bevegelser som simulerer det du vil ha frem. For eksempel hvis du skal fortelle han som sitter ved siden av deg i kirken at seremonien er over om to minutter så kan man vise dette med 2 fingre, også gjerne kombinert med å forme munnen etter ordet du vil ha frem. Hvis vi ikke hadde hatt den non- verbale delen av kommunikasjonen så hadde det vært veldig mye vanskeligere for oss å kommunisere med andre, og vi hadde måttet fokusere veldig mye mer på å utrykke oss på den riktige måten. Det hadde oppstått veldig mange flere misforståelser. Vi hadde ikke kunne utrykket hvordan vi følte oss og om hvor vidt vi var tilfredsstilte, vi hadde stått som stener og snakket til hverandre. Verbal kommunikasjon Selv om den non- verbale delen av kommunikasjonen er såpass stor og viktig kan vi ikke glemme den andre delen, for uten den verbale delen av kommunikasjonen hadde vi jo ikke fått noe særlig ut av kommunikasjonsprosessen. 3

Den verbale delen av kommunikasjonen er den delen som kommer ut av munnen, språket. Den verbale kommunikasjonen kan forklares med bruk av kommunikasjonsmodellen 1. Det handler i store hovedtrekk om innkoding og avkoding, dette betyr hvordan man formidler budskapet eller meldingen slik at mottaker forstår det. Det er viktig at meldingen blir innkodet riktig slik at det ikke blir noen misforståelser, men hvordan man skal formulere seg riktig ovenfor personen man snakker med er avgjørende. Det er viktig å legge til rette for mottaker slik at man avkoder meldingen riktig. Kulturelle forskjeller kan ofte gjøre dette vanskelig. Hvis det er større forskjeller mellom avsender og mottaker kalles dette støy og kan bidra med at mottaker ikke forstår hva avsender prøver å fortelle. Denne støyen kan også bidra med at tilbakemeldingen ikke blir helt som den skulle blitt og dette skaper misforståelser. Støyen kan også være fysisk støy eller språkforskjeller, da kan det være en idé å benytte seg av den non- verbale kommunikasjonen. Skriftlig kommunikasjon En annen form for kommunikasjon som kan være nyttig å benytte seg av i situasjoner der det enten skal være stille eller hvor det bråker mye, er skriftlig kommunikasjon. Skriftlig kommunikasjon er over alt hvor vi befinner oss nå, og mest benyttet er brev, e- post og tekstmeldinger. Skrift eller selve skriftsystemet ble utviklet i Egypt omkring 4000 år før Kristus 2 og bestod av mange symboler de kalte for hieroglyfer som ble nedskrevet og tolket av andre. På denne måten kunne man kommunisere med tekst. Dette var starten på en helt ny periode for menneskeligheten da viktige beskjeder kunne bli levert i det stille. Dette hadde stor verdi da det gjorde informasjon tilgjengelig for mange mennesker så sant de kunne lese. Hadde det ikke vært for at skriftsystemet hadde blitt oppfunnet hadde man aldri kunnet sende beskjeder og kommunisere med andre mennesker som var langt unna. Det var nå mulig å sende beskjeder til mottakere langt unna uten å måtte stole på at meldingen ble forandret av at for eksempel budbringeren ikke husket hva han eller hun skulle si. Det ble også mulig å gi hemmelige beskjeder i form av brev og telegrammer som ikke skulle sies høyt eller som budbringer 1 Wikipedia - Kommunikasjon 2 Wikipedia - Skiftsystem 4

ikke skulle høre. Dette var flott for militæret, eller høvdinger/konger på den tiden. Siden den gang har teknologien utviklet seg mye og vi har fått datamaskiner med tilgang til internett. Dette gjør det mulig for oss å kommunisere med mennesker fra alle land på en måte som aldri før. E- post og chat funksjoner revolusjonerte menneskeligheten enda en gang når det kommer til kommunikasjon. Det er nå lettere enn noen gang å komme i kontakt med andre mennesker, og formidle budskap og informasjon skriftlig. Med utviklingen av tekstmeldinger eller SMS foregår det nesten mer skiftelig kommunikasjon enn verbal og non- verbal kommunikasjon, men når man kommuniserer med skift er det noen ting man må passe på. Når man kommuniserer med skrift eller tekst så har man ikke den non- verbale kommunikasjonen til hjelp, så her kan det også lett oppstå mistolkninger av meldingen eller budskapet. I senere tid har vi imidlertid utviklet vårt eget kroppsspråk innbakt i skriftlige meldinger i form av smilefjes eller smileys. Disse tegnene er en god hjelp for de som bruker disse aktivt, og de kan bidra til å forminske det vi kan kalle for støy mellom innkodingen og avkodingen fordi vi kan bruke de til å fortelle mottaker om hva vi mener om emnet. Smileys kan også brukes til å forfalske sinnsstemningen til avsender da man kan gjemme seg bak de. For eksempel så kan man virke som blid og fornøyd selv om man egentlig ikke er det, og da lure mottaker til å tro på dette. Radio- og telekommunikasjon For at vi i det hele tatt skal få tatt i bruk e- post, SMS og chat, så er det noen teknologiske vinninger som må være på plass. Radio Radio er det sentralt begrep som har blitt utviklet gjennom tiden og gjennom mange utviklere og gjennom mange forskingsfelt. Radio er det sentrale fundamentet som i dag gjør det mulig for oss å kommunisere med hverandre gjennom telefon og internett. For det er nettopp radio som gjør det hele mulig. 5

Den første versjonen av radio ble utviklet mellom 1887 og 1920 3, og de kunne verken sende lyd eller stemme, men den kunne sende meldinger. Dette apparatet ble kaldt en trådløs telegraf, og ble benyttet til å sende meldinger gjennom morse koder. Morsekoder ble benyttet til å sende tekst fra et sted til et annet tråløst. Teksten kunne bli tolket via lyd, lys eller klikk. For at man skulle kunne sende slike meldinger måtte man utarbeide et alfabetisk system. Dette ble gjort ved at hver enkelt bokstav og tall fikk en egen kode bestående av korte og lange signaler, for eksempel så hadde bokstaven S tre prikker ( ), og O hadde tre lange prikker (- - - ). Med disse dunne man, og fortatt kan sende SOS signal ( - - - ) 4. I dag kan dette være nyttig hvis man for eksempel er ute i båt og får motorstopp og man ikke har med seg telefon, da kan man bruke en lommelykt og signalisere andre båter eller personer på land med morse kode. Det gjørs ved at man skrur av og på lyset på lommelykten i den takten som trengs for å stave S O S ( - - - ) Videreutviklingen av radio fortsatte samtidig som trådløs telegraf ble benyttet, og i 1878 5 hørte David E. Hughes noen lyder fra sitt apparat mens han eksperimenterte med sin karbonbaserte mikrofon. Han viste frem sin oppdagelse til the Royal Society i 1880, men ble fortalt at dette bare var lyden av indikasjon. Thomas Edison overtok eksperimentet og fikk i 1891 patent på sin Capacitive coupling eller kapasitiv kobling som er en sentral komponent for å oppnå radio. I Brasil i 1900 utførte presten Roberto Landell de Moura et eksperiment der han kunne føre over menneskelig stemme trådløst over en avstand på 8km. Etter dette dro han til USA og fikk godkjent patentene The Wave Transmitter, Wireless Telegraph og The Wireless Telephone. Med denne oppfinnelsen og disse patentene åpnet mulighetene seg for radio overføringer og telefonsamtaler slik vi kjenner de i dag. Den første offentlige radiooverføringen ble gjennomført på julaften i 1906 i Massachusetts, USA. Den første nyhets overføringen ble sendt i 1920 fra kanalen 8MK i Detroit. Rett etter dette ble også den første underholdnings overføringen sendt. I Norge fikk vi radio i 1920, og i 1925 fikk Kringkastingsselskapet lov til å sende radio på Østlandet, og tett etterfulgt av resten av landet. I 3 Wikipedia Wireless telegraph 4 Wikipedia Morse code 5 Wikipedia - Radio 6

1933 ble norsk riks kringkasting opprettet sammen med radiokanalen NRK P1 6. Gjennom oppfinnelsen av tradisjonell radio oppstod også muligheten for radiokommunikasjon, altså toveis kommunikasjon. Dette fungerte at ved at man hadde en radio med en sender, en mottaker og en mikrofon. Denne typen kommunikasjon var svert nyttig under krigen, men den har også utviklet seg senere og har blitt en sentral kommunikasjonsform for skipstrafikk og flytrafikk. Telefoni Selv om toveis radio fungerte fint, så hadde den ikke så lang rekkevidde og dermed måtte man finne på nye nytt. Den første suksessfulle telefonsamtalen ble demonstrert i 1876 7 av Alexander Graham Bell. Teknologien som ble brukt da var en slags flytende sender, eller vann mikrofon. I 1877 ble telefonen kommersiell og det ble mulig for alle å ha en telefon hjemme 8. Det tok selvsagt lang tid før det ble vanlig å ha en telefon. Alle telefonsamtaler gikk i kabler og rekkevidden var ikke så veldig lang. Det måtte sendes igjennom mange ledd som forsterket signalet ved hjelp av komponenter som blant annet vakuumrør og induksjonsspoler. Ettersom rekkeviddene innen USA begynte å strekke seg lengre var det på tide å knytte sammen verden, og verdens første internasjonale samtale gikk fra New York til London. Ettersom tiden gikk og utviklingen stormet avgårde startet utviklingen av trådløse telefoner (som senere vi kjenner som mobiltelefoner). Når man ikke skulle bruke kabler, så måtte man ty til noe annet, radio. Den første trådløse samtalen gikk fra en bil i 1946 9. Denne telefonen var utviklet av Bell Telephone Company og bestod av vakuumrør og reléer, og den veide rundt 36 kilo. Mobiltelefoner fortsatte å være stasjonert i biler helt fram til 1973 da Martin Cooper som jobbet under forskningsavdelingen hos selskapet Motorola utviklet den første håndholdte mobiltelefonen, senere kjent som mursteinen. Siden den tid har telefonene utviklet seg mye, og bruken har skutt i været og det trengtes kommersielle mobiltelefon nettverk. Det første 7

var NTT i 1979 i Japan, og senere NMT (Nordic Mobile Telephone) i Danmark, Sverige, Finland og Norge. Etter hvert som det ble mange nett ble det behov for en standardisering. Nåtidens telefoner, eller mobiltelefonene våre kommuniserer med hverandre via radiobølger over GSM 10 nettet. GSM (Groupe Spécial Mobile) er et system som standardiserer all vår mobiltelefontrafikk. Uten et standard system for dette ville det for eksempel ikke vært mulig å kommunisere med andre land om de brukte et annet system. Arbeide med å lage et standardisert nett startet i Paris i 1984. GSM skulle opprinnelig være en standard for Europa, men i 1993 begynte også Australia å bruke nettet, og litt senere knyttet også USA seg til det. I dag heter GSM nettet Global System for Mobile Communications, og fungerer over hele verden. Første GSM samtalen ble gjennomført i 1990 fra Finland, og i 1992 lanserte de SMS, eller short messaging service. I 2000 ble GPRS eller General Packet Radio Service lansert og med det ble det mulig å få internett tilgang på telefonen (så sant telefonen støttet det), i 2005 kom HSDPA som gjorde det enda raskere. Pr. Dags dato (30.01.2013) driver operatørene å aktiverer LTE nettverk som gjør datasufting enda raskere igjen. Internett For å kunne kommunisere på nett med datamaskiner er vi avhengig av utviklingen av internett. Grunnlaget for internett ble lagt i Pentagon bygget i Washington DC i USA i perioden 1969 til 1972 under navnet ARPANET 11. I 1972 ble APRANET vist fram på en konferanse i Washington DC og det trakk stor internasjonal interesse. I starten var det få maskiner som var koblet sammen via internett, og først var det kun fire universiteter. I 1975 12 ble de første datamaskinene som var langt fra hverandre tilkoblet og det var London og Hawaii som ble koblet til ARPANET via satellitt, senere kalt SATNET som også Norge deltok i. Ettersom flere maskiner ble koblet sammen økte behovet for større kapasitet og protokoller, med dette behovet gikk Robert Kahn og Vint Cerf sammen og fant opp gateways/porter 13. For å kunne knytte sammen ytt ligere flere nettverk og datamaskiner trengte man et adressesystem, TCP (Transmission Comunnicatiopn Protocol) protokollen ble løsningen. Etter hvert så man behovet for en egen internettprotokoll og TCP ble splittet opp til TCP/IP 14. 8

Bruken av internett bare vokste og vokste, og i 1985 var det 2000 datamaskiner i USA som var tilkoblet internett, men i 1987 var det hele 30000 15. Dette skyltes utviklingen av lokal nettverket LAN (Local Area Network). Tidligere hadde man lister over alle IP- adressene, men ettersom det stadig ble flere adresser så ble det for mye å holde styr på, derfor ble domenesystemet ble utviklet. Domenesystemet fungerer som et direkte adressesystem som for eksempel;.no sier hvilket land informasjonen skal sendes til. Tim Bernes- Lee var en brite som arbeidet med å forflytte data lynrask på partikkelfysikklaboratoriet CERN utenfor Geneve i Sveits. CERN var tilkoblet internett i 1989, men Bernes foreslo et informasjonssystem som la vekt på bruk at hypertekst. Det han ville oppnå med dette var å lage et felles internettsystem for samling av data, og dette systemet kalte han World Wide Web (WWW). I 1990 var Word Wide Web i bruk inne på CERN og Bernes lagde en nettleser som gjorde det mulig å navigere enkelt på internett. Denne nettleseren la han ut på internett slik at alle kunne bruke den, gratis! Ettersom det ble enklere å navigere på internett ble det også et mye større market for nettsider, og i 1994 var det allerede 3000 16 nettsider på internett. Bernes lagde i 1994 en ny versjon av nettleseren som han kalte for navigator, men i 1995 tok Microsoft over med sin internett explorer som kapret nesten alle brukerne. Med World Wide Web og internet explorer tok det av på internett, det ble lagd mye nettsider og det oppsto chatteprogrammer som Microsft sin msn messenger som ble veldig populær. Nettsamfunn som Facebook og twitter har knyttet verden sammen på en måte som ingen kunne forutse. I dag har Facebook over 1 milliard 17 aktive brukere som deler informasjon og kommuniser med hverandre. Oppsummering Kommunikasjon handler ikke bare om å snakke med hverandre, men det handler om så mye mer. Det handler om hvordan bruker kroppen til å kommunisere, det handler om hvordan vi formulerer ordene våre for å formidle budskapet riktig, og det handler om hvordan vi formulerer oss på papiret eller over nettet. 9

Kommunikasjon foregår ikke bare mellom mennesker som er fysisk tilstede i samme rom, men det foregår så ufattelig mye kommunikasjon gjennom radio, tele og internett. Uten disse mediene hadde hverdagen til alle oss sett ganske så annerledes ut. Det handler ikke bare om å kommunisere med mennesker på andre siden av jorden, men også om hvordan vi kommuniserer riktig med andre mennesker som vi fysisk snakker med og dermed er kommunikasjon uhyre viktig for oss alle. Kilder: 1 http://no.wikipedia.org/wiki/kommunikasjon (23.01.2013) 2 http://no.wikipedia.org/wiki/skriftsystem#skriftsystemenes_historie (23.01.2013) 3 http://en.wikipedia.org/wiki/wireless_telegraph (30.01.2013) 4 http://en.wikipedia.org/wiki/morse_code (30.01.2013) 5 http://en.wikipedia.org/wiki/radio (30.01.2013) 6 http://no.wikipedia.org/wiki/radiohistorie (23.01.2013) 7 http://en.wikipedia.org/wiki/telephone (30.01.2013) 8 http://www.antiquetelephonehistory.com/box.html (30.01.2013) 9 http://en.wikipedia.org/wiki/mobile_phone (30.01.2013) 10 http://en.wikipedia.org/wiki/gsm (30.01.2013) 11 Digitale medier (Gunnar Liestøl og Terje Rasmussen), side 24 ISBN: 978-82- 15-01151- 6 12/13 Digitale medier (Gunnar Liestøl og Terje Rasmussen), side 25 ISBN: 978-82- 15-01151- 6 14 Digitale medier (Gunnar Liestøl og Terje Rasmussen), side 27 ISBN: 978-82- 15-01151- 6 15 Digitale medier (Gunnar Liestøl og Terje Rasmussen), side 30 ISBN: 978-82- 15-01151- 6 16 Digitale medier (Gunnar Liestøl og Terje Rasmussen), side 32 ISBN: 978-82- 15-01151- 6 17 http://en.wikipedia.org/wiki/facebook http://snl.no/.taxonomy/1552 (23.01.2013) http://en.wikipedia.org/wiki/history_of_radio (23.01.2013) 6 Wikipedia - Radiohistorie 7 Wikipedia - Telephone 10

8 Kommersiell telefon 9 Wikipedia Mobile phone 10 Wikipedia - GSM 11 Digitale Medier bok 12 Digitale Medier bok 13 Digitale Medier bok 14 Digitale Medier bok 15 Digitale Medier bok 16 Digitale Medier bok 17 Wikipedia - Facebook 11