Biologisk mangfold i Narvik kommune

Biologisk mangfold i Narvik kommune Gaarder, G. & Larsen, B. H. 2009. Biologisk mangfold i Narvik kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2009:26. ISBN 978-82-8138-355-5 Figur 1

Biologisk mangfold i Narvik kommune Forsidebilde: Herjangsholmen med sandstrand, mudderfjøre og strandenger i forgrunnen, sett østover mot fjella inn mot Sverige. Herjangsholmen er et verdifullt og variert havstrandmiljø, mens mange av fjellene i sørlige og østlige deler av kommunen har artsrik, kalkkrevende fjellvegetasjon av stor naturverdi. Foto: Geir Gaarder

Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS Prosjektmedarbeidere: Bjørn Harald Larsen, Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Nordland Kontaktperson hos oppdragsgiver: Gunhild Dahle og Sveinung Råheim Referanse: Gaarder. G. & Larsen, B. H. 2009. Biologisk mangfold i Narvik kommune. Miljøfaglig Utredning rapport 2009-26. 42 s. + vedlegg. ISBN 978-82-8138-355-5. Referat: Som ledd i Stortingets ønsker om at alle kommuner skal kartlegge sitt biologiske mangfold, er det samlet sammen informasjon fra Narvik kommune i Nordland fylke. Det er lagt vekt på å kartlegge verdifulle naturtyper, men det er også sammenstilt en del generell informasjon om naturforholdene i kommunen og forekomst av rødlistearter, samt kommet med råd til forvaltningen. Resultatene er lagt inn i en database der lokalitetene ved hjelp av egenskapstabeller er knyttet sammen med digitale kart. I alt 90 naturtypelokaliteter er nå kjent i kommunen, samt minst 51 rødlistearter innenfor organismegruppene virvelløse dyr, karplanter, lav, alger, moser og sopp. 4 emneord: Narvik Biologisk mangfold Rødlisteart Naturtype

Forord Miljøfaglig Utredning AS har utført en kartlegging av naturtyper i Narvik kommune. Arbeidet har bestått i innsamling av data fra litteratur, databaser og ulike fagfolk, feltarbeid, innlegging av lokaliteter i kommunens database, utarbeidelse av kart over viktige områder for biologisk mangfold og utarbeidelse av denne rapporten. Feltarbeidet foregikk i 2008. Utredningen er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland. Hovedansvarlig hos oppdragsgiver har vært Gunhild Dahle og Sveinung Råheim. De skal ha takk for hjelp med å skaffe fram relevante bakgrunnskilder samt kart. Torstein Engelskjøn, Tromsø museum, Jon T. Klepsland, BioFokus og Gunnar Kristiansen, NVE, har gitt direkte bidrag til kunnskap om naturverdier i kommunen og takkes for denne informasjonen. Tingvoll/Raufoss, 26.10.2009 Miljøfaglig Utredning AS Geir Gaarder Bjørn Harald Larsen

Innhold FORORD...4! INNHOLD...5! SAMMENDRAG...6! 1! INNLEDNING...7! 2! METODE...9! 2.1! GENERELT...9! 2.2! INNSAMLING AV INFORMASJON...9! 2.3! VERDSETTING...10! 2.4! PRESENTASJON...11! 2.5! ORDFORKLARINGER...12! 3! NATURGRUNNLAGET...14! 3.1! NATURGEOGRAFI OG KLIMA...14! 3.2! GEOLOGI...14! 3.3! KULTURPÅVIRKNING...15! 3.4! GENERELT OM FLORAEN I NARVIK KOMMUNE...16! 4! NATURTYPER...18! 4.1! HOVEDNATURTYPER...18! 4.2! PRIORITERTE NATURTYPELOKALITETER I KOMMUNEN...23! 4.3! SAMMENLIGNING MED TIDLIGERE KARTLEGGING...27! 5! RØDLISTEDE ARTER...28! 5.1! OM RØDLISTA...28! 5.2! RØDLISTEDE ARTER I KOMMUNEN...28! 5.2.1! Generelt...28! 5.2.2! Karplanter...28! 5.2.3! Alger...31! 5.2.4! Sopp...31! 5.2.5! Lav...32! 5.2.6! Moser...33! 5.2.7! Virvelløse dyr...33! 6! FORVALTNING...35! 6.1! DAGENS KUNNSKAPSNIVÅ...35! 6.2! VIKTIGE MANGLER...37! 6.3! PRIORITERINGER FRAMOVER...38! 7! KILDER...40! 7.1! SKRIFTLIGE KILDER...40! 7.2! OBSERVATØRER...42! VEDLEGG: UTSKRIFT FRA DATABASEN NATUR2000...43!

Sammendrag Narvik kommune ligger lengst nordøst i Nordland fylke og har et noe mer innlandspreget klima enn kommunene lenger vest. Biologisk oppviser kommunen stor spennvidde, fra klare varmekjære element i sørvendte fjordlier, til utpreget høyfjellsflora oppe på høye fjelltopper og inntil breer. Stor topografisk variasjon, med dype daler, fjorder, høye fjell, men også slakere skogsterreng, myrer, fjellvidder og gruntvannsområder i sjøen, er viktige årsaker til det store mangfoldet. Relativt mye kalkrik berggrunn gir også viktige bidrag. Kommunen har mest fjell, men alle de syv hovednaturtypene myr, berg og rasmark, kulturlandskap, ferskvann/våtmark, skog og kyst/havstrand er representert. De fleste registrerte lokalitetene og de største naturverdiene finnes i fjellet, rasmarker, skog, havstrand og dels ferskvann, mens kulturlandskapet og myr må sies å ha mindre kvaliteter knyttet til seg. Det er kjent flere verdifulle rikmyrer og dels kildesamfunn i kommunen, men de er jevnt over små og ligger spredt. Det store myrområdet på Vegglandet virker stort sett fattig og ingen lokaliteter er kartlagt der. Rasmarker inngår ofte i andre miljøer (skog og fjell), men et par lokaliteter med sørvendte rasmarker er kartlagt særskilt. Disse kan ha spesialiserte, sjeldne arter. En god del lokaliteter med rik fjellvegetasjon er kartlagt, selv om de fleste fortsatt gjenstår å dokumentere. En rekke sjeldne fjellplanter vokser i disse områdene. Bare to kulturlandskap av verdi er hittil kjent, og kommunen har trolig mistet mye kulturbetinget mangfold som følge av gjengroing og bruksendringer. Det er bedre spennvidde i ferskvannsmiljøer, med særlige kvaliteter knyttet til ferskvannsdeltaer og store vassdrag med tilhørende elveører, kroksjøer og flomløp. Skog er den hovednaturtypen med flest registrerte miljøer (over en 1/3 av totalen). Særlig rike lauvskogsmiljøer (gråor-heggeskog og høgstaudebjørkeskoger) er kartlagt, men også en del forekomster av gammel lauvskog, mens det er kjent lite verdifull barskog i kommunen. De verdifulle havstrandsmiljøene omfatter både brakkvannsdeltaer og gruntvannsområder i bukter og viker med tilhørende strandenger, og dekker i flere tilfeller relativt store areal. Databasen over verdifulle naturområder i kommunen omfatter ved sluttføring av denne rapporten 90 naturtypelokaliteter etter Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok. Det er samtidig sammenstilt kunnskap om rødlistearter (blant karplanter, sopp, lav, alger, moser og virvelløse dyr) i kommunen. Minst 51 slike arter er kjent hittil, fleste karplanter. Kunnskapsnivået om det biologiske mangfoldet i kommunen er deretter oppsummert, ved hjelp av et enkelt dekningskart, kilder for kunnskap og konkretisering av viktige kunnskapshull. Til sist er det satt fram råd til oppfølging, både for å bedre kunnskapen og ta vare på det biologiske mangfoldet i kommunen, inkludert et utvalg lokaliteter som anbefales fulgt spesielt opp. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 6 Biologisk mangfold i Narvik kommune

1 Innledning I Stortingsmelding nr. 58 om bærekraftig utvikling (Miljøverndepartementet 1997) har Stortinget bestemt at «alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003». Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en håndbok til hjelp for kommunene i kartleggingsarbeidet (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Til å gjennomføre innsamling og presentasjon av resultatene for Narvik kommune ble konsulentfirmaet Miljøfaglig Utredning AS engasjert. Verdifulle naturtyper er kartlagt. Viktige utvalgskriterier er (Direktoratet for naturforvaltning 2007): Forekomst av rødlistearter, dvs. arter på Artsdatabanken sin liste over truede og nær truete arter (Kålås m.fl. 2006) Kontinuitetsområder Artsrike naturtyper Sjeldne naturtyper Viktig biologisk funksjon Spesialiserte arter og samfunn Naturtyper med høy produksjon Naturtyper i sterk tilbakegang Kartleggingen har imidlertid ikke som målsetting å: Få total oversikt over alle kjente arter (vanlige arter registreres ikke) Få total oversikt over alt areal (vanlige naturtyper registreres ikke) Kartlegge arter (arter skal i første rekke registreres innenfor verdifulle naturtyper) Allerede i 1997 utarbeidet Narvik kommune en rapport om det biologiske mangfoldet i kommunen (Kristiansen & Risholt 1997). Denne har gitt en meget verdifull oversikt over kvalitetene, men prosjektet ble gjennomført før DN utarbeidet sin håndbok i naturtypekartlegging. Dette prosjektet gir en oppdatert oversikt over Narvik kommunes naturverdier og kunnskapen omkring dem. Kunnskapsmanglene er likevel fortsatt store. Det er opplagt et stort antall lokaliteter som ikke er fanget opp, og selv innenfor kartlagte områder er kunnskapen om artsmangfoldet ofte mangelfull. Flere lokaliteter bør reinventeres for å klarlegge bedre avgrensningen. Det vil kreve vesentlig større kartleggingsressurser før kommunen har god nok forhåndskunnskap til å kunne gjennomføre en forvaltning som helt ut tar vare på det biologiske mangfoldet. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 7 Biologisk mangfold i Narvik kommune

Figur 1.1 Deler av de mektige mudderfjørene på Vidrek, i vestre deler av Narvik kommune. Det er bare smale belter med strandenger på innsiden, mens mudderbankene dekker hundrevis av mål og er blant de største i regionen. Artsmangfoldet er gjerne begrenset, men spesialisert, og dette er viktige næringsområder for mye våtmarksfugl. Foto: Geir Gaarder Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 8 Biologisk mangfold i Narvik kommune

2 Metode 2.1 Generelt Direktoratet for naturforvaltning (200) sin håndbok i kartlegging av biologisk mangfold har vært en sentral rettesnor for hvordan arbeidet har blitt lagt opp. Håndboka sine metoder for hvilke naturtyper som skulle registreres, verdsettes og presenteres, har vært styrende. Håndboka deler norsk natur inn i 7 hovedtyper og har valgt ut 57 naturtyper innenfor disse som skal prioriteres ved kartleggingen. Den samme hovedinndelingen og de samme prioriteringene av naturtyper er brukt i dette prosjektet. Også håndboka sitt verdsettingssystem er fulgt, samt at alle lokaliteter er lagt inn i en egen database. Som databaseverktøy er NaturkartDA sin base Natur2000 versjon 4.0 benyttet (denne baserer seg på programmet FileMaker Pro). I tillegg er lokalitetene avgrenset på manuskart og siden blitt digitalisert i kartprogrammet ArcView. Direktoratet for naturforvaltning har i sin veiledning til prosjektene lagt vekt på at det hovedsaklig skal fremskaffes eksisterende kunnskap og i mindre grad nye undersøkelser. Dette er fulgt opp i Narvik ved innsamling av litteratur og sjekk av andre kilder. Siden det finnes begrenset med skriftlig materiale og deler av dette allerede har vært sammenstilt, har det også blitt utført en del nytt feltarbeid. Artsomtaler er basert på vanlig, gjeldende navnsetting og systematikk for de ulike artsgruppene. 2.2 Innsamling av informasjon Kartleggingen baserer seg i det vesentligste på 3 hovedkilder: Skriftlige kilder Personlige meddelelser (muntlige kilder) Nye registreringer De skriftlige kildene kan deles inn i: Litteratur (eksisterende rapport om det biologiske mangfoldet, verneplanarbeider, konsekvensutredninger, ekskursjonsreferater, ulike registreringsnotat/-rapporter fra biologer og spredte artikler) Krysslister, dagboknotater/feltnotater (dels innlagt i databasene, men bl.a. har ansatte ved Tromsø museum ført flere av sine notater over på data) Museumsdatabaser (dvs databasene til botanisk museum i Oslo for sopp, lav og karplanter) Artsdatabanken. I løpet av prosjektperioden har Artsdatabanken lagt ut på Internett kartfestede data hentet fra databaser fra flere vitenskapelige institusjoner som; Naturhistorisk museum UiO, Bergen Museum UiB, Viten- Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 9 Biologisk mangfold i Narvik kommune

skapsmuseet NTNU, Nordlandø Museum UiTø, Agder Naturmuseum, Havforskningsinstituttet, Norsk Institutt for vannforskning, Norsk institutt for naturforskning og Norsk Polarinstitutt, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Skog og landskap, Biofokus og utenlandske objekter fra Norge. URL: http://artskart.artsdatabanken.no Observatører er angitt i kapittel 7.2. Når det gjelder muntlige kilder er det spesielt grunn til å framheve Gunnar Kristiansen, NVE, som har bidratt med både supplerende opplysninger om flere lokaliteter og enkelte helt nye lokaliteter. I tillegg Torstein Engelskjøn, Tromsø museum, som bl.a. har bidratt med viktig litteratur om naturverdiene i kommunen. Nye registreringer ble gjennomført feltsesongene 2008, og resulterte i både supplerende informasjon om kjente lokaliteter og mange funn av nye, verdifulle områder. 2.3 Verdsetting Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (2007) sitt system, som deler inn lokalitetene i lokalt viktige (C), viktige (B) og svært viktige (A) områder. Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene: Størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden) Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) Forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselgrad) Kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder) Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet. Siste norske rødliste ble offentliggjort i desember 2006 (Kålås m.fl. 2006), og denne innebærer en del viktige endringer i forhold til tidligere rødlister. IUCNs kriterier for rødlisting av arter (IUCN 2004) ble da for først gang benyttet i rødlistearbeidet i Norge, og dette førte bl.a. til at en del arter med store bestander, men som er i dokumentert tilbakegang, har blitt inkludert på rødlista. Retningslinjer fra Direktoratet for naturforvaltning tilsier at en lokalitet med forekomst av en nær truet art skal minst ha lokal verdi (C), mens lokaliteter med en sårbar art og/eller flere nær truete arter skal ha minst verdi viktig (B), mens forekomst av en sterkt truet eller kritisk truet art gir grunnlag for verdi svært viktig (A). De nye rødlistekategoriene rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes): RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 10 Biologisk mangfold i Narvik kommune

NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2006) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselfaktorer. 2.4 Presentasjon Prosjektet resulterer i 3 hovedprodukter: Denne rapporten Database oppbygd i Natur2000 (versjon 4.0) med alle registrerte og prioriterte lokaliteter innlagt, med opplysninger om bl.a. sted, verdi, kjente naturkvaliteter og kilder Digitale kart med innlagte lokaliteter, med egenskapstabell som bygger på databasen, i programmet ArcView Denne rapporten er bygd opp på tradisjonelt vis med forord, innhold, sammendrag, innledning, materiale og metoder samt presentasjon av resultater og kilder. Rapporten omfatter: en generell del om naturgrunnlaget og naturtypene i Narvik en spesiell del som viser funn av rødlistearter i kommunen. en spesiell del med utskrift av lokalitetene i databasen Natur2000 er bygd opp av moduler der den grunnleggende enheten er lokalitetstabellen som fastlegger ID-nummer, lokalitetsnavn koordinater for sentralpunkt i lokaliteten, samt andre geografisk relaterte opplysninger som grunneierforhold, kartblad mm.. Til dette lokalitetsregisteret er det koblet informasjon om naturmiljø og artsmangfold. Denne informasjonen ligger lagret i separate tabeller. Naturtypene er lagret i én til én relasjon mens f.eks. artsdata er lagret i én til mange relasjoner. Ved innlegging av naturtypedata brukes DNs retningslinjer for inndeling av naturtypebeskrivelsen i beliggenhet/avgrensning, naturgrunnlag, artsmangfold, vegetasjonstyper, verdisetting, forslag til skjøtsel og hensyn, mm. De digitale kartene er produsert i ArcView og overlevert Fylkesmannen i SOSIformat. I felt ble dels økonomiske kartblad i målestokk 1:20.000 (mottatt fra oppdragsgiver) benyttet, i noen mer avsidesliggende fjellområder også M711-kart i målestokk 1:50.000. Lokalitetene ble i etterkant tegnet inn på nettbaserte kart (ved bruk av GisLink), dels med økonomiske eller topografiske kart som bakgrunn og dels ortofoto. Inntegningsnøyaktigheten vil variere etter topografi, områdestørrelse, områdetype og mulighetene for detaljerte reinventeringer. Mens f.eks. mange kulturlandskapslokaliteter og strandenger bør ha grenser med en nøyaktighet på +/- 10-30 meter, vil nøyaktigheten for fjellområder i flere tilfeller være vesentlig dårligere. Inntegningsfeil kan unntaksvis øke unøyaktigheten. Gjennomgående har en Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 11 Biologisk mangfold i Narvik kommune

oppgitt nøyaktighet på 50 meter for lokaliteter kartlagt under skoggrensa under feltarbeidet i 2008, selv om en del nok har høyere presisjonsnivå. For lokaliteter over skoggrensa og/eller basert på andre kilder, varierer denne mer, men er gjennomgående en del høyere, i flere tilfeller kanskje ikke bedre enn rundt 1 kilometer (gjelder særlig grove litteraturangivelser for lokaliteter i avsidesliggende fjellområder). 2.5 Ordforklaringer Her følger korte forklaringer på en del viktige og relevante ord og uttrykk. Beitemarkssopp: Marklevende sopp som er knyttet til grasmarker som er lite gjødslet, jordbearbeidet og som har langvarig hevd. De har derfor et tyngdepunkt i utbredelsen i naturbeitemarker og naturenger. Biologisk mangfold: Dette er mangfoldet av alt levende. Begrepet skal både omfatte variasjonen av naturtyper, av arter og mellom arter (genetisk variasjon). Det fokuseres ofte sterkt på å bevare artsmangfoldet, men det er viktig å få med seg at vi også må ta vare på variasjonen av naturtyper, selv om disse ikke nødvendigvis er spesielt artsrike eller inneholder truede arter, og at vi ikke bare må ta vare på levedyktige bestander av en art, men også den naturlige, genetiske variasjonen til arten. Buffersone: For enkelte skogslokaliteter er det behov for buffersoner der det bare utføres lukket hogst. Formålet med denne buffersona er å unngå stormfellinger inn i lokalitetene som følge av flatehogst helt inntil, og i en del tilfeller også å bevare et stabilt fuktig lokalklima i lokalitetene. For myr- og våtmarkslokaliteter er det naturlig å trekke ei smal buffersone inn i lokalitetene, som beskyttelse mot bl.a. forurensning og grøfting. Buffersoner er i liten grad lagt inn i kartavgrensningene, og bør legges på når inngrep planlegges. Naturbeitemark: Gammel beitemark som er lite jordbearbeidet, lite gjødslet og har vært i langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Natureng/slåtteeng: Gamle slåttemarker med liten jordbearbeidingsgrad, lite gjødslet og med langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Naturtype: Naturtyper er en praktisk, forvaltningsrettet verktøy for å kunne dele inn naturen i enheter egnet for avgrensning og kartlegging. Direktoratet for naturforvaltning (2007) uttrykker det slik i forbindelse med den kommunale kartleggingen: "Naturtypene er et slags felles multiplum der en prøver å fange opp alle de viktigste variasjoner på økosystemnivå". Inndelingen er biologisk basert, men er uten noen enhetlig naturfaglig basis. Det faglige grunnlaget og vinklingen på de kartlagte naturtypene varierer derfor, og det må forventes at inndeling og system kan endres etter hvert som kunnskap og erfaring med systemet bedres. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 12 Biologisk mangfold i Narvik kommune

Nøkkelelement: Dette er element av stor verdi for mangfoldet. I skog gjelder det bl.a. gamle, grove trær, hule trær, bergvegger, grove steinblokker og kilder. I kulturlandskapet kan det bl.a. være store tuntrær, dammer, åkerholmer og små bekkedrag. Rødliste: Se egen oversikt i kapittel 2.3. Rødlister representerer ingen fasit for status til artsmangfoldet og de fanger ikke opp hele variasjonsbredden til det biologiske mangfoldet. De har likevel vist seg å få meget stor gjennomslagskraft i miljøforvaltningen i de senere årene, bl.a. fordi de er oversiktlige, konkrete, de rangerer artene og de gir muligheter for å sammenligne arter og områder. Sentriske arter: Dette er fjellplanter med en oppsplittet nasjonal utbredelse. Vi snakker enten om sørlig unisentriske arter, dvs. arter som bare finnes i sørnorske fjell. Nordlig unisentriske arter finnes bare i Nord-Norge, mens bisentriske arter finnes begge steder, men har et tydelig hull i utbredelsen i Midt-Norge. Signalart: En art som indikerer miljøer med høye naturverdier. Vegetasjonstyper: Dette er samfunn av planter som stiller ganske like krav til nærings- og fuktighetsforhold, og hvor de samme artene går igjen der disse forholdene oppstår. Figur 2.1 Ved utløpet av Prestjordselva i Bjerkvik har det tidligere vært en mindre, men verdifullt lite delta. Inngrep, særlig i form av utfyllinger, har gjort at mye av dette har gått tapt. Under litt tvil ble det likevel avgrenset en liten restforekomst her, som fortsatt inneholder enkelte kvaliteter. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 13 Biologisk mangfold i Narvik kommune

3 Naturgrunnlaget 3.1 Naturgeografi og klima Narvik ligger lengst nordøst i Nordland fylke. I sørvest grenser kommunen mot Tysfjord og i sørøst og øst mot Sverige. I nord danner Bardu, Gratangen og på et kortere strekk også Skånland kommuner i Troms grensa, mens Evenes ligger i nordvest. Indre deler av Ofotfjorden med flere sidearmer ligger i Narvik kommune. Naturgeografisk spenner kommunen fra mellomboreal til høyalpin vegetasjonssone (Moen 1998). Lavlandet langs fjordene og nederst i dalførene hører til mellomboreal sone, der Vegglandet faktisk viser enkelte sørboreale, tydelige varmekjære trekk. Indre deler av dalførene og skogen opp mot snaufjellet tilhører nordboreal sone, dvs fjellskogen. Det meste av kommunen er videre plassert i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Inne i dalen i Skjomen er det riktig nok enkelte kontinentale trekk, men de virker for svake til å tilsi at en havner i overgangsseksjonen. Derimot er enkelte fjellstrøk, rundt Frostisen i sørvest og i grensefjellene mot Sverige i sørøst, plassert i klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Her medfører en høy andel breer at nedbørsmengdene og humiditeten blir høyere enn i grensefjellene innenfor Tysfjord og Sørfold (og grensefjellene i Troms har et vesentlig mer kontinentalt klima). Det kommer da også over 1500 mm nedbør i året rundt Frostisen, mens det nede ved fjorden faller under 1000 mm. Kommunen har en kontrastrik og variert natur, med mye høye fjell, dype daler og trange fjordarmer. Storsteinfjellet (1893 m.o.h.) er høyeste fjelltopp, inn mot svenskegrensa sørøst for Narvik by. I vest ligger Frostisen, som kommunen deler med Ballangen, en av de største breene i Nord-Norge, med topper på over 1700 m o.h. Fjellene i nord er ikke like høye, men når flere steder over 1400 m o.h. Narvik mangler virkelig store vann, og flere av de største er regulert (som Gauteslivatnet lengst sørøst, Jernvatnet i nordvest og Storvatnet i Håkvikdalen). Bortsett fra på Vegglandet i nordvest, er det lite myr og partier med slakt terreng i kommunen. 3.2 Geologi Berggrunnen i Narvik kan ut fra dannelseshistorie deles i to. Det største arealet, som dekker hele sørlige og det meste av østlige deler av kommunen, er grunnfjellsbergarter fra prekambrisk alder. Rundt Ofotfjorden og i nordre del av kommunen er det derimot overskjøvne (alloktone) lagrekker og sedimenter av noe nyere dato (dels kambro-silurisk alder). Dette gir samtidig det viktigste hovedskillet i bergarter i kommunen, av stor betydning for vegetasjon og artsmangfold. De overskjøvne bergartene er i all hovedsak glimmerskifre og kalksteinslag. Disse gir generelt grunnlag for en forholdsvis artsrik og krevende flora, og spesielt kalksteinen er gunstig. Blant annet i Veggen på Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 14 Biologisk mangfold i Narvik kommune

nordsiden av Ofotfjorden og betydelige arealer i nordøstre hjørne av kommunen (mot Bardu) har kalkstein. Grunnfjellsbergartene er derimot for en stor del granitt, som er en relativt hard bergart, og som oftest gir opphav til en artsfattig og nøysom flora. Unntak kan forekomme, blant annet på breforland der løsmassene er unge og lite utvaskede enda (de har da ofte vesentlig høyere ph enn eldre løsmasser). Litt annen berggrunn finnes også i grunnfjellsområdet, bl.a. en del biotittskifre, gabbro og syenitter, helt lokalt i øst (ved Ruovsokk) er det også innslag av kalkstein i denne gamle berggrunnen. Figur 3.1 Berggrunnskart over Ofoten, inkludert Narvik kommune. Tilrettelagt av Fylkesmannen i Nordland. Blå farger indikerer forekomst av kalkspatmarmor, lysegrønt er vanligvis glimmerskifer, lyserøde farger granitt og brune farger amfibolitt/gabbro/biotittskifer. 3.3 Kulturpåvirkning Det er ikke i dette prosjektet gjort forsøk på å framskaffe data om kulturhistorien til Narvik, men enkelte generelle trekk om konsekvensene for det biologiske mangfoldet kan leses ut fra dagens tilstand. En del av de sjønære områdene i kommunen er preget av jordbruksdrift. Det har i nyere tid sannsynligvis skjedd en betydelig utarming av artsmangfoldet knyttet til kulturlandskapet i kommunen. Hovedårsakene er mer intensive driftsformer med oppgjødsling og oppdyrking, i tillegg til lavere beitetrykk i utmarka og perifere innmarksarealer med påfølgende gjengroing. Det er et generelt problem at de bio- Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 15 Biologisk mangfold i Narvik kommune

logisk rikeste engene samtidig er de som normalt også gir minst avlinger, slik at disse ofte er de første til å gå ut av bruk. Skogen i Narvik er i stor grad lauvskog og med bjørk som det dominerende treslaget. I sørvendte lisider med mer næringsrik grunn finnes stedvis relativt store bestander av osp samt innslag av gråor og selje. Det er en god del eldre lauvskog i kommunen, men lite urskogsnær skog. Mye av skogen bærer preg av å ha vært lite utnyttet de siste tiårene, men tydeligvis en god del hardere tidligere. Kommunen har også litt barskog. Naturlig furuskog finnes enkelte steder, særlig i indre deler, men er for det meste middelaldrende, mens biologisk virkelig gammel furuskog mangler. I tillegg er det plantet noe gran de siste tiårene, som nå står som unge til middelaldrende plantefelt spredt rundt. 3.4 Generelt om floraen i Narvik kommune Narvik har en variert og interessant flora, der det nok spesielt er fjellfloraen og varmekjære element i fjordliene som er interessante i en nasjonal sammenheng. De største kvalitetene tilknyttet disse miljøene ligger riktignok rett utenfor kommunegrensa, der forekomstene av grønlandsstarr havner så vidt innenfor Ballangen kommune (kanskje står det også noen planter på riktig side av grensa?) på sørsiden av Frostisen, mens det mest varmekjære utpostlokalitetene for flere sørlige plantearter står på Evenes-sida av Vegglandet. Narvik har likevel mye å by på for interesserte botanikere. Også på østsiden av Frostisen ligger rike fjellområder med kvitstarr, grønnkattefot, lapprublom, skjeggstarr og andre sjeldne fjellplanter. I de avsidesliggende delene av kommunen inn mot svenskegrensa dukker spredte forekomster av dvergrublom opp, sammen med andre kravfulle arter som høgfjellsklokke, fjellsolblom og grønnkattefot, og i nordøst er det fortsatt svært dårlig kjente fjell på grensa mot Troms, der det høye innslaget av kalkstein lover godt for uoppdagede sjeldenheter. Lokalt gode forekomster av arter som kvitstarr, gullrublom og rosekarse i disse fjelltraktene gir indikasjoner på at her er det mer å finne. De sørvendte lisidene, både i Skjomen, Beistadfjorden, Rombakfjorden og Narviksida av Vegglandet, har en stedvis rik og varmekjær flora, med arter som maurarve, skogsvinerot, myskemaure, hengepiggfrø og brunrot. I Skjomen skal også hengebjørk vokse, en skikkelig nordlig utpost for dette varmekjære treslaget som ellers stopper opp i Saltdal, men hittil har ingen kunne stedfeste og belegge forekomsten skikkelig. Det er ikke så store strandenger i Narvik, selv om det lokalt finnes store mudderfjører langs fjorden. Floraen er heller ikke så variert på disse, men det typiske artsmangfoldet både for forstrender, saltenger og dels brakksvannssumper opptrer spredt. Enkelte mer uvanlige arter dukker også opp noen steder, som strandflatbelg, østersurt, ålegras og strandreverumpe. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 16 Biologisk mangfold i Narvik kommune

Kommunen kan ikke sies å ha særlig mye myr, og naturkvalitetene knyttet til denne naturtypen virker ikke spesielt store. Likevel finnes spredt med artsrike myrer rundt omkring, fra lavlandet og godt opp på snaufjellet. Typiske arter for rikmyr, som fjellfrøstjerne, gulstarr og hårstarr har selvsagt mange vokseplasser, men innimellom dukker det også opp mer sjeldne arter som gulull. Floraen i kulturlandskapet er derimot et mer trist kapittel. Det er svært lite tilbake av det tradisjonelle, gamle og artsrike kulturlandskapet i kommunen nå, og vi kjenner f.eks. ikke til vedlikeholdte enger med typiske kravfulle arter som marinøkkel og bakkesøte. Disse overlever bare hist og her i andre naturtyper i kommunen. I vegkanter kan det derimot fortsatt dukke opp restforekomster av kravfulle kulturlandskapsarter, som bittersøte. Vaid er ei gammel kulturplante (brukt til farging) med en særpreget utbredelse i Norge som også finnes enkelte steder langs vegene i kommunen. Figur 3.2 Et bredt belte med strandreverumpe på Sægnes. Dette er ei storvokst havstrandplante som i Norge omtrent bare finnes hist og her fra Ofoten og nordover. Nærmeste forekomst ligger trolig i Lødingen. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 17 Biologisk mangfold i Narvik kommune

4 Naturtyper 4.1 Hovednaturtyper I Narvik er det så langt registrert alle de 7 hovednaturtypene og 20 av naturtypene som Direktoratet for naturforvaltning (2007) opererer med. Tabellen nedenfor gir en oversikt over disse. Tabell 4.1 Klassifisering av naturtyper (Direktoratet for naturforvaltning 2006). Naturtyper som er registrert i Narvik, er markert med gult. I parentes står antall lokaliteter som er registrert i denne omgang. Myr Rasmark, berg og kantkratt Fjell Kulturlandskap Ferskvann/ våtmark Skog Kyst og havstrand Lavlandsmyr i innlandet Kystmyr Palsmyr Rikmyr (5) Kilde og kildebekk i lavlandet Annen viktig forekomst (1) Sørvendt berg og rasmark (3) Kantkratt Nordvendt kystberg og blokkmark Ultrabasisk og tungmetallrikt berg i lavlandet Annen viktig forekomst (1) Kalkrike områder i fjellet (21) Slåttemark Slåtte- og beitemyr Artsrik veikant Naturbeitemark (1) Deltaområde (2) Evjer, bukter og viker Gammel edellauvskog Mudderbank Kalkskog (1) Kroksjø, flomdam og meandrerende elveparti (2) Hagemark Stor elveør (4) Lauveng Høstingsskog Beiteskog Fossesprøytsone (2) Viktig bekkedrag Kalksjø Bjørkeskog med høgstauder (7) Grotter/gruver Gråorheggeskog (16) Rik sumpskog (1) Gammel lauvskog (6) Rik blandingsskog i lavlandet Rik edellauvskog Undervannseng Sand og grusstrand (3) Strandeng og strandsump (6) Tangvoll Brakkvannsdelta (4) Rikt strandberg Kystlynghei Rik kulturlandskapssjø Gammel barskog (1) Småbiotoper Store gamle trær Dam Naturlig fisketomme innsjøer og tjern Bekkekløft og bergvegg (1) Brannfelt Parklandskap (1) Ikke forsuret restområde Annen viktig forekomst (1) Kystgranskog Erstatningsbiotoper Skrotemark Kystfuruskog Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 18 Biologisk mangfold i Narvik kommune

Tabell 4.2 Grov oversikt over hovednaturtypene i Narvik kommune, med framheving av viktig områder og naturtyper. I tillegg er det satt fram forslag til kartlegging for å bedre kunnskapsnivået og utarbeidelse av skjøtsels-/forvaltningsplaner for spesielt viktige. Hovednaturtype, tilstand og registreringsstatus Oppfølging Myr 5 lokaliteter med rikmyr er avgrenset som egne lokaliteter i kartleggingen, men innslag av rikmyr finnes også i flere andre lokaliteter. Generelt forekommer myr spredt i kommunen, fra lavlandet og et godt stykke opp på snaufjellet, men dekker sjeldent store areal. Det er eneste på Vegglandet i nordvest en finner større myrdominerte landskap, mens de eller går inn som en mosaikk med skog, fjell og våtmark. Det er for en stor del snakk om fattige og intermediære fastmattemyrer, men også middelsrike fastmattemyrer virker ikke uvanlige. Ekstremrik myr er mer sjeldent og finnes trolig i første rekke på kalkrik berggrunn i fjellskog og alpine soner. Mjukmatte- og lausbotnmyrer ser det generelt ut til å finnes lite av, og da helst bare som småflekker på fastmattemyrer eller i kantsoner mot tjern. Kilder og kildebekker er sannsynligvis ikke vanlige, men utbredt, bl.a. på snaufjellet og dels i lisider, men disse er mangelfullt kjent. Det bør gjennomføres en grundigere registrering av myrtyper i kommunen, spesielt av rike myrer og kilder/kildebekker. Gjenværende rester av myrområder under ca 300 m o.h. bør ikke grøftes ut før en er sikker på at de ikke inneholder spesielle verdier. Alle rikmyrer og velutviklede kildesamfunn bør bevares. Spesielt bør en være varsom med inngrep i slike miljøer i dalfører og lisider, da de kan være verdifulle selv om de er små og virker uanselige. Samlet sett kan ikke myr sies å være noen karakteristisk eller forvaltningsmessig spesielt viktig naturtype i Narvik, men en del verdifulle miljøer finnes og de utgjør en viktig del av samlet naturvariasjon. Berg, rasmark og kantkratt 3 lokaliteter med sørvendte berg og rasmark er avgrenset som egne lokaliteter i kartleggingen, men det er også innslag av slike miljøer på flere andre lokaliteter, særlig enkelte skogsmiljøer i fjordliene. Berg og rasmark under skoggrensa er slett ikke sjelden i kommunen, men de fleste er for små og/eller fattige til at det er grunnlag for å framheve dem spesielt. Det er ikke minst når en får kombinasjonen av kalkrik berggrunn med klimatisk gunstig beliggenhet, for eksempel i bratte sørvendte fjordlier, dette blir biologisk virkelig verdifulle miljøer. Da kan det være en spennende og variert flora her, med en blanding av sørlige varmekjære arter, med kravfulle og konkurransesvake fjellplanter. I tillegg er det gode muligheter for varmekjære insekter. En bør være varsom med inngrep i sørvendte rasmarker, ikke minst hvis berggrunnen er relativt kalkrik. Det burde vært gjennomført enkelte kartlegginger av insektfaunaen i slike miljøer i kommunen, for å se hva slags artsmangfold som finnes. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 19 Biologisk mangfold i Narvik kommune

Fjell Kalkrike områder i fjellet er registrert på 21 lokaliteter. Snaufjell, fra lavalpin og opp til høyalpin sone, dekker store deler av kommunen, særlig i sør, øst og nord. Det er samtidig en god variasjonsbredde i vegetasjonstyper, med både snøleier, rabber, lesider og rasmark- /bergveggsmiljøer. I tillegg kommer brenære areal, både tilknyttet Frostisen i sørvest, og spredte andre høytliggende fjell mot øst. Mye ligger på kalkfattig berggrunn og mangler ofte spesielle naturverdier, men det er også en del areal på relativt kalkrik berggrunn (særlig i nordøst). En god del rødlistede og/eller sjeldne bisentriske eller nordlig unisentriske arter opptrer i fjellet i kommunen, og Narvik er en viktig kommune for bevaring av artsmangfold i nord-norsk fjellnatur, selv om den ikke er helt på høyde med de beste i Troms og sørlige Nordland. Det er samtidig grunn til å regne med at mye gjenstår å finne fortsatt, ikke minst i de mest avsideliggende østlige delene av kommunen og på grensa mot Troms i nord. Det burde gjennomføres en mer systematisk kartlegging av fjellfloraen i kommunen, for å fange bedre opp forekomsten av kalkrike miljøer. Ikke minst burde forekomsten av kalkrike snøleiesamfunn kartlegges, siden dette er et miljø som kan inneholde flere rødlistearter. Hovedårsaken til rødlisting av slike arter er faren for global oppvarming, som antas å ramme snøleiesamfunn i fjellet spesielt hardt. I tillegg bør en utvide en slik kartlegging til ikke bare å gjelde karplanter, men helst også moser, sopp og insekter, da det sannsynligvis finnes like mange sjeldne og interessante arter innenfor disse organismegruppene, som er dårlig kjent i fjellet. Kulturlandskap Det er bare avgrenset to biologisk verdifulle kulturlandskap i kommunen, men fragmenter av kvaliteter finnes også innenfor et par andre lokaliteter. Dette gjenspeiler dessverre i første rekke en kommune der utarmingen av kulturlandskapet har kommet svært langt, og lite gjenstår av det gamle artsrike kulturlandskapet. Det aller meste av kulturlandskapet i kommunen består av intensivt utnyttede areal, enten til boliger, industri, serviceanlegg eller infrastruktur, eller til moderne jordbruk. Nesten alt det øvrige gror igjen, og det gamle ekstensivt utnyttede, men artsrike kulturlandskapet har så godt som forsvunnet fra Narvik. Under en kulturlandskapskartlegging for få år siden ble bare en slik lokalitet funnet, og det ble heller ikke avdekket nye under feltarbeidet i 2008. Hvis det fortsatt er igjen ekstensivt utnyttede kulturlandskap i kommunen, dvs utmarksområder og tidligere moderat utnyttede innmarksbeiter, som enda holdes i god hevd med beitende husdyr, så er det svært viktig å ta vare på dem med tradisjonell drift i framtida. Det bør i tillegg vurderes en mer grundig kartlegging av spesielt vegkanter i kommunen (ev også jernbanekanter), for å sjekke om det kan være biologiske kulturlandskapskvaliteter av betydning der. Små kvaliteter kan likevel gjenfinnes flere steder, særlig i randsonemiljøer som vegkanter, mot strandenger og trolig også parklignende landskap. Sannsynligvis kan det være grunnlag for å avgrense noen flere slike lokaliteter i kommunen som verdifulle, i det minste i en lokal sammenheng. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 20 Biologisk mangfold i Narvik kommune

Ferskvann/våtmark Det ble kartlagt to kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti, to deltaer, 4 store elveører og 2 fossesprøytsoner i kommunen. Det finnes en rekke tjern, vann, bekker og elver i kommunen, men de fleste er næringsfattige, strie eller av andre årsaker ikke ansett som aktuelle kartleggingsobjekt her. Det er trolig begrenset med lavereliggende våtmarksområder som ikke er kjent i kommunen, men i skog- og fjelllandskapet kan det ligge andre typer miljøer av verdi. Dels er det snakk om viktige miljøer for våtmarksfugl, og dels fisketomme dammer og tjern som er viktige for virvelløse dyr. Fossesprøytsoner og deltaer er spesielle og sjeldne miljøer som normalt alltid bør forsøkes bevares intakt. Alle forekomster av meandrerende vassdrag under skoggrensa bør registreres, inkludert selv ganske små bekkedrag. Alle fisketomme dammer og tjern i kommunen bør registreres og bevares fisketomme. Dette gjelder både tjern i lavlandet og oppe på fjellet. Skog Narvik har en god del lauvskog, men også innslag av naturlig furuskog. Store arealer består av fattig til middels rik bjørkeskog som i liten grad er aktuell å kartlegge som biologisk viktige. I tillegg finnes det en del granplantefelt og frodig, men ung til middelaldrende lauvskog som heller ikke skal prioriteres. Men der er også en god del frodige og/eller gamle skogsmiljøer som det er viktig å ta vare på i kommunen. I denne kartleggingen er det avgrenset 33 verdifulle skogområder, og det finnes opplagt flere. Spredt rundt i kommunen er det forekomster av frodige høgstaudebjørkeskoger, der ikke minst de rike blandingsskogene i fjordliene og lavlandet er verdifulle. Dette inkluderer både skoger med høyt innslag av selje og rogn, samt varme og dels gamle ospeskoger. Noen av de viktigste gråorheggeskogslokalitetene (i alt 16 stykker) ble nok fanget opp i denne kartleggingen, men noen flere forekomster finnes utvilsomt, både langs hovedvassdrag og langs mindre elver og bekker. Det er lite gammel furuskog av interesse i kommunen, men en lokalitet har blitt fanget opp. Også for bekkekløfter er bare en lokalitet registrert så langt. Det bør gjennomføres en systematisk kartlegging av biologisk verdifulle skogsmiljøer i kommunen. Det er da særlig viktig å fange godt opp skogsområder i lavereliggende strøk og i fjordliene, selv om også enkelte rike fjellnære skoger bør registreres. Verdifulle skogsområder bør forvaltes på en slik måte at verdiene bevares og gjerne også blir styrket. I praksis betyr dette normalt at de får stå i fred for alle typer hogst, både tømmerhogst og vedhogst, mens beite, friluftsliv, jakt m.v. fortsatt kan utøves der. Kyst og havstrand Det er registrert 13 lokaliteter innenfor denne hovednaturtypen i kommunen, tre sand- og grusstrender, seks strandenger og strandsumper, og fire brakkvannsdeltaer. Det bør nok finnes enkelte lokaliteter i tillegg, men flere av de største og mest verdifulle er fanget opp i denne kartleggingen. En marin kartlegging ville forhåpentligvis fått med seg enkelte andre lokaliteter i tillegg. Generelt er det viktig å ta vare på gruntvannsmiljøer i sjø, ikke minst ved elveutløp, men også store mudderfjører. Det kan forekommer rike strandberg i kommunen som ikke er fanget opp i denne kartleggingen. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 21 Biologisk mangfold i Narvik kommune

Figur 4.1 Reavri, på grensa mot Sverige nordøst i Narvik kommune. De store sørvendte rasmarkene her er kalkrike og har forekomst av flere sjeldne plantearter, som rosekarse. Lokaliteten er fortsatt ganske dårlig undersøkt, og det bør kunne dukke opp flere spennende arter. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 22 Biologisk mangfold i Narvik kommune

4.2 Prioriterte naturtypelokaliteter i kommunen Databasen over verdifulle naturområder i kommunen omfatter ved sluttføring av denne rapporten 90 naturtypelokaliteter etter Direktoratet for naturforvaltning (2007) sin håndbok. 14 svært viktige, 48 viktige, 27 av lokal verdi og en uprioritert lokalitet. Kartet på neste side viser alle registrerte lokaliteter pr. dags dato, med unntak av 13 lokaliteter som ble kartlagt på forsvaret sin eiendom på Elvegårdsmoen ved Bjerkvik. Disse er registrert i egen rapport for forsvaret (Bjørklund m.fl. 2003). Deretter er alle lokaliteter listet opp, sammen med opplysninger om naturtype, naturverdi, artsregistreringer og generelle beskrivelser. Opplysningene er hentet fra databasen Natur2000 som overleveres Fylkesmannen sammen med denne rapporten. Utskrift fra databasen med detaljerte opplysninger fra hver lokalitet, følger som vedlegg til denne rapporten. Figur 4.2 Frodig lauvskog omgir Prestjordselva ved Bjerkvik. Dette er en høyt prioritert naturtypelokalitet i Narvik, og den mest verdifulle av de mange gråor-heggeskogene som så langt er påvist i kommunen. Flere rødlistede og/eller svært sjeldne arter er påvist her, inkludert enkelte som har vært nye for vitenskapen. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 23 Biologisk mangfold i Narvik kommune

Figur 4.3 Prioriterte naturtypelokaliteter i Narvik kommune. Fargen angir lokalitetenes verdi. Nummer refererer til lokalt nummer i databasen Natur2000 som Fylkesmannen disponerer. NB! 13 lokaliteter tidligere kartlagt på Forsvaret sin eiendom på Elvegårdsmoen ved Bjerkvik (Bjørklund m.fl. 2003) er ikke vist her. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 24 Biologisk mangfold i Narvik kommune

Tabell 4.3 Liste over registrerte naturtypelokaliteter i Narvik. Lokaliteten er sortert etter 1- naturtype, 2-verdi og 3-nummer. Nr. refererer til lokalt løpenummer. ID er identifikasjonskode for naturtypen. Areal er bare oppgitt for nyregistrerte lokaliteter, dvs ikke nummer 101-113 innenfor Elvegårdsmoen skytfelt (se da i stedet Bjørklund m.fl. 2003). Nr Områdenavn ID Naturtype Verdi Areal Myr 15 Storvatnet: Vassmoen SØ A05 Rikmyr B 21 105 Myr ved Stordalen A05 Rikmyr B 13 Meraftesskaret nord A05 Rikmyr C 10 14 Storvatnet: Vassmoen SV A05 Rikmyr C 3 70 Mølnelva nord A05 Rikmyr C 297 Rasmark, berg og kantkratt 71 Rismålsaksla B01 Sørvendt berg og rasmark B 307 9 Trældal: Elvekrokdalen sørside B01 Sørvendt berg og rasmark C 13 40 Herjangen ved Trollvika B01 Sørvendt berg og rasmark C 31 Fjell 1 Reavri C01 Kalkrike områder i fjellet A 5276 36 Storebalak C01 Kalkrike områder i fjellet A 1527 50 Storsteinfjellet SØ C01 Kalkrike områder i fjellet A 1163 57 Ruvssot C01 Kalkrike områder i fjellet A 14855 58 Trehakfjellet C01 Kalkrike områder i fjellet A 1582 4 Beassetcohkka C01 Kalkrike områder i fjellet B 1760 5 Gussabavttit C01 Kalkrike områder i fjellet B 2170 8 Rundhaugen C01 Kalkrike områder i fjellet B 154 42 Skjomen: Meraftestinden NØ C01 Kalkrike områder i fjellet B 642 45 Frostisen: Nunatak 1355 C01 Kalkrike områder i fjellet B 460 46 Frostisen: Gangnesaksla C01 Kalkrike områder i fjellet B 1137 47 Sandviktinden NV C01 Kalkrike områder i fjellet B 692 48 Gautelifjellet C01 Kalkrike områder i fjellet B 1007 51 Sildvikskaret C01 Kalkrike områder i fjellet B 1181 54 Bukkefjellet C01 Kalkrike områder i fjellet B 1369 55 Storfjellet SØ C01 Kalkrike områder i fjellet B 1498 75 Middagsfjellet-Rismålsaksla C01 Kalkrike områder i fjellet B 6430 77 Strømsneslia C01 Kalkrike områder i fjellet B 616 2 Revrrejavri nord C01 Kalkrike områder i fjellet C 58 3 Karenelva NØ C01 Kalkrike områder i fjellet C 32 49 Lossivatnet øst C01 Kalkrike områder i fjellet C 1763 Kulturlandskap 44 Søndre Håkvik D04 Naturbeitemark B 38 43 Skjomen: Skjomen skole D13 Parklandskap C 14 Ferskvann og våtmark 38 Hartvikvatnet: Bakkejorda E01 Deltaområde B 127 67 Nedre Skamdalsvatn E01 Deltaområde B 598 Hesjedalsvatnet E03 Kroksjøer, flomdammer og B 69 meandrerende elveparti 29 Stubblielva E03 Kroksjøer, flomdammer og C 65 meandrerende elveparti 171 Vassdalselva: Nord for Storebalak E04 Stor elveør B 35 36 53 Bukkedalen E04 Stor elveør B 209 64 Skjomen: Gamnes E04 Stor elveør B 16 73 Lakselva E04 Stor elveør C 13 34 Vassdalselva: Storforsen E05 Fossesprøytsone B 59 52 Storvatnet: Kvitforselva E05 Fossesprøytsone B 19 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 25 Biologisk mangfold i Narvik kommune

Nr Områdenavn ID Naturtype Verdi Areal Skog 12 Meraftesskaret: Stormyra F03 Kalkskog B 139 59 Aspneset F04 Bjørkeskog med høgstauder A 1936 10 Trældal: Forrholten F04 Bjørkeskog med høgstauder B 291 60 Fagerneslia F04 Bjørkeskog med høgstauder B 1464 66 Sørbotnen F04 Bjørkeskog med høgstauder B 680 72 Rismålsaksla sør F04 Bjørkeskog med høgstauder B 1634 7 Langvatnet NV F04 Bjørkeskog med høgstauder C 1341 74 Hestevegtuva F04 Bjørkeskog med høgstauder C 495 25 Prestjordelva F05 Gråor-heggeskog A 284 104 Skogen ved Elvegårdsmyran F05 Gråor-heggeskog A 11 Håkvikelva F05 Gråor-heggeskog B 368 26 Skjomen: Sæterbrukan nord F05 Gråor-heggeskog B 80 37 Vassdalselva: Elvemo F05 Gråor-heggeskog B 73 39 Hartvikvatnet: Forsmo F05 Gråor-heggeskog B 148 62 Storelva-Åselva F05 Gråor-heggeskog B 322 102 Rapdalen F05 Gråor-heggeskog B 20 Skjomen: Olderholmen F05 Gråor-heggeskog C 62 101 Nes nord for Elvegården F05 Gråor-heggeskog C 103 Hestneset F05 Gråor-heggeskog C 106 Skog i Stordalen F05 Gråor-heggeskog C 107 Skog øst for Stordalen F05 Gråor-heggeskog C 108 Medbyelva F05 Gråor-heggeskog C 112 Kantskog mot Elvegårdselva, F05 Gråor-heggeskog C strekning A 113 Kantskog mot Elvegårdselva, F05 Gråor-heggeskog C strekning B 21 Skjomen: Bjorelvsletta F06 Rik sumpskog B 81 Skjomen: Storberget ved Lengenes F07 Gammel lauvskog A 16 1907 63 Skjåmoen F07 Gammel lauvskog A 222 28 Skjomen: Eriksletthågen F07 Gammel lauvskog B 14 29 Skjomen: Yttervika øst F07 Gammel lauvskog B 13 61 Solbakken F07 Gammel lauvskog B 302 109 Skog under Medbyklubben F07 Gammel lauvskog C 32 Skjomen: Norddalen F08 Gammel barskog A 1305 6 Langvasselva ved Sætervatnet F09 Bekkekløft og bergvegg B 12 Kyst og havstrand 30 Håkvika G04 Sand- og grusstrand B 1409 22 Sægnes nordre G04 Sand- og grusstrand C 51 68 Øyra G04 Sand- og grusstrand C 81 23 Sægnes søndre G05 Strandeng og strandsump A 107 33 Vidrek G05 Strandeng og strandsump A 1215 17 Skjomen: Lengenes nordre G05 Strandeng og strandsump B 74 24 Slåttvika G05 Strandeng og strandsump B 362 41 Herjangsholmen G05 Strandeng og strandsump B 82 18 Skjomen: Lengenes søndre G05 Strandeng og strandsump C 20 27 Skjomen: Elvegård G07 Brakkvannsdelta A 1457 Rombakselvas utløp i Rombaksbotn G07 Brakkvannsdelta B 76 770 31 Bjerkvik - elveoset G07 Brakkvannsdelta C 67 56 Skjomen: Skjombotnen G07 Brakkvannsdelta C 214 19 Skjomen: Stormyra H00 Annen viktig forekomst B 46 110 Elvegårdselva Andre viktige forekomster B 111 Berghamrer ovenfor Djupdalen Andre viktige forekomster U Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 26 Biologisk mangfold i Narvik kommune

4.3 Sammenligning med tidligere kartlegging Kristiansen og Risholt (1997) gjennomførte sin naturtypekartlegging før det forelå noen metodikk fra Direktoratet for naturforvaltning. I alt hadde de med 25 lokaliteter som kan betegnes som naturtyper. De fleste av disse er videreført i den nye kartleggingen, om enn med nye beskrivelser og ofte endringer i avgrensninger. I et par tilfeller har vi derimot valgt ikke å inkludere dem i den nye kartleggingen. Nedenfor følger en kortfattet begrunnelse for hver av disse lokalitetene (nummer følger deres inndeling); - Lok 6 Grindjord: For tynt kunnskapsnivå i dagens situasjon, se også kapittel 6.3. Bør reinventeres. - Lok 9 - Fagernesfjellet: Kunnskapsnivået er noe tynt ut fra foreliggende beskrivelse og gir ikke god nok dekning for å verdisette noen naturtypelokalitet her, selv om det tydelig er et visst potensial. En del inngrep skaper også problemer med en god avgrensning, og er avhengig av nye inventeringer. - Lok 22 Veggfjellet: Deler reinventert i 2008 og ikke funnet grunnlag for naturtypelokalitet, men det er utvilsomt viltverdier her, i samsvar med hva som tidligere er kjent. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 27 Biologisk mangfold i Narvik kommune

5 Rødlistede arter 5.1 Om rødlista Et sentralt verktøy for å identifisere og klassifisere viktige områder for biologisk mangfold er forekomst av rødlistearter. Den norske rødlista oppdateres med jevne mellomrom av Direktoratet for naturforvaltning. Den siste kom i 2006 (Kålås m.fl. 2006) og er basert på kjent kunnskap om ca 18 500 arter. 5.2 Rødlistede arter i kommunen 5.2.1 Generelt Det er her ikke gjort forsøk på å få en total oversikt over rødlistearter i Narvik kommune, men for organismegruppene karplanter, lav, moser, sopp og virvelløse dyr er det pr 31.03.2009 kjent i alt 50 rødlistearter i kommunen. I tillegg har vi kjennskap til flere rødlistede fuglearter og pattedyr. Mest artsrike gruppe er karplanter, mens er færre lav, moser, sopp og virvelløse dyr som er påvist så langt. Det er nok likevel innenfor disse organismegruppene (ikke minst sopp og virvelløse dyr) den største økningen vil komme hvis en får gjennomført med omfattende undersøkelser. I alt 112 artsfunn av rødlistearter er så langt lagt inn i databasen for naturtypelokaliteter i Narvik, fordelt på 36 arter. Nesten halvparten av funnene ble gjort i 2008. Hvor mange funn som samlet sett er gjort i kommunen er likevel ikke oppsummert her, men det er nok helst over 200. Artskartet (Artsdatabanken 2009) hadde pr 24.01.2009 240 registrerte funn av rødlistearter. Nesten 100 av disse var av fugl, og av de øvrige så var det et stort antall dubletter. En del av funnene har vært mulig å føre til bestemte naturtyper, men mange er for gamle eller dårlig stedfestet til at dette var mulig. Samtidig manglet sannsynligvis et stort antall registreringer fra Tromsø museum i Artskartet på dette tidspunktet. 5.2.2 Karplanter Det er dokumentert 27 rødlistede karplantearter med funnsted i Narvik kommune. Disse er listet opp nedenfor. Antallet må sies å være respektabelt, men heller ikke helt uventet tatt i betraktning den store naturvariasjonen og ikke minst de store arealene med kalkrik fjellvegetasjon i kommunen. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 28 Biologisk mangfold i Narvik kommune

Tabell 5.1 Rødlistede karplantearter som er påvist i Narvik kommune og med antall funn lagt inn i databasen Natur2000. Rødlistestatus er i henhold til Norsk Rødliste 2006 (Kålås m.fl. 2006). For arter uten oppgitt antall lokaliteter, så er de kjent fra kommunen i litteratur eller herbariebelegg, men uten at lokalitetene er fanget opp i denne kartleggingen. Artskart (Artsdatabanken 2009) oppgir også funn av grønlandsstarr (VU) og kvitkurle (VU) fra kommunen, men disse er ikke inkludert her, se begrunnelse nedenfor. Artsnavn Vitenskapelig navn Antall lokaliteter Rødlistestatus Dvergrublom Draba 3 Sterkt truet (EN) Grønnkattefot Antennaria porsildii 4 Sårbar (VU) Gåsefot Asperugo procumbens - Sårbar (VU) Bakkesøte Gentianella campestris - Nær truet (NT) Bittersøte Gentianella amarella - Nær truet (NT) Brudespore Gymnadenia conopsea 1 Nær truet (NT) Dvergsyre Koenigia islandica - Nær truet (NT) Fjellmarinøkkel Botrychium boreale - Nær truet (NT) Fjellnøkleblom Primula scandinavica 3 Nær truet (NT) Grannsildre Saxifraga tenuis 6 Nær truet (NT) Grynsildre Saxifraga foliolosa 2 Nær truet (NT) Gullrublom Draba alpina 2 Nær truet (NT) Gulull Eriophorum brachyantherum 3 Nær truet (NT) Hengepiggfrø Lappula deflexa 3 Nær truet (NT) Hvitstarr Carex bicolor 6 Nær truet (NT) Høyfjellsveronika Veronica alpina ssp pumila 2 Nær truet (NT) Issoleie Ranunculus glacialis 5 Nær truet (NT) Jøkelstarr Carex rufina - Nær truet (NT) Kildegras Catabrosa aquatica 1 Nær truet (NT) Kløftstarr Carex holostoma 1 Nær truet (NT) Lapprublom Draba lactea 3 Nær truet (NT) Lodnemyrklegg Pedicularis hirsuta 8 Nær truet (NT) Marinøkkel Botrychium lunaria 5 Nær truet (NT) Småsøte Comastoma tenellum 5 Nær truet (NT) Snøarve Cerastium arcticum 4 Nær truet (NT) Snøgras Phippsia algida 3 Nær truet (NT) Snøsoleie Ranunculus nivalis 6 Nær truet (NT) Svartbakkestjerne Erigeron humilis 9 Nær truet (NT) Det er grunn til å merke seg at de fleste artene på lista over, er utpregede fjellplanter: Dvergrublom, grønnkattefot, dvergsyre, grannsildre, grynsildre, gullrublom, høyfjellsveronika, issoleie, jøkelstarr, kvitstarr, kløftstarr, lapprublom, lodnemyrklegg, småsøte, snøarve, snøgras, snøsoleie og svartbakkestjerne, i stor grad gjelder det samme for fjellnøkleblom og fjellmarinøkkel, og i det minste for Narvik sin del også bakkesøte og marinøkkel. Årsaken til rødlistingen er i første rekke Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 29 Biologisk mangfold i Narvik kommune

frykten for global oppvarming og dermed framtidig reduksjon av egnede leveområder. Ikke minst snøleiearter viser seg utsatt for oppvarming, og de fleste av artene ovenfor foretrekker da også slike miljøer. Hengepiggfrø opptrer derimot helst i solvarme urer og tørre skogslier. Gåsefot er en utpreget kulturlandskapsart, og det ene funnet som er kjent er gammelt. Helst er arten for lengst utryddet fra kommunen. Til sist kommer gulull, som er en østlig rikmyrsplante. Artskartet (Artsdatabanken 2009) oppgir også funn av grønlandsstarr (VU) og kvitkurle (VU) fra kommunen. Funnet av grønlandsstarr er basert på Naturbase, som oppgir den fra Gangnesaksla nær Frostisen. Arten er kjent fra nærområdet, men litteratur oppgir bare funn fra Ballangen-sida og det er heller ikke kjent herbariebelegg fra Narvik. Opplysningen i Naturbase antas derfor ikke å være korrekt og et utslag av unøyaktig stedfesting. Kvitkurle er oppgitt med et gammel funn fra Storfjell. Arten var tidligere slått sammen med fjellkvitkurle, og inntil det foreligger positiv bekreftelse på at dette er riktig art, antas denne opplysningen her å skyldes manglende oppdatering av artstilhørighet (kvitkurle er ingen fjellplante, i motsetning til fjellkvitkurla). I tillegg til arter som er lagt inn i Natur2000 er det gjort en god del funn av rødlistede karplanter i Narvik. Noen av funnene, særlig av kulturlandskapsarter i lavlandet, er gamle og det er grunn til å frykte at forekomstene er gått tapt, som følge av gjengroing og endringer i jordbruket. I fjellet er derimot endringene trolig mindre, selv om mange funn her også er gjort for en tid siden. Derimot kan stedfesting være såpass dårlig at de bør reinventeres før lokaliteter blir avgrenset. Figur 5.1 En bukett gullrublom (NT) fra Beasettchohka og kvitstarr (NT) (aks som er buet mot høyre) langs Elvegårdselva. To eksempler på kravfulle og sjeldne fjellplanter som finnes hist og her i Narvik kommune. Klimaendringer utgjør sannsynligvis den mest alvorlige trusselen mot disse. De fleste rødlistede planteartene har opplagt flere lokaliteter i kommunen. Det er også sannsynlig at flere rødlistearter opptrer, kanskje særlig blant fjellplantene. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 30 Biologisk mangfold i Narvik kommune

5.2.3 Alger En rødlistet kransalge er funnet i Narvik. Det er kanadaglattkrans, som ble påvist i 1994 i Hartvikvatnet (Mjelde & Edvardsen 1996). Dette er en av ytterst få kransalger med en nordlig utbredelse og den er knyttet til klare og kalde sjøer. Det er nok ikke usannsynlig at arten finnes flere steder i kommunen. Tabell 5.2 Rødlistede kransalger som er påvist i Narvik kommune og med antall funn for arter lagt inn i databasen Natur2000. Rødlistestatus er i henhold til Norsk Rødliste 2006 (Kålås m.fl. 2006). Artsnavn Vitenskapelig navn Antall lokaliteter Rødlistestatus Kanadaglattkrans Tolypella canadensis - Nær truet (NT) 5.2.4 Sopp Det er bare gjort spredte funn av rødlistede sopp i Narvik, og i alt 10 arter er hittil kjent. 4-5 arter opptrer hovedsakelig i kulturlandskapet, og da ikke minst ugjødslede enger (semsket rødskivesopp, trolljordtunge, musserongvokssopp og svartdugget vokssopp), samt i tørre, kalkrike enger (erterøyksopp). 4 arter vokser på dødt trevirke, der tre lever på lauvtrær (Antrodia macra, ospehvitkjuke og skorpepiggsopp), mens den siste vokser på furulæger (furuplett). Det er også gjort et par funn av svært sjeldne vedboende sopp i flommarksskogen langs Prestjordelva ved Bjerkvik, som kanskje kan bli høyt rødlistet ved framtidige revisjoner (som Irpex cremicolor). Til sist kommer orefluesopp. Dett er en mykhorrizadanner, som vokser i rik gråorskog, og som også er den eneste som er rødlistet som sårbar av de kjente artene. Det er opplagt mulig å finne en del flere rødlistede sopp i kommunen, kanskje særlig i kalkrik og/eller gammel lauvskog. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 31 Biologisk mangfold i Narvik kommune

Tabell 5.3 Rødlistede sopparter som er påvist i Narvik kommune og med antall funn for arter lagt inn i databasen Natur2000. Rødlistestatus er i henhold til Norsk Rødliste 2006 (Kålås m.fl. 2006). Artsnavn Vitenskapelig navn Antall lokaliteter Rødlistestatus 5.2.5 Lav Orefluesopp Amanita friabilis - Sårbar (VU) - Antrodia macra 1 Nær truet (NT) Ospehvitkjuke Antrodia pulvinascens 1 Nær truet (NT) Erterøyksopp Bovista limosa - Nær truet (NT) Furuplett Chaetoderma luna 1 Nær truet (NT) Semsket rødskivesopp Entoloma jubatum 1 Nær truet (NT) Trolljordtunge Geoglossum simile 1 Nær truet (NT) Skorpepiggsopp Gloiodon strigosus 2 Nær truet (NT) Musserongvokssopp Hygrocybe fornicata 2 Nær truet (NT) Svartdugget vokssopp Hygrocybe phaeococcinea 1 Nær truet (NT) De registrerte artene er knyttet til gamle, rike kulturlandskap med naturbeitemarker og slåtteenger. Flere rødlistede sopp bør forekomme i de få restene av disse miljøene som fortsatt finnes i kommunen. I tillegg er det sannsynlig at enkelte arter opptrer i gammmelskogmiljøer, for eksempel vest for Lia på nordsiden av fjorden. I alt 6 rødlistede lavarter er påvist i Narvik kommune, med bare 1-2 funn for hver art. 5 av artene er knyttet til skog, særlig gamle lauvtrær i fuktig skog, mens den sjette (fjellkolve) vokser på berg i fuktige miljøer i fjellet. Ganske sikkert er det flere forekomster av rødlistede arter i kommunen, og trolig bør også antall arter være noe høyere. Det er nok helst i litt rike og fuktige skogsmiljøer mulighetene for å finne ytterligere arter er størst. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 32 Biologisk mangfold i Narvik kommune

Tabell 5.4 Rødlistede lavarter som er påvist i Narvik kommune og med antall funn for arter lagt inn i databasen Natur2000. Rødlistestatus er i henhold til Norsk Rødliste 2006 (Kålås m.fl. 2006). Artsnavn Vitenskapelig navn Antall lokaliteter Rødlistestatus Olivenfiltlav Fuscopannaria mediterranea - Sårbar (VU) Fossenever Lobaria hallii 2 Sårbar (VU) Fjellkolve Pilophorus robustus - Sårbar (VU) Langnål Chaenotheca gracillima 1 Nær truet (NT) Huldrelav Gyalecta friesii 1 Nær truet (NT) Rustdoggnål Sclerophora coniophaea - Nær truet (NT) 5.2.6 Moser På forhånd viste Artskartet (Artsdatabanken 2009) bare ett funn av en rødlistet mose i kommune. Det var flaggmose Discelium nudum (NT), som vokser på leirjord, vanligvis i kulturlandskapet. Funnet er gammelt, men arten er liten og kan være oversett. Under eget feltarbeid i 2008 ble ytterligere en art funnet øreblygmose Seligeria oelandica (EN) på kalkrike, fuktige fjellskrenter på sørsiden av Vassdalen. Arten er både nasjonalt og internasjonalt meget sjelden, og dette er nok en av de aller meste sjeldne artene som så langt er påvist i kommunen. Tabell 5.5 Rødlistede mosearter som er påvist i Narvik kommune og med antall funn for arter lagt inn i databasen Natur2000. Rødlistestatus er i henhold til Norsk Rødliste 2006 (Kålås m.fl. 2006). Artsnavn Vitenskapelig navn Antall lokaliteter Rødlistestatus Flaggmose Discelium nudum - Nær truet (NT) Øreblygmose Seligeria oelandica 1 Sterkt truet (EN) 5.2.7 Virvelløse dyr Vi registrerte svært lite virvelløse dyr under eget feltarbeid, og det har vært begrenset med undersøkelser også tidligere, men minst 5 rødlistede insekter og ett leddyr er kjent fra kommunen. Særlig i Skjomen har flere studier vært foretatt, bl.a. av elvebreddsfaunaen av biller (se f.eks. Andersen 1980, 1982). Mange av disse artene lever på sand og grus og kan være forsvunnet fra området som følge av den omfattende vassdragsreguleringen. Artskartet (Artsdatabanken 2009) viser blant annet at en sårbar sommerfuglart fiolett blåvinge Lycaena helle er samlet ved et par tilfeller i Skjomdalen og ved Beisfjorden. Arten er knyttet til blomsterenger, særlig med harerug, og er derfor i generelt sterkt tilbakegang i kulturlandskapet over hele landet. Sannsynligvis finnes det andre funn av rødlistede insekter som vi ikke har fanget opp i vårt prosjekt, og bedre undersøkelser, blant annet på elvebredder og i de varme lauvskogsliene, bør kunne avdekke ytterligere et antall arter. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 33 Biologisk mangfold i Narvik kommune

Tabell 5.6 Rødlistede virvelløse dyrearter som er påvist i Narvik kommune og med antall funn for arter lagt inn i databasen Natur2000. Rødlistestatus er i henhold til Norsk Rødliste 2006 (Kålås m.fl. 2006). Artsnavn Vitenskapelig navn Antall lokaliteter Rødlistestatus Fiolett gullvinge Lycaena helle - Sårbar (VU) - Bembiodion mckinleyi 1 Nær truet (NT) - Fleutiauxellus maritimus 1 Nær truet (NT) - Thinobius munsteri 1 Nær truet (NT) - Harminius undulatus - Nær truet (NT) Figur 5.2 Storebalak på sørsiden av Vassdalen. Oppe på fjellet og dels nede i den nordvendte lia her går det bånd med kalkstein som gir grunnlag for en kravfull flora med flere sjeldne og rødlistede arter. Det mest overraskende funnet under feltarbeidet i 2008 ble gjort oppe i fjellsida helt i venstre kant av bildet. Der ble det tatt belegg av øreblygmose Seligeria oelandica (EN) på fuktig, kalkrike bergflåg. Arten er ellers i Norge bare kjent fra en lokalitet i Lom i Oppland, samt Storfjord i Troms, og har også få forekomster andre steder i verden. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 34 Biologisk mangfold i Narvik kommune

6 Forvaltning 6.1 Dagens kunnskapsnivå Det har aldri vært gjort noen systematisk, heldekkende kartlegging av det biologiske mangfoldet i Narvik kommune. Et begrenset område på Forsvaret sin eiendom på Elvegårdsmoen er systematisk kartlagt (Bjørklund m.fl. 2003), og det samme kan til en viss grad sies om areal rundt E6 ved Rombakfjorden (Bjerke m.fl. 2004). Det har også vært mer eller mindre systematiske temakartlegginger, i første rekke av verdifulle havstrandmiljøer i kommunen. Botanisk interesserte fagfolk har i tillegg gjennomført mer eller mindre tilfeldige registreringer i kommunen. Særlig er det grunn til å framheve undersøkelsene tilknyttet Tromsø museums feltstasjon i Skjomen, med tilhørende kartlegginger bl.a. av fjellfloraen i sørlige deler av kommunen (se ikke minst Engelskjøn et al. 2000). I tillegg kommer en del undersøkelser av mer begrenset eller tilfeldig karakter, bl.a. vassdragsutredninger, lauvskogsregistreringer og spredte private turer gjennomført av fagfolk. Et vegetasjonskart er også laget over deler av kommunen (Bryn 2006), men inneholder i begrenset grad direkte informasjon om artsmangfoldet. Til sist de kommunale kartleggingsprosjektene, med Kristiansen & Risholt (1997) sin kartlegging og deretter vår i 2008. De to sistnevnte har vært en blanding framskaffelse av eksisterende kunnskap, reinventeringer av gamle, antatt interessante miljøer og kartlegging av nye områder. Med basis i det vi nå kjenner til om det biologiske mangfoldet i kommunen, så kan kunnskapsnivået arealmessig grovt splittes opp i 4 kategorier, se figur 6.1 nedenfor. Rød farge viser der godt undersøkte areal, dvs. områder med systematisk, arealdekkende naturtypekartlegging. Gul farge er middels godt undersøkte areal, dvs områder med en del spredte registreringer, men opplagt mangelfull dekning. Grønn farge er dårlig undersøkt, der det bare finnes mer eller mindre tilfeldige, spredte registreringer. Lysegrønne felt er naturfaglig sett bokstavelig talt hvite, dvs. det finnes knapt noen kunnskap om det biologiske mangfoldet innenfor områdene. Vår vurdering er med andre ord at bare en liten flik av kommunen kan sies å være godt undersøkt. En del lett tilgjengelige arealer (primært nær vei) har noe undersøkelser, mens det aller meste er dårlig til meget dårlig undersøkt. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 35 Biologisk mangfold i Narvik kommune

Figur 6.1 Dekningskart over antatt kunnskap om det biologiske mangfoldet (særlig med hensyn på naturtypekartlegging) i Narvik kommune. Kunnskapen om det biologiske mangfoldet i kommunen kan søkes gjennom ulike kilder. Det finnes fagfolk som kan fortelle mye om dette, og de kanskje viktigste er listet opp i kapittel 7.2 (anm: ikke alle personene der er lenger i live). Etter hvert har det kommet nasjonale, offentlig tilgjengelige databaser som inneholder mye informasjon. Foruten Direktoratet for naturforvaltning sin naturbase (http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ ) gjelder det ikke minst Artsdatabanken sine baser, med Artskartet som det kanskje viktigste (http://artskart.artsdatabanken.no ), Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 36 Biologisk mangfold i Narvik kommune

men jf kapittel 2.2 finnes det også andre relevante baser. Til sist kommer ulike skriftlige kilder. Disse er nevnt i kapittel 7.1 nedenfor, men innholdet i de viktigste gjentas kort her. Tabell 6.1 De viktigste kjente skriftlige kildene om det biologiske mangfoldet i Narvik, med kort kommentar til innholdet. Kilde Bjerke, J. W., Strann, K-B., Johnsen, T. & Frivoll, V. 2004. Transportkorridor for E6 mellom Narvik og Bjerkvik - Konsekvensutredning, vurdering av naturmiljø. NINA Rapport 2. 49 pp. Bjørklund, P., Bratli, H., Rønning, G. & Stokland, J. 2003. Biologisk mangfold i Elvegårdsmoen skyte- og øvingsfelt, Narvik kommune, Nordland. Forsvarsbygg. BM-rapport nr. 18. Elven, R.,Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E. & Johansen, V. 1988. Botaniske verdier på havstrender i Nordland. C. Beskrivelser for regionene Ofoten og Lofoten/Vesterålen. Økoforsk rapport 1988:2C. 1-386. Engelskjøn, T., Granmo, A., Nettelbladt, M. G. & Skifte, O. 2000. The vascular plants of the Tysfjord - Skjomen region, North Norway. Tromura nr 85. 115 pp. Gaarder, G., Larsen, B. H., Melby, M. W., Jørgensen, L., Hatten, L. & Mogstad, D. K. 2005. Rapport fra registreringer i verdifulle kulturlandskap i Nordland 2003-2004. Fylkesmannen i Nordland, Landbruksavdelinga. Rapport. 118 s. Kristiansen, G. & Risholt, O. 1997. Naturkvaliteter i Narvik kommune. Registrering av biologisk mangfold. Narvik kommune, område Utvikling. Rapport, 48 s. Krovoll, A. 1984. Undersøkelser av rik løvskog i Nordland, nordlige del. DKNVS Museet, rapport, bot. ser. 1984-1. 40 s. Kommentar Både vilt- og naturtypekartlegging langs E6. 2 naturtypelokaliteter. Både vilt- og naturtypekartlegging på Forsvaret sin eiendom. 13 naturtypelokaliteter. Karplanteflora og vegetasjonstyper på havstrender i kommunen. Grunnlag for et par naturtypelokaliteter. Karplantefloraen i fjellene sør og vest i kommunen. Grunnlag for flere naturtypelokaliteter. Biologiske verdier i kulturlandskapet i kommunen. 2 naturtypelokaliteter. Sammenstilling av kunnskap om det biologiske mangfoldet, særlig verdifulle naturtyper i kommunen. 25 lokaliteter. Lauvskogsundersøkelser i kommunen. 4 lokaliteter. 6.2 Viktige mangler Selv om det har vært en målsetting med dette prosjektet både å framskaffe all viktig, relevant kunnskap om biologisk mangfold i Narvik som indikerer forekomster av verdifulle naturmiljøer, og få kartfestet disse, så har dette ikke lyktes fullt ut. Nedenfor nevnes kort antatt viktige mangler ved kildebruken. - Granmo 1993. Det har ikke lyktes å få tak i denne rapporten i prosjektperioden. Det er mulig at Engelskjøn et al. (2000) har fanget opp det meste, men dette er langt fra sikkert. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 37 Biologisk mangfold i Narvik kommune

- Herbariebelegg ved Tromsø museum har ikke vært gjennomgått. Mens øvrige herbariebelegg hos våre museer i betydelig grad har vært tilgjengelig i prosjektperioden i de nasjonale databasene, så er det først ved avslutning av dette prosjektet at Tromsø museum sine data er utlagt. Sannsynligvis er det en god del interessante registreringer som på denne måten ikke har blitt benyttet. - Data fra den biologiske feltstasjonen til Tromsø museum i Skjomen er bare indirekte benyttet. Dvs materiale derfra som har kommet fram gjennom ulike tilgjengelige rapporter er brukt, mens det ikke er søkt etter mulige primærkilder. Selv med alle tilgjengelige kilder er det opplagt at det er store kunnskapshull om det biologiske mangfoldet i kommunen. Figur 6.1 viser i så måte den arealmessige dekningen. En annen synsvinkel er dekningsgraden blant organismegrupper. Der er nok karplanter og fugl de som er klart best kjent. Flertallet av naturlig hjemmehørende arter er ganske sikkert alt påvist i kommunen, selv om det nok også fortsatt er mulig å finne en del nye. Derimot er opplagt et stort antall lokaliteter fortsatt uoppdaget, selv for de fleste av de mest interessante og sparsomme artene. Enda dårligere er nivået for de virkelig store artsgruppene virvelløse dyr og sopp. Her har en bare så vidt pirket borti mangfoldet hittil, med noen få flekkvise og begrensede studier. De aller fleste arter gjenstår fortsatt å påvise i kommunen innefor disse gruppene. Det gjelder nok også i stor grad for to litt mer sparsomme, men utbredte grupper, nemlig moser og lav. Det har så langt heller ikke vært gjort noen større registreringsinnsats på disse i Narvik. 6.3 Prioriteringer framover For å få til ei bærekraftig forvaltning som sikrer det biologiske mangfoldet i Narvik kommune, er det flere grep som myndighetene bør ta. Et punkt er å få bedret kunnskapsnivået ytterligere om mangfoldet i kommunen, både hva som finnes, hvor det finnes og hvordan ta vare på det. Basert på vårt arbeid kan følgende trekkes fram i denne omgang; - Gå gjennom viktige kilder som ikke har latt seg framskaffe i vårt arbeid og se om disse kan gi grunnlag for avgrensning av ytterligere naturtyper (Granmo 1993, annet materiale som Tromsø museum sitter inne med). - Foreta supplerende naturtypekartlegging i områder med dårlig kunnskap. Figur 6.1 gir en grov oversikt over arealdekningen. I tillegg er det grunn til å trekke fram en lokalitet som tidligere har blitt registrert, men der kunnskapsnivået nå har blitt vurdert som for tynt til å videreføres (lok 6 Grindjord hos Kristiansen & Risholt 1997). - Bedre kunnskapen om dårlig kjente organsimegrupper i kommunen, gjennom målrettede undersøkelser av disse. Eksempler på aktuelle prosjekt vil Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 38 Biologisk mangfold i Narvik kommune

være insektregistreringer i sørvendte, varme rasmarker og gammel, tørr lauvskog (særlig i Skjomen), marklevende sopp i kalkrike skogsmiljøer og moser på fuktige, kalkrike berg og fjell. Flere av de registrerte naturtypene som presenteres i denne rapporten er uten spesiell beskyttelse og inneholder samtidig svært store naturverdier. Alle lokaliteter bør gjøres lett tilgjengelig for politikere, forvaltningen og allmennheten, og bevaring av dem bør innarbeides i det løpende planarbeidet. For de mest verdifulle områdene bør det vurderes iverksatt spesielle tiltak. Eksempler på slike områder av særlig høy verdi i Narvik kommune er; - lok 16 Skjomen: Storberget ved Lengenes. Gammel lauvskog. Et av de mest kontinentale og interessante lauvskogsmiljøene i Ofoten. - Lok. 23 Sægnes søndre. Strandenger. Variert og spesielt havstrandmiljø med flere sjeldne arter. - Lok 25 Prestjordselva. Gråor-heggeskog. Kommunens viktigste gråorheggeskog med flere svært sjeldne arter. - Lok 27 Skjomen: Elvegård. Brakkvannsdelta. Opprinnelig et av landsdelens mest verdifulle deltaer. Vassdragsregulering har redusert dette, men fortsatt store kvaliteter. - Lok 33 Vidrek. Strandenger og mudderfjøre. Et av de største gruntvannsområdene i regionen. - Lok 38/39 Hartvikvatnet. Gråor-heggeskog og deltaområde. Kommunens største intakte ferskvannsdelta og rike skogsmiljøer. - Lok 44 Søndre Håkvik. Naturbeitemark. Eneste kjente kulturlandskapsmiljø av særlig verdi i kommunen. - Lok 59 Aspneset. Rik lauvskog. Del av Veggen-området med svært spesiell og verdifull botanikk. Uvanlig godt lokalklima. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 39 Biologisk mangfold i Narvik kommune

7 Kilder 7.1 Skriftlige kilder Andersen, J. 1980. The geographical distribution of the members of the tribe Bembidiini (Col., Carabidae) in Northern Norway. Fauna norv. Ser. B. 27: 9-16. Andersen, J. 1982. Contribution to the knowledge of the distribution, habitat selection and life history of the riparian beetles in Norway. Fauna norv. Ser. B. 29: 62-68. Artsdatabanken 2009. Artskart. URL: http://artskart.artsdatabanken.no Aune, B. & Det norske meteorologiske institutt 1993. Årsnedbør. 1:2 mill. Nasjonalatlas for Norge, kartblad 3.1.1, Statens kartverk. Bjerke, J. W., Strann, K-B., Johnsen, T. & Frivoll, V. 2004. Transportkorridor for E6 mellom Narvik og Bjerkvik - Konsekvensutredning, vurdering av naturmiljø. NINA Rapport 2. 49 pp. Bjørklund, P., Bratli, H., Rønning, G. & Stokland, J. 2003. Biologisk mangfold i Elvegårdsmoen skyte- og øvingsfelt, Narvik kommune, Nordland. Forsvarsbygg. BM-rapport nr. 18. Bryn, A. 2006. Narvik. Vegetasjonskart. M 1:22 500. Institutt for skog og landskap. Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2007. Direktoratet for naturforvaltning 2009a. Naturbase. http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ Direktoratet for Naturforvaltning 2009b. Elvedatabasen. http://www.elvedelta.no/index.php?aid=4349 Elven, R.,Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E. & Johansen, V. 1988. Botaniske verdier på havstrender i Nordland. C. Beskrivelser for regionene Ofoten og Lofoten/Vesterålen. Økoforsk rapport 1988:2C. 1-386. Engelskjøn, T. & Andenæs, S. M. 1962. Gratangen: Fylkesgrensa-Storfjell-Høgtind 1962. Notat, 1 s. Engelskjøn, T., Granmo, A., Nettelbladt, M. G. & Skifte, O. 2000. The vascular plants of the Tysfjord - Skjomen region, North Norway. Tromura nr 85. 115 pp. Faugli, P. E. 1987. Skjoma et elveløp under forandring. NVE, natur- og landskapsavdelingen. Kraft og miljø nr 14: 1-79. Framstad, E. (red.) 2007. Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer. Del 4. Årsrapport for registreringer i Troms og Nordland nord for Saltfjellet 2006. NINA Rapport 278. 172 s. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 40 Biologisk mangfold i Narvik kommune

Fremstad E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12. 279 s. Gaarder, G., Larsen, B. H., Melby, M. W., Jørgensen, L., Hatten, L. & Mogstad, D. K. 2005. Rapport fra registreringer i Verdifulle kulturlandskap i Nordland 2003-2004. Fylkesmannen i Nordland, Landbruksavdelinga. Rapport. 118 s. Gillner, V. 1955. Strandängsvegetation i Nord-Norge. Svensk bot. tidskr. 49: 217-228. Granmo, A. 1983. Rike løvskoger på Ofotfjordens nordside. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. bot. Ser. 19842: 1-46. Granmo, A. 1993. Virkninger av vassdragsregulering på vegetasjon og landskap i Skjomen-fjellene ved Narvik. Tromura, naturvitenskap 72: 1-190. Høberg, P. & Gaarder, G. 2005. Skarelva kraftverk, Narvik kommune - Konsekvensutredning. NVK Multiconsult AS. Rapport. 32. IUCN (World Conservation Union) 2001. IUCN Red List Categories and Criteria: Version 3.1. IUCN Species Survival Commission, Gland, Switzerland, and Cambrigde, United Kingdom. Kristiansen, G. 1997. Prestjord flommarksområde. En vurdering av naturkvaliteter. Narvik kommune. Rapport, 23 s. Kristiansen, G. 2001. Verdier i Elvegårdselva, Narvik kommune i Nordland. NVE Region Nord. VVV-rapport 2001-14. 41 s. + vedlegg. Kristiansen, G. & Risholt, O. 1997. Naturkvaliteter i Narvik kommune. Registrering av biologisk mangfold. Narvik kommune, område Utvikling. Rapport, 48 s. Krovoll, A. 1984. Undersøkelser av rik løvskog i Nordland, nordlige del. DKNVS Museet, rapport, bot. ser. 1984-1. 40 s. Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.) 2006. Norsk Rødliste 2006 2006 Norwegian Red List. Artsdatabanken, Norway. Lid J. & Lid D. T. 2005. Norsk flora. 7. utgåve ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo. 1230 s. Miettinen, O., Niemelä, T. & Ryvarden, L. 2007: A new polypore Irpex cremicolor described from North Europe. Mycotaxon 102: 415-424 Mjelde, M. & Edvardsen, H. 1996. Nye funn av kransalgen Tolypella canadensis i Nord-Norge. Blyttia 54. 133-138. Moen A. 1998. Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Mølster, L. 1983. 9.-12. juli (1982). Hovedekskursjon til Ofoten. Blyttia 41(2): 84-85. Norges geologiske undersøkelse 2007. N250 Berggrunn - vektor. http://www.ngu.no/kart/bg250/ Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 41 Biologisk mangfold i Narvik kommune

Odland, A. & Tønsberg, T. 2006. Undersøkelser i vassdrag i Troms og Nordland forbindelse med planer om bygging av minikraftverk. Rapport, 5 s. Ryvarden, L., Stokland, J. & Larsson, K-h: 2003. A critical checklist of corticoid and poroid fungi of Norway. Fungiflora. Synopsis Fungorum 17: 1-109. Skifte, O. 1988. Feltarbeid i vårt nordligste utbredelsesområde for grønlandsstarr (Carex scirpoidea). Blyttia 46: 15-22. 7.2 Observatører Sigurd Mads Andenæs Johan Andersen Egil Bendiksen Jarle W. Bjerke Per K. Bjørklund Harald Bratli Svein Magne Elverum Torstein Engelskjøn Knut E. Fredriksen Vilhelm Gillner Alfred Granmo Viktor Johansen R. Jørgensen Jon T. Klepsland Gunnar Kristiansen Arve Krovoll Bjørn Harald Larsen Arvid Odland Ola Skifte Karl-Birger Strann Anne Sverdrup- Thygeson Tor Tønsberg Dag Olav Øvstedal Figur 7.1 Gammel, glissen furuskog i Norddalen, innerst i Skjomen. Det aller meste av furuskogen i regionen har vært til dels hardt utnyttet, der kontinuiteten i døde og gamle trær for lengst er brutt. I tungt tilgjengelige og spesielt avsidesliggende steder som her på nordvestsiden av Norddalen har likevel noe av gammelskogen overlevd fram til våre dager. Det meste av skogen er også her preget av hogst, men i mindre partier finnes urskogsnære miljøer med god forekomst av dødt trevirke og mye gamle trær. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 42 Biologisk mangfold i Narvik kommune

Vedlegg: Utskrift fra databasen Natur2000 På de neste sidene er faktaark med den viktigste informasjonen som er lagt inn om hver enkelt lokalitet vist, inkludert kartavgrensning, bilder (i lite format) som er tatt fra lokalitetene, samt artsfunn og kilder. Lokalitet 101-113, fra tidligere kartlegging av Forsvaret sine arealer på Elvegårdsmoen, er ikke inkludert siden disse i sin helhet allerede er rapportert av Bjørklund m.fl. (2003). Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2009-26 43 Biologisk mangfold i Narvik kommune

Lok. nr. 1 Reavri 180510001 Svært viktig A Lokalitetsavgrensing Oversiktsbilde over rasmarkene på sørsiden av Reavri sett fra sør. Naturtyperegistreringer Naturtype: Kalkrike områder i fjellet Utforming: Mosaikk: Totalt 4 naturtype(r) registrert: Kalkrike områder i fjellet C01 - Rabbe C0101 (40%), Kalkrike områder i fjellet C01 - Bergknaus og rasmark C0104 (20%), Kalkrike områder i fjellet C01 - Leside C0102 (30%), Kalkrike områder i fjellet C01 - Snøleie C0103 (10%). Feltsjekk: 26.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 26.07.2008. Lokaliteten ligger nordøst i kommunen, helt inn mot riksgrensa til Sverige, samt fylkesgrensa mot Troms og Bardu, og strekker seg i praksis ganske sikkert videre innover mot øst. Grensene for lokaliteten må generelt betegnes som forholdsvis grove, men det blir tydelig fattigere i nedkant mot sør, samt at breen danner grense i nordøst. Trolig blir det også noe fattigere ned mot Isvatnet, mens det trolig er rikere bånd vestover som gjør at lokaliteten kan henge sammen med avgrensede lokaliteter sørvest for Beassetchokka. Naturtyper: Ut fra berggrunnsgeologisk kart er det mye marmor her, men også noe bånd med 1

Oversiktsbilde over ra Lok. nr. 1 Reavri forts. glimmerskifer. Området spenner fra lavalpin opp mot høyalpin sone og har en spennvidde i ulike typer fjellvegetasjon. I den sørvendte lia, særlig inn mot svenskegrensa, er det en del sørvendte bergvegger og til dels ganske store, ustabile rasmarker. Deler av rasmarkene har markert kalkpreg. Ellers er det noe lesidevegetasjon i lia, samt i noen grad også høyere oppe på ryggen. Der kommer det i tillegg inn noe rabbevegetasjon, samt mye snøleiesamfunn i nordvendte søkk og inn mot breen (dels mye preg av breforland inn mot denne). Området bærer lite preg av kulturpåvirkning. Artsfunn: Området har en rik karplanteflora som kan måle seg med noe av det beste i regionen (men ligger nok et hakk under de beste plantefjellene i Indre Troms). I høyereliggende deler er det ganske velutviklede snøleiesamfunn inkludert en del gullrublom (NT), samt arter som grannarve, jøkelsmåarve, tuesildre, grannsildre (NT), snøarve (NT), lodnemyrklegg (NT) og snøsoleie (NT). På rygger (rabbe- og lesidesamfunn) kommer her inn arter som svarbakkestjerne (NT), reinrose, kantlyng, dubbestarr, fjellstarr, bergstarr, snøbakkestjerne, reinmjelt, marinøkkel (NT), fjellsnelle, rabbetust, bergveronika, fjellbakkestjerne, snømure, småsøte (NT) og norsk vintergrønn. På rabber ut mot den sørvendte rasmarka forekom arter som fjellkvitkurle, fjellkurle og lapprose. Nede i rasmarka vokste bl.a. kalkfiol, rosekarse, fjellkveke og i mer stabiliserte rasmarksenger arter som gulmjelt og bakkestjerne. I berga hekker tydeligvis fjellvåk (NT). Verdivurdering Ut fra en samlet vurdering gis lokaliteten verdi svært viktig (A). Det er snakk om en stor og variert fjell-lokalitet, med relativt mange kravfulle og dels rødlistede fjellplanter, samt flere som er bisentriske eller nordlig unisentriske. Det bør kunne forekomme en og annen lokalitet av like høy verdi i fjellene nord og nordvest for dette området, men mot sør må en ned rundt Skjomen for å finne tilsvarende kvaliteter. Artsliste for lokaliteten Totalt 33 art(er) påvist: Fjellvåk (NT), Fjellsnelle, Marinøkkel (NT), Snøarve (NT), Grannarve, Jøkelsmåarve, Snøsoleie (NT), Rosekarse, Gullrublom (NT), Tuesildre, Grannsildre (NT), Reinrose, Snømure, Gulmjelt, Reinmjelt, Kalkfiol, Lodnemyrklegg (NT), Bergveronika, Norsk vintergrønn, Kantlyng, Lapprose, Bakkestjerne, Fjellbakkestjerne, Svartbakkestjerne (NT), Snøbakkestjerne, Småsøte (NT), Fjellkurle, Fjellhvitkurle, Dubbestarr ssp. misandra, Fjellstarr, Bergstarr, Rabbetust, Fjellkveke. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil stort sett være å la området få ligge i fred. Litteratur 2

Lok. nr. 2 Revrrejavri nord 180510002 Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Kalkrike områder i fjellet 26.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 26.07.2008. Lokaliteten ligger rett på nordsiden av Reavrrejavri, et halvstort vatn i en fjelldal inn mot Sverige helt nordøst i Narvik kommune. Den grenser nokså klart til vatnet i nedkant og til fattigere fjellhei på begge sider, mens den delvis går over i et større rik fjell-lokalitet (Reavri) i nord. Naturtyper: En bekk danner her et lite delta/flommarksmiljø med noe rikere vegetasjon enn det som ellers er vanlig rundt vatnet og nede i denne dalen. Berggrunnen består trolig av glimmerskifer. Lokaliteten ligger i lavalpin vegetasjonssone. Artsfunn: Lokaliteten har en relativt rik flora med flere kalkkrevende, mindre vanlige fjellplanter. Dette omfatter bl.a. sotstarr, svartstarr, hårstarr, fjellsnelle, gulsildre, fjelltettgras, jåblom, fjellstarr, bjønnbrodd, finnmarkssiv, rynkevier, fjellfrøstjerne, trillingsiv og småsivaks. Verdivurdering Lokaliteten får bare verdi lokalt viktig (C), siden den er ganske liten og uten funn av spesielt sjeldne eller rødlistede arter. Artsliste for lokaliteten Totalt 14 art(er) påvist: Fjellsnelle, Rynkevier, Fjellfrøstjerne, Jåblom, Gulsildre, Fjelltettegras, 1

Lok. nr. 2 Revrrejavri nord forts. Bjørnebrodd, Finnmarkssiv, Trillingsiv, Svartstarr, Sotstarr, Hårstarr, Fjellstarr, Småsivaks. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil stort sett være å la området få ligge i fred. Litteratur 2

Lok. nr. 3 Karenelva NØ 180510003 Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Kalkrike områder i fjellet Bergknaus og rasmark 27.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 26.07.2008. Lokaliteten liger langs øvre deler av Karenelva, nordøst for Øvre Jernvatnet, og i nordøstre hjørne av Narvik kommune. Den grenser ganske tydelig mot fattigere vegetasjon på alle kanter. Naturtyper: Det er snakk om en liten, delvis sørvendt berghammer med tydelig noe rikere vegetasjon enn ellers i omgivelsene. Dels er det rike fuktsig, dels svakt utviklede leside- og bergveggsmiljøer. Området bærer lite preg av kulturpåvirkning. Artsfunn: Lokaliteten har en relativt rik flora med flere kalkkrevende, mindre vanlige fjellplanter. Dette omfatter bl.a. smalstarr og en god del sotstarr, samt arter som bergstarr, hårstarr, reinrose, myrtevier, fjellfrøstjerne, bjønnbrodd, flekkmure, jåblom, tranestarr, gulsildre, fjellstarr, rynkevier, trillingsiv, svartstarr og setermjelt. Verdivurdering Lokaliteten får bare verdi lokalt viktig (C), siden den er ganske liten og uten funn av spesielt sjeldne eller rødlistede arter. Artsliste for lokaliteten Totalt 17 art(er) påvist: Myrtevier, Rynkevier, Fjellfrøstjerne, Jåblom, Gulsildre, Reinrose, 1

Lok. nr. 3 Karenelva NØ forts. Flekkmure, Setermjelt, Bjørnebrodd, Trillingsiv, Svartstarr, Sotstarr, Tranestarr, Hårstarr, Fjellstarr, Smalstarr, Bergstarr. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil stort sett være å la området få ligge i fred. Litteratur 2

Lok. nr. 4 Beassetcohkka 180510004 Viktig B Naturtyperegistreringer Et tett knippe med gullrublom (NT) i fuktig snøleiepreget parti. Naturtype: Kalkrike områder i fjellet Utforming: Mosaikk: Totalt 4 naturtype(r) registrert: Kalkrike områder i fjellet C01 - Bergknaus og rasmark C0104 (20%), Kalkrike områder i fjellet C01 - Leside C0102 (20%), Kalkrike områder i fjellet C01 - Rabbe C0101 (30%), Kalkrike områder i fjellet C01 - Snøleie C0103 (30%). Feltsjekk: 26.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 26.07.2008. Lokaliteten ligger i sørvestskråningen til Beassetcohkka, et fjellmassiv i nordøstre del av Narvik kommune. Lokaliteten er noe diffust avgrenset mot fattigere naturmiljø på flere kanter, men går dels også over i andre naturtyper/antatt rike partier i sør og øst. Naturtyper: Det er mye glimmerskifer og går til dels brede bånd med marmor gjennom dette fjellområdet, som gir stedvis grunnlag for en rik og krevende fjellflora. Lokaliteten ligger primært i mellomalpin og dels høyalpin sone, men muligens er nedre deler i lavalpin sone. Fordelingen av plantesamfunn er grov, men både snøleier ((inkludert brenære areal), rabber, lesider og noe 1

Et tett knippe med gul Lok. nr. 4 Beassetcohkka forts. bergknauser/rasmark forekommer. Området bærer lite preg av kulturpåvirkning. Artsfunn: Området har en ganske rik fjellflora, der det særlig ble funnet en del kravfulle arter knyttet til kalkrike snøleier, bergknauser og fuktige sig. Dette omfatter bl.a. snøsoleie (NT), svartbakkestjerne (NT), snøarve (NT), issoleie (NT), grannsildre (NT), gullrublom (NT), dubbestarr, smalstarr, nålearve, jøkelsmåarve, høgfjellsklokke (sparsom), samt rabbetilknyttede arter som småsøte (NT), reinmjelt og reinrose. Verdivurdering Lokaliteten har en klar verdi som viktig (B), siden det er snakk om et relativt stort område med kalkkrevende fjellflora, inkludert flere kravfulle og dels rødlistede arter, også bisentriske og nordlig unisentriske arter. Det kan ikke utelukkes at bedre undersøkelser gir grunnlag for enda høyere verdi. Artsliste for lokaliteten Totalt 20 art(er) påvist: Fjellsnelle, Snøarve (NT), Tuearve, Nålearve, Jøkelsmåarve, Issoleie (NT), Snøsoleie (NT), Gullrublom (NT), Tuesildre, Grannsildre (NT), Reinrose, Reinmjelt, Høyfjellsklokke, Svartbakkestjerne (NT), Snøbakkestjerne, Småsøte (NT), Snøsøte, Dubbestarr ssp. misandra, Smalstarr, Bergstarr. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil stort sett være å la området få ligge i fred. Litteratur 2

Lok. nr. 5 Gussabavttit 180510005 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Kalkrike områder i fjellet Utforming: Mosaikk: Totalt 4 naturtype(r) registrert: Kalkrike områder i fjellet C01 - Bergknaus og rasmark C0104 (20%), Kalkrike områder i fjellet C01 - Leside C0102 (20%), Kalkrike områder i fjellet C01 - Rabbe C0101 (30%), Kalkrike områder i fjellet C01 - Snøleie C0103 (30%). Feltsjekk: 26.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 26.07.2008. Lokaliteten ligger på østre del av Gussabavtitt, en småkupert fjellplatå sørvest for Beassetcohkka, et fjellmassiv i nordøstre del av Narvik kommune. Lokaliteten er noe diffust avgrenset mot fattigere naturmiljø på flere kanter, men går dels også over i andre naturtyper/antatt rike partier i nord og sannsynligvis også vest. Naturtyper: Det er mye glimmerskifer og går til dels brede bånd med marmor gjennom dette fjellområdet, som gir stedvis grunnlag for en rik og krevende fjellflora. Lokaliteten ligger primært i lavalpin og dels sone. Fordelingen av plantesamfunn er grov, men både snøleier, rabber, lesider og noe bergknauser/rasmark forekommer. De rike partiene forekommer flekkvis og ser ikke ut til å dekke store arealer eller virker spesielt artsrike og velutviklede. Området bærer lite preg av kulturpåvirkning. Artsfunn: Området har en ganske rik fjellflora, der det særlig ble funnet en del kravfulle arter knyttet til kalkrike snøleier, rabber og lesider. Dette omfatter bl.a. snøsoleie (NT), svartbakkestjerne (NT), snøarve (NT), issoleie (NT), grannsildre (NT), marinøkkel (NT), 1

Lok. nr. 5 Gussabavttit forts. fjellkurle, snømure, gulmjelt, snøgras (NT), grynsildre (NT) og polarvier. For øvrig ble både temmincksnipe og sandlo observert og hekker sannsynligvis, mens fjellvåk ble hørt varslende i berga nedenfor lokaliteten. Verdivurdering Lokaliteten har en ganske klar verdi som viktig (B), siden det er snakk om et relativt stort område med kalkkrevende fjellflora, inkludert flere kravfulle og dels rødlistede arter, også bisentriske og nordlig unisentriske arter. Artsliste for lokaliteten Totalt 23 art(er) påvist: Fjellvåk (NT), Sandlo, Temmincksnipe, Fjellsnelle, Marinøkkel (NT), Polarvier, Snøarve (NT), Issoleie (NT), Snøsoleie (NT), Bergrublom, Tuesildre, Grynsildre (NT), Bekkesildre, Grannsildre (NT), Reinrose, Snømure, Gulmjelt, Reinmjelt, Bergveronika, Svartbakkestjerne (NT), Fjellkurle, Snøgras (NT), Mykrapp. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil stort sett være å la området få ligge i fred. Litteratur 2

Lok. nr. 6 Langvasselva ved Sætervatnet 180510006 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Bekkekløft og bergvegg Utforming: Bekkekløft Mosaikk: Totalt 3 naturtype(r) registrert: Bekkekløft og bergvegg F09 - Bekkekløft F0901 (70%), Bekkekløft og bergvegg F09 - Bergvegg F0902 (20%), Fossesprøytsone E05 - Urterik utforming E0502 (10%). Feltsjekk: 25.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 25.07.2008. Lokaliteten ligger inntil E10, rett på østsiden av denne der den passerer Sætervatnet vel 5 km fra krysset ved Trældal. Lokaliteten er ganske skarpt avgrenset på alle kanter av topografisk slakere terreng og fattigere vegetasjon. Naturtyper: Berggrunnskart viser at det er glimmerskifer med marmorlag i dette området, og sannsynligvis er det nettopp et slikt belte med marmor som skjærer gjennom denne lokaliteten. Lokaliteten omfatter nedre deler av ei lita elv der denne faller gjennom ei lita kløft og bl.a. danner et fossefall med tilhørende gryte i nedkant. Et bergveggsparti på nordøstsiden av bekken er 1

Lok. nr. 6 Langvasselva ved Sætervatnet forts. inkludert, siden det også her er innslag av kalkkrevende vegetasjon. Kvalitetene er knyttet til den kalkrike berggrunnen, i kombinasjon med bergvegger og vassdrag, inkludert et lite fossefall. Det er en del høgstaudevegetasjon, men også berghyller og skrenter rik på fjellplanter. Fjellbjørkeskog forekommer rundt. Artsfunn: Et typisk knippe med kalkkrevende fjellplanter opptrer, som gulsildre, rødsildre, rynkevier, bergstarr, hårstarr, fjelltettegras, setermjelt, fjellbakkestjerne, antatt bergrublom, samt dverglodnebregne og kalkfiol. Av moser forekommer det litt av antatt radblygmose. Verdivurdering Lokaliteten får verdien viktig (B), siden det er ei lita bekkekløft, men med innslag av både fossefall og mye kalkrik vegetasjon. Funn av flere kravfulle arter er med på å styrke verdivurderingen. Artsliste for lokaliteten Totalt 17 art(er) påvist: Grønnburkne, Dverglodnebregne, Rynkevier, Fjellfrøstjerne, Bergrublom, Jåblom, Gulsildre, Rødsildre, Flekkmure, Setermjelt, Kalkfiol, Fjelltettegras, Bakkestjerne, Fjellbakkestjerne, Hårstarr, Bergstarr, Radblygmose. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil være å la miljøet få ligge i fred for alle typer inngrep. Både vassdragsreguleringer og hogst av skog innenfor lokaliteten vurderes som negativt. Litteratur 2

Lok. nr. 7 Langvatnet NV 180510007 Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Bjørkeskog med høgstauder Utforming: Ren høgstaudeutforming Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Bjørkeskog med høgstauder F04 - Ren høgstaudeutforming F0401 (60%), Rikmyr A05 - Rik skog- og krattbevokst myr A0501 (20%). Feltsjekk: 25.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 25.07.2008. Lokaliteten ligger ovenfor Trældal og litt vest for E10. Lokaliteten er stort sett litt ujevnt avgrenset mot fattigere vegetasjon (og vann) på alle kanter. Trolig er det grunnlag for å trekke inn ei smalere stripe med rik vegetasjon videre mot sør, mens et parti med tydelig kalkrik fjellvegetasjon i nord (rundt Rundhaugen) er skilt ut som egen lokalitet. Naturtyper: Berggrunnskart viser at det er mye glimmerskifer i dette området, men også at det går et bånd med marmor her, noe som stedvis ser ut til å gjelde innenfor lokaliteten. Den ligger i et småkupert fjellbjørkeskogslandskap, der spredte koller stikker over skoggrensa. Det avgrensede lokaliteten er en ujevn sør-nordgående rygg, med flere småsøkk. Det er mest bjørkeskog av varierende frodighet, men inkludert en god del høgstaudeskog. I tillegg kommer det flere små drag med fastmattemyrer, dels av rik type. Et par småtjern ligger også innenfor lokaliteten, trolig av fattig til intermediær karakter (et par av dem ble raskt sjekket) med lite vannvegetasjon. Artsfunn: Høgstaudeengene i skogen så ikke ut til å inneholde spesielt interessante arter, men bl. a. ble gulmjelt funnet sparsomt. På rikmyrsflekkene vokste bl.a. gulstarr, fjellfrøstjerne, trillingsiv, breiull, marigras, tranestarr, og i kantsoner rynkevier og gulsildre. 1

Lok. nr. 7 Langvatnet NV forts. Verdivurdering Lokaliteten får under litt tvil bare verdi lokalt viktig (C). Den er ganske stor, men virker ikke spesielt godt utviklet, og hittil er ingen spesielt sjeldne eller rødlistede arter funnet. Det er likevel et potensial for slike, og en skal ikke utelukke at bedre undersøkelser gir grunnlag for høyere verdi. Artsliste for lokaliteten Totalt 16 art(er) påvist: Fjellsnelle, Rynkevier, Fjellfrøstjerne, Gulsildre, Gulmjelt, Svarttopp, Fjelltettegras, Fjelltistel, Bjørnebrodd, Trillingsiv, Tranestarr, Hårstarr, Gulstarr, Bredmyrull, Sveltull, Marigras. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil stort sett være å la området få ligge i fred. Ekstensivt husdyrbeite er trolig positivt. Litteratur 2

Lok. nr. 8 Rundhaugen 180510008 Viktig B Den kalkrike heia på søndre kolle, sett nordover mot den nordre. Naturtyperegistreringer Naturtype: Kalkrike områder i fjellet Utforming: Mosaikk: Totalt 3 naturtype(r) registrert: Kalkrike områder i fjellet C01 - Bergknaus og rasmark C0104 (20%), Kalkrike områder i fjellet C01 - Rabbe C0101 (60%), Kalkrike områder i fjellet C01 - Leside C0102 (20%). Feltsjekk: 25.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 25.07.2008. Lokaliteten ligger ovenfor Trældal og litt vest for E10. Lokaliteten er avgrenset mot naturtypelokalitet med kalkrik høgstaudebjørkeskog på tre kanter, og en skrent med antatt fattigere vegetasjon i nordkant. Naturtyper: Berggrunnskart viser at det er mye glimmerskifer i dette området, men også at det går et bånd med marmor her, noe som antagelig gjelder det meste av arealet innenfor avgrenset lokalitet. Den ligger i et småkupert fjellbjørkeskogslandskap, der spredte koller stikker over skoggrensa. Det avgrensede lokaliteten omfatter to slike koller og litt småvokst bjørkeskog 1

Den kalkrike heia på s Lok. nr. 8 Rundhaugen forts. mellom disse. Det er karstpreg på terrenget, men flere søkk/hull i terrenget. Det er også innslag av litt bergskrenter og tendenser til rasmark på lokaliteten, særlig den nordre kollen. Rabbevegetasjon og dels lesidemiljøer er likevel vanligst, mens det bare er svake tendenser til snøleiesamfunn. Lokaliteten virker lite påvirket av inngrep. Artsfunn: På begge koller ble arter som svarttopp, jåblom, rynkeverier, bergveronika, fjelltistel, reinrosse, setermjelt, gulsildre, rødsildre, svartaks, dvergjamne, bergstarr, snøsøte, lappøyentrøst, flekkmure, fjellrapp, fjellkattefot, fjellkvitkurle, rabbestarr, hårstarr, fjellsmelle, småsøte (NT), fjellsnelle, fjellkurle, norsk vintergrønn og knoppsildre funnet. På den søndre vokste også arter som fjellbakkestjerne, grønnkurle, kattefot, rabbetust og taggbregne. På den nordre kom i tillegg inn arter som skredrublom, svartstarr, kalkfiol, skredarve, snauarve, snøsildre og myrtevier. Spesielt arter som småsøte, fjellkurle, lappøyentrøst, kalkfiol og skredarve vitner om et interessant og kravfullt artsmangfold, og indikerer godt potensial for flere interessante arter (kanskje ikke minst innenfor andre organismegrupper som sopp). Verdivurdering Lokaliteten får verdi viktig (B), siden det er en forholdsvis begrenset, men likevel artsrik lokalitet med forekomst av flere uvanlige og kravfulle fjellplanter. Artsliste for lokaliteten Totalt 38 art(er) påvist: Dvergjamne, Fjellsnelle, Taggbregne, Myrtevier, Rynkevier, Skredarve, Glattarve, Fjellsmelle, Skredrublom, Jåblom, Gulsildre, Knoppsildre, Snøsildre, Rødsildre, Reinrose, Flekkmure, Setermjelt, Kalkfiol, Svarttopp, Lappøyentrøst, Bergveronika, Norsk vintergrønn, Fjellkattefot, Fjellbakkestjerne, Fjelltistel, Småsøte (NT), Snøsøte, Fjellkurle, Grønnkurle, Fjellhvitkurle, Svartstarr, Hårstarr, Rabbestarr, Bergstarr, Rabbetust, Fjellkveke, Fjellrapp, Svartaks. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil stort sett være å la området få ligge i fred. Ekstensivt husdyrbeite er trolig positivt. Litteratur 2

Lok. nr. 9 Trældal: Elvekrokdalen sørside 180510009 Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Sørvendt berg og rasmark Utforming: Kalkrik og/eller sørvendt bergvegg Mosaikk: Totalt 3 naturtype(r) registrert: Sørvendt berg og rasmark B01 - Kalkrik og/eller sørvendt bergvegg B0101 (60%), Bjørkeskog med høgstauder F04 - Lavurt-utforming med spredte høgstauder F0402 (20%), Sørvendt berg og rasmark B01 - Rasmark B0103 (20%). Feltsjekk: 27.07.2008 (siste) Den delvis åpne knausen sett litt på avstand. Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 27.07.2008. Lokaliteten ligger i Elvekrokdalen like ovenfor Trældal. Den omfatter en liten utsikkende bergknaus i lia, og den gamle ferdselsvegen opp dalen skjærer gjennom nedkant av lokaliteten. Den grenser skarpt mot fattigere vegetasjon på alle kanter. Naturtyper: Berggrunnskart viser at det er mye glimmerskifer i dette området, men også at det går et bånd med marmor her, noe som antagelig gjelder det meste av arealet innenfor avgrenset lokalitet. Den er omgitt av skog, primært lauvskog, men det er også en del granplantefelt i dalen, men selve lokaliteten er bare delvis skogkledt. Dels er det leside/rabbepreget vegetasjon, dels litt 1

Den delvis åpne knau Lok. nr. 9 Trældal: Elvekrokdalen sørside forts. mindre bergvegger, litt kalkrik bjørkeskog i øvre kant, samt rasmarkspreg som følge av vegen i nedre del. Hvilken naturtype lokaliteten hører inn under ble for øvrig vurdert som litt usikker. Artsfunn: Lokaliteten er ikke utpreget artsrik, men har tross alt en del kalkkrevende arter knyttet til fjell og rasmark. Dette omfatter blant annet fjellkvitkurle, kalktelg, dverglodnebregne og radblygmose. I tillegg kommer mer vanlige arter som rødsildre, gulsildre, rynkevier, bjønnbrodd, jåblom, reinrose, svarttopp, hårstarr, bergstarr, fjellbakkestjerne, setermjelt, norksk vintergrønn, fjelltettegras og labbmose. Verdivurdering Lokaliteten får verdi lokalt viktig (C), siden den er ganske liten og hittil uten funn av spesielt kravfulle eller rødlistede arter. Også litt usikker tilstandsstatus teller inn her. Artsliste for lokaliteten Totalt 19 art(er) påvist: Kalktelg, Dverglodnebregne, Rynkevier, Jåblom, Gulsildre, Rødsildre, Reinrose, Setermjelt, Svarttopp, Fjelltettegras, Norsk vintergrønn, Fjellbakkestjerne, Bjørnebrodd, Knerot, Fjellhvitkurle, Hårstarr, Bergstarr, Labbmose, Radblygmose. Skjøtsel og hensyn En viss rydding av trær og kratt på og rundt lokaliteten er sannsynligvis nødvendig på sikt for å opprettholde verdiene, helst i kombinasjon med noe husdyrbeite i dalen. Litteratur 2

Lok. nr. 10 Trældal: Forrholten 180510010 Viktig B Deler av bergveggene og rasmarksskogen under, ganske sentralt i lokaliteten, tatt fra den åpne, kalkrike knausen på sørsiden av dalen (lok 9). Naturtyperegistreringer Naturtype: Bjørkeskog med høgstauder Utforming: Ren høgstaudeutforming Mosaikk: Totalt 3 naturtype(r) registrert: Bjørkeskog med høgstauder F04 - Nordlig frodig bjørkeskog F0403 (60%), Gråor-heggeskog F05 - Liskog/ravine F0502 (30%), Sørvendt berg og rasmark B01 - Kalkrik og/eller sørvendt bergvegg B0101 (10%). Feltsjekk: 27.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 27.07.2008. samt Krovoll (1984) og Kristiansen & Risholt (1997) sine undersøkelser tidlig på 1980-tallet og siste halvdel av 1990-tallet. Lokaliteten omfatter et større parti i den sørvendte lisida ovenfor Trældal, samt videre oppover Elvekrokdalen mot øst. Lokaliteten er noe grovt avgrenset, primært mot fattigere vegetasjon, men dels også mer kulturpåvirkede miljøer (særlig mot sør). Sammenlignet med tidligere avgrenset lokalitet (nr 14278) i Naturbase, er det gjort en del innsnevringer mot nord (fattigere vegetasjon trolig i høyden), mot øst (dårligere utviklet kalkrik, om enn ganske frodig skog oppover i dalen) og dels ned mot Trældal (fattigere skog, inkludert noe granplantefelt her). 1

Deler av bergveggene den åpne, kalkrike kn Lok. nr. 10 Trældal: Forrholten forts. Under feltarbeidet i 2008 var det primært østre halvdel av lokaliteten som ble sjekket i felt. Naturtyper: Berggrunnskart viser at det er mye glimmerskifer i dette området, men også at det går et bånd med kalkspatmarmor her, noe som antagelig gjelder en del areal innenfor avgrenset lokalitet. Dels er det en ganske stor sørvendt bergvegg (kalkrik) med små partier av åpen rasmark i nedkant, men med en del frodig rasmarksskog, dels sørvendt lauvskog i bratt li. Det er mye bjørkedominert, antatt høgstaudeskog, men finnes også noe skog dominert av andre lauvtrearter som gråor og selje. Artsfunn: Lokaliteten er artsrik og med forekomst av flere varmekjære og kravfulle arter. Kristiansen & Risholt (1997), samt Krovoll (1984) nevner arter som tyrihjelm, trollbær, tårnurt og myskemaure, alle mindre vanlige til ganske sjeldne, sørlige arter knyttet til varmekjær skog og rasmark. Kristiansen & Risholt (1997) nevner også kalkkrevende arter som rødflangre, grønnbrukne, skredrublom og reinrose. Flere av de sistnevnte artene ble gjennfunnet under eget besøk i 2008. I tillegg kan nevnes murburkne og hengepiggfrø (NT) (sistnevnte også omtalt av Krovoll 1984). Andre registrerte arter omfatter bl.a. markjordbær, linesle, bleiksøte, fjellbakkestjerne, fjellkveke, rundbelg, bergveronika, fjellodnebregne og berggull. I 2008 ble også lavfloraen undersøkt, men bare sparsom forekomst av vanlige arter i lungenever-samfunnet, som lungenever, kystårenever og brun blæreglye ble påvist. Kristiansen & Risholt (1997) nevner også flere noe krevende fuglearter herfra, som svarttrost, buskskvett, rødstruupe og hagesanager, samt forekomst av rovfugl. Verdivurdering Lokaliteten har tidligere fått verdi viktig (B), og under noe tvil opprettholdes dette. Muligens burde verdien vært satt høyere. Det er tross alt snakk om en ganske stor og velutviklet lokalitet med artsrik, kravfull flora. Artsliste for lokaliteten Totalt 32 art(er) påvist: Murburkne, Grønnburkne, Fjell-lodnebregne, Taggbregne, Linesle, Trollbær, Fjellfrøstjerne, Berggull, Bitterbergknapp, Jåblom, Reinrose, Markjordbær, Flekkmure, Rundbelg, Setermjelt, Hengepiggfrø (NT), Skogsvinerot, Bergveronika, Fjellbakkestjerne, Bleiksøte, Myskemaure, Rødflangre, Svartstarr, Hårstarr, Bergstarr, Fjellkveke, Brun blæreglye, Lungenever, Skrubbenever, Glattvrenge, Grynvrenge, Kystårenever. Skjøtsel og hensyn Naturverdiene vil særlig være sårbar for treslagsskifte til gran, samt hard hogst. Deler av området, kanskje spesielt rasmarksskogen i østre halvdel kan trolig med fordel helt unntas fra hogst. Husdyrbeite kan i moderat skala være positivt. Litteratur Kristiansen, G. & Risholt, O. 1997. Naturkvaliteter i Narvik kommune. Registrering av biologisk mangfold. Narvik kommune, område Utvikling. Rapport, 48 s. Krovoll, A. 1984. Undersøkelser av rik løvskog i Nordland, nordlige del. DKNVS Museet, rapport, bot. ser. 1984-1. 40 s. 2

Lok. nr. 11 Håkvikelva 180510011 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Gråor-heggeskog Utforming: Flommarksskog Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Gråor-heggeskog F05 - Flommarksskog F0501 (70%), Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti E03 - Kompleks med meandrerende elveparti, kroksjøer og dammer E0304 (10%). Feltsjekk: 23.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 23.07.2008, men lokaliteten er også registrert i Naturbase (lok nr 14288). Lokaliteten ligger rett innenfor Håkvik, langs nedre deler av Håkvikelva. Avgrensningen er av litt varierende nøyaktighet, men omfatter elvesletta og stedvis noe av ravinesidene. Naturtyper: Lokaliteten ligger omtrent i sin helhet på antatt marine avsetninger, og det er lokale innslag av utrasinger i leirjord på sørsiden. I elva er det derimot mest stein på bunnen, og i øvre deler av området dels også fast fjell. Klimakssamfunn er for en stor del trolig gråor-heggeskog med litt istervier, dels litt mer blandingsskog med mer bjørk på noe bedre drenert mark. I tillegg Parti langs nedre del av elva. 1

Parti langs nedre del a Lok. nr. 11 Håkvikelva forts. kommer det inn små kroksjøer, sumpmiljøer (starrsumper) tilknyttet meandrer i elva. Elva renner generelt rolig på strekningen (litt rasktstrømmende øverst, nesten stille nederst), men danner ikke markerte meandre, og det er bare få og små kroksjøer på siden. Helt nede er det svake innslag av havstrandsamfunn. Kulturpåvirkning medfører at det også er innslag av noe åpne engsamfunn i gjengroing m.v. Artsfunn: Det ble lett noe etter interessante leirjordsmoser, uten av slike med sikkerhet ble påvist. Det er et potensial for kravfulle slike arter her, men arealene med fuktig, blottlagt leirjord virker litt for små til at den er godt egnet. Flommarksskogen virket for øvrig nokså triviell floristisk, med ordinære høgstauder, mye sølvbunke og lungenever-samfunnet er dårlig utviklet med sparsom forekomst av et par vanlige arter. I nedre deler ble enkelte vanlige havstrandplanter som sandsiv, fjøresivaks og strandkjempe funnet. Sistnevnte dels i en grunn, naturlig pytt sammen med hesterumpe og pølstarr. I fuktige sig vokste det her litt kildegras (NT). Også nubbestarr ble funnet sparsomt i dette området. Naturbase (2008) oppgir at det skal være et rikt fugleliv i området. Verdivurdering Verdivurderingen er noe usikker, men under tvil settes denne til viktig (B). Dette fordi det tross alt er en ganske stor lokalitet som ikke er vesentlig påvirket av nyere inngrep (bortsett fra vassdragsreguleringa da), selv om den bærer preg av ganske betydelig påvirkning tidligere. Funn av enkelte kravfulle arter og potensial for enkelte flere er også med på å forsvarer en slik verdi. Artsliste for lokaliteten Totalt 10 art(er) påvist: Hesterumpe, Strandkjempe, Sandsiv, Nubbestarr, Pølstarr, Fjæresivaks, Kildegras (NT), Skrubbenever, Grynvrenge, Kystårenever. Skjøtsel og hensyn Fysiske inngrep, samt treslagsskifte er vel de mest negative inngrepene i dette miljøet. Også mye hogst av lauvtrær er uheldig, og partier bør settes av urørt. Husdyrbeite vurderes derimot som ubetinget positivt. Litteratur 2

Lok. nr. 12 Meraftesskaret: Stormyra 180510012 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Kalkskog Utforming: Kalkbjørkeskog Mosaikk: Totalt 3 naturtype(r) registrert: Kalkskog F03 - Kalkbjørkeskog F0303 (50%), Rikmyr A05 - Rik skog- og krattbevokst myr A0501 (20%), Sørvendt berg og rasmark B01 - Kalkrik og/eller sørvendt bergvegg B0101 (10%). Feltsjekk: 24.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 24.07.2008. Lokaliteten ligger vest for Vidrek, litt oppe i lia ovenfor E6, og helt på kommunegrensa mot Ballangen (mindre areal havner over grensa). Lokaliteten er primært avgrenset mot fattigere vegetasjonstyper på alle kanter (fattigere myr i sør/sørvest og ellers fattigere skogtyper), litt diffus grense mot øst. Naturtyper: Berggrunnen skal i utgangspunktet være glimmerskifer, men det er tydelig et bånd med antatt kalkspatmarmor som danner ryggen på nordsiden av Stormyra. Lokaliteten er ellers noe sammensatt. Stormyra er ei overveiende fattig til intermediær myr, med ganske mye lausbotn- og Stormyra, sett fra nordvestre kant. 1

Stormyra, sett fra nord Lok. nr. 12 Meraftesskaret: Stormyra forts. mjukmattemyr, men er rikere i kantsonene mot nord (hovedsaklig fastmattemyr her, men dels også intermediær mjukmatte- og lausbotnmyr). Kalkskrenten har stedvis noe åpent berg og små tendenser til rasmark mot sør. Ellers er det noe rik høgstaudebjørkeskog, noe småbregneskog og enkelte rike fuktsig/sumppartier. Artsfunn: I den sørvendte bergskrenten opptrer flere nokså kravfulle, kalkkrevende arter, inkludert fjellbakkestjerne, fjellsmelle, rødsildre, fjelltistel, reinrose, jåblom, blårapp, bakkestjerne, bergstarr, labbmose og i skogsmiljø under skrenten i øst også trollbær. I de litt rikere kantsonene til Stormyra ble det funnet arter som gulstarr, småsivaks, dvergjamne, fjellfrøstjerne, sveltull, bjønnbrodd, hårstarr, blystarr og myrsaulauk, samt den kalkkrevende soppen fiolett rødskivesopp. I østre deler var det noen små myrflekker inne i bjørkeskogen og her ble det gjort funn av nubbestarr, samt to adskilte forekomster av gulull (NT). For sistnevnte art er forekomstene her nær kommunegrensa mot Ballangen de vestligst kjente i regionen (arten er også funnet et par nærliggende steder). Til sist kan det nevnes at det er litt lungenever-samfunn på gamle seljer, inkludert to funn av sølvnever, en noe krevende gammelskogsart i østre del. Verdivurdering Lokaliteten vurderes å ha en ganske klar verdi som viktig (B). Dette både fordi den er middels stor, nokså variert og har forekomst av flere kravfulle og til dels sjeldne arter. Artsliste for lokaliteten Totalt 30 art(er) påvist: Dvergjamne, Fjellsnelle, Trollbær, Fjellfrøstjerne, Jåblom, Rødsildre, Reinrose, Bakkestjerne, Fjellbakkestjerne, Fjelltistel, Myrsauløk, Bjørnebrodd, Hårstarr, Gulstarr, Blystarr, Nubbestarr, Bergstarr, Småsivaks, Gulmyrull (NT), Sveltull, Marigras, Blårapp, Fiolett rødskivesopp, Sølvnever, Lungenever, Skrubbenever, Glattvrenge, Grynvrenge, Kystårenever, Labbmose. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil være å la området få ligge i fred. Både ordinær skogsdrift, inkludert vedhogst og treslagsskifte, samt alle former for fysiske inngrep vurderes som klart negativt. Vanlig friluftsliv og utmarksbeite har mindre å bety. Litteratur 2

Lok. nr. 13 Meraftesskaret nord 180510013 Lokalt viktig C Som det tydelig kommer fram på bildet så er dette ikke noen særlig åpen myr, men derimot ei noe grunnlendt skogkledt myr. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Rikmyr Rik skog- og krattbevokst myr 24.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 24.07.2008. Lokaliteten ligger vest for Vidrek, ikke så langt ovenfor E6, sørøst for Nygård. Lokaliteten er primært avgrenset mot skog og fattigere vegetasjon (det er også klare tegn på kalkrike innslag i skogen mot nordøst, men dette er ikke inkludert i lokaliteten). Naturtyper: Berggrunnen skal i utgangspunktet være glimmerskifer, men det er sannsynligvis et bånd med antatt kalkspatmarmor som strekker seg gjennom dette området. Det er snakk om ei delvis skogbevokst (furu og lauvkratt) rik fastmattemyr, svakt hellende mot nordvest. Artsfunn: Lokaliteten har forekomst av flere typiske arter for rikmyr. Av størst interesse er sparsom forekomst av gulull (NT), en av de vestlige forekomstene i regionen. Også linmjølke er en ganske kravfull og uvanlig art. I tillegg kan nevnes fjellsnelle, fjellstistel, hårstarr, 1

Som det tydelig komm derimot ei noe grunnl Lok. nr. 13 Meraftesskaret nord forts. fjellfrøstjerne, sveltull, jåblom, myrsaulauk, tvebostarr, gulstarr og piprensermose. Verdivurdering Lokaliteten får under tvil bare verdi lokalt viktig (C). Dette fordi den er liten og ikke spesielt variert. Det er mulig forekomsten av gulull burde tilsi høyere verdi. Artsliste for lokaliteten Totalt 11 art(er) påvist: Fjellsnelle, Fjellfrøstjerne, Jåblom, Linmjølke, Fjelltistel, Myrsauløk, Hårstarr, Tvebostarr, Gulstarr, Gulmyrull ( NT), Sveltull. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil være å la lokaliteten få ligge i fred for alle typer inngrep. Ikke minst grøfting (enten bevisst eller som følge av bruk av motorkjøretøy) er svært skadelig, men også ordinær hogst bør unngås. Litteratur 2

Lok. nr. 14 Storvatnet: Vassmoen SV 180510014 Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Rikmyr Rik skog- og krattbevokst myr 23.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 23.07.2008. Lokaliteten ligger i Håvikdalen, like inntil bygdevegen i østenden av Storvatnet. Den grenser skarpt til vegen i vest, en bekk i nord, samt skogkledt fastmark i sør og øst. Naturtyper: Det er primært glimmerskifer i dalføret, men trolig er denne stedvis noe kalkrik. Lokaliteten har ganske velutviklet rikmyrsflora, og er ei delvis krattdekt lita bakkemyr. Artsfunn: Et knippe med typiske rikmyrsplanter opptrer, som fjellfrøstjerne, fjelltistel, hårstarr, tvebostarr, svarttopp, jåblom, myrsaulauk, fjellsnelle, bjønnbrodd, marigras, trillingsiv, dvergjamne, svelull og piprensermose. Verdivurdering Lokaliteten har en ganske klar verdi som lokalt viktig (C). Den er liten og uten funn av spesielt sjeldne eller kravfulle arter, men det er tross alt snakk om ei typisk rikmyr. Artsliste for lokaliteten Totalt 13 art(er) påvist: Dvergjamne, Fjellsnelle, Fjellfrøstjerne, Jåblom, Svarttopp, Fjelltistel, Myrsauløk, Bjørnebrodd, Trillingsiv, Hårstarr, Tvebostarr, Sveltull, Marigras. 1

Lok. nr. 14 Storvatnet: Vassmoen SV forts. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil være å la myra få ligge i fred for alle typer inngrep. Litteratur 2

Lok. nr. 15 Storvatnet: Vassmoen SØ 180510015 Viktig B Parti med relativt bløt, kildepreget myr. Naturtyperegistreringer Naturtype: Rikmyr Utforming: Rik skog- og krattbevokst myr Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Rikmyr A05 - Rik skog- og krattbevokst myr A0501 (80%), Kilde og kildebekk A06 - Kilde over sørboreal A0603 (20%). Feltsjekk: 23.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 23.07.2008. Lokaliteten ligger i Håvikdalen, litt på oversiden av bygdevegen i østenden av Storvatnet. Den grenser stort sett skarpt mot skogkledt fastmark på alle kanter, men litt gradvis fuktskogsovergang i søkket mot sør, samt at litt fattigere myr er inkludert mot den svakt formede kollen i vest. Naturtyper: Det er primært glimmerskifer i dalføret, men trolig er denne stedvis noe kalkrik. Lokaliteten har ganske velutviklet rikmyrsflora, og er ei delvis krattdekt lita bakkemyr. I øvre (østre) kant er det tydelig kildepreg, noe også bekkesig både mot sør og vest bærer preg av. Artsfunn: Et knippe med typiske rikmyrsplanter opptrer, som fjellfrøstjerne, fjelltistel, hårstarr, tvebostarr, svarttopp, jåblom, myrsaulauk, fjellsnelle, bjønnbrodd, marigras, trillingsiv, 1

Lok. nr. 15 Storvatnet: Vassmoen SØ forts. dvergjamne, sveltull, klubbestarr, fjellstarr, linmjølke og breiull. I tillegg i fuktsiget mot sør også arter som gulsildre, nubbestarr og fjell-lok. Av spesielle interesse er sparsom forekomst av gulull (NT) på sentrale til nordre del av myra, en regionalt sjelden art med få funn lenger vest. Verdivurdering Lokaliteten får en ganske klar verdi som viktig (B). Dette fordi det er snakk om ei forholdsvis artsrik, om enn ganske lita myr, med flere kravfulle arter, inkludert en regionalt sjelden rødlisteart. Artsliste for lokaliteten Totalt 21 art(er) påvist: Dvergjamne, Fjellsnelle, Fjell-lok, Fjellfrøstjerne, Jåblom, Gulsildre, Linmjølke, Fjelltistel, Myrsauløk, Bjørnebrodd, Trillingsiv, Klubbestarr, Hårstarr, Tvebostarr, Gulstarr, Nubbestarr, Fjellstarr, Gulmyrull (NT), Bredmyrull, Sveltull, Marigras. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil være å la myra få ligge i fred for alle typer inngrep. Ikke minst grøfting er svært skadelig. En bør ikke kjøre over myra eller kantsonene til den med tunge motorkjøretøy. Litteratur 2

Lok. nr. 16 Skjomen: Storberget ved Lengenes 180510016 Svært viktig A Naturtyperegistreringer Naturtype: Gammel lauvskog Utforming: Gammelt ospeholt Mosaikk: Totalt 1 naturtype(r) registrert: Gammel lauvskog F07 - Gammelt ospeholt F0701 (%). Feltsjekk: 24.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er særlig basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 24.07.2008. I tillegg foreligger relevante opplysninger fra MiS-undersøkelser i Narvik (men denne har metodisk trolig ikke fungert spesielt bra, da fokuset har virket noe snevert rettet mot store dimensjoner av osp og lite annet), Kristiansen & Risholt (1997), samt sannsynligvis også andre kilder som ikke er sjekket her (som artsfunn hos Engelskjøn et al. 2000). I Naturbase har det ligget inne to lokaliteter her - Storberget (lok 14291) og Lengeneslia (lok 14290). Det er generelt vanskelig å avgrense klart definerte areal her, bl.a. fordi terrenget er mosaikkpreget og stort og vanskelig å få oversikt over. Her er det, under tvil, valgt å slå alt sammen i en stor og noe dårlig avgrenset lokalitet, der det for sørøstre halvdel er valgt å følge tidligere grenser for Lengeneslia, mens det i nordvest er valgt å basere seg på vurderinger ved eget feltarbeid i 2008. Avgrensningen må fortsatt betraktes som grov og unøyaktig, og med fordel kan området befares grundigere og sannsynligvis splittes noe mer opp. I nord er det økt hogstpåvirkning som danner hovedgrunnlaget for grensa, i øst gradvis mer fjellpreg og småvokst skog, ned mot fjorden kommer det inn bl.a. noe hytter. To smålokaliteter som skilte seg litt ut i nordre del under feltarbeidet er beskrevet som egne lokaliteter. Naturtyper: Berggrunnskart viser at det er mye glimmerskifer i dette området, men også at det 1

Lok. nr. 16 Skjomen: Storberget ved Lengenes forts. går et bånd med marmor her, noe som Krisiansen & Risholt (1997) påpeker for areal under Sandviktind (her skal det være både kalkspatmarmor og kvartsskifer). Skogen ligger i nordre halvdel av området mer eller mindre på skråttstilte hyller, med mest furudominert bærlyngskog ytterst, og lauvrik lågurtpreget skog i veksling med småbregneskog inne på hylla og oppover i skråningen ovenfor. Lagdelingen medfører at mye av skogen får noe sesongfuktig preg. I enkelte små søkk er det preg av rik sumpskog. Gammel lauvskog med ospeholt er valgt som naturtype, siden det er uvanlig god forekomst av stor og grov osp her. Men det er også kvaliteter knyttet til steinblokker/bergvegger, og det høye innslaget av lågurtskog, samt forekomst av kalksparmarmor i søndre del tilsier at det også kan være kvaliteter knyttet til kalkskog og kanskje også sørvendt berg og rasmark i området (ikke lagt inn som type, siden verdiene er usikre). Artsfunn: Kristiansen & Risholt (1997) nevner flere sjelden og kravfulle arter her, inkludert brudespore (NT), gulmjelt, kalktelg og grønnburkne. På død ved av furu er Oligoporus hibernicus (NT) funnet. De påpeker også et rikt fugleliv. Under eget feltarbeid i 2008 ble bl.a. furuvintergrønn funnet (arten er kjent her fra før i følge Torstein Engelskjøn). I tillegg bl.a. myskemaure. Lokaliteten har klart potensial for flere kravfulle og dels også rødlistede arter, kanskje ikke minst blant marklevende sopp, men helst også flere andre organismegrupper. Verdivurdering Lokaliteten har tidligere fått verdi svært viktig (A), og dette opprettholdes her under litt tvil. Lokaliteten er såpass stor og dette er trolig en av de viktigste ganske tørre og gamle lågurtskogene i regionen. Den burde likevel vært bedre undersøkt og dokumentert. Artsliste for lokaliteten Totalt 2 art(er) påvist: Furuvintergrønn, Myskemaure. Skjøtsel og hensyn En bør generelt unngå inngrep i området. Særlig tilplanting (og spredning) av gran er svært uheldig, men også generell avvirkning av osp og hard hogst av furu er klart negativt. Litteratur Engelskjøn, T., Granmo, A., Nettelbladt, M. G. & Skifte, O. 2000. The vascular plants of the Tysfjord - Skjomen region, North Norway. Tromura nr 85. 115 pp. Kristiansen, G. & Risholt, O. 1997. Naturkvaliteter i Narvik kommune. Registrering av biologisk mangfold. Narvik kommune, område Utvikling. Rapport, 48 s. 2

Lok. nr. 17 Skjomen: Lengenes nordre 180510017 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Indre deler av bukta sett fra dyrket mark på sørsida. Strandeng og strandsump Stort strandengkompleks 22.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 22.07.2008, samt Elven et al. (1988). Lokaliteten ligger i Skjomen, på østsiden av fjorden og utgjør ei bukt på halvøya ved Lengenes. Lokaliteten avgrenses ganske skarpt mot fastmark på alle kanter, bortsett fra i munningen mot fjorden i sørøst. Elven et al. (1988) har valgt å se lokaliteten i sammenheng med ei mindre bukt rett på sørsiden, men siden disse er tydelig fysisk skilt av fastmark (dyrket mark og skog), så er de delt opp her. Naturtyper: Elven et al. (1988) skriver at de to buktene har store mudderfjører med silt og leire. Videre at det snakk om middels varierte strandenger med bl.a. saulauk-forstrand, ishavsstarr-eng, saltsiveng, rødsvingel-eng, fjøresivaks-eng, fjørestarr-eng, taresaltgras-grusstrand og flerårsvoll. Videre at soneringene er dårlige. Det ble ikke funnet vesentlige avvik fra dette under eget 1

Indre deler av bukta s Lok. nr. 17 Skjomen: Lengenes nordre forts. feltarbeid i 2008, og bl.a. konstantert at det meste av bukta er tørrlagt ved fjøre sjø. Artsfunn: Under feltarbeidet i 2008 ble bl.a. følgende arter funnet; saltsiv, grusstarr, fjøresaulauk, krypkvein, strandkryp, strandkjempe, strandrug, åkerdylle, fjøresivaks, strandkjeks, rustsivaks og fjørestarr. Dette er alle ganske vanlige og vidt utbredte arter på strandenger. Verdivurdering Lokaliteten får under litt tvil verdi viktig (B), siden det er snakk om ei middels stor, relativt intakt strandeng og mudderfjøre inne i en avskjermet fjord. Artsliste for lokaliteten Totalt 13 art(er) påvist: Strandkjempe, Strandkjeks, Åkerdylle, Strandkryp, Fjæresauløk, Saltsiv, Rustsivaks, Grusstarr, Fjærestarr, Fjæresivaks, Krypkvein, Smårørkvein, Strandrug. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil stort sett være å la området få ligge i fred. Ekstensivt husdyrbeite kan være positivt på øvre deler av strandengene, men tråkkskader blir fort et problem, særlig hvis det er snakk om tunge dyr som også får tilgang på nedre strandenger og mudderfjøra. Litteratur Elven, R.,Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E. & Johansen, V. 1988. Botaniske verdier på havstrender i Nordland. C. Beskrivelser for regionene Ofoten og Lofoten/Vesterålen. Økoforsk rapport 1988:2C. 1-386. 2

Lok. nr. 18 Skjomen: Lengenes søndre 180510018 Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Strandeng og strandsump Stort strandengkompleks 22.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 22.07.2008, samt Elven et al. (1988). Lokaliteten ligger i Skjomen, på østsiden av fjorden og utgjør ei bukt på halvøya ved Lengenes. Lokaliteten avgrenses ganske skarpt mot fastmark på alle kanter, bortsett fra i munningen mot fjorden i sørøst. Elven et al. (1988) har valgt å se lokaliteten i sammenheng med ei mindre bukt rett på sørsiden, men siden disse er tydelig fysisk skilt av fastmark (dyrket mark og skog), så er de delt opp her. Naturtyper: Elven et al. (1988) skriver at de to buktene har store mudderfjører med silt og leire. Videre at det snakk om middels varierte strandenger med bl.a. saulauk-forstrand, ishavsstarr-eng, saltsiveng, rødsvingel-eng, fjøresivaks-eng, fjørestarr-eng, taresaltgras-grusstrand og flerårsvoll (bare tendenser). Videre at soneringene er dårlige. Det ble ikke funnet vesentlige avvik fra dette under eget feltarbeid i 2008, og bl.a. konstantert at det meste av bukta er tørrlagt ved fjøre sjø. En bekk renner ned i indre deler av bukta. Artsfunn: Under feltarbeidet i 2008 ble bl.a. følgende arter funnet; saltsiv, grusstarr, fjøresaulauk, krypkvein, strandkryp, strandkjempe, strandrug og åkerdylle. Dette er alle ganske vanlige og vidt utbredte arter på strandenger. Verdivurdering 1

Lok. nr. 18 Skjomen: Lengenes søndre forts. Lokaliteten får verdi lokalt viktig (C), siden dette er en noe mindre lokalitet enn bukta rett på nordsiden. Ingen spesielle arter eller sjeldne plantesamfunn er heller påvist som kan være med på å forsvare høyere verdi. Artsliste for lokaliteten Totalt 9 art(er) påvist: Strandkjempe, Åkerdylle, Strandkryp, Fjæresauløk, Saltsiv, Grusstarr, Krypkvein, Smårørkvein, Strandrug. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil stort sett være å la området få ligge i fred. Ekstensivt husdyrbeite kan være positivt på øvre deler av strandengene, men tråkkskader blir fort et problem, særlig hvis det er snakk om tunge dyr som også får tilgang på nedre strandenger og mudderfjøra. Litteratur Elven, R.,Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E. & Johansen, V. 1988. Botaniske verdier på havstrender i Nordland. C. Beskrivelser for regionene Ofoten og Lofoten/Vesterålen. Økoforsk rapport 1988:2C. 1-386. 2

Lok. nr. 19 Skjomen: Stormyra 180510019 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Annen viktig forekomst 24.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 24.07.2008. Lokaliteten ligger inne i Skjomdalen, på østsiden av vegen ikke langt fra golfbanen. Lokaliteten grenser ganske skarpt til fastmark på alle kanter. Bare de bløteste partiene av myra er valgt inkludert her, noe som betyr at partiene nærmest vegen ikke er mer (inntørkingsdammer med arter som flaskestarr og gråstarr). Naturtyper: Det er en del løsmasseavsetninger i området, dels godt drenerte med tørr furuskog på vestsiden, mens det er enkelte berghamre på østsiden. Det kan være at denne myra er en gammel meanderrest fra elva, men den ligger på den andre siden et godt stykke unna og noe høyere i terrenget. Siden myra ikke er spesielt rik, for det meste fattig til intermediær, så lar den seg vanskelig plassere innenfor etablerte prioriterte naturtyper. Den vurderes likevel som såpass Sentrale deler av den blaute Stormyra. 1

Sentrale deler av den Lok. nr. 19 Skjomen: Stormyra forts. spesiell og interessant som følge av det store arealet med lausbotn- og mjukmattemyr, som ofte inneholder spesialiserte og sjeldne arter. Den nordre delen var fattigst, mens det var mer intermediært preg i midtre og søndre del. Det er også tendenser til furumyrskog her. Området bærer lite preg av kulturpåvirkning. Artsfunn: Floraen er ikke spesielt rik og arter knyttet til fattig og intermediær myr ser ut til å dominere. Av interesse var bl.a. funn av den noe østlige myrplanta blystarr, samt arter som flaskestarr og bukkeblad. Verdivurdering Det er vanskelig å vurdere verdien til en slik lokalitet, siden etablert metodikk mangler. Her foreslås inntil videre viktig (B), siden typen er såpass sjelden i regionen (intakt blaut låglandsmyr i noe kontinentalt klima). Artsliste for lokaliteten Totalt 1 art(er) påvist: Blystarr. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil være å la myra få ligge i fred for alle typer inngrep. Litteratur 2

Lok. nr. 20 Skjomen: Olderholmen 180510020 Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Gråor-heggeskog Flommarksskog 24.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 24.07.2008. Lokaliteten ligger inne i Skjomdalen, mellom elva og bygdevegen litt nord for Sæterbrukan. Den avgrenses hovedsaklig av elva både i sør, øst og vest, og mot tørrere, furudominert skog i nord. Naturtyper: Det er snakk om en oredominert skog, selv om det også finnes noe tørrere og bedre drenerte partier med furu og bjørk. Et par småbekker kommer ned fra lia her. Samtidig har dette området utvilsomt vært en god del påvirket av flommer i hovedvassdraget tidligere, før vassdraget ble regulert. Nå er påvirkningen av dette mindre, men det er fortsatt en del middelaldrende til eldre oreskog med preg av flommark/sumpmiljøer. Artsfunn: Floraen er ikke spesielt artsrik, men enkelte typiske høgstauder er vanlige, som skogrørkvein, bringebær, skogstjerneblom og trollurt. Det mangler egnede miljøer for arter knyttet til mer åpne flommarker her. Verdivurdering Lokaliteten får bare verdi lokalt viktig (C). Lokaliteten er ikke spesielt stor, uten funn av spesielt sjeldne og kravfulle arter, samtidig som den er negativt påvirket bl.a. av vassdragsregulering. Artsliste for lokaliteten 1

Lok. nr. 20 Skjomen: Olderholmen forts. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil være å la skogen få stå i fred. Mer aktive flommer i elva ville vært positivt. Litteratur 2

Lok. nr. 21 Skjomen: Bjorelvsletta 180510021 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Rik sumpskog Utforming: Rik sumpskog Mosaikk: Totalt 3 naturtype(r) registrert: Rik sumpskog F06 - Rik sumpskog F0601 (30%), Gråorheggeskog F05 - Flommarksskog F0501 (20%), Gammel lauvskog F07 - Gammelt ospeholt F0701 (10%). Feltsjekk: 22.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 22.07.2008. Lokaliteten ligger inne i Skjomdalen, på østsiden av vegen litt nord for Sæterbrukan. Lokaliteten grenser ganske skarpt til fastmark på de fleste kanter. Naturtyper: Lokaliteten utgjør en et litt variert miljø med innslag både av flommarkspreget lauvskog (tilknyttet en bekk som kommer ned fra nord/nordøst og oversømmer ei slette), myr og grunne tjern (for det meste av intermediær karakter, men med rikere kantsoner), og litt frodig oreskog i nordkant av sistnevnte miljøer inn mot bergrota. Oreskogen har innslag av litt bjørk og istervier. I tillegg et lite ospebestanda, med til dels grove trær på nordsiden av tjerna (midtre del). Naturtype var samlet sett vanskelig å sette her, da det er en mosaikk av ulike miljøer. Artsfunn: Karplantefloraen er ikke spesielt rik, men den uvanlige østlige arten nubbestarr ble funnet på flere dellokaliteter i området, samt at rikmyrsarten klubbestarr vokser sparsomt i blautmyr i østre del. I tjerna ble bare litt flaskestarr sett. Tendenser til høgstaudemiljø inn mot bergrota med arter som skogstjerneblom og trollurt. Litt uventet var observasjon av sterkt varslende (og dermed trolig hekkende) skogsnipe, en sørøstlig art som er sjelden i regionen. Også stokkand hekker her. Lungenever-samfunnet ble funnet sparsomt med enkelte vanlige arter på osp. 1

Lok. nr. 21 Skjomen: Bjorelvsletta forts. Verdivurdering Lokaliteten gis etter en samlet vurdering verdi viktig (B). Dette fordi det er snakk om et ganske variert og intakt miljø med forekomst av enkelte mindre vanlige, kravfulle arter. Artsliste for lokaliteten Totalt 8 art(er) påvist: Stokkand, Skogsnipe, Klubbestarr, Nubbestarr, Fløyelsglye, Skrubbenever, Glattvrenge, Kystårenever. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil stort sett være å la området få ligge i fred. Særlig fysiske inngrep og forsøk på drenering er negativt. Litteratur 2

Lok. nr. 22 Sægnes nordre 180510022 Lokalt viktig C Deler av strandenga sett innover mot E6 fra tangen på vestsida av bukta. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Sand- og grusstrand Overgang til sump, saltpanne, strandeng etc. 21.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 21.07.2008, samt omtale hos Elven m.fl. (1998) (de har nevnt denne bukta, men vanskelig å gjenfinne i den konkrete beskrivelsen, derfor ikke inkludert noe av deres tekst her). Lokaliteten ligger på Sægnes nord for Rombaken, og er dels beskyttet av en lav tange ut mot hovedfjorden. Den avgrenses av fastmark både i øst, nord og dels vest. Dels er det snakk om skarpe grenser (mot øst), mens det i vest er stedvis litt mer diffus overgang. Naturtyper: Det er noe sandstrand her, men også litt mer finkornet. Dels er det smale belter av typiske saltenger, men i tillegg kommer det inn noe bakre, litt kalkrike fuktenger, samt små partier med sukkulent forstrand på utsiden. Artsfunn: En del typiske havstrandplanter opptrer, som rustsivaks, fjøresivaks, grusstarr, sandsiv, 1

Deler av strandenga Lok. nr. 22 Sægnes nordre forts. fjøresøte, havstarr, saltsiv, buestarr, samt litt mer uvanlige arter som saltbendel og salturt. Verdivurdering Lokaliteten får verdi lokalt viktig (C), siden den er ganske liten, en del påvirket og uten funn av spesielt sjeldne arter eller vegetasjonstyper. Artsliste for lokaliteten Totalt 23 art(er) påvist: Salturt, Knoppsmåarve, Saltbendel, Jåblom, Gåsemure, Legevintergrønn, Fjelltistel, Åkerdylle, Strandkryp, Fjæresøte, Fjæresauløk, Sandsiv, Saltsiv, Rustsivaks, Hårstarr, Grusstarr, Buestarr, Havstarr, Fjærestarr, Fjæresivaks, Krypkvein, Smårørkvein, Strandrug. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil være å la den få være i fred i stor grad. Særlig ulike typer fysiske inngrep som gjenfylling med løsmasser og stein, samt omfattende roting i marka og nedbygging vil være negativt. Også tilplanting med fremmede arter kan være en trussel på slike steder. Litteratur Elven, R.,Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E. & Johansen, V. 1988. Botaniske verdier på havstrender i Nordland. C. Beskrivelser for regionene Ofoten og Lofoten/Vesterålen. Økoforsk rapport 1988:2C. 1-386. 2

Lok. nr. 23 Sægnes søndre 180510023 Svært viktig A Naturtyperegistreringer Oversikt over bukta sett fra nord og med vann over leirflatene. Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Strandeng og strandsump Stort strandengkompleks 21.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 21.07.2008, samt omtale hos Elven m.fl. (1998), Gillner (1955) og Kristiansen & Risholt (1997). Lokaliteten ligger på Sægnes nord for Rombaken, inne i ei grunn bukt, godt beskyttet av landtanger ut mot fjorden, samt et grunt parti med noen små holmer i utløpet. Den avgrenses ganske skarpt mot fastmark på alle kanter, bortsett fra i utløpet. En liten bekk kommer ut innerst i bukta i sørøst. Naturtyper: Elven m.fl. (1988) skriver at det her er ei relativt stor strandeng bygd opp av silt og leire og der en god del er åpne leirflater. De vurderte den som relativt variert med både sukkulente panner og -forstrender, fjøresaltgrasenger, ishavsstarrenger, rødsvingeleng, fjøresivakseng, fjørestarreng, rustsivakseng, pølstarrpøler, sansdslirekneforstrand og litt flerårsvoller. Gillner (1955) fokuserte i sin beskrivelse særlig på salturt- og fjøresaltgrasengene. Under eget feltarbeid 1

Oversikt over bukta s Lok. nr. 23 Sægnes søndre forts. ble det ikke påvist store og tydelige avvik fra tidligere registreringer, men det er trolig noe ustabile tangvoller i bukta, med bl.a. melder. Små tendenser til fuktenger finnes også. Artsfunn: Lokaliteten er ganske variert og artsrik. Salturt er en mindre vanlig art og artstilhørigheten til forekomsten her har vært debattert, men Elven m.fl. (1988) nevner kromosomundersøkelser som viser at det dreier seg om den vanlige arten. Noe overraskende ble det i 2008 funnet et stort bestand av den ganske sjeldne, nordlige havstrandplanta strandreverumpe på nordsiden av bukta. Arten ble verken nevnt av Elven mfl. (1988) eller Gillner (1955). Den kan som steril lett forveksles med strandrug, men det er likevel underlig om ingen av de tidligere botanikerene hadde reagert på den, så kanskje er den nyinnvandret. For øvrig kan nevnes arter som saltbendel, fjøresøte, ålegras og bleiksøte. Kristiansen & Risholt (1997) har i tillegg framhevet fuglelivet, med registreringer av interessante arter som storlom, grågås, temmincksnipe og tornsanger (gjelder et litt større område enn bare denne bukta). Verdivurdering Lokaliteten har en klar verdi som viktig (B), og er her under noe tvil satt til svært viktig (A). Dette fordi den er variert, ganske intakt, har forekomst av flere mindre vanlige til sjeldne arter, og har en klar vitenskaplig interesse (undersøkt av fagfolk ved flere tilfeller over en 50-års periode, og med egne studier av enkeltarter). Artsliste for lokaliteten Totalt 26 art(er) påvist: Bruskmelde, Tangmelde, Salturt, Strandarve, Saltbendel, Saftstjerneblom, Skjørbuksurt, Jåblom, Myrhatt, Bleiksøte, Fjæresøte, Myrsauløk, Ålegras, Sandsiv, Rustsivaks, Grusstarr, Pølstarr, Buestarr, Snipestarr, Fjærestarr, Sumpsivaks, Krypkvein, Strandreverumpe, Smårørkvein, Strandrug, Fjæresaltgras. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil stort sett være å la området få ligge i fred for fysiske inngrep, mens et ekstensivt husdyrbeite vurderes som positivt. Litteratur Elven, R.,Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E. & Johansen, V. 1988. Botaniske verdier på havstrender i Nordland. C. Beskrivelser for regionene Ofoten og Lofoten/Vesterålen. Økoforsk rapport 1988:2C. 1-386. Gillner, V. 1955. Strandängsvegetation i Nord-Norge. Svensk bot. tidskr. 49: 217-228. Kristiansen, G. & Risholt, O. 1997. Naturkvaliteter i Narvik kommune. Registrering av biologisk mangfold. Narvik kommune, område Utvikling. Rapport, 48 s. 2

Lok. nr. 24 Slåttvika 180510024 Viktig B Parti med bakre fukteng tilknyttet bekkeutløp på vestsiden av bukta, med mudderbankene utenfor. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Strandeng og strandsump Stort strandengkompleks 21.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 21.07.2008, samt omtale hos Elven m.fl. (1998), samt Kristiansen & Risholt (1997). Lokaliteten ligger på nordsida av Rombaken, i ei delvis avsnørt stor bukt der. Lokaliteten grenser ganske skarpt til fastmark på alle kanter, unntatt i sør der dypere vann med ikke blottlagte mudderbanker danner grensa. Anm: Kristiansen & Risholt (1997) framhever partier med urskogsartet oreskog her. Disse ble ikke observert i 2008 og er derfor heller ikke inkludert i avgrenset lokalitet (med unntak av ei smal sone i overgang mot strandenga i øst). Naturtyper: Elven m.fl. (1988) beskriver dette som ei flat bukt med silt og leire, iblandet grovere materiale, samt ei smal sone med strandengvegetasjon inn mot land. På strandengene fant de bl.a. sukkulent-panne, fjøresaltgras-eng, ishavsstarr-eng, rødsvingel-eng, fjøresivaks-eng, rustsivaks- 1

Parti med bakre fukte mudderbankene uten Lok. nr. 24 Slåttvika forts. eng og fjørestarr-eng. De samme samfunnene ble påvist i 2008 (bare indre og vestre deler undersøkt i felt), med noe salturt innerst, lite forstrender, en del bakre fuktenger, små flekker med pølstarr og bl.a. stedvis mye rustsivaks- og buestarr-eng på vestsiden. Tangvoller mangler helt. Artsfunn: En del typiske havstrandplanter opptrer, som rustsivaks, fjøresivaks, grusstarr, sandsiv, fjøresøte, saltsiv, buestarr, samt litt mer uvanlige arter som saltbendel. I tillegg er det overgang mot bakre fuktenger, med arter som hårstarr, gulstarr, sveltull og småsivaks, samt fattigere med bl. a. duskull. Verdivurdering Lokaliteten får verdi viktig (B). Dette fordi den er ganske store og relativt intakt, selv om det ikke er funnet spesielt sjeldne arter eller miljøer her. Artsliste for lokaliteten Totalt 27 art(er) påvist: Dvergjamne, Salturt, Knoppsmåarve, Jåblom, Strandkjempe, Legevintergrønn, Strandkryp, Fjæresøte, Fjæresauløk, Myrsauløk, Skogsiv, Sandsiv, Saltsiv, Rustsivaks, Hårstarr, Tvebostarr, Gulstarr, Grusstarr, Pølstarr, Buestarr, Fjærestarr, Musestarr, Småsivaks, Fjæresivaks, Sveltull, Smårørkvein, Strandrug. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil være å la området få ligge i fred. En bør samtidig unngå nedbygging, omfattende hogst m.v. i den intakte skogsona innerst og på østsiden av bukta. Litteratur Elven, R.,Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E. & Johansen, V. 1988. Botaniske verdier på havstrender i Nordland. C. Beskrivelser for regionene Ofoten og Lofoten/Vesterålen. Økoforsk rapport 1988:2C. 1-386. Kristiansen, G. & Risholt, O. 1997. Naturkvaliteter i Narvik kommune. Registrering av biologisk mangfold. Narvik kommune, område Utvikling. Rapport, 48 s. 2

Lok. nr. 25 Prestjordelva 180510025 Svært viktig A Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Gråor-heggeskog Flommarksskog 21.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 21.07.2008, feltarbeid utført av Jon T. Klepsland 27.07 og 11.08.2007 (pers. medd.), samt omtale hos Kristiansen (1997). Lokaliteten ligger langs Prestjordelva ved Bjerkvik. Grensene antas å være stort sett ganske nøyaktige, men de er noe mer ujevne i øst enn det som kommer fram på kartet (avgrensning om industri/service-område m.v.). De er dels bygd på eget feltarbeid i 2008 (i søndre del), dels på kommentarer fra J. T. Klepsland og dels kart med avgrensede områder hos Kristiansen (1997). Sistnevnte opererer med 5 delområder, hvorav 4 henger sammen og de siste i nord er adskilt av ei ganske smal sone. Her er det valgt å slå alt sammen til en lokalitet. Litt større areal er også inkludert på vestsiden (under tvil i nord), mens det er grunn til å frykte at grensene mot øst burde vært trukket litt tilbake som følge av inngrep i nyere tid. Arealet er vesentlig utvidet Frodig parti langs elva i nedre deler. 1

Frodig parti langs elv Lok. nr. 25 Prestjordelva forts. mot nord sammenlignet med hva som har ligget inne i Naturbase (begrunnelsen for den snevre grensa der er ikke kjent). Naturtyper: Det er snakk om en av de største flommarksskogene i Ofoten med til dels storvokst og velutviklet gråor-heggeskog med innslag av vierkratt. Også bjørk og selje forekommer. Enkelte mindre avsnørte meandre forekommer også, samt at det kommer ned flere bekker fra vestsiden. Mindre areal med frodig lauvskog i ravineskråninger er inkludert. Skogen er gjennomgående av høgstaudetype. Elva slynger seg stedvis ganske fint gjennom lokaliteten, hovedsaklig på løsmasser med en del grus og sand. Artsfunn: Skogen er frodig med høgstauder som strutseving, bringebær, skogsvinerot, mjødurt, skogrørkvein, hundekveke, skogstjerneblom, fjellfiol og smårørkvein (Kristiansen 1997). Kristiansen (1997) nevner også spredte funn av fjellplanter langs elva på flommark, som gulsildre, skredrublom, tvillingsiv og fjelltjæreblom. I avsnørte kroksjøer vokser sennegras, flaskestarr, nordlandsstarr og elvesnelle. Kristiansen (1997) nevner også enkelte mindre vanlige kjuker på lauvtrær, som røykkjuke og hasselkjuke, mens Jon T. Klepsland (pers. medd.) har funnet glanskjuke, nettkjuke og skorpepiggsopp (NT) her. Kristiansen (pers. medd.) har også 3 funn av skorpepiggsopp fra området. Ryvarden et al. (2003) nevner også at G. Kristiansen har funnet Oxyporus obducens her, som ny for Norge, men funnet er hittil ikke lagt i NorskSoppDatabase. Miettinen m.fl. (2007) skal ha beskrevet en ny art for vitenskapen basert på belegg herfra - Irpex cremicolor (J. Klepsland pers. medd.), men heller ikke denne er så langt innlag i NorskSoppDatabase. I tillegg har området stedvis, særlig i nordre del, en ganske rik flora av lav på svartvier, med både en del fossenever (VU) og skrubbenever. Under eget feltarbeid i nedre deler i 2008 ble det funnet sparsomt med skrubbenever, filthinnelav og vrenger, samt ett funn av langnål (NT). Av fugl nevner Kristiansen (1997) flere krevende arter som blåmeis, svarttrost, stær, sivsanger, grønnsisik og hagesanger. Verdivurdering Lokaliteten har en klar verdi som svært viktig (A). Dette er sannsynligvis den mest verdifulle flommarksskogen i Narvik kommune. Selv om det har skjedd enkelte klart negative inngrep i nyere tid, er den fortsatt ganske stor og vesentlige deler er lite påvirket i nyere tid. Skogen er uvanlig frodig, storvokst og flere til dels meget sjeldne og truede arter forekommer. Artsliste for lokaliteten Totalt 29 art(er) påvist: Fjelltjæreblom, Trollbær, Skredrublom, Jåblom, Gulsildre, Setermjelt, Gulmjelt, Skogsvinerot, Tvillingsiv, Nordlandsstarr, Svartstarr, Tranestarr, Gulstarr, Sennegras, Fjellrapp, Røykkjuke, Nettkjuke, Hasselkjuke, Skorpepiggsopp (NT), Glanskjuke, Blåkjuke, Oxyporus obducens, Småporekjuke, Filthinnelav, Fossenever (VU), Skrubbenever, Glattvrenge, Grynvrenge, Langnål (NT). Skjøtsel og hensyn Naturverdiene opprettholdes best med minst mulig inngrep i området. Særlig ulike fysiske inngrep som nedbygging vil være negativt, men også forurensning av grunnen og vassdragsreguleringer er klart uheldige. Det samme gjelder alle former for skogsdrift (unntatt fjerning av fremmede arter). Ytterligere tilrettelegging for friluftsliv bør heller ikke skje, både av hensyn til fuglelivet og floraen. Alle former for drenering av kroksjøer, bekker m.v. er negativt. Fjerning av tidligere forbygninger/plastringer langs elva vil være positivt. Litteratur Kristiansen, G. & Risholt, O. 1997. Naturkvaliteter i Narvik kommune. Registrering av biologisk mangfold. Narvik kommune, område Utvikling. Rapport, 48 s. Kristiansen, G. 1997. Prestjord flommarksområde. En vurderingav naturkvaliteter. Narvik kommune. Rapport, 23 s. Miettinen, O., Niemelä, T. & Ryvarden, L. 2007: A new polypore Irpex cremicolor described from 2

Lok. nr. 25 Prestjordelva forts. North Europe. Mycotaxon 102: 415-424 Ryvarden, L., Stokland, J. & Larsson, K-h: 2003. A critical checklist of corticoid and poroid fungi of Norway. Fungiflora. Synopsis Fungorum 17: 1-109. 3

Lok. nr. 26 Skjomen: Sæterbrukan nord 180510026 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Gråor-heggeskog Flommarksskog 24.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 24.07.2008. Lokaliteten ligger inne i Skjomdalen, mellom elva og bygdevegen litt nord for Sæterbrukan. Den avgrenses mot tørrere, furudominert skog i nord og dels også sørvest, samt i noen grad mot elva, og i øst mot vegen. Avgrensningen er dels skarp mot den tørrere skogen i nord og øst, litt mer diffus mot gradvis tørrere og dels mer uthogd skog ute på sletta mot elva i sør/sørvest. Anmerking: Avgrensningen er endret en god del sammenlignet med Naturbase, Kristiansen & Risholt (1997) og Krovoll (1984), med et endret fokus fra de mest flompregede miljøene (disse vurderes som mindre verdifulle nå som følge av reguleringen og muligens også hogst) og over på de litt mer bakenforliggende og antatt stabile sumpskogene. Naturtyper: Det er snakk om en oredominert skog, der partier er ganske så fuktige og sumpskogspreget, men med overganger mot tørrere skog med mer bjørk og furu. Delvis er det snakk om litt svakt utviklet høgstaudeskog og dels mer åpen sumpskog med glissent feltsjikt. Ut mot elva er det overgang mot flommarksskog, men da trolig skog i noe gjengroingsfase som følge av vassdragsreguleringa. Artsfunn: Floraen er ikke spesielt artsrik, men enkelte typiske høgstauder er ganske vanlige. I tillegg er det stedvis en del av den østlige sumpskogsarten nubbestarr i den fuktige sumpskogen. 1

Lok. nr. 26 Skjomen: Sæterbrukan nord forts. Lokaliteten har potensial for interessante vedboende sopp knyttet til dødt lauvtrevirke og råtevedmoser på læger, men det ble ikke funnet slike under feltarbeidet. Krovoll (1984) nevner trollurt og skogstjerneblom, samt arter som fjellsyre, fjellskrinneblom og setermjelt ute på åpne elveører. Verdivurdering Lokaliteten får under litt tvil verdi viktig (B). Den er sannsynligvis noe negativt påvirket av vassdragsreguleringen, men framstår likevel som en tilsynelatende ganske godt utviklet sumpskog med gammel oreskog. Artsliste for lokaliteten Totalt 1 art(er) påvist: Nubbestarr. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil være å la skogen få stå i fred. Mer aktive flommer i elva ville vært positivt. Litteratur Kristiansen, G. & Risholt, O. 1997. Naturkvaliteter i Narvik kommune. Registrering av biologisk mangfold. Narvik kommune, område Utvikling. Rapport, 48 s. Krovoll, A. 1984. Undersøkelser av rik løvskog i Nordland, nordlige del. DKNVS Museet, rapport, bot. ser. 1984-1. 40 s. 2

Lok. nr. 27 Skjomen: Elvegård 180510027 Svært viktig A Strandflatbelg på sørvestsida av elveutløpet, en regionalt meget sjelden art som her ser ut til å trives. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Brakkvannsdelta 23.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 22. og 23.07.2008, samt Elven et al. (1988). Det foreligger også flere andre relevante kilder om området, se bl.a. elvedatabasen til DN (2009), som bl.a. lister opp undersøkelser av kvartærgeologi og fisk. Lokaliteten ligger i Skjomen, og omfatter det store deltaet som Elvegårdelva (Skjoma) har bygd opp inne i fjordbotnen. Lokaliteten grenser stort sett ganske skarpt mot høyereliggende fastmark i sør, øst og nord, mens det er snakk om ei mer diffus og usikker grense mot dypere vann ut i fjorden. På sørsiden av elva danner delvis vegen til Sør-Skjomen grensa, men det finnes også mindre havstrandpartier på innsiden av denne. På nordsiden av elva er det over lengre strekningen er lav terrassekant som gir skillet. Sammenlignet med avgrensningen til Elven et al. (1988) så er det inkludert en større gammel meanderrest på nordsiden av elva inn mot Skjomen skole, da denne 1

Strandflatbelg på sør ut til å trives. Lok. nr. 27 Skjomen: Elvegård forts. også har velutviklet havstrandvegetasjon. Naturtyper: Elven et al. (1988) skriver at det er mest grusører, men stedvis også litt leire. Det er en god del forstrender, med både skjørbuksurt, strandarve, taresaltgras og sukullente arter. I tillegg mye saltenger med saltsiv, rødsvingel og fjøresivaks. I tillegg kommer litt flerårsvoller, dels med strandrug, men lokalt også østersurt. I den gamle meanderresten som Elven et al. (1988) ikke virker å ha undersøkt ble det i 2008 funnet bl.a. brakkvannssumper med havstarr, undervannsenger med trådtjønnaks, litt rustsivakseng og brakkvannsenger med pølstarr. Artsfunn: Flere av de aktelle interessante artene er alt nevnt under naturtyper. Elven et al. (1988) trekker særlig fram forekomsten av østersurt og strandflatbelg, der ikke minst sistnevnte regnes som regionalt meget sjelden. Begge arter ble gjenfunnet, om enn nokså sparsomt, på sørsiden av elveutløpet i 2008. DN (2009) oppgir i elvedatabasen følgende om fuglelivet: I forbindelse med viltkartlegging i Narvik kommune har et område på vestsida av elva fått status som A-område, dvs. et svært viktig viltområde. Området har størst verdi som rasteområde for vannfugl; særlig toppand, bergand (DM), smålom (DC) og krikkand. Dessuten har området verdi som beiteområde for lokale hekkefugler som tjeld, fiskemåse, storspove og rødstilk (norsk ansvarsart). Vipe hekker årlig i området. I denne basen er det også oppgitt et par kravfulle elvebreddsbiller fra området - Bembidion lunatum og Bledius litoralis, trolig delvis basert på Andersen (1980). Verdivurdering Elven et al. (1988) vurderer dette deltaet som den best utviklede fjordbotnen i regionen. Den har store arealer av nokså variert forstrand, og en svært original sammensetning i vegetasjonstypene både i strandeng og på forstrand. Til tross for inngrepene har lokalitet fortsatt stor verdi, som typelokalitet i regionen. Registreringene i 2008 gir ikke grunnlag for å endre denne vurderingen, snarere tilsier undersøkelsene av den gamle meanderen på nordsiden av elva (som tilsynelatende ikke har blitt fanget opp tidligere) at verdien er enda høyere. Også ut fra verdisetting av naturtyper er det opplagt at verdien er meget høy og at lokaliteten skal ha verdi svært viktig (A). Artsliste for lokaliteten Totalt 21 art(er) påvist: Strandarve, Saltbendel, Skjørbuksurt, Jåblom, Strandflatbelg, Østersurt, Strandkjempe, Strandkryp, Fjæresøte, Fjæresauløk, Myrsauløk, Trådtjønnaks, Saltsiv, Rustsivaks, Pølstarr, Havstarr, Småsivaks, Fjæresivaks, Krypkvein, Strandrug, Bledius littoralis. Skjøtsel og hensyn Det er viktig å unngå fysiske inngrep, som masseuttak eller nedbygging. En bør videre ikke forsøple eller forurense området. Ferdsel og bruk av friluftsliv vil ikke redusere verdiene hvis det er moderat omfang, men intensiv bruk er klart negativt. Det samme gjelder begrenset bruk som leirsted, men også dette bør ikke ha stort omfang og ikke innebære noen form for tilrettelegging. Økt naturlig ferskvannstilstrømming fra elva, samt mer naturlig flommønster ville vært positivt. Litteratur Andersen, J. 1980. The geographical distribution of the members of the tribe Bembidiini (Col., Carabidae) in Northern Norway. Fauna norv. Ser. B. 27: 9-16. Direktoratet for Naturforvaltning 2009. Elvedatabasen. http://www.elvedelta.no/index.php? aid=4349 Elven, R.,Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E. & Johansen, V. 1988. Botaniske verdier på havstrender i Nordland. C. Beskrivelser for regionene Ofoten og Lofoten/Vesterålen. Økoforsk rapport 1988:2C. 1-386. Kristiansen, G. & Risholt, O. 1997. Naturkvaliteter i Narvik kommune. Registrering av biologisk mangfold. Narvik kommune, område Utvikling. Rapport, 48 s. 2

Lok. nr. 28 Skjomen: Eriksletthågen 180510028 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Parti med blokkmark og samtidig litt kalkrik og frodig skog. Gammel lauvskog Gammelt ospeholt 24.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 24.07.2008, men det ligger en MiS-figur i deler av lokaliteten (eldre lauvsuksesjon med osp) som viser at også andre har undersøkt noe her. I praksis utgjør lokaliteten et nordvestlig hjørne av en storlokalitet - Storberget. Avgrensningen er ganske skarp mot mer kulturpåvirket mark i vest og nord, noe diffus mot litt fattigere miljøer i sør og øst. Naturtyper: Berggrunnskart viser at det er mye glimmerskifer i dette området, noe som nok også gjelder her. Det er snakk om en sørvendt skrent med mye lauvskog og litt steinblokker og små berghamre. Vegetasjonen er dels frodig med høgstaude- og lågurtpreg, men det er også en del bærlyngskog i området. Et godt innslag av gammel og dels død osp gjør at gammel ospeskog er naturlig valg som naturtype, men det kan også være kvaliteter knyttet til litt kalkrik lågurtskog her. 1

Parti med blokkmark Lok. nr. 28 Skjomen: Eriksletthågen forts. Artsfunn: Under eget feltarbeid ble det bl.a. funnet litt myskemaure i de blokkrike partiene her, en uvanlig og kravfull art. På steinblokker og trær vokser det også litt arter fra lungeneversamfunnet, inkludert vanlig blåfiltlav (ikke vanlig i regionen), skrubbenever, glattvrenge og grynfiltlav. Verdivurdering Isolert sett virker det kanskje mest korrekt å gi lokaliteten verdi viktig (B), men den er del av et stort, verdifullt skogsområde som samlet sett har verdien svært viktig (A). Forekomst av litt kalkrik blokkmark, lågurtskog og gammel ospeskog er viktige kvaliteter her, og funn av enkelte kravfulle arter er med på å styrke verdivurderinga. Artsliste for lokaliteten Totalt 6 art(er) påvist: Fjell-lok, Myskemaure, Vanlig blåfiltlav, Skrubbenever, Glattvrenge, Grynfiltlav. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil være å la skogen få stå i fred for inngrep, inkludert alle former for hogst (unntatt ev fjerning av gran hvis den skulle spre seg hit). Litteratur 2

Lok. nr. 29 Skjomen: Yttervika øst 180510029 Viktig B Skjellkjuke på eldre ospelåg innenfor lokaliteten. Frodig vegetasjon med mye kranskonvall i feltsjiktet. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Gammel lauvskog Gammelt ospeholt 24.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 24.07.2008, men det er mulig at også andre har undersøkt noe her. I praksis ligger lokaliteten innesluttet av en storlokalitet - Storberget. Avgrensningen er dels skarp mot kraftlinje i nedkant, dels litt mer diffus mot mindre gammel og dødvedrik ospeskog rundt. Naturtyper: Berggrunnskart viser at det er mye glimmerskifer i dette området, noe som nok også gjelder her. Det er snakk om sørvestvendt liside, dels et svakt utformet søkk. Vegetasjonen er dels frodig med høgstaude- og lågurtpreg, men det er også innslag av bærlyngskog i området. Godt innslag av gammel og død osp gjør at gammel ospeskog er naturlig valg som naturtype, men det kan også være kvaliteter knyttet til litt kalkrik lågurtskog her. Artsfunn: Det ble lett noe etter arter på dødt trevirke av osp her, og skjellkjuke ble funnet på et 1

Skjellkjuke på eldre o kranskonvall i feltsjikt Lok. nr. 29 Skjomen: Yttervika øst forts. par læger, en mindre vanlig art for regionen. I tillegg vokste også råtevedmosen pusledraugmose på læger her, heller ikke den er vanlig i regionen. Verdivurdering Isolert sett virker det kanskje mest korrekt å gi lokaliteten verdi viktig (B), men den er del av et stort, verdifullt skogsområde som samlet sett har verdien svært viktig (A).Uvanlig god forekomst av gammel ospeskog er viktigste kvalitet her, og funn av enkelte kravfulle arter er med på å styrke verdivurderinga. Artsliste for lokaliteten Totalt 2 art(er) påvist: Skjellkjuke, Pusledraugmose. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil være å la skogen få stå i fred, inkludert for alle former for skogsdrift. Litteratur 2

Lok. nr. 30 Håkvika 180510030 Viktig B Tangen som stikker noe ut i bukta på nordsiden, sett innover mot Håkvik. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Sand- og grusstrand Overgang til sump, saltpanne, strandeng etc. 25.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 25.07.2008, samt Gillner (1955). Lokaliteten ligger i Håkvika noen kilometer sørvest for Narvik, og omfatter i praksis det meste av et stort grunvannsområde her. Lokaliteten grenser skarpt mot fastmarka på innsiden (det er bare en smal brem med strandengvegetasjon nord for elveutløpet og stort sett utfyllinger fra E6 rett ut på mudderstrendene på sørsiden), litt mer diffust mot dypere vann ut mot fjorden. Naturtyper: Det er snakk om et stort fjæreområde, dels ganske stein- og blokkrik i søndre del (rullesteinstrand ut mot mudderbankene), dels mer mudder og noe sand og grus i nordre del. Gillner (1955) nevner miljøer med saltgras og ishavsstarrenger i søndre del, samt bakre fuktenger (som nå er forsvunnet). I nordre del var det litt forstrender, saltenger, flerårsvoller, samt også noe 1

Tangen som stikker n Lok. nr. 30 Håkvika forts. saltpanner i overgang mot undervannsenger (på innsiden av grusbanken vist på bildet). Artsfunn: Gillner (1955) nevner fra sørsiden av elveoset arter som fjøresaltgras, taresaltgras, ishavsstarr, myrsaulauk, rustsivaks, smårørkvein, torvull og duskull. Arter som taresaltgras ble også funnet på nordsiden i 2008, samt her også bl.a. saltsiv, åkerdylle, klengemaure, strandarve, strandslirekne, havstarr (flere store bestand), saltbendel og småhavgras. Sistnevnte er mindre vanlig så langt nord. Det virker sannsynlig at lokaliteten har verdi i trekktidene for rastende fugl, men omfanget er ikke kjent. Verdivurdering Lokaliteten vurderes å ha en klar verdi som viktig (B), siden den er stor og forholdsvis intakt, om enn med begrensede areal med strandengvegetasjon. Artsliste for lokaliteten Totalt 19 art(er) påvist: Sandslirekne ssp. norvegicum, Strandarve, Saltbendel, Saftstjerneblom, Gåsemure, Strandkjempe, Strandkjeks, Åkerdylle, Strandkryp, Myrsauløk, Småhavgras, Klengemaure, Saltsiv, Havstarr, Fjæresivaks, Krypkvein, Rødsvingel, Strandrug, Taresaltgras. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil være å la området få ligge mest mulig i fred. Litteratur Gillner, V. 1955. Strandängsvegetation i Nord-Norge. Svensk bot. tidskr. 49: 217-228. 2

Lok. nr. 31 Bjerkvik - elveoset 180510031 Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Elveoset sett fra et nylig utfylt parti i strandkanten på østsiden. Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Brakkvannsdelta 27.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 27.07.2008, samt Mølster (1983) og Elven m.fl. (1988). Lokaliteten ligger i utløpet av Prestjordelva i fjorden på Bjerkvik. Lokaliteten grenser skarpt til veger m.f. i vest og nord, og nokså skarpt mot dypere vann ut mot fjorden. Naturtyper: Det er snakk om en rest av et mindre deltaområde, med innslag av litt gruntvannsområder (sand og grus), og små flekker med ustabil strandvegetasjon. Artsfunn: Mølster (1983) nevner arter som strandflatbelg (regionalt meget sjelden art), strandrug, samt forvillet valmue og valurt. Elven m.fl. (1988) nevner foruten strandflatbelg også østersurt. Under eget besøk i 2008 ble strandflatbelg fortsatt observert sparsomt (men arten er nok truet her), mens østersurt ikke ble gjenfunnet. 1

Elveoset sett fra et ny Lok. nr. 31 Bjerkvik - elveoset forts. Verdivurdering Lokaliteten er såpass liten og ødelagt at lokalt viktig (C) anses som korrekt verdi. Forekomsten av strandflatbelg er likevel med på å forsvare registrering av lokaliteten fortsatt. Artsliste for lokaliteten Totalt 3 art(er) påvist: Strandarve, Strandflatbelg, Strandrug. Skjøtsel og hensyn Det bør ikke fylles ut mer i strandsona rundt elveutløpet. Det er samtidig viktig å unngå for mye forurensning av miljøet. Litteratur Elven, R.,Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E. & Johansen, V. 1988. Botaniske verdier på havstrender i Nordland. C. Beskrivelser for regionene Ofoten og Lofoten/Vesterålen. Økoforsk rapport 1988:2C. 1-386. Mølster, L. 1983. 9.-12. juli (1982). Hovedekskursjon til Ofoten. Blyttia 41(2): 84-85. 2

Lok. nr. 32 Skjomen: Norddalen 180510032 Svært viktig A Innlagt undersøkelsesområdet (med rød strek) samt avgrenset, omtalt kjerneområde (med oransje strek) hos Fremstad (2007). Sørdalen Norddalen (Narvik, Nordland). Areal 9.391daa, verdi ** Grønvoll Lossitinden 1040 993 Tangen Svartskogen 64 428 418 Nordelvkorset 329 Fjellbu 992 Rundtuva 1055 474 Tverrfjellet 1004 921 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2006 1 Norddalen Verneforslag Tidligere registreringer Målestokk 1:28 000 Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse Nuorjjonjunni 20m Produsert 01.05.2007 Alternativ grense Omr. for vurdering (DN2006) Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 33 997 886 392 452 350 926 1144 1572 Durmålstinden 1271 1014 63 62 7561000mN 606000mE 07 08 09 610 11 612000mE Urskogspreget furuskogsparti innenfor kjerneområdet (foto GGa). Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Gammel barskog Gammel furuskog 22.07.2008 (siste) Beskrivelse Beskrivelsen er primært basert på Statskogundersøkelser (Framstad 2007) i 2006, der Anne Sverdrup-Thygeson og Egil Bendiksen utførte feltarbeidet 02.09.2006. I tillegg eget (GGa) feltarbeid 22.07.2008. Her gjengis først deres beskrivelse av kjerneområdet som er innlagt i NaRIn-basen etter Statskogundersøkelsene: Området utgjør et berglendt område der slakt skrånende konvekse partier brytes av enkelte søkk. De skrinneste delene har dominans av furu og med vekslende innslag av bjørk. Kjerneområdet grenser noen steder mot bergvegger og steinurer. Et mindre parti er også inkludert på sørsida av elva. Middels tørr (subxeric) furuskog preget av krekling og delvis røsslyng med innslag av blant annet skrubbær dominerer. På de mest utsatte rabbepartiene er det innslag av ekstremtørr type (xeric) 1

Urskogspreget furusk Lok. nr. 32 Skjomen: Norddalen forts. med dominans av reinlavarter. I mer konkave partier tar blåbærtypen over med økt mengde av skrubbær og med etasjemose (Hylocomium splendens) som viktigste art i bunnsjiktet, fulgt av kråkefotmose (Rhytidiadelphus loreus), som indikerer den suboseaniske beliggenheten. Selv de skrinneste områdene med tynt jorddekke har ofte et lett forsumpningspreg, med molte som vanlig art. I søkkene kommer det inn en del bregner, blant annet i form av storbregneenger, men denne delen av området framstår som fattig, og det er høyst tilløp til mer høgstaudepreget vegetasjon, med foruten fjellburkne og strutseving; turt, vendelrot, skogstorkenebb og kranskonvall. Det finnes spredte store, gamle seljer og mer tynnstammete rogn med Lobarion-arter. Det er også noen ospeholt og enkelte gråorholt i sigpartier. Furutrærne er grovvokste med variert alderssammensetning; mange antas å være av høy alder. Dødvedmengden er uvanlig stor i norsk furuskogssammenheng; både i form av gadd og læger, men en stor andel av det siste skyldes et stort antall nedsagde trær ( anslag 50 år siden) som bare har blitt liggende av ukjent grunn. Det ble imidlertid også observert sterkt nedbrutte stokker, delvis overvokst av lyng og mose. Dette, samt artssammensetningen, tyder på en viss kontinuitet i dødved også uavhengig av hogsten. En del av dødveden er for øvrig gaddlæger som ligger med sprikende, grove røtter. Det er også mye grovt hogstavfall fra dette inngrepet. De vestlige delene er ikke befart, men kikkertobservasjon fra sørsida forteller at også denne delen har de samme økologiske forhold med stor dødvedtetthet. Det ble konstatert stor tetthet av vedboende sopp, særlig kjuker, på den grove furudødveden, inkludert 4 rødlistearter (Antrodia albobrunnea, Skeletocuis lenis, Phellinus nigrolimitatus, Chaetoderma luna, se artskapittel med liste over funne arter). Supplerende opplysninger basert på eget (GGa) feltarbeid 22.07.2008: Det ble ikke gjort nye funn som tilsier endring av verdivurderingene. Flere vedboende sopp ble funnet og samlet inn, inkludert furuplett (NT). Vurderingene av avgrensningen samsvarer ganske godt med Bendiksen og Sverdrup-Thygeson sin, men kanskje kunne det vært utvidet litt i øst/nordøst. Lite basekrevende arter ble påvist, bortsett fra enkeltfunn av svarttopp og fjelltistel. Det kan nevnes at også vestlige deler ble befart under denne kartleggingen, og de kanskje mest urskogspregede partiene ble funnet der. Verdivurdering Lokaliteten (dvs kjerneområdet) får verdien svært viktig (A), siden det er snakk om et ganske stort og lite påvirket furuskogsmiljø med forekomst av flere kravfulle arter. Artsliste for lokaliteten Totalt 1 art(er) påvist: Furuplett (NT). Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene er at det ikke foretas noen former for inngrep, inkludert hogst, i området. Litteratur Framstad, E. (red.) 2007. Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer. Del 4. Årsrapport for registreringer i Troms og Nordland nord for Saltfjellet 2006. NINA Rapport 278. 172 s. 2

Lok. nr. 33 Vidrek 180510033 Svært viktig A Vestre deler av strandengene og mudderfjæra, nær utløpet av Åga. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Strandeng og strandsump Stort strandengkompleks 18.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 18.07.2008, samt Elven et al. (1988) og Kristiansen & Risholt (1997). Lokaliteten ligger på Vidrek, lengst vest i Narvik kommune, nær grensa mot Ballangen. Det er snakk om ei uvanlig stor mudderfjøre, med en smal strandengbrem inn mot land. Lokaliteten har gjennomgående skarpe grenser mot land langs hele sørsiden, mens det er litt mer diffus grense mot dypere vann ut mot fjorden i nord. Naturtyper: Elven et al. (1988) beskriver dette som ei ca 1,5 km brei mudderflate, med ei flat strandeng på leire innerst, stedvis også med litt grus. Et par mindre elver gir ferskvannstilførsel til området. De vurderer strandengene som middels varierte med ålegrassamfunn (mye), saulaukforstrand, saltenger med fjøresaltgras, ishavssstarr, saltsiv, rødsvingel, fjøresivaks, rustsivaks og fjørestarr, samt pøler med pølstarr og innslag av strandmyr og smårørkveineng. 1

Vestre deler av strand Lok. nr. 33 Vidrek forts. Artsfunn: Det ble ikke tatt fullstendig artsliste i 2008, men flere av de typiske, vanlige havstrandplantene ble observert. I tillegg ble det sett noe fugl her, inkludert ca 150 silender, et par gravender, noen storspover (NT), myrsniper, temmincksnipe, sandlo og rødstilk. Også Kristiansen & Risholt (1997) framhever området sin betydning for fuglelivet og nevner at det tidligere har vært foreslått vernet av den grunn. Verdivurdering Lokaliteten gis her, under litt tvil verdi svært viktig (A). Dette fordi den er uvanlig stor og forholdsvis lite påvirket i nyere tid. Området sin verdi for fuglelivet mer med på å styrke denne vurderinga. Artsliste for lokaliteten Totalt 14 art(er) påvist: Krikkand, Stokkand, Siland, Gravand, Havørn, Sandlo, Myrsnipe, Temmincksnipe, Storspove (NT), Rødstilk, Saltsiv, Rustsivaks, Fjærestarr, Rødsvingel. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil stort sett være å la området få ligge i fred. Det bør ikke bygges ut f. eks. med hytter e.l. i strandsona og ikke tilrettelegges for friluftsbruk i området, av hensyn til fuglelivet. Litteratur Elven, R.,Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E. & Johansen, V. 1988. Botaniske verdier på havstrender i Nordland. C. Beskrivelser for regionene Ofoten og Lofoten/Vesterålen. Økoforsk rapport 1988:2C. 1-386. Kristiansen, G. & Risholt, O. 1997. Naturkvaliteter i Narvik kommune. Registrering av biologisk mangfold. Narvik kommune, område Utvikling. Rapport, 48 s. 2

Lok. nr. 34 Vassdalselva: Storforsen 180510034 Viktig B Naturtyperegistreringer Storforsen sett på avstand, med noe av elveøra i forgrunnen. Naturtype: Fossesprøytsone Utforming: Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Fossesprøytsone E05 - Urterik utforming E0502 (40%), Stor elveør E04 - Urte- og grasrik ør E0402 (60%). Feltsjekk: 18.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 18.07.2008. Lokaliteten ligger oppe i Vassdalen øst for Bjerkvik, der dalen deler seg med ei grein mot nord (Grasdalen) og ei mot øst (Bukkedalen). Lokaliteten er ganske skarpt avgrenset mot bjørkeskog på alle kanter. Naturtyper: Det er mye glimmerskifer og går til dels brede bånd med marmor gjennom dette fjellområdet, og selv om det ikke kommer fram av kartet er det kanskje innslag av marmor på denne lokaliteten. Det er snakk om et markert fossefall (egentlig kraftige stryk) i fjellbjørkeskogen, med ei mindre elveør i nedkant. Fossen er vendt mot vest og det er dannet litt fosseenger inntil, men ikke store areal. 1

Storforsen sett på avs Lok. nr. 34 Vassdalselva: Storforsen forts. Artsfunn: På berget inntil sørsiden av fossen (bergene på nordsiden ble ikke sjekket i felt) vokste vokste kalkkrevende berg- og fjellplanter som snøsøte, snøsildre, reinrose, marinøkkel (NT) og grønnburkne. I tillegg tilsvarende mosearter som myrtrompetmose og nervesvanemose. I nedkant, på grusører langs elva var det også en rik og interessant flora med arter som kvitstarr (NT), svartstarr, fjellsnelle, agnorstarr og finnmarkssiv. Kvitstarr er kjent fra vassdraget tidligere, men er en generelt sjelden art i regionen. Verdivurdering Lokaliteten vurderes å ha en ganske grei verdi som viktig (B). Det er ikke snakk om noe spesielt stort eller velutviklet miljø, men det er lite påvirket og inneholder flere typiske, kravfulle arter, inkludert enkelte som er rødlistet. Artsliste for lokaliteten Totalt 21 art(er) påvist: Fjellsnelle, Marinøkkel (NT), Grønnburkne, Rynkevier, Fjellsmelle, Fjellfrøstjerne, Jåblom, Gulsildre, Snøsildre, Rødsildre, Reinrose, Flekkmure, Snøsøte, Finnmarkssiv, Svartstarr, Hvitstarr (NT), Hårstarr, Agnorstarr, Svartaks, Nervesvanemose, Myrtrompetmose. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil være å la miljøet få være i fred. Særlig vassdragsreguleringer vurderes som negativt. Litteratur 2

Lok. nr. 35 Vassdalselva: Nord for Storebalak 180510035 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Stor elveør Urte- og grasrik ør 18.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 18.07.2008. Lokaliteten ligger oppe i Vassdalen øst for Bjerkvik, litt nedenfor der dalen deler seg med ei grein mot nord (Grasdalen) og ei mot øst (Bukkedalen). Lokaliteten er ganske skarpt avgrenset mot bjørkeskog på alle kanter. Naturtyper: Det er mye glimmerskifer og går til dels brede bånd med marmor gjennom dette fjellområdet. Det er snakk om et litt roligere parti av elva, der denne bukter seg litt og danner flere mindre elveører langs kanten, samt at det kommer ned en mindre bekk fra nord som bidrar ytterligere til variasjonen. Artsfunn: På grusørene langs elva var det også en rik og interessant flora med arter som kvitstarr (NT), svartstarr, fjellsnelle, agnorstarr, sotstarr, gulmjelt, trillingsiv, fjellbakkestjerne og finnmarkssiv. Kvitstarr er kjent fra vassdraget tidligere, men er en generelt sjelden art i regionen. Verdivurdering Lokaliteten vurderes å ha en ganske grei verdi som viktig (B). Det er ikke snakk om noe spesielt stort eller velutviklet miljø, men det er lite påvirket og inneholder flere typiske, kravfulle arter, inkludert enkelte som er rødlistet. 1

Lok. nr. 35 Vassdalselva: Nord for Storebalak forts. Artsliste for lokaliteten Totalt 19 art(er) påvist: Fjellsnelle, Fjellsmelle, Jåblom, Gulsildre, Rødsildre, Setermjelt, Gulmjelt, Fjellbakkestjerne, Bjørnebrodd, Finnmarkssiv, Tvillingsiv, Trillingsiv, Svartstarr, Sotstarr, Hvitstarr (NT), Hårstarr, Gulstarr, Agnorstarr, Fjellstarr. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil være å la miljøet få være i fred. Særlig vassdragsreguleringer vurderes som negativt. Litteratur 2

Lok. nr. 36 Storebalak 180510036 Svært viktig A Naturtyperegistreringer Naturtype: Kalkrike områder i fjellet Utforming: Mosaikk: Totalt 4 naturtype(r) registrert: Kalkrike områder i fjellet C01 - Bergknaus og rasmark C0104 (65%), Kalkrike områder i fjellet C01 - Leside C0102 (10%), Kalkrike områder i fjellet C01 - Rabbe C0101 (20%), Kalkrike områder i fjellet C01 - Snøleie C0103 (5%). Feltsjekk: 18.07.2008 (siste) Storebalak med rasmarkene under sett fra dalbunnen. Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 18.07.2008. Lokaliteten ligger oppe i Vassdalen øst for Bjerkvik, tilknyttet et markert fjell på sørsiden (Storebalak). Lokaliteten omfatter deler av topp-platået her, samt rasmarkene som vender mot nordvest ned i dalen. Særlig grensene oppe på snaufjellet må betraktes som grove, da det sannsynligvis er rik fjellvegetasjon også lenger vestover. Det er heller ikke særlig nøyaktig grense i nedkant, selv om det er naturlig å trekke den omtrent i skogkanten (men dels fortsetter det flekkvis med rik vegetasjon lenger ned). Naturtyper: Det er mye glimmerskifer og går til dels brede bånd med marmor gjennom dette 1

Storebalak med rasm Lok. nr. 36 Storebalak forts. fjellområdet, og tilknyttet denne lokaliteten er det trolig betydelige areal med kalkspatmarmor (mest oppe på platået, litt mindre i rasmarka). Det er mest rasmarker, noe rabber, litt lesider og bare mindre partier med snøleiesamfunn. Artsfunn: Rasmarka er artsrik, men virker ikke ekstremrik. I tillegg er det en rik flora med kalkkrevende arter oppe på platået. Ingen utpreget sjeldne arter ble funnet, men fra vestlige deler av rasmarka kan nevnes bl.a. fjellkveke og fjellkurle, samt skredarve og smalstarr fra platået. I tillegg diverse mer vanlige fjellplanter, inkludert rabbetust, sotstarr, grannsildre (NT) og snøsoleie (NT). Av moser ble det funnet sveipsigmose, samt lokalt på fuktig kalkstein i den nordvendte skrenten (østre del av lokaliteten) begerblygmose (EN). Begerblygmose er i Norge tidligere bare kjent fra en lokalitet i Oppland og en lokalitet i Storfjord i Troms, og er internasjonalt også en meget sjelden art. Verdivurdering Lokaliteten får verdi svært viktig (A), siden en sterkt truet art og internasjonalt sjelden moseart vokser her. Ut fra øvrige artsfunn og miljøer så er det klart at verdien bare ut fra disse ville fått verdi som minst viktig (B). Artsliste for lokaliteten Totalt 29 art(er) påvist: Fjellsnelle, Fjell-lok, Polarvier, Rynkevier, Skredarve, Tuearve, Fjellsmelle, Snøsoleie (NT), Fjellfrøstjerne, Lodnerublom, Bergrublom, Gulsildre, Knoppsildre, Rødsildre, Grannsildre (NT), Reinrose, Gulmjelt, Fjelltettegras, Snøbakkestjerne, Fjellhvitkurle, Svartstarr, Sotstarr, Hårstarr, Smalstarr, Bergstarr, Rabbetust, Fjellkveke, Sveipsigmose, Begerblygmose (EN). Skjøtsel og hensyn Naturverdiene bevares best ved å la området få ligge i fred, men det er sannsynligvis lite truet, bortsett fra av klimaendringer. Litteratur 2

Lok. nr. 37 Vassdalselva: Elvemo 180510037 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Gråor-heggeskog Utforming: Flommarksskog Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Stor elveør E04 - Urte- og grasrik ør E0402 (20%), Gråorheggeskog F05 - Flommarksskog F0501 (60%). Feltsjekk: 21.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 21.07.2008. Lokaliteten ligger i Vassdalen øst for Bjerkvik, litt ovenfor Hartvikvatnet. Elva forgreiner seg her noe og dannet er flommarkssystem som grenser ganske skarpt mot dyrket mark, veg og mindre flompåvirkede miljøer på alle kanter. Naturtyper: Det er flere mindre øyer med flommarksskog i elva her, samt tilknyttet disse også små bremmer med åpne grusører. Generelt er det snakk om frodig gråor-heggeskog, samt urterike ører. Artsfunn: Grusørene er ikke spesielt artsrike, men lokalt (to små bestand) ble bl.a. kvitstarr (NT) funnet, samt arter som trillingsiv, sotstarr, finnmarkssiv og nordlandsstarr. Det ble ikke påvist Deler av flommarksskogen langs elva. 1

Deler av flommarkssk Lok. nr. 37 Vassdalselva: Elvemo forts. spesielle arter i skogen, men det bør kunne forventes krevende lauvskogstilknyttede spurvefugl her. Lungenever-samfunnet er dårlig utviklet. Tresjiktet er dominert av gråor, men med innslag av hegg og istervier. Noe rips i busksjiktet. Feltsjiktet med typiske høgstauder som strutseving, skogstjerneblom, mjødurt og vendelrot. To fossekall ble sett langs elva. Verdivurdering Lokaliteten får verdi viktig (B), siden det er snakk om et ganske velutviklet, om enn ikke særlig stort flommarksmiljø. Forekomst av enkelte kravfulle arter er med på å styrke begrunnelsen. Artsliste for lokaliteten Totalt 14 art(er) påvist: Dvergjamne, Fjellsnelle, Fjellfrøstjerne, Jåblom, Gulsildre, Svarttopp, Finnmarkssiv, Trillingsiv, Nordlandsstarr, Svartstarr, Sotstarr, Hvitstarr (NT), Hårstarr, Smårørkvein. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil være å la miljøet få ligge i fred. Vassdraget er vernet mot reguleringer, men også hogst av lauvskogen vurderes som klart negativt her. Litteratur 2

Lok. nr. 38 Hartvikvatnet: Bakkejorda 180510038 Viktig B Starrsumper og vierkratt preger midtre deler av denne deltalokaliteten. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Deltaområde Stort typisk utformet delta 21.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 21.07.2008, samt Kristiansen (2001). Lokaliteten ligger ved Vassdalen i østenden av Hartvikvatnet, på sørsiden av utløpet av Vassdalselva. Lokaliteten grenser skarpt mot elva i nord, skarp men noe ujevn grense mot dyrket mark og tørrere enger i øst, samt litt mer diffust mot vatnet i vest. Naturtyper: Området har preg av å være del av et deltaområde, med bukter, høgstarrsumper, vierkratt (lappvier, istervier) m.v. Elva har ikke forgreinet seg særlig i nyere tid, men det kommer enkelte småbekker inn i lokaliteten inne i bukta i sør. Skogen er småvokst og ikke spesielt gammel. Artsfunn: Det ble under feltarbeidet i 2008 ikke registrert spesielle arter her. Enkelte fjellplanter kommer ned og kan opptre på sand- og grusbankene ut mot vatnet, som fjellsnelle, finnmarkssiv, 1

Starrsumper og vierk Lok. nr. 38 Hartvikvatnet: Bakkejorda forts. gulsildre og setermjelt, men dette elementet er ganske utarmet her. Sumpene har dominans av arter som flaskestarr, sennegras og nordlandsstarr. Ellers arter som myrhatt og sumpmaure. Kristiansen (2001) skriver at området er særlig viktig for ender og vadere tidlig på sesongen som trekk og rastelokalitet. Flere rødlistearter er registrert i området. Verdivurdering Lokaliteten får verdi viktig (B), siden det er snakk om et ganske intakt og litt større deltamiljø, men som ikke virker spesielt godt utviklet eller med særlig sjeldne og kravfulle arter. Artsliste for lokaliteten Totalt 5 art(er) påvist: Fjellsnelle, Jåblom, Gulsildre, Setermjelt, Finnmarkssiv. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil stort sett være å la området få ligge i fred. Særlig fysiske inngrep som grøfting og oppdyrking er negativt. Litteratur Kristiansen, G. 2001. Verdier i Elvegårdselva, Narvik kommune i Nordland. NVE Region Nord. VVV-rapport 2001-14. 41 s. + vedlegg. 2

Lok. nr. 39 Hartvikvatnet: Forsmo 180510039 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Gråor-heggeskog Utforming: Flommarksskog Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Gråor-heggeskog F05 - Flommarksskog F0501 (80%), Deltaområde E01 - Stort typisk utformet delta E0101 (20%). Feltsjekk: 21.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 21.07.2008, samt Kristiansen (2001) og Kristiansen & Risholt (1997). Lokaliteten ligger ved Vassdalen i østenden av Hartvikvatnet, på nordsiden av utløpet av Vassdalselva. Lokaliteten grenser skarpt mot elva i sør, en skarp grense er samtidig valgt mot en landbruksveg som skjærer gjennom deltaet fra nord, samt litt mer diffuse forlengelser av lokaliteten opp langs elva og langs en bekk i nord. Naturtyper: Området har preg av å være del av et deltaområde, med sumpmiljøer og vierkratt i mosaikk med lauvskogen. Kristiansen (2001) betegnet det som en storvokst ore-heggeskog med mye innslag av storstammet selje. Lokaliteten omfatter skogen langs en meandrerende liten bekk i nord, noen skogkledte holmer i hovedelva og kantsoner langs denne, samt flommarksskog i Deler av den gamle flommarksskogen. 1

Deler av den gamle fl Lok. nr. 39 Hartvikvatnet: Forsmo forts. overgang mot vierkratt og sumpområder ut mot vatnet. Mye av feltsjiktet er høgstaudedominert. Artsfunn: Det ble under feltarbeidet i 2008 ikke registrert spesielle arter her. I tresjiktet dominerer gråor, samt på tørrere partier en del bjørk. I tillegg bl.a. istervier og hegg. Det er stort sett snakk om en typisk, ordinær høgstaudevegetasjon med arter som strutseving, skogstjerneblom, vendelrot, mjødurt, skogrørkvein og turt. Lungenever-samfunnet virker dårlig utviklet på lauvtrærne. Kristiansen (2001) skriver at det er mye død ved av store dimensjoner og lokaliteten er at betydning for dvergspett, spurvefugl og sopp. Kristiansen & Risholt (1997) nevner plantearter som trollbær, breiull, sennegras og knappsiv, men det er litt uklart om det er innenfor avgrenset lokalitet, og enkelte av disse artene virker mindre sannsynlige her (som knappsiv). Verdivurdering Lokaliteten får verdi viktig (B). Det er snakk om en middels til ganske stor flommarkspreget skog med en del gamle trær og av verdi bl.a. for kravfulle fuglearter. Artsliste for lokaliteten Totalt 4 art(er) påvist: Skrubbenever, Glattvrenge, Grynvrenge, Lodnevrenge. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil være å la området få ligge mest mulig i fred. Spesielt er alle former for fysiske inngrep og hogst negativt. Litteratur Kristiansen, G. & Risholt, O. 1997. Naturkvaliteter i Narvik kommune. Registrering av biologisk mangfold. Narvik kommune, område Utvikling. Rapport, 48 s. Kristiansen, G. 2001. Verdier i Elvegårdselva, Narvik kommune i Nordland. NVE Region Nord. VVV-rapport 2001-14. 41 s. + vedlegg. 2

Lok. nr. 40 Herjangen ved Trollvika 180510040 Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Sørvendt berg og rasmark Utforming: Kalkrik og/eller sørvendt bergvegg Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Sørvendt berg og rasmark B01 - Kalkrik og/eller sørvendt bergvegg B0101 (30%), Kalkskog F03 - Kalkbjørkeskog F0303 (40%). Feltsjekk: 19.07.2008 (siste) Parti av vegskjæringa innenfor lokaliteten, sett mot øst. Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 19.07.2008. Lokaliteten ligger langs en nedlagt strekning av gamle E10, da den gikk nedom Herjangen og forbi Trollvika før den kom opp på høgda mot Evenes. Lokaliteten grenser mot sjøen i sør og mot yngre skog og kulturmark i øst. Litt mer diffust mot fattigere og mer påvirket skog m.v. i nord og vest. Naturtyper: Dette er en litt ruskete lokalitet. Dels omfatter den bergskrenter ned mot gamlevegen (dels naturlige, dels kulturskapt) med innslag av litt varmekjær og krevende flora. Dels er det nokså varm, tørr og dels kalkrik ospedominert skog i vestre del. Artsfunn: I bergskrentene langs vegen vokser det bl.a. sparsomt med hengepiggfrø (NT), samt 1

Parti av vegskjæringa Lok. nr. 40 Herjangen ved Trollvika forts. arter som bleiksøte, lodnerublom, vill-lauk, gulsildre og rødsildre. Det ble ikke påvist spesielle arter i den lågurtpregede, noe kalkrike ospeskogen i vest, men det er bl.a. potensial for kravfulle sopp der. Verdivurdering Lokaliteten får verdi lokalt viktig (C). Dette fordi den ikke er særlig stor, ganske påvirket og ikke spesielt godt utviklet. Den representerer likevel et interessant miljø med forekomst av enkelte kravfulle arter og potensial for flere slike. Artsliste for lokaliteten Totalt 8 art(er) påvist: Lodnerublom, Gulsildre, Rødsildre, Flekkmure, Hengepiggfrø (NT), Bleiksøte, Vill-løk, Hårstarr. Skjøtsel og hensyn Treslagsskifte og flatehogst vil være klart negativt, og en bør spare partier med tørr og varmekjær ospeskog helt for hogst. For øvrig unngå forsøpling og fysiske inngrep. Litteratur 2

Lok. nr. 41 Herjangsholmen 180510041 Viktig B Stranda inne i bukta på vestsiden av Herjangsholmen (som kan ses i bakgrunnen). Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Strandeng og strandsump Stort strandengkompleks 19.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 19.07.2008. Lokaliteten ligger på Herjangen vest for Bjerkvik, og omfatter Herjangsholmen med tillliggende bukter og strandenger. Lokaliteten grenser skarpt mot dyrket mark i vest og nord, nokså skarpt også mot dypere sjø i sør og øst. Naturtyper: Lokaliteten omfatter ei grunn bukt med litt sand/mudderfjøre, noe flerårige driftvoller og tendenser til sandstrand innenfor, en holme med litt fattige strandberg, samt en driftvoll og skjellsandpåvirket eng vendt mot øst. Artsfunn: Lokaliteten er ikke spesielt stor, men den er nokså variert. Det er begrenset med strandengareal, bortsett fra noe driftvoller med både flerårige arter som strandrug og strandarve, og ett-/fåårige som tangmelde og åkerdylle. Noen småpytter m.v. ute på holmen har innslag av 1

Stranda inne i bukta p Lok. nr. 41 Herjangsholmen forts. arter som pølstarr, havstarr og sandsiv. De litt kalkrike engene (langs traktorvegen) har fortsatt sparsom forekomst av arter som hårstarr, bleiksøte, knopparve, flekkmure, marigras, småengkall og harerug. Her er det nok også et potensial for beitemarkssopp. Verdivurdering Lokaliteten får verdi viktig (B), fordi dette er en ganske variert og intakt strandmiljø med innslag av sandstrand og tendenser til kalkrike strandenger. Artsliste for lokaliteten Totalt 25 art(er) påvist: Harerug, Tangmelde, Strandarve, Knoppsmåarve, Jåblom, Flekkmure, Kjerteløyentrøst, Småengkall, Strandkjempe, Strandkvann, Strandkjeks, Blåklokke, Fjelltistel, Åkerdylle, Bleiksøte, Fjæresauløk, Hvitmaure, Sandsiv, Hårstarr, Pølstarr, Buestarr, Havstarr, Marigras, Strandrug, Fjellrapp. Skjøtsel og hensyn Det er viktig å unngå fysiske inngrep og forsøpling i området. I tillegg bør en unngå gjødsling av kantsoner til strandengene innenfor Herjangsholmen. Gjenopptatt beite ville vært klart positivt i området. Litteratur 2

Lok. nr. 42 Skjomen: Meraftestinden NØ 180510042 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Kalkrike områder i fjellet Utforming: Mosaikk: Totalt 3 naturtype(r) registrert: Kalkrike områder i fjellet C01 - Bergknaus og rasmark C0104 (30%), Kalkrike områder i fjellet C01 - Snøleie C0103 (30%), Kalkrike områder i fjellet C01 - Leside C0102 (30%). Feltsjekk: 25.07.2005 (siste) Beskrivelse Beskrivelsen er i sin helhet klippet ut fra Høberg & Gaarder (2005). Generelt: Det undersøkte området ligger nord og øst for selve Meraftestinden og drenerer mot Skjomen. Topografien er kupert, med til dels stupbratte fjellsider og rasmark. Lokaliteten avgrenses av gradvis fattigere vegetasjon under fjellsidene mot øst og nord, mens avgrensning mot sør og vest ikke er kjent. Undersøkte arealer innenfor lokaliteten lå mellom 700 og 800 m o.h. Berggrunnen er overveiende rik med glimmerskifer med innslag av tynne marmorlag. En rik flora preget av kalkkrevende fjellplanter preger derfor vegetasjonen. Vegetasjon: I nedre deler er det en overgang mot ordinære høgstaudeenger og fattigere lesidevegetasjon. Inn mot fjellsidene er det soner med snøleier, i stor grad rike med bl.a. en del snøsoleie og lodnemyrklegg. Fjellsidene av rike bergveggssamfunn med arter knyttet til lesider og dels også snøleier og rabber. Det er også noe lesidesamfunn sammen med snøleiene, særlig i nord, men rabbesamfunn ikke ble observert innenfor undersøkt område (men dette kan godt finnes høyere oppe). Artsfunn: En rekke noe kravfulle, men utbredte fjellplanter ble påvist, som reinrose, rynkevier, 1

Lok. nr. 42 Skjomen: Meraftestinden NØ forts. polarvier, fjell-lok, hårstarr, sotstarr, svartstarr, knoppsildre, fjellstarr, bergstarr, fjellbakkestjerne, snauarve, tuesildre, grannsildre og snøsildre. I tillegg forekom bisentriske arter som fjelltettegras, snøsoleie, dubbestarr og hengefrytle. De to første var utbredt, mens de to siste bare hadde et par funn på nordsiden i lesidesamfunn. Den nordlig unisentriske arten lodnemyrklegg ble i tillegg funnet spredt. I et parti med overhengende berg hekket en liten koloni med taksvaler (grovt anslått til 10 par). Verdivurdering Lokaliteten verdsettes som viktig (B), siden det er en ganske velutviklet kalkrik fjellvegetasjon med flere kravfulle og enkelte ganske sjeldne arter, samt innslag av rike våtsnøleier (en truet vegetasjonstype). Det kan ikke utelukkes av bedre undersøkelser høyere oppe gir grunnlag for høyere verdi. Artsliste for lokaliteten Totalt 21 art(er) påvist: Taksvale, Fjell-lok, Polarvier, Rynkevier, Glattarve, Snøsoleie (NT), Knoppsildre, Tuesildre, Snøsildre, Grannsildre (NT), Reinrose, Lodnemyrklegg (NT), Fjelltettegras, Fjellbakkestjerne, Hengefrytle, Svartstarr, Sotstarr, Hårstarr, Dubbestarr ssp. misandra, Fjellstarr, Bergstarr. Skjøtsel og hensyn Det er ikke kjent spesielle behov for skjøtsel eller hensyn, men fysiske inngrep vil selvsagt normalt være negative. Litteratur Høberg, P. & Gaarder, G. 2005. Skarelva kraftverk, Narvik kommune - Konsekvensutredning. NVK Multiconsult AS. Rapport. 32. 2

Lok. nr. 43 Skjomen: Skjomen skole 180510043 Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Det litt artsrike engpregede partiet nær idrettsbanen. Parklandskap 15.09.2003 (siste) Beskrivelse Beskrivelsen er i sin helhet basert på Gaarder m.fl. (2005). Valg av naturtype har vært under noe tvil, da lokaliteten er vanskelig å plassere korrekt i systemet. Sammendrag: Kantsoner til idrettsbane med lavvokst engvegetasjon. Innslag av enkelte naturengplanter og en del beitemarkssopp, inkludert noen rødlistearter. Bruksform: Tidligere brukshistorie er ukjent, men kanskje har deler av eng/grasvegetasjonen blitt brukt som beiteland. Nå utgjør de interessante delene kantsoner til en idrettsbane og skjøtsel/hevd består i ferdsel og kanskje sporadisk grasklipping. Vegetasjon og flora: Karplantefloraen er artsfattig, med arter som sølvbunke, følblom, ryllik, kvitkløver og naturengplanta kjerteløyentrøst. Derimot er det innslag av flere arter beitemarkssopp, om enn for det meste vanlige og lite kravfulle arter. Miljøet lar seg vanskelig 1

Det litt artsrike engpre Lok. nr. 43 Skjomen: Skjomen skole forts. klassifisere til kjent vegetasjonstype. Den tørre sandrike marka kan ha potensiale for kravfulle insekter knyttet til slike miljøer. Det er også mulig tilstøtende furuskoger kan ha forekomst av kravfulle mykhorizasopp. Rødlistearter, truede vegertasjonstyper og prioriterte naturtyper: Av beitemarkssopp ble rødlisteartene Entoloma caesiocinctum (DC) og musserongvokssopp (DC) registrert, begge to med et par funn. Verdivurdering Dette er en klart avvikende lokalitet tilknyttet et prosjekt som fokuserer på bevaring av verdifulle kulturlandskap. Sannsynligvis tilsier hverken landskap, kulturhistorie eller karplanteflora noen som helst form for prioriteringer. Ser en derimot på andre organismegrupper er potensialet vesentlig større i denne typen miljøer, og under denne kartleggingen ble det funnet flere arter beitemarkssopp, deriblant et par rødlistearter. Lokaliteten fungerer derfor godt som eksempel på et avvikende, tradisjonelt lite verdsatt kulturlandskapsmiljø, men som kan ha klare biologiske verdier. Verdien settes ut fra dette til liten til middels. Artsliste for lokaliteten Totalt 9 art(er) påvist: Kjerteløyentrøst, Rødgul småkøllesopp, Entoloma caesiocinctum, Silkerødskivesopp, Beiterødskivesopp, Kjeglevokssopp, Musserongvokssopp (NT), Seig vokssopp, Krittvokssopp. Skjøtsel og hensyn En bør unngå gjødsling av eng/grasarealer utenfor selve idrettsbanen, og samtidig holde disse frie for oppslag av trær og busker. Helst bør en også slå dem en til flere ganger i løpet av sommerhalvåret og fjerne graset. Flatehogst av furuskog bør unngås inntil bedre dokumentasjon av mykhorizasopp knyttet til tørre furuskoger foreligger, og en bør samtidig sikre god forekomst av biologisk gamle furutrær. En bør også vurdere undersøkelser av insekter, og bevare/skape åpne sandrike miljøer som ligger varmt og soleksponert. Litteratur Gaarder, G., Larsen, B. H., Melby, M. W., Jørgensen, L., Hatten, L. & Mogstad, D. K. 2005. Rapport fra registreringer i Verdifulle kulturlandskap i Nordland 2003-2004. Fylkesmannen i Nordland, Landbruksavdelinga. Rapport. 118 s. 2

Lok. nr. 44 Søndre Håkvik 180510044 Viktig B De østre delene av lokaliteten i forgrunnen, med gardsbrukene på Søndre Håkvik ned mot fjorden. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Naturbeitemark (D04) Sølvbunke-eng 15.09.2003 (siste) Beskrivelse Beskrivelsen er i sin helhet basert på Gaarder m.fl. (2005). Sammendrag: Beitemarker i overgangen mellom innmarka og skogen. Ganske variert og gjennomgående godt beitetrykk. Noe oppgjødslet mark, men også lite gjødslede partier rike på beitemarkssopp, spesielt i øst. Bruksform: De avgrensede områdene ble i stor grad ryddet til slåtteland på 1930-tallet. Dette skyldtes delvis dårlige tider for industrien i Narvik. De gikk så over til beitemark på 1950-tallet. Dagens situasjon er et mosaikkpreget landskap med dels åpne beitemarker, dels beitet skog og dels tettere skog. Også enkelte mindre granplantefelt ligger innnenfor området. I tillegg er det rester etter steingjerder, samt et par eldre uthus i eller inntil området. Beitetrykket er fortsatt godt og variert, da det går både sau, storfe og hest i området. 1

De østre delene av lo mot fjorden. Lok. nr. 44 Søndre Håkvik forts. Vegetasjon og flora: Sølvbunkeeng (G3) er dominerende vegetasjonstype på de åpne partiene. Karplantefloraen er artsfattig, med arter som sølvbunke, engsoleie, ryllik, kvitkløver og bare enkelte naturengplanter som harerug. Derimot er det god forekomst av beitemarkssopp med i alt 18 registrerte arter. Disse ble i første rekke funnet på det østre beitet, der de opptrådte i store mengder og det var også innslag av flere kravfulle arter. Spesielt forekomsten av jordtunger var uvanlig god. Rødlistearter, truede vegertasjonstyper og prioriterte naturtyper: Av beitemarkssopp ble rødlisteartene Entoloma caesiocinctum (DC), musserongvokssopp (DC), svartdogget vokssopp (DC), sleip jordtunge (DC), skjelljordtunge (DC), brunsvart jordtunge (DC) og trolljordtunge (DC) funnet. Naturbeitemark er prioritert kartleggingsenhet. Verdivurdering Lokaliteten har et godt beitetrykk og et mosiakkpreget, noe skiftende utseende. Den er spesielt interessant siden den ligger på finkornede løsmasser og har god forekomst av flere beitemarkssopp som i liten grad er funnet andre steder i regionen. Samlet gir dette middels til stor verdi. Artsliste for lokaliteten Totalt 19 art(er) påvist: Harerug, Rødgul småkøllesopp, Blektuppet småkøllesopp, Entoloma caesiocinctum, Entoloma lividocyanulum, Tjærerødskivesopp, Silkerødskivesopp, Beiterødskivesopp, Skjelljordtunge, Sleip jordtunge, Trolljordtunge (NT), Brunsvart jordtunge, Skjør vokssopp, Kjeglevokssopp, Musserongvokssopp (NT), Liten vokssopp, Svartdugget vokssopp (NT), Éngvokssopp, Honningvokssopp. Skjøtsel og hensyn Det er viktig å opprettholde et fortsatt godt og helst også variert beitetrykk. Samtidig bør en være oppmerksom på og helst unngå for mye tråkkskader av tunge dyr (det var en del preg av dette i vestre del). Jevnlig rydding av lauvkratt, særlig gråor, er nødvendig i kantsonene. Plantet gran kan med fordel fjernes så snart som mulig. Gjødsling bør unngås, spesielt av det østre beitet. Litteratur Gaarder, G., Larsen, B. H., Melby, M. W., Jørgensen, L., Hatten, L. & Mogstad, D. K. 2005. Rapport fra registreringer i Verdifulle kulturlandskap i Nordland 2003-2004. Fylkesmannen i Nordland, Landbruksavdelinga. Rapport. 118 s. 2

Lok. nr. 45 Frostisen: Nunatak 1355 180510045 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Kalkrike områder i fjellet Rabbe 04.08.1982 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på Engelskjøn et al. (2000). Undersøkelsesområdet lå fra 1260 moh opp til toppen, med fokus på den sørvendte siden av nunatakken på østre del av Frostisen. Lokaliteten er bare skjønnsmessig grovt avgrenset basert på omtalen i litteraturkildene. Vestlige deler av lokaliteten ligger i Ballangen kommune. Naturtyper: Lokaliteten har mellomalpin flora, men innslag av noe kalkkrevende arter, inkludert flere sjeldne arter. Skifte (1988) beskriver topp-platået som et sammensatt mønster av mose- og torvmark, plane skiferheller og avsatser mellom disse. Kulturpåvirkningen er sannsynligvis ubetydelig. Artsfunn: Registrerte arter omfatter bl.a. polarvier, jøkelsmåarve, snøarve (NT), issoleie (NT), snøsoleie (NT), alperublom, lapprublom (NT), grynsildre (NT), lodnemyrklegg (NT), svartbakkestjerne (NT), grønnkattefot (VU), sølvkattefot, snøgras (NT) og dubbestarr (Engelskjøn et al. 2000). Skifte (1988) nevner også snøbakkestjerne, grannsildre (NT), setermjelt, rynkevier og svartstarr. Verdivurdering Siden flere kravfulle og rødlistede fjellplanter opptrer virker det korrekt å gi lokaliteten verdi viktig (B). 1

Lok. nr. 45 Frostisen: Nunatak 1355 forts. Artsliste for lokaliteten Totalt 21 art(er) påvist: Polarvier, Snøarve (NT), Jøkelsmåarve, Issoleie (NT), Snøsoleie ( NT), Dvergsoleie, Alperublom, Lapprublom (NT), Grynsildre (NT), Grannsildre (NT), Lodnemyrklegg (NT), Grønnkattefot (VU), Sølvkattefot, Svartbakkestjerne (NT), Snøbakkestjerne, Dubbestarr ssp. misandra, Snøgras (NT), Svartaks, Psora decipiens, Psora rubiformis, Fagerlemenmose. Skjøtsel og hensyn Området har best av å ligge i fred. Litteratur Engelskjøn, T., Granmo, A., Nettelbladt, M. G. & Skifte, O. 2000. The vascular plants of the Tysfjord - Skjomen region, North Norway. Tromura nr 85. 115 pp. Skifte, O. 1988. Feltarbeid i vårt nordligste utbredelsesområde for grønlandsstarr (Carex scirpoidea). Blyttia 46: 15-22. 2

Lok. nr. 46 Frostisen: Gangnesaksla 180510046 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Kalkrike områder i fjellet Utforming: Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Kalkrike områder i fjellet C01 - Rabbe C0101 (%), Kalkrike områder i fjellet C01 - Snøleie C0103 (%). Feltsjekk: 02.08.1982 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på Skifte (1988), med mindre supplement fra Engelskjøn et al. (2000). Undersøkelsesområdet ligger rundt 1015 moh, på sørvestre del av et kalkrikt fjellparti i sørkant av Frostisen. Lokaliteten er noe skjønnsmessig grovt avgrenset basert på omtalen hos Skifte (1988), der han beskriver den mest interessante floraen fra 980 m o.h. i en dal sørvest for Gangnesaksla og videre opp til topp-punktet, samt litt sør/sørvest for dette. Naturtyper: Området ser ut til å inneholde både rabbesamfunn, snøleier og flytjord/blokkhavmiljøer. Kulturpåvirkningen er sannsynligvis ubetydelig. Artsfunn: Skifte (1988) nevner mellom 980 og 1000 m oh. på sørvestsiden av Gangnesaksla en rik flora på kalkglimmerskifer med svaberg og snøleiepregede panner. Her ble det bl.a. funnet jøkulsmåarve, snøgras (NT), dubbestarr, fjell-lodnebregne, blårapp, fjellstarr, kvitstarr (NT), snørublom, alperublom og snøbakkestjerne. Lenger opp nevnes reinrose, rynkevier, bergstarr og svarttopp. På skråttstilte benker med kalkglimmerskifer over 1100 m oh. opptrådte bl.a. polarvier, fjellsmelle, sølvkattefot og lodnemyrklegg (NT). På platået sørvest for toppen forekom bl.a. rødsildre og antatt svartbakkestjerne (NT). Helt opp mot toppen på 1318 m o.h. ble det funnet fjellrapp, svartaks, alperublom, rødsildre, issoleie (NT), svartbakkestjerne (NT) og snøsoleie (NT). 1

Lok. nr. 46 Frostisen: Gangnesaksla forts. Sørvest for toppen, rundt 1290 m o.h. fant de lapprublom (NT) og høgfjellsklokke sparsomt, og vel 1100 m o.h. grønnkattefot (VU). Verdivurdering Lokaliteten vurderes å ha en ganske klar verdi som viktig (B), siden flere kravfulle og rødlistede karplanter opptrer. Artsliste for lokaliteten Totalt 22 art(er) påvist: Fjell-lodnebregne, Polarvier, Rynkevier, Jøkelsmåarve, Alperublom, Lapprublom (NT), Snørublom, Rødsildre, Reinrose, Svarttopp, Lodnemyrklegg (NT), Høyfjellsklokke, Grønnkattefot (VU), Sølvkattefot, Svartbakkestjerne (NT), Snøbakkestjerne, Hvitstarr (NT), Dubbestarr ssp. misandra, Fjellstarr, Bergstarr, Snøgras (NT), Svartaks. Skjøtsel og hensyn Området har best av å ligge i fred. Litteratur Engelskjøn, T., Granmo, A., Nettelbladt, M. G. & Skifte, O. 2000. The vascular plants of the Tysfjord - Skjomen region, North Norway. Tromura nr 85. 115 pp. Skifte, O. 1988. Feltarbeid i vårt nordligste utbredelsesområde for grønlandsstarr (Carex scirpoidea). Blyttia 46: 15-22. 2

Lok. nr. 47 Sandviktinden NV 180510047 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Kalkrike områder i fjellet 01.07.1985 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på Engelskjøn et al. (2000). Undersøkelsesområdet er beskrevet som å ligge på Sandvikfjellet, under Litletinden, på terrasser rundt 860 moh. Lokaliteten er bare skjønnsmessig grovt avgrenset basert på omtalen i rapporten og UTM-angivelse (med 1 km nøyaktighet). Naturtyper: Lokaliteten har en ganske rik flora med innslag av en del kalkkrevende arter, inkludert flere sjeldne arter. Kulturpåvirkningen er sannsynligvis ubetydelig. Artsfunn: Registrerte arter omfatter bl.a. lapprose, reinrose, rynkevier, fjellkurle, reinmjelt, fjellsmelle, fjellfrøstjerne, bergstarr og rabbetust. Verdivurdering Siden enkelte kravfulle og rødlistede fjellplanter opptrer har lokaliteten under litt tvil fått verdi viktig (B). Artsliste for lokaliteten Totalt 8 art(er) påvist: Rynkevier, Fjellsmelle, Fjellfrøstjerne, Reinrose, Reinmjelt, Lapprose, Fjellkurle, Rabbetust. 1

Lok. nr. 47 Sandviktinden NV forts. Skjøtsel og hensyn Området har best av å ligge i fred. Litteratur Engelskjøn, T., Granmo, A., Nettelbladt, M. G. & Skifte, O. 2000. The vascular plants of the Tysfjord - Skjomen region, North Norway. Tromura nr 85. 115 pp. 2

Lok. nr. 48 Gautelifjellet 180510048 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Kalkrike områder i fjellet 11.08.1991 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på Engelskjøn et al. (2000). Undersøkelsesområdet ligger på nordvestsiden av Gautelifjellet, rundt 1050-1100 moh. Lokaliteten er bare skjønnsmessig grovt avgrenset basert på omtalen i rapporten og UTMangivelse (med 1 km nøyaktighet). Naturtyper: Lokaliteten har en forholdsvis rik flora av fjellplanter, inkludert flere sjeldne arter. Det er innslag av dolomitt i berggrunnen. Kulturpåvirkningen er sannsynligvis ubetydelig. Artsfunn: Registrerte arter omfatter bl.a. kvitstarr (NT), lapprose, reinrose, rynkevier, fjellfrøstjerne, bergstarr, fjellkurle, reinmjelt, hårstarr og rabbetust. Verdivurdering Siden enkelte kravfulle og rødlistede fjellplanter opptrer har lokaliteten fått verdi viktig (B). Artsliste for lokaliteten Totalt 18 art(er) påvist: Fjellsnelle, Polarvier, Rynkevier, Tuearve, Fjellfrøstjerne, Reinrose, Reinmjelt, Lapprose, Snøbakkestjerne, Fjellkurle, Tvillingsiv, Trillingsiv, Svartstarr, Hvitstarr (NT), Hårstarr, Fjellstarr, Bergstarr, Rabbetust. 1

Lok. nr. 48 Gautelifjellet forts. Skjøtsel og hensyn Området har best av å ligge i fred. Litteratur Engelskjøn, T., Granmo, A., Nettelbladt, M. G. & Skifte, O. 2000. The vascular plants of the Tysfjord - Skjomen region, North Norway. Tromura nr 85. 115 pp. 2

Lok. nr. 49 Lossivatnet øst 180510049 Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Kalkrike områder i fjellet 16.08.1991 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på Engelskjøn et al. (2000). Undersøkelsesområdet ligger 730 og 750 moh, øst for Lossivatnet. Lokaliteten er bare skjønnsmessig grovt avgrenset basert på omtalen i rapporten og UTM-angivelse (med 1 km nøyaktighet). Naturtyper: Lokaliteten har en forholdsvis rik flora av fjellplanter, inkludert flere sjeldne arter. Kulturpåvirkningen er sannsynligvis ubetydelig. Artsfunn: Registrerte arter omfatter bl.a. lapprose, reinrose, polarvier, rynkevier og bergstarr. Verdivurdering Verdien settes her under litt tvil bare til lokalt vitktig (C), siden bare et fåtall kravfulle og hittil ingen rødlistede arter ser ut til å opptre. Artsliste for lokaliteten Totalt 5 art(er) påvist: Polarvier, Rynkevier, Reinrose, Lapprose, Bergstarr. Skjøtsel og hensyn Området har best av å ligge i fred. 1

Lok. nr. 49 Lossivatnet øst forts. Litteratur Engelskjøn, T., Granmo, A., Nettelbladt, M. G. & Skifte, O. 2000. The vascular plants of the Tysfjord - Skjomen region, North Norway. Tromura nr 85. 115 pp. 2

Lok. nr. 50 Storsteinfjellet SØ 180510050 Svært viktig A Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Kalkrike områder i fjellet 01.07.1988 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på Engelskjøn et al. (2000). Undersøkelsesområdet ligger på et platå rundt 1240 moh, i sørøstkant av breområdet. Lokaliteten er bare skjønnsmessig grovt avgrenset basert på omtalen i rapporten og UTM-angivelse (med 1 km nøyaktighet). Naturtyper: Lokaliteten har en forholdsvis rik flora av fjellplanter, inkludert flere sjeldne arter. Kulturpåvirkningen er sannsynligvis ubetydelig. Artsfunn: Registrerte arter omfatter bl.a. dvergrublom (EN), svartbakkestjerne (NT), tuearve, jøkelsmåarve, bekkesildre og svartaks. Verdivurdering Siden lokaliteten er vokseplass for en sterkt truet art, så får den verdien svært viktig. Artsliste for lokaliteten Totalt 6 art(er) påvist: Tuearve, Jøkelsmåarve, Dvergrublom (EN), Bekkesildre, Svartbakkestjerne (NT), Svartaks. Skjøtsel og hensyn 1

Lok. nr. 50 Storsteinfjellet SØ forts. Området har best av å ligge i fred. Litteratur Engelskjøn, T., Granmo, A., Nettelbladt, M. G. & Skifte, O. 2000. The vascular plants of the Tysfjord - Skjomen region, North Norway. Tromura nr 85. 115 pp. 2

Lok. nr. 51 Sildvikskaret 180510051 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Kalkrike områder i fjellet Rabbe 01.07.1979 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på Engelskjøn et al. (2000), samt Kristiansen & Risholt (1997) (det er grunn til å anta at begge har samme primærkilde). Undersøkelsesområdet ligger i ei nordvestvendt fjellside rundt 700-750 moh, på sørsiden av Sildvikskaret (og sør for Rombaksbotn). Bare tidligere antatt grove avgrensning hos Kristiansen & Risholt (1997) er benyttet her. Naturtyper: Lokaliteten har en forholdsvis rik flora av fjellplanter, inkludert flere sjeldne arter. Kristiansen & Risholt (1997) skriver at det er hovedsaklig grovkornet feltspatrik berggrunn, samt at miljøet veksler mellom rabber og forsenkninger, med blokkur som vanlig forekommende. Kulturpåvirkningen er sannsynligvis ubetydelig. Artsfunn: Registrerte arter omfatter bl.a. lapprose, kløftstarr (NT) og kantlyng (Kristiansen & Risholt 1997). Engelskjøn et al. (2000) nevner i tillegg arter som polarvier, reinrose, rynkevier og bergstarr. Verdivurdering Siden enkelte kravfulle og rødlistede fjellplanter opptrer har lokaliteten fått verdi viktig (B). Artsliste for lokaliteten 1

Lok. nr. 51 Sildvikskaret forts. Totalt 6 art(er) påvist: Polarvier, Reinrose, Kantlyng, Lapprose, Kløftstarr (NT), Bergstarr. Skjøtsel og hensyn Området har best av å ligge i fred. Litteratur Engelskjøn, T., Granmo, A., Nettelbladt, M. G. & Skifte, O. 2000. The vascular plants of the Tysfjord - Skjomen region, North Norway. Tromura nr 85. 115 pp. Kristiansen, G. & Risholt, O. 1997. Naturkvaliteter i Narvik kommune. Registrering av biologisk mangfold. Narvik kommune, område Utvikling. Rapport, 48 s. 2

Lok. nr. 52 Storvatnet: Kvitforselva 180510052 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Fossesprøytsone 16.07.2006 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på Odland & Tønsberg (2006). Deres omtale er forholdsvis kortfattet og gjengis her i sin helhet: Stor foss nederst med spraysone dominert av moser og kalkkrevende karplanter. I mosetuene fantes bl.a. labbmose, svartaks, setermjelt, bergstarr og polarvier, noe som tyder på at spraypåvirkningen inne er stor i lange perioder av året. Over 500 m o.h. fantes ikke spraysoner. Ingen spesielle forekomster. Avgrensning av lokaliteten er basert på flyfoto over området og er derfor noe grov. Naturtyper: Det er tydelig snakk om til dels velutviklede fosseeng-miljøer. Utforming er noe usikker. Artsfunn: Foruten artene nevnt direkte av Odland & Tønsberg (2006), så samlet de inn flere belegg under arbeidet. Bl.a. ligger det en del funn ute på Artskart (Artsdatabanken 2009) og i NorskLavDatabase (NLD). Dette inkluderer også funn av huldrelav Gyalecta friseii (VU). G. Kristiansen (pers. medd.) opplyser at huldrelaven ble funnet under overhengende berg i fosserøyksona. Han framhever også funn av kalkfiltlav (regionalt sjelden art) og hittil eneste funn i Nordland av skorpelaven Leciophysma finmarkicum i området. Verdivurdering Det er tydeligvis snakk om et forholdsvis velutviklet og intakt miljø med fosseenger. Lokaliteten 1

Lok. nr. 52 Storvatnet: Kvitforselva forts. gis derfor verdi viktig (B). Artsliste for lokaliteten Totalt 6 art(er) påvist: Polarvier, Setermjelt, Bergstarr, Svartaks, Huldrelav (NT), Labbmose. Skjøtsel og hensyn Naturverdiene klarer seg best uten inngrep av noe slag. Litteratur Odland, A. & Tønsberg, T. 2006. Undersøkelser i vassdrag i Troms og Nordland forbindelse med planer om bygging av minikraftverk. Rapport, 5 s. 2

Lok. nr. 53 Bukkedalen 180510053 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Stor elveør Urte- og grasrik ør 01.07.1985 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på Kristiansen (2001). Hans omtale er forholdsvis kortfattet og gjengis her i sin helhet: Vitalt og dynamisk elvedelta av betydelig størrelse. Varierte elveører og avstatte sedminenter med større grus og siltflater. Mosaikk av vital viervegetasjon og elveørvegetasjon. Krevende fjellvegetasjon, med blant annet kvitstarr, vokser i vierkratt, ute på ørene og langs flomløp. Lokaliteten har trolig betydning for vadere slik som temmincsknsipe og for elvebreddeinvertebrater. Avgrensning av lokaliteten er basert på flyfoto over området og er derfor noe grov (den avviker litt fra eksisterende innleggelse i Naturbase, samt også fra Kristiansen (2001). Naturtyper: Urterike elveør-miljøer er vurdert som korrekt naturtype. Vassdraget er varig vernet mot kraftutbygging. Artsfunn: Ingen kjente ut over det som kommer direkte fram av Kristiansen (2001). Verdivurdering Store og intakte elveører, som samtidig er artsrike, inkludert forekomster av rødlistearter, har en klar verdi som viktig (B). Det er ikke umulig at bedre dokumentasjon kan gi grunnlag for enda høyere verdi. 1

Lok. nr. 53 Bukkedalen forts. Artsliste for lokaliteten Totalt 1 art(er) påvist: Hvitstarr ( NT). Skjøtsel og hensyn Naturverdiene bevares best om området får ligge urørt. Litteratur Kristiansen, G. 2001. Verdier i Elvegårdselva, Narvik kommune i Nordland. NVE Region Nord. VVV-rapport 2001-14. 41 s. + vedlegg. 2

Lok. nr. 54 Bukkefjellet 180510054 Viktig B Grønn strek viser tidligere avgrensning hos Kristiansen (2001), rød strek nytt forslag til grense. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Kalkrike områder i fjellet 01.07.1985 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på Kristiansen (2001). Hans omtale er forholdsvis kortfattet og gjengis her i sin helhet: Kalkpåvirket vegetasjon med rike plantesamfunn. Reinrosehei med sjeldne fjellplanter som fjelllnøkleblom og lodnemyrklegg. Avgrensning av lokaliteten er basert på vurderinger av kart og avviker noe fra eksisterende innleggelse i Naturbase og Kristiansen (2001). Den er generelt flyttet høyere opp i terrenget, da det normalt er i brattlende partier den rike fjellvegetasjonen opptrer i slike landskap. Den må likevel fortsatt betraktes som meget grov og usikker. Naturtyper: Det er tydelig snakk om kalkrik fjellvegetasjon, men fordeling av vegetasjonstyper er ikke kjent (utvilsomt forekommer i det minste både rasmark/bergveggsmiljøer, rabber og lesidevegetasjon, men helst også snøleiesamfunn). Kulturpåvirkningen er sannsynligvis ubetydelig. Artsfunn: Ingen kjente ut over det som kommer direkte fram av Kristiansen (2001). Verdivurdering Lokaliteten får her verdi viktig (B), siden det er snakk om antatt veluviklet og artsrik fjellvegetasjon. Et par kravfulle rødlistearter som normalt indikerer god forekomst av andre kravfulle fjellplanter er påvist. 1

Lok. nr. 54 Bukkefjellet forts. Artsliste for lokaliteten Totalt 2 art(er) påvist: Lodnemyrklegg (NT), Fjellnøkleblom (NT). Skjøtsel og hensyn Naturverdiene bevares best om området får ligge urørt. Litteratur Kristiansen, G. 2001. Verdier i Elvegårdselva, Narvik kommune i Nordland. NVE Region Nord. VVV-rapport 2001-14. 41 s. + vedlegg. 2

Lok. nr. 55 Storfjellet SØ 180510055 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Kalkrike områder i fjellet 10.07.1962 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på renskrevet feltnotat fra befaring foretatt av Engelskjøn & Andenæs (1962). Lokaliteten omfatter terreng over skoggrensa på sørøstsiden av Storfjellet ovenfor Bjerkvik. De verdifulle miljøene avgrenser seg trolig til marmorbånd i den bratte lisida. Lokaliteten går antagelig over fylkesgrensa og inn i Gratangen, mens det er usikkert hvor langt sør den skal trekkes. Her er det valgt en noe tilfeldig grense der. Naturtyper: Det er tydelig snakk om en kalkrik fjellflora i området. De gikk antagelig opp nær en bekkedal like sør for fylkesgrensa og har der ei lengre liste av kalkkrevende arter fra kalkhamrene rett over skoggrensa, 400-500 m o.h. De skriver videre at vi snudde ved 750 m o. h. og gikk sørover mot bekkedalen SE for Natttmålstuva... På det øverste kalklagets fortsettelse inn i Nordland, fra 700 m o.h. og nedover nevnes flere kalkkrevende arter jevnt spredte på høvelig underlag. Kulturpåvirkningen er sannsynligvis ubetydelig. Artsfunn: Fra kalkhamrene på 400-500 m.o.h. nevner da arter som grønnburkne, dverglodnebregne, marinøkkel (NT), fjellsnelle, fjellkurle, fjellkveke, bergstarr, grannarve, skredarve, reinrose, rundbelg, setermjelt, gulmjelt, reinmjelt, kalkfiol og fjellnøkleblom (NT). I området ned mot Nattmålstuva nevner arter som reinmjelt, kalkfiol og fjellnøkleblom (NT). Verdivurdering 1

Lok. nr. 55 Storfjellet SØ forts. Ut fra artsfunnene virker det ganske klart at verdien må settes til viktig (B), siden det er et relativt artsrikt område med enkelte rødlistearter. Registreringene er over 40 år gamle, men ut fra egne (GGa) avstandsvurderinger i 2008 virker det ikke sannsynlig at det har skjedd store forandringer her på denne tida. Artsliste for lokaliteten Totalt 22 art(er) påvist: Fjellsnelle, Marinøkkel (NT), Fjell-lodnebregne, Dverglodnebregne, Rynkevier, Skredarve, Fjelltjæreblom, Grannarve, Fjellskrinneblom, Bergskrinneblom, Flekkmure, Fjellrundbelg, Setermjelt, Gulmjelt, Reinmjelt, Kalkfiol, Fjelltettegras, Fjellnøkleblom (NT), Fjellkurle, Bergstarr, Fjellkveke, Svartaks. Skjøtsel og hensyn Naturverdiene bevares antagelig stort sett best om området får ligge i fred. Ekstensivt beite kan være positivt. Litteratur Engelskjøn, T. & Andenæs, S. M. 1962. Gratangen: Fylkesgrensa-Storfjell-Høgtind 1962. Notat, 1 s. 2

Lok. nr. 56 Skjomen: Skjombotnen 180510056 Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Brakkvannsdelta 20.08.1979 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på Elven et al. (1988). Lokaliteten ligger i innerst i Sørskjomen, ved munningen av Storelva/Coardajohka. Avgrensningen er trolig ganske skarp mot mer eller mindre påvirket fastmark (her basert på flybildetolking) i sør og mot dypere vann i nord. Naturtyper: Elven et al. (1988) skriver at området bare har grov og ganske ustabil strand av grus og sand, og at strandvegetasjonen er dårlig utviklet, men med innslag av noe forstrand og strandeng. De nevner saltenger med ishavsstarr, saltsiv, rødsvingel og fjøresivaks, samt grusstrand med mye elveos-skjørbuksurt. Artsfunn: Ut over de som er nevnt under typer er det ikke kjent spesielle plantearter her. DN (2009) sin elvedatabase oppgir følgende om fuglelivet: Følgende arter er registrert i området; Siland (ansvarsart for Norge), Laksand, Krikkand, Stokkand, Tjeld, Rødstilk (ansvarsart for Norge), gråhegre, kråke, stær, sandlo, fiskemåse og rødnebbterne. Verdivurdering Elven m.fl. (1988) skriver at det er snakk om en nokså triviell og sterkt påvirket fjordbotn, uten større botanisk interesse. Siden det uansett er noe areal med havstrandvegetasjon her, i et brakkvannsdelta, virker det likevel riktig å gi området verdi som lokalt viktig (C). 1

Lok. nr. 56 Skjomen: Skjombotnen forts. Artsliste for lokaliteten Totalt 4 art(er) påvist: Skjørbuksurt, Saltsiv, Ishavsstarr, Fjæresivaks. Skjøtsel og hensyn En bør unngå nye fysiske inngrep og helst heller ikke ta ut mer sand, siden sedimenttransporten er redusert. Litteratur Direktoratet for Naturforvaltning 2009. Elvedatabasen. http://www.elvedelta.no/index.php? aid=4349 Elven, R.,Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E. & Johansen, V. 1988. Botaniske verdier på havstrender i Nordland. C. Beskrivelser for regionene Ofoten og Lofoten/Vesterålen. Økoforsk rapport 1988:2C. 1-386. 2

Lok. nr. 57 Ruvssot 180510057 Svært viktig A Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Kalkrike områder i fjellet 23.07.1980 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på Engelskjøn et al. (2000), samt Artskartet til Artsdatabanken (2009). Lokaliteten er svært grovt og unøyaktig avgrenset. Det er grunn til å tro at det er i de høyereliggende partiene nær riksgrensa som er mest interessante (ut fra enkelte koordinater og funnopplysninger). Naturtyper: Berggrunnskart viser at det her kommer inn et felt med kalkspatmarmor, i et distrikt som på norsk sida av grensa ellers har mest fattig til middels rik berggrunn. Hvilke vegetasjonstyper som opptrer er ikke nærmere kjent, men det er grunn til å anta at det er en del variasjon. Kulturpåvirkningen er sannsynligvis ubetydelig. Artsfunn: Artskartet angir bare funn av jøkelsmåarve, snøgras (NT) og svartbakkestjerne (NT) fra området. Engelskjøn et al. (2000) viser med sine noe grove utbredelseskart at det er funnet en lang rekke kravfulle fjellplanter i området rundt Ruvssot, som polarvier, nålearve, grannarve, blindurt, issoleie (NT), dvergrublom (EN), alperublom, snørublom, snømure, norsk vintergrønn, lapprose, kantlyng, småsøte (NT), lodnemyrklegg (NT), høgfjellsveronika (NT), høgfjellsklokke, fjellkattefot (hannplanter), grønnkattefot (VU), sølvkattefot, fjellsolblom, rabbetust, smalstarr, dubbestarr, rabbestarr, vierstarr, jervrapp og finnmarkskveke. Verdivurdering 1

Lok. nr. 57 Ruvssot forts. Ut fra artsfunn, inkludert enkelte i høye trusselskategorier, virker det korrekt å gi området verdi svært viktig (A). Det er samtidig grunn til å anta at bedre undersøkelser vil gi et mer nyansert bilde av kvalitetene, med oppsplitting av området i ulike del-lokaliteter av forskjellig verdi. Artsliste for lokaliteten Totalt 32 art(er) påvist: Polarvier, Nålearve, Grannarve, Jøkelsmåarve, Blindurt, Issoleie (NT), Dvergrublom (EN), Alperublom, Snørublom, Snømure, Lodnemyrklegg (NT), Høyfjellsveronika (NT), Norsk vintergrønn, Høyfjellsklokke, Kantlyng, Lapprose, Fjellkattefot, Grønnkattefot (VU), Sølvkattefot, Fjellsolblom, Svartbakkestjerne (NT), Småsøte (NT), Reinfrytle, Dubbestarr ssp. misandra, Rabbestarr, Smalstarr, Vierstarr, Rabbetust, Finnmarksrørkvein, Finnmarkskveke, Fjellmarigras, Jervrapp. Skjøtsel og hensyn Naturverdiene klarer seg best om området får ligge i fred. Litteratur Artsdatabanken 2009. http://artskart.artsdatabanken.no/faneobjektinfo.aspx Engelskjøn, T., Granmo, A., Nettelbladt, M. G. & Skifte, O. 2000. The vascular plants of the Tysfjord - Skjomen region, North Norway. Tromura nr 85. 115 pp. 2

Lok. nr. 58 Trehakfjellet 180510058 Svært viktig A Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Kalkrike områder i fjellet 14.08.1972 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget Engelskjøn et al. (2000), samt Artskartet til Artsdatabanken (2009). Lokaliteten er svært grovt og unøyaktig avgrenset. Det er grunn til å tro at både de bratte vest- og sørvendte skrentene og partiene oppe på fjellet er av interesse ut fra artsfunna. Naturtyper: Berggrunnskart viser at det her kommer inn et felt med glimmerskifer som til dels har tynne marmorlag, i et distrikt som på norsk sida av grensa ellers har mest fattig til middels rik berggrunn. Hvilke vegetasjonstyper som opptrer er ikke nærmere kjent, men det er grunn til å anta at det er en del variasjon. Kulturpåvirkningen er sannsynligvis ubetydelig. Artsfunn: Artskartet angir bare funn av rynkeskjold (en lavart), blindurt og svartbakkestjerne (NT) fra området. Engelskjøn et al. (2000) viser med sine noe grove utbredelseskart at det trolig er funnet flere kravfulle arter her, som jøkelsmåarve, grannarve, issoleie (NT), dvergrublom (EN) (på 1345 m oh.), snørublom, snømure, kantlyng, småsøte (NT), høyfjellsveronika (NT), lodnemyrklegg (NT), svartbakkestjerne (NT), grønnkattefot, sølvkattefot, rabbetust, smalstarr, jervrapp og finnmarkskveke. Verdivurdering Ut fra artsfunn, inkludert enkelte i høye trusselskategorier, virker det korrekt å gi området verdi 1

Lok. nr. 58 Trehakfjellet forts. svært viktig (A). Det er samtidig grunn til å anta at bedre undersøkelser vil gi et mer nyansert bilde av kvalitetene, med oppsplitting av området i ulike del-lokaliteter av forskjellig verdi. Artsliste for lokaliteten Totalt 18 art(er) påvist: Grannarve, Jøkelsmåarve, Blindurt, Issoleie (NT), Dvergrublom (EN), Snørublom, Snømure, Lodnemyrklegg (NT), Høyfjellsveronika (NT), Kantlyng, Grønnkattefot (VU), Sølvkattefot, Svartbakkestjerne (NT), Småsøte ( NT), Smalstarr, Rabbetust, Finnmarkskveke, Jervrapp. Skjøtsel og hensyn Naturverdiene klarer seg best om området får ligge urørt. Litteratur Engelskjøn, T., Granmo, A., Nettelbladt, M. G. & Skifte, O. 2000. The vascular plants of the Tysfjord - Skjomen region, North Norway. Tromura nr 85. 115 pp. 2

Lok. nr. 59 Aspneset 180510059 Svært viktig A Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Bjørkeskog med høgstauder 20.08.1983 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på Granmo (1983). Han har splittet opp området i ulike delområder, og her er det delstrekning Veggen-Aspneset som er benyttet som kilde. Deler av området ligger m.a.o. innenfor Evenes kommune, men det mest av beskrivelsen lar seg overføre til riktig kommune. Grensa for lokaliteten er trolig ganske skarp mot kanten av fjellet i nord. I øst er Granmo (1983) sin angivelse av utbredelsen til oreskogen benyttet som grense (dvs noe lenger mot nordøst enn det som har ligget inne i Naturbase tidligere), mens lokaliteten fortsetter inn i Evenes kommune i vest. Naturtyper: Granmo (1983) skriver generelt at oreskog og høgstaudebjørkeskog dominerer. Ved Aspenesskardet er det øde-enger etter tidligere bosetting. Vestover er det bjørkeskog iblandet med osp i det meste av lia, men under 30 m o.h. opptrer oreskog i blokkmark. Mellom Aspeneset og Tortenneset registrete han en kile av lågurtskog med mye småbregner. Derfra og vestover mot kommunegrensa påpekes skog med urskogpreg. Valg av naturtype kan diskuteres, siden det sannsynligvis også er kvaliteter knyttet til gammel, lite påvirket skog her. Artsfunn: Granmo (1983) nevner en del vanlige høgstauder, men også mer varmekjære arter som skogsvinerot og brunrot. Kristiansen & Rishol (1997) nevner at området har forekomst av rovfugler som havørn og spurvehauk, samt varmekjære spurvefugler som gulsanger, gjerdesmett 1

Lok. nr. 59 Aspneset forts. og hagesanger. Verdivurdering Lokaliteten har tidligere fått verdi svært viktig (A). Under litt tvil opprettholdes dette her. Begrunnelsen er at det er snakk om en ganske stor og lite påvirket lokalitet, som ligger i sammenheng (vestover i Evenes kommune), med svært verdifulle, varmekjære lauvskoger, og trolig har mye av de samme kvalitetene som disse. Artsliste for lokaliteten Totalt 3 art(er) påvist: Silkeselje, Skogsvinerot, Brunrot. Skjøtsel og hensyn Trolig forvalter området seg nå best uten noen former for inngrep. Spredning av gran er svært uheldig. Litteratur Granmo, A. 1983. Rike løvskoger på Ofotfjordens nordside. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. bot. Ser. 19842: 1-46. 2

Lok. nr. 60 Fagerneslia 180510060 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Bjørkeskog med høgstauder 01.07.1997 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på Kristiansen & Risholt (1997). Området avgrenses mot tregrensa i øst, mot bebyggelse i vest, mens det er uklar grense mot sør og nord. Naturtyper: De beskriver dette som bratet sør- til sørøstvendte lier, der det stedvis (særlig i nordre deler) er en del rasmark og berghamrer. Det er også innslag av dalsøkk og bekkedrag. Berggrunnen består av glimmergneis. Lokaliteten har skog på høy bonitet, med en arsrik og varmekjær vegetasjon. Blant annet forekommer gråor-heggeskog. Artsfunn: Kristiansen & Risholt (1997) nevner varmekjære og/eller kravfulle arter som maurarve, myskemaure, tårnurt og brunrot. I tillegg guldå, samt den innførte arten akeleie. Verdivurdering Lokaliteten gis verdi viktig (B). Dette fordi det er snakk om en ganske stor lokalitet med forekomst av flere kravfulle arter og med mye frodig og varmekjær skogsvegetasjon. Artsliste for lokaliteten Totalt 6 art(er) påvist: Maurarve, Akeleie, Tårnurt, Guldå, Brunrot, Myskemaure. Skjøtsel og hensyn 1

Lok. nr. 60 Fagerneslia forts. Naturverdiene bevares trolig best med færrest mulig inngrep. Innførte arter, som gran, bør unngås. Litteratur Kristiansen, G. & Risholt, O. 1997. Naturkvaliteter i Narvik kommune. Registrering av biologisk mangfold. Narvik kommune, område Utvikling. Rapport, 48 s. 2

Lok. nr. 61 Solbakken 180510061 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Gammel lauvskog Utforming: Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Gammel lauvskog F07 - Gammel bjørkesuksesjon F0702 (%), Gammel lauvskog F07 - Gammelt ospeholt F0701 (%). Feltsjekk: 15.07.2004 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på Berke m.fl. (2004). Begrunnelse for avgrensning er ikke kjent, men den følger tydeligvis dels vegnett og dels er mot dyrket mark. Naturtyper: Bjerke m.fl. (2004) skriver at denne lia er dominert av frodig høystaudeskog (C2a og C3a), som er noe mer artsrik enn lia ved Trældal. Innslaget av varmekjære arter er stort, både blant karplanter og lav. Her finnes også en del berg og skrenter som gir grunnlag for et høyt mangfold (rasmark med grasurt-utforming med fuktarter, F1b). Artsfunn: Bjerke m.fl. (2004) nevner en del karplanter og lavarter herfra, inkludert fjellflokk, hengepiggfrø 8NT), kranskonvall, strutseving og trollbær. AV lav forekommer bl.a. skrubbenever, lungenever, vanlig blåfiltlav, allelav, skåldogglav, stiftglye og fingerglye. Videre nevnes en del fuglearter herfra, som munk, hagesanger, gransanger og hekkende tretåspett (NT). Verdivurdering Verdivurderingen er basert på konklusjon hos Bjerke m.fl. (2004). Artsliste for lokaliteten Totalt 7 art(er) påvist: Strutseving, Fjellflokk, Hengepiggfrø (NT), Kranskonvall, Vanlig blåfiltlav, 1

Lok. nr. 61 Solbakken forts. Lungenever, Skrubbenever. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil trolig være å la skogen få stå i fred for inngrep. Litteratur Bjerke, J. W., Strann, K-B., Johnsen, T. & Frivoll, V. 2004. Transportkorridor for E6 mellom Narvik og Bjerkvik - Konsekvensutredning, vurdering av naturmiljø. NINA Rapport 2. 49 pp. Bjerke, J. W., Strann, K-B., Johnsen, T. & Frivoll, V. 2004. Transportkorridor for E6 mellom Narvik og Bjerkvik - Konsekvensutredning, vurdering av naturmiljø. NINA Rapport 2. 49 pp. 2

Lok. nr. 62 Storelva-Åselva 180510062 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Gråor-heggeskog 15.07.2004 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på Berke m.fl. (2004). Begrunnelse for avgrensning er ikke kjent, og den er her noe justert i forhold til kartet i deres rapport, men likevel virker den forholdsvis grov og unøyaktig (bl.a. er en del dyrket mark inkludert fortsatt, og helst også en del fattigere skog). Naturtyper: Bjerke m.fl. (2004) skriver at det er frodig gråor-heggeskog (C3a) langs elvene. Påvirkningsgraden kommer lite fram i rapporten (Bjerke m.fl. 2004). Artsfunn: Bjerke m.fl. (2004) nevner en del karplanter herfra, som strutseving, skogburkne, skogrørkvein og enkelte arter knyttet til fuktmark. Videre enkelte lavarter på stor osp i bekkeskåninger, inkludert skrubbenever, skåldogglav og fløyelsglye. De registrerte også interessante og dels kravfulle fuglearter, inkludert hekkende dvergspett (VU), syngende gulsangere og munk, samt gamle reirhull etter både flaggspett og tretåspett i osp. Verdivurdering Bjerke m.fl. (2004) har gitt lokaliteten middels verdi. I det minste forekomst av flere kravfulle fuglearter, inkludert en sårbar art er med på å forsvare dette. Artsliste for lokaliteten 1

Lok. nr. 62 Storelva-Åselva forts. Totalt 4 art(er) påvist: Strutseving, Fløyelsglye, Filthinnelav, Skrubbenever. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene vil være å la lauvskogen få stå urørt, uten noen form for hogst. Fjerning av gran vil generelt være svært positivt. Litteratur Bjerke, J. W., Strann, K-B., Johnsen, T. & Frivoll, V. 2004. Transportkorridor for E6 mellom Narvik og Bjerkvik - Konsekvensutredning, vurdering av naturmiljø. NINA Rapport 2. 49 pp. 2

Lok. nr. 63 Skjåmoen 180510063 Svært viktig A Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Gammel lauvskog Gammelt ospeholt 01.07.2005 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på personlige meddelelser fra Gunnar Kristiansen (e-post av 18.02.2009), basert på feltarbeid gjort av ham tidligere år (her skjønnsmessig satt til 2005). Lokaliteten ligger litt oppe i dalen innenfor Rombaksbotn, og avgrenses primært av mer småvokst skog uten innslag av grov osp på alle kanter (trolig også dels mot elva og åpne miljøer). Grensene på kartet er forholdsvis grove og unøyaktige. Naturtyper: Datagrunnlaget om lokaliteten er mangelfullt, men det er snakk om en elveterasse med lauvskog oppe på flata og dels i skråningene, der det er innslag av en del grov osp, inkludert også dødt trevirke i ulike nedbrytningsstadier. Kulturpåvirkning: Ikke nærmere kjent, men deet går sti/gammel anleggsvei i kanten av lokaliteten. Artsfunn: Kristiansen (pers. medd.) har framhevet funn av flere kravfulle og dels rødlistede vedboende sopp her. Dette inkluderer ospekjuke (3 funn), ospehvitkjuke (NT) (2 funn), Antrodia macra (NT) (1 funn) og skorpepiggsopp (NT) (2 funn), der alle skal være funnet på ospelæger. Konsentrasjonen av kravfulle vedboende sopp på osp må betegnes som uvanlig høy, særlig siden lokalieten ligger i Nord-Norge der artsmangfoldet av vedboende sopp på osp hittil har virket en del lavere enn det som er tilfelle i Sør-Norge. 1

Lok. nr. 63 Skjåmoen forts. Verdivurdering Siden det er gjort flere funn av sjeldne og rødlistede vedboende sopp her, og det er snakk om en forholdsvis stor lokalitet med mye grov, gammel og død osp, så får lokaliteten verdi svært viktig (A). Artsliste for lokaliteten Totalt 4 art(er) påvist: Antrodia macra (NT), Ospehvitkjuke (NT), Ospekjuke, Skorpepiggsopp (NT). Skjøtsel og hensyn Det viktigste for naturverdiene vil være å spare all osp for hogst, både unge og gamle trær. En bør også være forsiktig med hogst av andre lauvtreslag, samtidig som det er viktig å unngå treslagsskifte til bartrær samt ulike fysiske inngrep. Litteratur 2

Lok. nr. 64 Skjomen: Gamnes 180510064 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Stor elveør 09.08.1981 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er primært basert på Andersen (1982), som har registrert enkelte elvebreddsbiller her. Lokaliteten ligger langs Elvegårdselva nær Gamnes, og lokalisering er basert på antagelser ut fra kartstudier samt personlig meddelse fra Gunnar Kristiansen. Hvis lokaliteten er korrekt angitt, så antas den å være ganske godt stedfestet (men det kan ikke helt utelukkes at det er på andre strekninger langs elva at Andersen foretok sine undersøkelser). Naturtyper: Datagrunnlaget om lokaliteten er mangelfullt, men det er trolig snakk om noen større elveører med en del blottlagte løsmasser. Kulturpåvirkning: Vassdraget er hardt regulert, og løsmassetransporten sterkt redusert i nyere tid som følge av dette (se f.eks. Faugli 1987). Det er derfor grunn til å frykte at lokaliteten er i gjengroing og har fått redusert mengden med finkornede løsmasser (som er særlig viktig for mange elvebreddsbiller) vesentlig. Artsfunn: Andersen (1982) fant minst 4 aktuelle elvebreddsarter her, inkludert Bembidion mckinleyi (NT), Fleutiauxellus maritimus (NT), Hydrosmecta subtilissima og Thinobius munsteri (NT). Verdivurdering Ut fra artsfunnene virker det ganske klart at lokaliteten bør ha verdi viktig (B), da forekomsten av 1

Lok. nr. 64 Skjomen: Gamnes forts. flere slike arter indikerer et forholdsvis artsrikt og velutviklet flommarksmiljø. Problemet er vassdragsreguleringen med den antatt negative effekten den har fått på miljøet, og fraværet av undersøkelser som dokumenterer fortsatt forekomst av artene her. Her er det likevel, fram til bedre dokumentasjon foreligger på miljøtilstanden, under tvil valgt å opprettholde denne verdien. Artsliste for lokaliteten Totalt 3 art(er) påvist: Bembidion mckinleyi (NT), Fleutiauxellus maritimus (NT), Thinobius munsteri (NT). Skjøtsel og hensyn De kravfulle artene er trolig avhengig av åpne sand- og grusører og det beste er nok å ha størst mulig areal med slike miljøer. Gjengroing med vegetasjon er klart uheldig og det samme et utvasking av finmateriale kombinert med mindre tilførsel av dette. Masseuttak er selvsagt negativt. Litteratur Andersen, J. 1982. Contribution to the knowledge of the distribution, habitat selection and life history of the riparian beetles in Norway. Fauna norv. Ser. B. 29: 62-68. Faugli, P. E. 1987. Skjoma et elveløp under forandring. NVE, natur- og landskapsavdelingen. Kraft og miljø nr 14: 1-79. 2

Lok. nr. 65 Stubblielva 180510065 Lokalt viktig C Den nordvestre lokaliteten er det meandrerende elvepartiet i Stubblielva Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Kompleks med meandrerende elveparti, kroksjøer og dammer 23.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Beskrivelsen er basert på eget feltarbeid (BHL) 23.07.2008. Lokaliteten ligger langs Stubblielva i Stubblidalen, som er en sidedal til Skamdalen som går sørøstover fra Beisfjorden. Den omfatter selve elvestrengen, gamle pølsesjøer og dammer langs elva, samt sumpskog og myrområder inntil elva. Den er ganske skarpt avgrenset mot fastmarksarealer nord, øst og vest, mens det er mer gradvis overgang mot bakkemyrer inn mot Sørbotnen - som er utfigurert som egen naturtype. Berggrunnen i området består av hard og mineralfattig granittisk gneis. I dalbunnen er det forholdsvis mektige elveavsetninger dominert av sand. Naturtyper: Meandrende elvepartier med enkelte mindre, avsnørte meandersjøer og små dammer. Fattig utforming med trivielle starr- og snellearter langs breddene. Omgitt av minerogene, intermediære flatmyrer og fattige torvmyrer som også er inkludert i lokaliteten. Noe rikere bakkemyrer grenser inntil i nord (se lokalitet Sørbotnen). Sumpskogene er også fattig, dominert av bjørk og sølvvier, innslag av istervierkratt. Sandbanker og djupe løsmasselag langs elva. Kulturpåvirkning: Vassdraget er uregulert. Elveslettene beites ekstensivt av av storfe. Sumpskogene har sikkert vært utnyttet tidligere, men det er lite nyere spor etter hogst. Artsfunn: Karplantefloraen var triviell. Myrmattene var dominert av arter som torvmyrull, duskmyrull, sveltstarr, frynsestarr, myrfiol, mythatt og tettegras. I bekkesig ble stjernesildre 1

Lok. nr. 65 Stubblielva forts. registrert. Pølsesjøene og elvebreddene hadde starrbelter dominert av flaskestarr og innslag av myrhatt og duskmyrull. På de beitede sandbankene var det engvegetasjon med bl.a. fjellsveve, harerug, fjelløyentrøst, slirestarr, gullris, svarttopp, fjelltimotei og hvitbladtistel. Verdivurdering Lokaliteten er uten synlige inngrep med unntak av skogsbilveg i kanten og noe innenfor i sør, og har karakteristiske trekk for naturtyper (pølsesjøer og kraftige meandrerende partier), men er fattig og floristisk uten spesielle elementer. Verdien settes derfor ikke høyere enn lokalt viktig (C). Artsliste for lokaliteten Totalt 14 art(er) påvist: Harerug, Stjernesildre, Myrhatt, Myrfiol, Svarttopp, Fjelløyentrøst, Tettegras, Skrubb-bær, Hvitbladtistel, Fjellsveve, Gullris, Flaskestarr, Slirestarr, Fjelltimotei. Skjøtsel og hensyn Fortsatt beite er positivt og bør opprettholdes. Forøvrig er det viktig å unngå inngrep og reguleringer av vassdraget. Litteratur 2

Lok. nr. 66 Sørbotnen 180510066 Viktig B Den sørøstre lokaliteten er høgstaudebjørkeskogen i Sørbotnen. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Bjørkeskog med høgstauder Ren høgstaudeutforming 23.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Lokaliteten ligger innerst i Stubblidalen sørøst for Beisfjorden. Den er diffust avgrenset mot lokaliteten Stubblidalen (meandrende elveparti). Grensa mellom lokaliteten er forsøkt satt i overgang mellom myra langs elva og fastmarka, men flere små bekker munner ut i Stubblielva i området og gjør avgrensningen vanskelig. Naturgrunnlag: Berggrunnen i området består av hard og mineralfattig granittisk gneis. Det er mektige sandavsetninger i bunnen av Stubblidalen. Lokaliteten ligger i ei slak nordvest til vestvendt skogsli, som blir gradvis brattere mot sør og danner ei markert botn. Det går markerte rasmarksvifter og -renner fra Storfjellet og ned i Sørbotnen. Naturtyper og utforminger: Høgstaudebjørkeskog av rein høgstaudeutforming. I nedre del overgang mot mer frodig bjørkeskogsutforming uten de typiske høgstaudene. Her er det også små, intermediære, hellende høystarrmyrer, samt gråor-isterviersumpskog med en del gråor og bjørkegadd langs små bekkedrag. I nedre del er det også noe grasdominert småbregneskog. Artsmangfold: Karplantefloraen var dominert av høgstauder som vendelrot, hvitbladtistel, turt og sumphaukeskjegg. I tillegg inngikk skogburkne (stedvis dominerende), skogstjerneblom, myskegras og teiebær. Høystarrmyrene var dominert av flaskestarr, mens fjelltistel, myrhatt og stjernesildre inngikk. På gamle rognetrær var lungeneversamfunn ganske godt utviklet. 1

Lok. nr. 66 Sørbotnen forts. Lungenever og skrubbenever ble funnet på flere trær, mens fossenever (VU) ble registrert på bjørkegadd og på istervier ned mot Stubblielva. Det foreligger også et gammel funn (1936) av fossenever fra området (XR 115-121 827-834) (Artskart). Trusler: Skogbruksdrift ville være svært uheldig for lokaliteten. Fremmede arter: Ikke registrert. Verdivurdering En stor og lite påvirket lokalitet med stor variasjon i naturtypeutforminger. En sårbar art er registrert med flere delforekomster. Dette gir grunnlag for verdi viktig (B). Artsliste for lokaliteten Totalt 15 art(er) påvist: Krikkand, Skogstjerneblom, Stjernesildre, Myrhatt, Teiebær, Vendelrot, Turt, Hvitbladtistel, Sumphaukeskjegg, Fjelltistel, Flaskestarr, Myskegras, Fossenever (VU), Lungenever, Skrubbenever. Skjøtsel og hensyn Skogen bør få utvikle seg fritt uten hogst eller andre inngrep. Litteratur 2

Lok. nr. 67 Nedre Skamdalsvatn 180510067 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Deltaområde Lite og mindre formrikt delta 23.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Lokaliteten ligger i Skamdalen sør for enden av Beisfjorden. Avgrensningen mot øst og vest er skarp og markeres av overgang mellom my/sump og fastmark, mens det er mer gradvis overganmg via sumpskog til fastmark mot sør. Utover i vatnet er deltaet avgrenset av en innsnevring omlag midt på vatnet. Dette er en litt mer snever avgrensning enn det som er gitt i Elvedeltabasen, som avgrenser et kvadrat som går helt inntil vegen og noe lenger nord. Naturgrunnlag: Fra Elvedeltabasen: Berggrunnen i området består hovedsakelig av grunnfjell av diorittisk til granittisk gneis/- migmatitt. Landskapet består av iseroderte dalfører mellom fjellområder på opptil 1600-1700 m.o.h. Skamdalsvatn fungerer som sedimentasjonsbasseng i dalen og materialtransporten i elva ned mot deltaområdet i Nedre Skamdalsvatn er derfor liten. Det er elv- og breelvavsetninger i dalføret i tillegg til et varierende morenedekke. I fjellområdene er løsmassedekningen liten. Utover elveavsetningene i dalbunnen er det store myrområder, dels strengmyrer, i særlig grad ut mot og i deltaområdet. Elveløpet renner samlet gjennom dalen og banker forekommer. Naturtyper og utforminger: Et lite delta med svakt meandrende elvepartier, små flomdammer og små, avsnørte eller delvis avsnørte kroksjøer, myrer og flytetorvøyer. Lite og mindre formrikt 1

Lok. nr. 67 Nedre Skamdalsvatn forts. delta er valgt som utforming, riktigere er det å karakteriseres lokaliteten som lite og formrikt delta. Alternativet er stort og typsik utformet delta, men dette er altså et lite delta. I Elvedeltabasen er deltaet beskrevet slik: På deltasletta er det noe meandrering/avsnørte meandre og spor av ulike løp som i ytre del er adskilt av elvevoller, banker og små øyer. Samlet har dette gitt et variert landskap med våtmarksområder, vannløp og mange små øyer og tanger. Deltaet er karakterisert som et fuglefotdelta, men har også mange likhetstrekk med "myrdelta". Artsmangfold: Myrflatene i området er fattige til intermediære, og veksler mellom minerogene og ombrotrofe partier. Størst utbredelse har fattige til intermediære høystarrmyrer dominert av flaskestarr, torvmyrull, vanlig myrklegg og duskmyrull. Ombrotrofe partier har bl.a. dvergbjørk, røsslyng, skrubbær og multe. Intermediære tuepartier med bjønnbrodd, sveltstarr, tvebustarr og tettegras utgjør de rikeste områdene på lokaliteten. I kantene og langs elva er det bjørkesumpskog med gråor, rogn og istervier. Her ble bl.a. slirestarr, hvitbladtistel, teiebær og myskegras registrert. Lungeneversamfunn var svakt utviklet og bare skrubbenever ble funnet sparsomt på rogn. Elvedeltabasen gir ingen konkrete opplysninger om floraen i området. Rødstilk var tallrik i deltaet (26 ind.), og dette er trolig et viktig hekkeområde. For øvrig ble 1 gråhegre observert. I Elvedeltabasen nevnes helårsområde for elg og tilfeldige registreringer av oter (VU), samt mer generelt om forekomst av vadefugl og ender. Trusler: Ingen kjente. Vassdraget er uregulert, og en eventuell framtidig regulering til opplagt være negativt for lokaliteten. Fremmede arter: Ikke registrert. Verdivurdering Et lite delta, men med mange typiske og karakteristiske former. Ingen spesielle funn ble gjort. Registreringer tidligere i sesongen kunne gitt et bedre bilde av betydningen for fugl, men det virker i hvertfall å være et viktig hekkeområde for rødstilk. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig (C) både som naturtype og viltområde. Artsliste for lokaliteten Totalt 20 art(er) påvist: Gråhegre, Rødstilk, Istervier, Dvergbjørk, Teiebær, Myrklegg, Tettegras, Skrubb-bær, Røsslyng, Hvitbladtistel, Bjørnebrodd, Tvebostarr, Sveltstarr, Flaskestarr, Slirestarr, Duskmyrull, Torvmyrull, Bjørneskjegg, Myskegras, Skrubbenever. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene er at lokaliteten ikke blir utsatt for inngrep, heller ikke hogst. Litteratur Direktoratet for Naturforvaltning 2009. Elvedatabasen. http://www.elvedelta.no/index.php? aid=4349 2

Lok. nr. 68 Øyra 180510068 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Sand- og grusstrand Utforming: Overgang til sump, saltpanne, strandeng etc. Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Sand- og grusstrand G04 - Overgang til sump, saltpanne, strandeng etc. G0402 (70%), Strandeng og strandsump G05 - Strandeng-forstrand/panne G0506 (30%). Feltsjekk: 23.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Lokaliteten ligger innerst i Beisfjorden, sørvest for utløpet av Lakselva. Utfyllinger utenfor et industriområde markerer avgrensningen innover mot fastmark, mens avgrensningen mot sjøen er satt til laveste fjærenivå. Naturgrunnlag: Berggrunnen i området består av hard og mineralfattig granittisk gneis. På lokaliteten er det finkornede avsetninger fra elvedeltaet i form av sand- og siltbanker (ytre del), samt partier med stein- og grusdominert strand. Naturtyper og utforminger: Mudder/sandfjære med små tangvoller som går over i ren sandstrand med strandrug og strandarve som sandbindere. Små saltpanner og øvre saltengområder (saltsiveng U5a), samt noe brakkvannspåvirket strandeng av fjæresivaksutforming (U7a). Mot fastmarka er det overgang fra en svært svakt utviklet fordyne (V6c) til strandeng og strandsump. Også en liten ferskvannsdam finnes. Artsmangfold: Sandstranda er dominert av strandarve og har noen strandrugpartier. Strandengene domineres av arter som saltsiv, gåsemure, jåblom, strandkryp, fjæresøte, strandkjempe og fjæresivaks. Viktig våtmarksområde, under befaringen ble det observert stokkand (4 hanner), krikkand (8 ind.), tjeld (50+), sandlo (2 varslende ind.), rødstilk (2), fiskemåke (30) og sandsvale 1

Lok. nr. 68 Øyra forts. (10+). Trusler: Fortsatt utfylling av strandsonene er en klar og overhengende trussel i området. Regulering av området anbefales. Fremmede arter: Ikke registrert. Verdivurdering En liten restlokalitet med små arealer av flere utforminger og naturtyper. Ingen spesielle arter registrert. Viktig viltområde, med funksjoner både som hekkeområde for vadefugl og rasteområde for ande-, vade- og måkefugler. Som naturtype vurderes imidlertid lokaliteten bare å ha lokal verdi (C). Artsliste for lokaliteten Totalt 18 art(er) påvist: Krikkand, Stokkand, Tjeld, Sandlo, Rødstilk, Fiskemåke, Sandsvale, Buskskvett, Strandarve, Jåblom, Gåsemure, Strandkjempe, Vendelrot, Strandkryp, Fjæresøte, Sandsiv, Fjæresivaks, Strandrug. Skjøtsel og hensyn For å sikre at det ikke skjer flere utfyllinger inn mot lokaliteten bør området reguleres og de gjenværende strandeng og sandstrandområdene sikres. Litteratur 2

Lok. nr. 69 Hesjedalsvatnet 180510069 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Gamle, mindre flompåvirkede kroksjøer og dammer 23.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Hesjedalsvatnet ligger langs nedre del av Lakselva, like sør for utløpet i Beisfjorden. Avgrensningen mot omkringliggende skog på fastmark og veger er skarp og grei å sette rundt hele lokaliteten. Lokaliteten omfatter både selve Hesjedalsvatnet og resten av den gamle kroksjøen, som er en hel avsnørt elvesving. Hesjedalsvatnet representerer det gjenværende åpne vannspeilet i kroksjøen, samt at det også er små, delvis åpne vannspeil igjen i søndre del. Naturgrunnlag: Berggrunnen i området består av hard og mineralfattig granittisk gneis. På lokaliteten er det finkornede avsetninger fra Lakselva, mest sand.inntil lokaliteten er det barskog på noe grovere substrat (også elveavsetninger). Naturtyper og utforminger: Gammel kroksjø i gjengroing. Utforming artsrik lavlandsform i gjengroing kunne opgså vært brukt, men lokaliteten er ikke spesielt artsrik. Flompåvirkningen fra Lakselva er trolig forholdsvis liten, men i vårflommen er nok vannstanden i Hesjedalsvatnet tydelig påvirket av vannføringen i elva. Mellom Hesjedalsvatnet og de mindre åpne partiene i søndre del av den avsnørte meanderen, er det grodd igjen med fuktenger og starrbelter, men det er fortsatt ikke etablert seg skog i selve meanderen. Artsmangfold: Langs kantene og i de gjengrodde funktengpartier vokser flaskestarr, myrhatt, elvesnelle (også et stykke ut i Hesjedalsvatnet), skogmarihand og amerikamjølke. Ute i vatnet står 1

Lok. nr. 69 Hesjedalsvatnet forts. bukkeblad, mens undervannsvegetasjonens er dominerte av langskuddsarter som hesterumpe og vanlig tjønnaks. Trusler: Videre utfyllinger i forbindelse med utbedringer el. av fv 751. Fremmede arter: Ingen registreringer. Verdivurdering Stor og i det vesentlige intakt kroksjø, som ikke har spesielle florakvaliteter, men som allikevel vurderes å være viktig (B) som intakt naturhistorisk dokument. Artsliste for lokaliteten Totalt 6 art(er) påvist: Elvesnelle, Myrhatt, Hesterumpe, Bukkeblad, Tjønnaks, Flaskestarr. Skjøtsel og hensyn Ikke tillatte ytterligere utbedringer av veien som medfører utfylling i Hesjedalsvatnet. For øvrig hindre inngrep. Litteratur 2

Lok. nr. 70 Mølnelva nord 180510070 Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Rikmyr Utforming: Rik skog- og krattbevokst myr Mosaikk: Totalt 3 naturtype(r) registrert: Rikmyr A05 - Rik skog- og krattbevokst myr A0501 (60%), Kilde og kildebekk A06 - Kilde over sørboreal A0603 (5%), Bjørkeskog med høgstauder F04 - Nordlig frodig bjørkeskog F0403 (10%). Feltsjekk: 23.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Lokaliteten ligger langs nordsida av Mølnelva øst for Beisfjorden. Den omfatter en rekke små myrflekker med frodig bjørkeskog i mellom, dels holdt sammen av kildedrag og smale bakkemyrer. Avgrensningen er derfor problematisk, og lokaliteten må betegnes som mosaikkpreget med små rike bakkemyrer, rikkilder og frodig bjørkeskog. Naturgrunnlag: På nordsida av Mølnelva går det et bredt bånd med glimmerskifer, glimmergneis, metasandstein og amfibolitt, som gir opphav til en rik og basekrevende flora. Det er torvjordsdannelse på det meste av arealet, men også mineraljordsområder med djup morene. Lokaliteten ligger i ei slak sørvendt li. Naturtyper og utforminger: Veksling mellom åpne rikmyrsflater, rike bakkemyrer med kalkhgoldig sigevatn inn mot fastmarka i nord, små rikkilder av gulsildretypen og frodig bjørkeskog. Rikmyra er delvis skog og krattbevokst, og derfor er denne utformingen valgt. Artsmangfold: I kilder og på overrislingsberg i kanten mot nord vokser gulsildre, hårstarr, fjellfrøstjerne, bjønnbrodd, fjellfiol og svarttopp. Mange av de samme arter inngår også i de rike bakkemyrene og minerogene, rike myrflatene, samt kornstarr, klubbestarr, stjernestarr, fjelltistel, 1

Lok. nr. 70 Mølnelva nord forts. tvebostarr, torvmyrull og duskmyrull. I bjørkeskogen bl.a. notert skogmarihand. Trusler: Ingen kjente. Fremmede arter: Ikke registrert. Verdivurdering Det er ikke grunnlag for å gi høyere verdi enn lokalt viktig, selv om myraraelet er langt over 50 dekar. Men floraen inneholder ikke regionalt sjeldene arter eller rødlistearter, og myrtypen er heller ikke sjelden i regionen. Artsliste for lokaliteten Totalt 14 art(er) påvist: Fjellfrøstjerne, Gulsildre, Fjellfiol, Svarttopp, Fjelltistel, Bjørnebrodd, Skogmarihand, Klubbestarr, Hårstarr, Tvebostarr, Stjernestarr, Kornstarr, Duskmyrull, Torvmyrull. Skjøtsel og hensyn Unngå inngrep. Litteratur 2

Lok. nr. 71 Rismålsaksla 180510071 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Sørvendt berg og rasmark Utforming: Rasmark Mosaikk: Totalt 3 naturtype(r) registrert: Sørvendt berg og rasmark B01 - Rasmark B0103 (60%), Sørvendt berg og rasmark B01 - Kalkrik og/eller sørvendt bergvegg B0101 (20%), Sørvendt berg og rasmark B01 - Bergknaus og -flate B0102 (20%). Feltsjekk: 23.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Lokaliteten omfatter kalkrike berg og rasmarker i Rismålsakslas sørside. Den grenser mot en lokalitet med rik høgstaude-bjørkeskog (Rismålsaksla sør) i sør, og skillet er ganske klart (overgang rasmarkseng-bjørkeskog). Mot øst blir det gradvis mindre rasmarkspreg og avgrensning er mindre nøyaktig, mens en bekk danner avgrensning i vest. Mot nord er det toppen av bergveggene som danner avgrensningen. Naturgrunnlag: Det går et smalt bånd med marmor over Rismålsaksla, som kommer fram i dagen her på sørsida av fjelltoppen. Nedenfor er det først et bånd med skifer, så et bredere belte med glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt. Rasmarka veksler fra grov steinur og til små partier med kalkrikt finmateriale, men hovedsakelig er det snakk om fingrus og mineraljord. Naturtyper og utforminger: Sørvendte berghamre med rasmarksenger nedenfor. Engene er frodige og artsrike pga det kalkrike finmaterialet som har forvitrert fra marmorbergene. Bergflater, delvis overrislet med kalkrikt sigevatn, i øvre del. Selve bergveggene ikke like interessante. 1

Lok. nr. 71 Rismålsaksla forts. Artsmangfold: Artsrike rasmarksenger dominert av ballblom, skogstorkenebb, gulflatbelg, flekkmure, småengkall, fjellmarikåpe, rynkevier og fjelltjæreblom. Innslag av kravfulle arter som rødsildre, gulsildre, grønnburkne, snøsøte, lapprublom - NT (trolig), blankbakkestjerne, bergveronika, linmjølke, taggbregne og reinmjelt. Dessuten notert kattefot, aksfrytle, bergveronika, fjellburkne og snøsildre. På berg ble bergfrue, skjørlok og grønnburkne funnet. Trusler: Ingen kjente. Fremmede arter: Ingen registrert. Verdivurdering En stor og rik rasmarkslokalitet med fine og varierte enger (høgstaude/lågurtenger), trolig med forekomst av en nær truet art. På bakgrunn av dette vurderes lokaliteten å ha verdi viktig (B). Artsliste for lokaliteten Totalt 25 art(er) påvist: Grønnburkne, Fjellburkne, Skjørlok, Taggbregne, Rynkevier, Fjelltjæreblom, Ballblom, Lapprublom (NT), Gulsildre, Bergfrue, Snøsildre, Rødsildre, Fjellmarikåpe, Flekkmure, Gulflatbelg, Reinmjelt, Skogstorkenebb, Småengkall, Bergveronika, Linmjølke, Kattefot, Blankbakkestjerne, Fjellbakkestjerne, Snøsøte, Aksfrytle. Skjøtsel og hensyn Litteratur 2

Lok. nr. 72 Rismålsaksla sør 180510072 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Bjørkeskog med høgstauder Ren høgstaudeutforming 23.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Lokaliteten ligger i Rismålsakslas sørside, mellom rikmyrslokaliteten langs Mølnelva og rasmarkslokaliteten Rismålsaksla. Avgrensningen mot rasmarkslokaliteten er ganske skarp og klar, med en markert overgang mellom rasmarksenger og bjørkeskog. I nedre del er det også rimelig klart skille mot rike bakkemyrer, men disse har noe frodig bjørkeskog på holer, og derfor er avgrensningen her noe mindre skarp. Naturgrunnlag: Det går et ganske bredt bånd med glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt gjennom lia sør for Rismålsaksla, mineralrike bergarter som gir opphav til en variert og rik flora. Lokaliteten ligger på djupe morenemasser og rasmarksvifter i ei tildels svært bratt, sørvendt li. Naturtyper og utforminger: Bjørkeskog med høgstauder, av rein høgstaudeutforming. Inne i skogen finnes også små, rike sig og små berghamre med glimmerskifer i dagen. Disse utgjør en svært liten andel av lokaliteten og er derfor ikke skilt ut i mosaikkfannen. Artsmangfold: Høgstaudene kranskonvall, turt, skogsvinerot og rød jonsokblom er viktige arter, sammen med skogburkne og strutseving som stedvis er dominerende. For øvrig finnes skogmarihand, skogstjerneblom og myskegras. Marinøkkel (NT) ble funnet på liten bergknaus, og brudespore (NT) og sotstarr i rikt sig like nedenfor rasmarksengene. 1

Lok. nr. 72 Rismålsaksla sør forts. Trusler: Ingen kjente. Uttak av bjørk i dette terrenget synes ikke som noen reell trussel. Fremmede arter: Ingen registrerte. Verdivurdering Ei stor og upåvirket, rik bjørkeskogsli med forekomst av to rødlistearter. Dette gir grunnlag for verdi viktig (B). Artsliste for lokaliteten Totalt 12 art(er) påvist: Marinøkkel (NT), Skogburkne, Strutseving, Rød jonsokblom, Skogstjerneblom, Skogsvinerot, Turt, Kranskonvall, Skogmarihand, Brudespore (NT), Sotstarr, Myskegras. Skjøtsel og hensyn Unngå hogst og andre inngrep. Uttak av ved vil også være konfliktfylt i større skala. Litteratur 2

Lok. nr. 73 Lakselva 180510073 Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Stor elveør Urte- og grasrik ør 23.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Lokaliteten ligger langs nedre del av Lakselva, på østsida av elva like før utløpet i Beisfjorden. Avgrensningen er satt litt ut i elva i forhold til ortofoto over området (foto trolig tatt med fhv lav vannstand på ettersommeren/tidlighøsten). Inn mot øst er det skarp avgrensning mot fastmarka. Naturgrunnlag: Berggrunnen i området består av diorittisk til granittisk gneis, en hard og næringsfattig bergart, men de tykke elveavsetningene langs Lakselva gjør at effekten av berggrunnen på floraen er liten. Men opphavsmaterialet for elveavsetningene virker også å være mineralfattige. Naturtyper og utforminger: En elveør av en viss størrelse helt ned mot utløpet i Beisfjorden. Floraen tyder på at i hvert fall springflo går opp til elveørene. Sandører med en blanding av strandengvegetasjon (sandsiveng/brakkvannseng) og urte- og grasrik ør. To små ferskvannsdammer ligger inn mot fastmarka. Disse kan kanskje også få inn sjøvatn i perioder, som igjen blir vasket ut av elva på flom. Artsmangfold: Sandørene er dominert av jåblom og strandarve, med betydelig innslag av krekling, smårørkvein, føllblom, harerug og småsyre på de tørreste områdene. De våteste partiene hadde sandsiveng med en del tettegras, småengkall, skjørbuksurt og gåsemure. 1

Lok. nr. 73 Lakselva forts. Trusler: Småinngrep som uttak av sand, kjøring med terrengående motorsykler og forbygninger truer naturtypelokaliteten. Fremmede arter: Ingen registrert. Verdivurdering Størrelsen og det begrensede mangfoldet av vegetasjonstyper og arter gjør at lokaliteten ikke får høyere verdi enn lokalt viktig (C). Artsliste for lokaliteten Totalt 13 art(er) påvist: Harerug, Småsyre, Strandarve, Skjørbuksurt, Jåblom, Mjødurt, Gåsemure, Småengkall, Tettegras, Krekling, Føllblom, Sandsiv, Smårørkvein. Skjøtsel og hensyn Det er viktig at det ikke blir utført flere småinngrep i området, og at motorferdselloven håndhevdes her. Ferdsel til fots er trolig positivt pga at det holder engvegetasjonen nede. Litteratur 2

Lok. nr. 74 Hestevegtuva 180510074 Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Bjørkeskog med høgstauder Utforming: Mosaikk: Totalt 3 naturtype(r) registrert: Bjørkeskog med høgstauder F04 - (70%), Sørvendt berg og rasmark B01 - Kalkrik og/eller sørvendt bergvegg B0101 (10%), Sørvendt berg og rasmark B01 - Rasmark B0103 (20%). Feltsjekk: 23.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Lokaliteten ligger vest for Beisfjord og nordøst for Vardefjellet. Avgrensningen er gjort ved avstandsbedømmelse fra Øyra i Beisfjord, og er derfor lite nøyaktig. Det er tatt med opp til og med kalkbergene under Hestevegtuva, og ellers fulgt grenser mellom eldre og yngre bjørkeskog (gjengroingsskog) og gjengroende kulturmark i øst. Naturgrunnlag: Et bånd med rike skifre og marmor går tvers over Beisfjorden her, og selve Hestevegtuva er et marmorberg. Lokaliteten ligfger ellers på morenemasser og rasmarksvifter i ei bratt, nordøstvendt li, som blir gradvis brattere opp mot kalkberget. Naturtyper og utforminger: Bjørkeskog med høgstauder er valgt som hovednaturtype på grunnlag av Narvik kommune (1998), men det er også rasmark og berghamrer i øvre del. Trolig er det snakk om en rein høgstaudeskog med de vanlige artene for typen i regionen. Artsmangfold: I rasmarka er det funnet skredrublom, dverglodnebregne og grønnburkne (Narvik kommune 1998), mens det ikke er gjort artsregistreringer i selve bjørkeskogen. Kilden oppgir stor tetthet av spurvefugl i skogområdet, bl.a. svarttrost og hagesanger - samt en taksvalekoloni i bergveggen, noe som er sjelden. 1

Lok. nr. 74 Hestevegtuva forts. Trusler: Ingen kjente. Fremmede arter: Ikke registrert. Verdivurdering Lokaliteten er gitt verdi viktig (B) i Naturbase. Kjente verdier i området tilsier at dette er noe høyt, og verdien settes ned til lokalt viktig (C). Både som viltområde og naturtype vurderes det som riktig verdi. Artsliste for lokaliteten Totalt 4 art(er) påvist: Taksvale, Grønnburkne, Dverglodnebregne, Skredrublom. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene er at området får stå urørt, inkludert hogstinngrep. Litteratur Kristiansen, G. & Risholt, O. 1997. Naturkvaliteter i Narvik kommune. Registrering av biologisk mangfold. Narvik kommune, område Utvikling. Rapport, 48 s. Narvik kommune 1998. Biologisk mangfold i Narvik kommune - foreløpig utgave 16.12.98. 2

Lok. nr. 75 Middagsfjellet-Rismålsaksla 180510075 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Kalkrike områder i fjellet 23.07.2008 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Lokaliteten ligger på fjellet mellom Beisfjord og Straumsnes. Avgrensningen er basert hovedsakelig på avgrensningen gjort i Naturbase, men med supplement av en feltbefaring i området i juli 2008, samt vurdering av berggrunnskart. Den er derfor forholdsvis grov og unøyaktig. Naturgrunnlag: Berggrunnen i området består av bånd med minerale rike skifrer som glimmerskifer og amfibolitt, samt et bånd med marmor, som går over østre del av Rismålsaksla og videre nordover over Middagsfjellet. Morenedekket er hovedsakelig tynt, men i sørøst er det rasmarksmateriale med større mektighet. Naturtyper og utforminger: Kalkrikt fjellområde med både lesider, rabber og snøleier. Disse er imidlertid ikke kartlagt i detalj, men unntak av ei leside øst for Rismålsaksla. Artsmangfold: I Naturbase ligger det registreringer av lapprose og kantlyng fra lokaliteten, som nesten er ved sine vestgrenser for utbredelse her. Ellers er rosekarse, sandfiol, svartbakkestjerne (NT) og fjellnøkleblom (NT) registrert i området (Naturbase). Feltbefaringen i juli 2008 omfattet bare en liten del av området i sørøst, og her var det overgang mellom lesidevegetasjon og rasmarksenger dominert av arter som ballblom, skogstorkenebb, gulflatbelg, flekkmure, småengkall, fjellmarikåpe, rynkevier og fjelltjæreblom. 1

Lok. nr. 75 Middagsfjellet-Rismålsaksla forts. Hekkeområde for tårnfalk, fjellvåk og fjelljo (Naturbase). Trusler: Ingen kjente. Fremmede arter: Ingen registrert. Verdivurdering Lokaliteten er gitt verdi A i Naturbase. Ut fra kriteriene og kjente verdier i området er dette for høyt, og verdien settes ned til viktig (B), med begrunnelse størrelse, variasjon og forekomst av to nær truete arter. Også som viltområde vurderes lokaliteten som viktig, med hekkeplasser for fjelljo og fjellvåk som de viktigste kvalitetene. Artsliste for lokaliteten Totalt 19 art(er) påvist: Fjellvåk (NT), Tårnfalk, Fjelljo, Rynkevier, Fjelltjæreblom, Ballblom, Rosekarse, Fjellmarikåpe, Flekkmure, Gulflatbelg, Skogstorkenebb, Sandfiol, Småengkall, Kantlyng, Lapprose, Kattefot, Blankbakkestjerne, Svartbakkestjerne (NT), Fjellnøkleblom (NT). Skjøtsel og hensyn Unngå inngrep som veger, kraftlinjer mv. Litteratur Direktoratet for naturforvaltning 2009. Naturbase. http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ 2

Lok. nr. 76 Rombakselvas utløp i Rombaksbotn 180510076 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Brakkvannsdelta 01.07.2000 (siste) Beskrivelse Beskrivelsen er i sin helhet basert på opplysninger innlag i Naturbase pr 12.03.2009. Også Kristiansen & Rishol (1997) har omtale av området. Området kunne med fordel vært undersøkt på nytt, både for å få bedre tilpassing til nyere metodikk og kontroll av dagens status. Naturfaglige verdier: Rombakselva munner ut innerst i Rombaksbotn. På de nederste 2 km danner Rombakselva et komplisert system med flere flomløp/sideløp. Geologi og kvartærgeologi: Grunnfjell av granittiske bergarter dominerer i nedslagsfeltet, men det er også innslag av kaledonske bergarter i mindre områder. Landskapet er prega av et markert iserodert dalføre(r) med fjellområder på over 1000 m.o.h. Løsmassedekningen er generelt sparsom i området, men lokalt er det morene-, elve- og brelvavsetninger. Elveløpet er dels samlet, dels noe forgreinet. På den lave deltasletta er elveløpet forgreina og har dels bankedannelser i løpet. Materialtransporten er dominert av bunntransport og massene består hovedsakelig av sand og grus. Flora og vegetasjon: Området er preget av frodig varmekjær vegetasjon i liene, og frodig saltvannspåvirket strandengvegetasjon.rombaksområdet ligger i grensesona mellom utbredelsen av oseaniske og kontinentale arter, og begge floraelement kan være representert her. Tilgrensende vegetasjon i liene er en mosaikk av ulike naturtyper, bl.a. frodig og varmekjær ore-heggeskog, og furuskog. Ellers er området karakterisert av frodig saltvannspåvirket vegetasjon. Her er registrert 1

Lok. nr. 76 Rombakselvas utløp i Rombaksbotn forts. flere spesielle og typiske plantesamfunn, inkludert strandenger med forekomst av interessante arter. Artsmangfold: Fugl: Rovfuglbiotoper er registrert i området. Fisk: Vassdraget er lakse- og sjøaureførende. Anadrom laksefisk kan gå om lag 5 km opp i elva til en foss. Det er hovedsakelig sjøaure som går opp, men også noe laks. Pattedyr: Ikke kjent. Friluftsliv og kulturverdier: Elvedeltaet er et viktig og prioritert friluftsområde i Narvik kommune. Det er bl.a. lagt til rette for sportsfiske i området hvor det selges fiskekort. Kristiansen & Risholt (1997) oppgir i tillegg at det er knyttet store kulturhistoriske verdier til Rombaksbotn, bl.a. fordi det lå en anleggsby tilknyttet bygging av Ofotbanen her. Verdivurdering Lokaliteten er gitt verdi viktig - B i Naturbase hittil. Det er ikke funnet grunnlag for å endre denne verdien. Det er tross alt snakk om et ganske stort delta, som trolig har en interessant vegetasjon. Artsliste for lokaliteten Skjøtsel og hensyn Litteratur Direktoratet for naturforvaltning 2009. Naturbase. http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ Kristiansen, G. & Risholt, O. 1997. Naturkvaliteter i Narvik kommune. Registrering av biologisk mangfold. Narvik kommune, område Utvikling. Rapport, 48 s. 2

Lok. nr. 77 Strømsneslia 180510077 Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Kalkrike områder i fjellet Utforming: Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Kalkrike områder i fjellet C01 - Bergknaus og rasmark C0104 (%), Kalkrike områder i fjellet C01 - Rabbe C0101 (%). Feltsjekk: 01.07.1996 (siste) Beskrivelse Beliggenhet/avgrensing: Kristiansen & Risholt (1997) har omtalt denne lokaliteten som ligger i lia ovenfor Slåttvika og Straumsnes, der E6 går over Rombaken. Beskrivelsen her baserer seg direkte på deres opplysninger. Det er snakk om ei ganske bratt nordvendt li, og de har avgrenset et belte i skoggrensa. Mer presist nevner de at området strekker seg fra stien til Reinveivannet og utover fjellsiden mot Djupvik. De skriver videre at avgrensningen er noe usikker innover mot øst, mens skogen trolig danner grensa i nedkant mot nord (men litt skog bør trolig ligge innenfor). Naturgrunnlag: Kristiansen & Risholt (1997): Berggrunnen består av kvartsfeltspat-gneis mot Rombaksbrua med innslag av dybergarter. Så dukker gråvakke opp utover lia. Denne går over til gneis. Utenfor Strømsnes stasjon treffen en på den rike kalkåren som dominerer hele fjellpartiet. Mot Djupvik kommer en inn i skiferområder som enkelte steder er sulfidførende. Naturtyper og utforminger: Det skal forekomme både kalkrike rabber og heisamfunn, samt kalkrike sig, samt innslag av bekkekløfter og bergvegger. Artsmangfold: Få arter er nevnt, men bl.a. lodnemyrklegg (NT) og gulmjelt skal forekomme. I tillegg potensial for vedboende sopp. Rovfugl skal også forekomme her. Trusler: Kristiansen & Risholt (1997) oppgir at få trusler er sannsynlige. 1

Lok. nr. 77 Strømsneslia forts. Verdivurdering I Naturbase har verdien hittil vært satt til svært viktig - A. Dette kan vanskelig forsvares ut fra oppgitt informasjon. Siden det tydeligvis er en ganske rik flora her, samt forekomst av enkelte rødlistearter og verdifulle vegetasjonstyper, så settes verdien til viktig - B. Artsliste for lokaliteten Totalt 2 art(er) påvist: Gulmjelt, Lodnemyrklegg (NT). Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene er sannsynligvis å la område få ligge i fred. Litteratur Kristiansen, G. & Risholt, O. 1997. Naturkvaliteter i Narvik kommune. Registrering av biologisk mangfold. Narvik kommune, område Utvikling. Rapport, 48 s. 2

Miljøfaglig Utredning AS ble etablert i 1988. Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet: Kartlegging av biologisk mangfold Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmiljø, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder Utarbeideiding av kart (illustrasjonskart og GIS) FoU-virksomhet Foredragsvirksomhet Hovedadresse: Prestegårdsveien 27, 6630 Tingvoll Telefon: 97 97 84 20 Org.nr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside: www.mfu.no dning AS 1