Forsknings- og innovasjonspolitiske utfordringer Per Koch, Vitenskapsprosjektet, KD DEMOSREG-konferansen 9. mars 2010 1
Betydningen av fortellinger i forsknings- og innovasjonspolitikken Det finnes ingen objektiv kunnskapsbase for politikkutvikling Det vi kan håpe på er kunnskapsrike folk med åpne sinn som gjør bruk av gode metoder for å forstå en kompleks verden. 2
Forskjellige mentaliteter eller virkelighetsforståelser Forskjellige organisasjoner snakker forskjellige språk Hva er viktigst? Grunnforskning eller innovasjon? Økonomisk vekst eller velferd? Teknologi eller kultur? 3
Det er mange fortellinger Ulik forståelse av: Hva samfunnet er og hvordan det fungerer Hvordan forskningen virker i samfunnet Forståelsen av begreper (f. eks. innovasjon, forskning, vitenskap ) Hva som er det beste teoretiske og metodologiske grunnlaget for policy utvikling 4
Vitenskapsfortellingen Samfunnskontrakt mellom forskningen og det offentlige Tilhengere i forskningsdepartementer, grunnforskningsråd og universiteter Fortelling: Forskning produserer ideer og oppfinnelser som kan brukes i samfunnet. 5
Den lineære modellen Fortelling: Industriell innovasjon er primært et resultat av ideer skapt i universitetene og omdannet i bedrifter. Forskning gir ideer og relevant kunnskap Anvendt forskning gjør om ideene til noe praktisk anvendbart Industrien utvikler nye produkter og prosesser Bedriften bringer produktene til markedet 6
Utfordring: Hvordan velge satsingsområder? Bottom up : Forskerne bestemmer hva de vil forske på. Men hvem bestemmer hvilke fag, institutter, fakulteter, institusjoner og temaområder som skal få mer støtte? Historien bestemmer (Matteus-prinsippet)? Studentene bestemmer? Institusjonene bestemmer (men det krever strategisk kompetanse og vilje)? Departementet bestemmer? Forholdet mellom regionene: Arbeidsdeling eller konkurranse? 7
Vitenskapsfortellingen vurdert Sterke sider: Forståelse for betydningen av langsiktig kunnskapsoppbygging Mangfold for uforutsette problemer og betydningen av samspill mellom ulike disipliner Svake sider: Prioriteringsproblemet Lineær modell, ikke i samsvar med virkeligheten Overvurderer grunnforskningens leveranse av ideer og oppfinnelser Undervurderer grunnforskningens betydning for læring og kompetanseoppbygging For mye fokus på teknologioverføring i stedet for samspill 8
Korrelasjonsproblemet FoUinvesteringer Økonomisk vekst Vi tror vi studerer sammenhengen mellom forskning og økonomisk vekst 9
Korrelasjonsproblemet FoUinvesteringer Forskning men er det virkelig bare forskning vi måler? 10 Økonomisk vekst
Korrelasjonsproblemet FoUinvesteringer Forskning Vitenskap Utvikling Læring Innovasjon Mobilitet Maskiner Teknologi Utdanning Litteratur Patenter Design Lisenser Markedsføring Branding Kultur Reguleringer Globalisering Konkurranse Erfaring Kreativitet Økonomisk vekst Total faktorproduktivitet? Den svarte boksen inneholder en lang rekke former for læring og nytenkning 11
Næringslivsfortellingen Samfunnskontrakt mellom staten og næringslivet Tilhengere i næringslivet og i ulike næringsdepartementer Fortelling: Næringslivet innoverer, noe som gir økt produktivitet og økonomisk vekst. Forskningen bør primært tjene næringslivets behov. Opprinnelig lineær (som vitenskapshistorien), nå mer systemisk. 12
Forskningen får en bredere rolle som læringsverktøy Acquired R&D Market competences market pull Through knowledge about customer and competitors the company does analysis of innovation Tacit knowledge Acquired technology In-house learning based innovation Literature Conferences and fairs Recruits In-house R&D 13 The company brings new or altered products, processes or services on to the market
Et ønske om å forstå kunnskapsstrømmene i innovasjonssystemet International framework Customers and users Policyinstitutions Company or public institution Industrial structure R&D Institutions Learning Networks Innovation Suppliers Public policy 14 Consultants Financial Institutions Cultural framework
Utfordring: Å forstå kunnskapsstrømmer Mobilitet Brukerdrevet innovasjon Forholdet mellom leverandører og kunder Open innovation Betydningen av kunnskapsintensive tjenestebedrifter 15
Utfordring: Fokus på andre former for læring FoU i teknologi og mennesker Design Branding Organisatorisk endring Managementpraksis Eierskap 16
Utfordring: Forskning som et læringsverktøy Effektene av FoU-produkter: Bedriftsøkonomisk avkastning Spillover 1: økt produktivitet hos kundene Spillover 2: innovasjon hos kunder og leverandører Effektene av FoU på læring: 17 Bygger opp kompetanse som øker absorpsjonsevnen Nettverksbygging Forskningsbasert utdanning gir studenter som har lært å lære
Næringslivsfortellingen vurdert Sterke sider Mer nyansert forståelse av bruk av forskning for læring i samfunnet og bedriftenes rolle som ideskapere Samspillsforståelsen Svake sider: Kan undervurdere langsiktig kunnskapsoppbygging Kan undervurdere andre sider av samfunnsutviklingen (velferd, kultur etc.) selv når disse har næringsrelevans 18
Vitenskaps- og næringslivsfortellingenes sammenfall Laissez faire og fri konkurranse Forskerne: Gi oss frihet, og vi gir dere resultatene! Bedriftene: Velg ikke vinnere! Vi kjenner markedet best! Passer bra sammen med nyklassisk makroøkonomi: Forskning i en svart boks utenfor økonomien 19
Samfunnsfortellingen Samfunnskontrakt mellom staten og borgerne Tilhengere i EU, OECD og spredt rundt i forvaltningen Fortelling: Forskning og innovasjon er en del av samfunnet og organisasjonenes læringsprosesser. Det offentlige må utvikle strategier for satsinger der vi trenger det mest. 20
Utfordring: Innovasjon for globale og sosiale utfordringer OECDs Innovasjonsstrategi: Innovation is increasingly perceived as a critical part of the solution when tackling global public challenges. 21 Klima Ren energi Sykdom Matforsyning Migrasjon Konfliktløsning Eldrebølge
Utfordring: Kulturforståelse i en global økonomi Kulturell konvergens globalt Samtidig: Nye subkulturer Den lange halen Ny arbeidsdeling i globale markeder Nye behov for språk- og kulturkunnskap Kina og India: Nytt marked eller trussel? Innovasjonspolitikken må nå koordinere tre nivå: Regionalt, nasjonalt og globalt 22
Policyutfordring: Å forstå sosiokulturelle rammebetingelser Stabile makroøkonomiske rammebetingelser Sosiokulturelle rammebetingelser 23 Pengepolitikk Konkurransepolitikk Skattenivå Globale markeder Egalitær kultur med sosial mobilitet Høye lønninger hos fagarbeider gir innovasjon og produktivitetsøkning Høye utdanningsnivåer gir fleksibilitet, mobilitet og omstillingsevne Velferd reduserer risiko Politisk og sosial stabilitet gir tillit Innovasjon i offentlig sektor
Tradisjonelt syn på bevisbasert politikkutforming og governance Offentlige tjenestemenn og kvinner Uavhengige forskere og eksperter Politikere The wall of disinterested objectivity 24
En alternativ forståelse av policy-læring og governance Acquired R&D Governance experience Tacit knowledge Acquired knowledge Literature Conferences and workshops Mobility International co-op. 25 societal pull Interaction with researchers, experts, policy makers, stakeholders, politicians, citizens. In-house learning based policy innovation Policy makers develop new policies, new policy measures and narratives
En interaktiv læringsarene Tjenstemen n og kvinner (eksperter) (eksperter) Uavhengige forskere Politikere (eksperter) 26 Stakeholders (eksperter)
Samfunnsfortellingen vurdert Sterke sider: Økt fokus på overordnede samfunnsbehov og globale utfordringer. Deptene er ikke interesseorganisasjoner. Setter ikke forskning opp mot andre samfunnsbehov. (Ikke forskning eller eldreomsorg, men forskning for eldreomsorg) Økt fokus på forskningens samspill med næringsliv, samfunnsliv og offentlig forvaltning. Nytt kritisk blikk på forskningens rolle og egenskaper. Svake sider: 27 Kan lede til overdreven tro på forvaltningens rasjonalitet og evne til å forutse fremtiden (den planøkonomiske fellen) Kan gi naiv teknologioptimisme og en undervurdering av forskningens negative sider. Kan svekke mulighetene for radikale nyoppdagelser som følge av fri forskning.