NO EN Spesialpedagogikk 1, 30 stp, Levanger Barn og unge med særskilte behov møter vi daglig i barnehage og skole. Ønsker du å perfeksjonere deg for å arbeide med denne gruppa, er dette studiet midt i blinken for deg. SPESIALPEDAGOGIKK 1, 30 STUDIEPOENG Studiepoeng 30,0 Type studium Kortere studier/kurs Startsemester Høst 2016 Språk Norsk Fakultet Studiested Avdeling for lærerutdanning Levanger Søknadsfrist 15.05.2016 ARVE THORSHAUG Studieprogramansvarlig Studieleder GLU Tlf: +47 74 02 27 09 E-post: arve.thorshaug@nord.no HANS-KRISTIAN ØYAN Studieveileder Rådgiver Tlf: +47 74 02 25 24 E-post: hans-kristian.oyan@nord.no YRKESMULIGHETER Spesialpedagogikk gir deg kompetanse for arbeid med barn, unge og voksne med spesielle behov, i for eksempel barnehager, skoler, sykehus og hjelpeapparat. VIDERE UTDANNING Sammen med "Spesialpedagogikk 2" kan studiet inngå som første del av Mastergrad i Spesialpedagogikk som gjennomføres i samarbeid med Norges Teknisk- og Naturvitenskapelige universitet (NTNU). OPPTAKSKRAV Side 1 av 16
Opptak til "Spesialpedagogikk 1" forutsetter fullført og bestått førskolelærerutdanning/barnehagelærerutdanning, fullført og bestått de tre første studieår av 4-årig allmennlærerutdanning eller grunnskolelærerutdanning. Praktisk-...pedagogisk utdanning eller relevant tre årig høgskoleutdanning godkjennes også. Side 2 av 16
Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2016 VELG STUDIERETNING Obligatorisk del - 5. - 10. trinn Obligatorisk del - 1. - 7. trinn Side 3 av 16
Studieplan SPESIALPEDAGOGIKK 1, 30 STUDIEPOENG Gjennom studiet er det ønskelig at studentene skal kjenne til forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning, og ha kjennskap til spesialpedagogikken som fagfelt, dens utvikling og arbeidsområder. Det er ønskelig at studentene skal få innsikt i hvordan ulike utfordringer knyttet til barn og unges læring og utvikling kan utvikles og identifiseres. Videre er det ønskelig å bidra til at studenten skal opparbeide seg kompetanse om tilrettelegging for barn og unge i møte med ulike utfordringer. Tidlig innsats vil være et viktig prinsipp. Spesialpedagogikk 1 er delt inn i følgende hovedområder: Spesialpedagogikk som fag og arbeidsfelt. Spesialpedagogikk, spesialundervisning og tilpasset opplæring i skolen/spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Barn og unge med spesielle behov. Arbeidsmodeller og perspektivtakning. OPPTAKSKRAV Opptak til "Spesialpedagogikk 1" forutsetter fullført og bestått førskolelærerutdanning/barnehagelærerutdanning, fullført og bestått de tre første studieår av 4-årig allmennlærerutdanning eller grunnskolelærerutdanning. Praktisk-pedagogisk utdanning eller relevant tre årig høgskoleutdanning godkjennes også. BESKRIVELSE AV STUDIET Det mulig å velge mellom to studieretninger; Spesialpedagogikk 1, 30 stp, for 1.-7. trinn og Spesialpedagogikk, årsstudium 1, 30 stp, for 5.-10. trinn. I studiet "Spesialpedagogikk 1" legges det vekt på betydningen av samspillet mellom allmennpedagogikk og spesialpedagogikk for på best mulig måte å kunne realisere tilpasset opplæring i skoler og barnehager. Det vektlegges at studentene møter praksis med en tilnærming basert på helhetlig forståelse ut fra et erfart og teoretisk perspektiv. e skal kjenne til forholdet mellom tilpasset opplæring, spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp, og ha kjennskap til spesialpedagogikken som fagfelt, dens utvikling og arbeidsområder. Det er ønskelig at studentene skal få innsikt i hvordan ulike utfordringer knyttet til barns læring og utvikling kan identifiseres og møtes. Det legges vekt på å bidra til studentens utvikling av kompetanse om tilrettelegging for barn og unge i møte med ulike utfordringer. e skal inneha kunnskap om tilrettelegging på ulike innsatsnivå med fokus på både individ- og systemnivå. e skal ha kjennskap til hjelpeapparatets oppbygging og funksjon, og til tverrfaglig samarbeid for barns beste. Det er et overordnet mål at studentene skal utvikle kompetanse til å reflektere rundt, forstå og møte aktuelle utfordringer omkring organisering, planlegging, gjennomføring og evaluering av tilpasset opplæring og spesialundervisning for barn og unge. Studiet gjennomføres som fulltidsstudium over ett semester. Studiet er bygd opp av fire hovedtema. Det vil bli lagt stor vekt på sammenheng mellom de ulike tema, og disse blir dels integrert i hverandre. De ulike tema vil bygge på studentenes innsikt fra grunnutdanning, samt supplere med ny kunnskap og teoretiske perspektiv. Det vil være stort fokus på refleksjon og selvrefleksivitet. Dette vil være en rød tråd gjennom studiet. De fire hovedtema er som følger: Hovedtema 1: Spesialpedagogikk som arbeidsfelt. I dette tema vil det fokuseres på spesialpedagogikkens historie, og se på den spesialpedagogiske virksomheten i lys av tilpasset, likeverdig og inkluderende opplæring. Forskning omkring spesialpedagogikk, spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning vil løftes frem. Hovedtema 2: Spesialpedagogikk, spesialundervisning og tilpasset opplæring i skolen/spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Inkludering og felleskap er viktig i barnehage og skole. Dette utfordrer allmennpedagogikken og spesialpedagogikken til større grad av samhandling. I dette temaet vil det bli fokusert på samspillet mellom ordinær undervisning og spesialundervisning, samt ordinært tilbud og spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Prosedyrer knyttet til spesialundervisning og intensjoner i lovverk, læreplaner og styringsdokument vil løftes frem. Hovedtema 3: Barn og unge med spesielle behov. Å forstå ulike utfordringer knyttet til barn og unge er en viktig oppgave i skolen og barnehagen. Innenfor dette tema vil det være viktig å gi studentene innsikt i ulike former for utfordringer knyttet til barns lærings- og utviklingssituasjon. Hovedtema 4: Arbeidsmodeller og perspektivtaking. Å se praksis fra ulike ståsted med kritisk blikk i forhold til tilnærming, arbeidsmåter, arbeidsmodeller som stiller krav til en høy bevissthet om at praksis kan tolkes og oppleves ulikt avhengig av situasjon, forskjellighet og pedagogisk ståsted. Studiet legger opp til at den enkelte student skal utvikle kunnskap og kompetanse om eget perspektiv i møte med barnet/eleven. Side 4 av 16
LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP kan beskrive forholdet mellom tilpasset opplæring, spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp kan beskrive spesialpedagogikkens idégrunnlag, historikk og virksomhet kan vise til forskning knyttet til spesialpedagogikk og spesialundervisning i lys av en inkluderende skole og barnehage kan ta i betraktning samhandlingen mellom allmenn- og spesialpedagogikk kan vise til lovverk knyttet til ordinær- og spesialundervisning og lovverk knyttet til barnehage kan drøfte viktigheten av å legge til rette for et helhetlig tilbud i barnehage og skole for det enkelte barn kan drøfte forhold omkring forebygging og tidlig innsats kan beskrive hvordan utfordringer i barns læring oppstår har teoretisk og begrepsmessig forståelse av tilrettelegging for barn med særskilte behov kan vise til hvordan hjelpeapparatet rundt barn med særskilte behov er bygd opp. FERDIGHET kan tilrettelegge utviklingsfremmende læringsmiljø kan løse utfordringer knyttet til koordinering og samarbeid rundt barn med spesielle behov kan legge til rette for inkluderende opplæring og inkluderende opplæringsmiljø kan planlegge, gjennomføre og reflektere over tiltak og tilbud med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. GENERELL KOMPETANSE kan identifisere barn i vanskelig livssituasjoner og med særskilte behov kan vise til barns rettigheter kan utøve faglig skjønn med tanke på tiltaksutvikling for barn med behov for ekstra hjelp og støtte kan reflektere over egen spesialpedagogiske yrkesrolle Anerkjenne erfaringslæring som grunnlag for ny praksis Kjenne til hovedlinjene innenfor hovedretningene i den allmennpedagogiske og spesialpedagogiske filosofiske historie. EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Læringsutbyttene danner grunnlag for vurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER FORSKRIFT OM SKIKKETHETSVURDERING I HØYERE UTDANNING I lærerutdanningene skal høgskolen vurdere om den enkelte student er skikket for yrket (jfr 4-10 i Lov om universiteter og høgskoler). Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet, både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet. Det kreves gyldig politiattest. Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Side 5 av 16
KOSTNADER Det må påregnes noe kostnader i forbindelse med reise til og fra praksis. Permisjon fra eventuell jobb må påregnes. Det ytes tilskudd til reiseutgifter etter gjeldende retningslinjer. Det forutsettes at studentene disponerer egen bærbar PC. Ved behov for digital kommunikasjon i studiet, inngår webkamera og hodetelefoner som del av standard tilbehør. e må selv dekke kostnader til dette. Det er ingen studieavgift utover semester- og kopinoravgift. AVSLUTTENDE EKSAMEN Hvert emne har avsluttende vurdering. Emnebeskrivelsene gir detaljert informasjon. Eksamen reguleres av Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet. PROGRAMEVALUERING Studiet evalueres i tråd med retningslinjer. Side 6 av 16
Emnebeskrivelser (2) (Obligatorisk del - 5. - 10. trinn) Spesialpedagogikk 1 for 5.-10.trinn GLU486 I studiet "Spesialpedagogikk 1" legges det vekt på betydningen av samspillet mellom allmennpedagogikk og spesialpedagogikk for på best mulig måte å kunne realisere tilpasset opplæring i skoler og barnehager. Det vektlegges at studentene møter praksis med en tilnærming basert på helhetlig forståelse ut fra et erfart og teoretisk perspektiv. e skal kjenne til forholdet mellom tilpasset opplæring, spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp, og ha kjennskap til spesialpedagogikken som fagfelt, dens utvikling og arbeidsområder. Det er ønskelig at studentene skal få innsikt i hvordan ulike utfordringer knyttet til barns læring og utvikling kan identifiseres og møtes. Det legges vekt på å bidra til studentens utvikling av kompetanse om tilrettelegging for barn og unge i møte med ulike utfordringer. e skal inneha kunnskap om tilrettelegging på ulike innsatsnivå med fokus på både individ- og systemnivå. e skal ha kjennskap til hjelpeapparatets oppbygging og funksjon, og til tverrfaglig samarbeid for barns beste. Det er et overordnet mål at studentene skal utvikle kompetanse til å reflektere rundt, forstå og møte aktuelle utfordringer omkring organisering, planlegging, gjennomføring og evaluering av tilpasset opplæring og spesialundervisning for barn og unge. Studiet gjennomføres som fulltidsstudium over ett semester. Studiet er bygd opp av fire hovedtema. Det vil bli lagt stor vekt på sammenheng mellom de ulike tema, og disse blir dels integrert i hverandre. De ulike tema vil bygge på studentenes innsikt fra grunnutdanning, samt supplere med ny kunnskap og teoretiske perspektiv. Det vil være stort fokus på refleksjon og selvrefleksivitet. Dette vil være en rød tråd gjennom studiet. De fire hovedtema er som følger: Hovedtema 1: Spesialpedagogikk som arbeidsfelt. I dette tema vil det fokuseres på spesialpedagogikkens historie, og se på den spesialpedagogiske virksomheten i lys av tilpasset, likeverdig og inkluderende opplæring. Forskning omkring spesialpedagogikk, spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning vil løftes frem. Hovedtema 2: Spesialpedagogikk, spesialundervisning og tilpasset opplæring i skolen/spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Inkludering og felleskap er viktig i barnehage og skole. Dette utfordrer allmennpedagogikken og spesialpedagogikken til større grad av samhandling. I dette temaet vil det bli fokusert på samspillet mellom ordinær undervisning og spesialundervisning, samt ordinært tilbud og spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Prosedyrer knyttet til spesialundervisning og intensjoner i lovverk, læreplaner og styringsdokument vil løftes frem. Hovedtema 3: Barn og unge med spesielle behov. Å forstå ulike utfordringer knyttet til barn og unge er en viktig oppgave i skolen og barnehagen. Innenfor dette tema vil det være viktig å gi studentene innsikt i ulike former for Side 7 av 16
utfordringer knyttet til barns lærings- og utviklingssituasjon. Hovedtema 4: Arbeidsmodeller og perspektivtaking. Å se praksis fra ulike ståsted med kritisk blikk i forhold til tilnærming, arbeidsmåter, arbeidsmodeller som stiller krav til en høy bevissthet om at praksis kan tolkes og oppleves ulikt avhengig av situasjon, forskjellighet og pedagogisk ståsted. Studiet legger opp til at den enkelte student skal utvikle kunnskap og kompetanse om eget perspektiv i møte med barnet/eleven. Studiet inngår i Spesialpedagogikk årsstudium. Sammen med "Spesialpedagogikk 2" kan studiet inngå som første del av Mastergrad i Spesialpedagogikk som gjennomføres i samarbeid med Norges Teknisk- og Naturvitenskapelige universitet (NTNU). Semesteravgift. Det må påregnes noe kostnader i forbindelse med reise til og fra praksis. Permisjon fra eventuell jobb må påregnes. Høgskolen yter tilskudd til reiseutgifter etter gjeldende vedtak. SPESIALPEDAGOGIKK 1 FOR 5.-10.TRINN GLU486 Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Levanger Avdeling for lærerutdanning Norsk EMNEEVALUERING Det gjennomføres studieevaluering i henhold til avdelingens retningslinjer. Side 8 av 16
LÆRINGSUTBYTTE Gjennom emnet forventes det at studenten har følgende læringsutbytte: KUNNSKAP kan beskrive forholdet mellom tilpasset opplæring, spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp kan beskrive spesialpedagogikkens idégrunnlag, historikk og virksomhet kan vise til forskning knyttet til spesialpedagogikk og spesialundervisning i lys av en inkluderende skole og barnehage kan ta i betraktning samhandlingen mellom allmenn- og spesialpedagogikk kan vise til lovverk knyttet til ordinær- og spesialundervisning og lovverk knyttet til barnehage kan drøfte viktigheten av å legge til rette for et helhetlig tilbud i barnehage og skole for det enkelte barn kan drøfte forhold omkring forebygging og tidlig innsats kan beskrive hvordan utfordringer i barns læring oppstår har teoretisk og begrepsmessig forståelse av tilrettelegging for barn med særskilte behov kan vise til hvordan hjelpeapparatet rundt barn med særskilte behov er bygd opp FERDIGHET kan tilrettelegge utviklingsfremmende læringsmiljø kan løse utfordringer knyttet til koordinering og samarbeid rundt barn med spesielle behov kan legge til rette for inkluderende opplæring og inkluderende opplæringsmiljø kan planlegge, gjennomføre og reflektere over tiltak og tilbud med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap GENERELL KOMPETANSE kan identifisere barn i vanskelig livssituasjoner og med særskilte behov kan vise til barns rettigheter kan utøve faglig skjønn med tanke på tiltaksutvikling for barn med behov for ekstra hjelp og støtte kan reflektere over egen spesialpedagogiske yrkesrolle Anerkjenne erfaringslæring som grunnlag for ny praksis Kjenne til hovedlinjene innenfor hovedretningene i den allmennpedagogiske og spesialpedagogiske filosofiske historie FORKUNNSKAPSKRAV Opptak til "Spesialpedagogikk 1" forutsetter fullført og bestått førskolelærerutdanning, fullført og bestått de tre første studieår av 4-årig allmennlærerutdanning eller grunnskolelærerutdanning. Praktisk-pedagogisk utdanning eller relevant tre årig høgskoleutdanning godkjennes også. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Studiet er på fulltid og går over ett semester. Undervisning vil bli lagt til to-tre hele undervisningsdager. Det må påberegnes arbeid med oppgaver individuelt og i grupper utenom undervisningstid. For å kunne gjennomføre eksamen kreves 80 % fremmøte til undervisning. Studiet vil være preget av lærerstyrt aktivitet med stor vekt på studentdeltakelse. Praktiske øvelser, refleksjon, utviklingsarbeid, veiledning og praksis vil vektlegges. Side 9 av 16
PENSUM Pensumlitteratur Befring, Edvard (2016). Grunnbok i spesialpedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02643-5 Biesta, Gert J.J. (2014). Utdanningens vidunderlige risiko. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 9788245016017 Bostad, Inga og Pettersen, Tove (Red.) (2006). Dialog og danning : det filosofiske grunnlaget for læring. Oslo: Scandinavian Academic Press. ISBN 978-82-304-0022-7 Jollien, Alexandre (2010). Lovet være svakheten. Bergen: Efrem forlag. ISBN 9788292922231 Pettersvold, Mari og Østrem, Solveig (2012). Mestrer, mestrer ikke : jakten på det normale barnet. Siggerud: Res publica. ISBN 9788282260275 Røkenes, Odd Harald og Hanssen, Per-Halvard (2012). Bære eller briste : kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-1303-0 Skau, Greta Marie (2011). Gode fagfolk vokser : personlig kompetanse i arbeid med mennesker. (4. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. ISBN 9788202350147 Taraldsen, Eldar (2015). Etisk pedagogikk : på leting etter etisk pedagogisk praksis. Inderøy: Norsk pedagogisk forlag. ISBN 978-82-998563-9-3 Van Manen, Max (1993). Pedagogisk takt : betydningen av pedagogisk omtenksomhet. Nordås: Caspar forlag og kursvirksomhet. ISBN 82-90898-93-2 http://www.nb.no/nbsok/nb/5e93df43ec37e77796068df27a493fbc.nbdigital?lang=no#0 PRAKSIS Studenter som tar emnet som en del av grunnskolelærerutdanning, skal ha veiledet praksis i samsvar med fagplan for praksisopplæring, GLU490. For de andre studentene er også veiledet praksis en obligatorisk del av emnet. Praksissteder er barnehager og skoler, samt instanser som yter bistand og opplæring til barn og unge med særskilte behov. Det er ikke mulig å ha praksis på egen arbeidsplass. Arbeidsmengden i praksis skal tilsvare 2 ukers arbeid. Tiden studentene tilbringer på praksisstedet vil kunne variere med praksisstedets egenart. Det gjøres avtale mellom praksislærer og studenter om hvor mange timer studentene skal være tilstede. Et fravær på mer enn 10 % fra avtalt tilstedeværelse, medfører at studenten må ta igjen tapt praksis. Ved ekstra stort fravær kan det medføre at praksis ikke blir godkjent. Praksislærer sender skjema med fravær og vurdering til universitetet, seinest 1 uke etter endt praksis. Mål for praksisperioden: skaffe seg innsikt i praksisstedets forhold mellom allmennpedagogikk og spesialpedagogikk, og ulike perspektiv på dette utvikle kunnskap om spesialpedagogikkens aktuelle målgrupper vinne erfaringer med alternative tilnærmingsmåter Forberedelser til, og gjennomføring av praksisseminar: Praksisseminar avholdes etter praksis. Hver student forbereder en kort presentasjon til praksisseminaret. Den muntlige presentasjonen regnes som et arbeidskrav. Vurderingskriteriene må tilpasses praksisstedets egenart og er derfor generelle og veiledende. For å få godkjent praksis må den enkelte student: oppfylle avtalt oppmøte/fagplanens krav til oppmøte i praksisperioden utføre arbeidet i henhold de etiske retningslinjer som gjelder for spesialpedagogisk virksomhet i sin alminnelighet, og for praksisstedets virksomhet utføre avtalte arbeidsoppgaver til avtalt tid vise evne til å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere avtalte arbeidsoppgaver vise innsikt og engasjement i praksissamtalene med praksislærer vise evne til selvstendighet vise vilje og evne til å samarbeide med aktuelle aktører vise evne til saklig vurdering av eget og andres arbeid på praksisstedet I følge "Forskrift om studier og eksamener" ved Nord universitet, har studenter rett til å framstille seg til praksisopplæring to ganger. må selv melde seg opp til ny praksis. Ny praksis gjennomføres etter de samme retningslinjer som ordinær praksis. Side 10 av 16
VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2014 høst). Muntlig gruppeeksamen, teller 40/100 av karakteren (første gang 2014 høst). Individuell skriftlig fagtekst, teller 60/100 av karakteren (første gang 2014 høst). Praksis, teller 0/100 av karakteren (første gang 2011 høst). Side 11 av 16
(Obligatorisk del - 1. - 7. trinn) Spesialpedagogikk 1 for 1.-7.trinn GLB486 I studiet "Spesialpedagogikk 1" legges det vekt på betydningen av samspillet mellom allmennpedagogikk og spesialpedagogikk for på best mulig måte å kunne realisere tilpasset opplæring i skoler og barnehager. Det vektlegges at studentene møter praksis med en tilnærming basert på helhetlig forståelse ut fra et erfart og teoretisk perspektiv. e skal kjenne til forholdet mellom tilpasset opplæring, spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp, og ha kjennskap til spesialpedagogikken som fagfelt, dens utvikling og arbeidsområder. Det er ønskelig at studentene skal få innsikt i hvordan ulike utfordringer knyttet til barns læring og utvikling kan identifiseres og møtes. Det legges vekt på å bidra til studentens utvikling av kompetanse om tilrettelegging for barn og unge i møte med ulike utfordringer. e skal inneha kunnskap om tilrettelegging på ulike innsatsnivå med fokus på både individ- og systemnivå. e skal ha kjennskap til hjelpeapparatets oppbygging og funksjon, og til tverrfaglig samarbeid for barns beste. Det er et overordnet mål at studentene skal utvikle kompetanse til å reflektere rundt, forstå og møte aktuelle utfordringer omkring organisering, planlegging, gjennomføring og evaluering av tilpasset opplæring og spesialundervisning for barn og unge. Studiet gjennomføres som fulltidsstudium over ett semester. Studiet er bygd opp av fire hovedtema. Det vil bli lagt stor vekt på sammenheng mellom de ulike tema, og disse blir dels integrert i hverandre. De ulike tema vil bygge på studentenes innsikt fra grunnutdanning, samt supplere med ny kunnskap og teoretiske perspektiv. Det vil være stort fokus på refleksjon og selvrefleksivitet. Dette vil være en rød tråd gjennom studiet. De fire hovedtema er som følger: Hovedtema 1: Spesialpedagogikk som arbeidsfelt. I dette tema vil det fokuseres på spesialpedagogikkens historie, og se på den spesialpedagogiske virksomheten i lys av tilpasset, likeverdig og inkluderende opplæring. Forskning omkring spesialpedagogikk, spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning vil løftes frem. Hovedtema 2: Spesialpedagogikk, spesialundervisning og tilpasset opplæring i skolen/spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Inkludering og felleskap er viktig i barnehage og skole. Dette utfordrer allmennpedagogikken og spesialpedagogikken til større grad av samhandling. I dette temaet vil det bli fokusert på samspillet mellom ordinær undervisning og spesialundervisning, samt ordinært tilbud og spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Prosedyrer knyttet til spesialundervisning og intensjoner i lovverk, læreplaner og styringsdokument vil løftes frem. Hovedtema 3: Barn og unge med spesielle behov. Å forstå ulike utfordringer knyttet til barn og unge er en viktig oppgave i skolen og barnehagen. Innenfor dette tema vil det være viktig å gi studentene innsikt i ulike former for utfordringer knyttet til barns lærings- og utviklingssituasjon. Hovedtema 4: Side 12 av 16
Arbeidsmodeller og perspektivtaking. Å se praksis fra ulike ståsted med kritisk blikk i forhold til tilnærming, arbeidsmåter, arbeidsmodeller som stiller krav til en høy bevissthet om at praksis kan tolkes og oppleves ulikt avhengig av situasjon, forskjellighet og pedagogisk ståsted. Studiet legger opp til at den enkelte student skal utvikle kunnskap og kompetanse om eget perspektiv i møte med barnet/eleven. Studiet inngår i Spesialpedagogikk årsstudium. Sammen med "Spesialpedagogikk 2" kan studiet inngå som første del av Mastergrad i Spesialpedagogikk som gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Sør- Trøndelag (HiST) og Norges Teknisk- og Naturvitenskapelige universitet (NTNU). Semesteravgift. Det må påregnes noe kostnader i forbindelse med reise til og fra praksis. Permisjon fra eventuell jobb må påregnes. Universitetet yter tilskudd til reiseutgifter etter gjeldende retningslinjer. SPESIALPEDAGOGIKK 1 FOR 1.-7.TRINN GLB486 Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Levanger Avdeling for lærerutdanning Norsk EMNEEVALUERING Det gjennomføres studieevaluering i henhold til avdelingens retningslinjer. Side 13 av 16
LÆRINGSUTBYTTE Gjennom emnet forventes det at studenten har følgende læringsutbytte: KUNNSKAP kan beskrive forholdet mellom tilpasset opplæring, spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. kan beskrive spesialpedagogikkens idégrunnlag, historikk og virksomhet. kan vise til forskning knyttet til spesialpedagogikk og spesialundervisning i lys av en inkluderende skole og barnehage. kan ta i betraktning samhandlingen mellom allmenn- og spesialpedagogikk. kan vise til lovverk knyttet til ordinær- og spesialundervisning og lovverk knyttet til barnehage. kan drøfte viktigheten av å legge til rette for et helhetlig tilbud i barnehage og skole for det enkelte barn. kan drøfte forhold omkring forebygging og tidlig innsats. kan beskrive hvordan utfordringer i barns læring oppstår. har teoretisk og begrepsmessig forståelse av tilrettelegging for barn med særskilte behov. kan vise til hvordan hjelpeapparatet rundt barn med særskilte behov er bygd opp. FERDIGHET kan tilrettelegge utviklingsfremmende læringsmiljø. kan løse utfordringer knyttet til koordinering og samarbeid rundt barn med spesielle behov. kan legge til rette for inkluderende opplæring og inkluderende opplæringsmiljø. kan planlegge, gjennomføre og reflektere over tiltak og tilbud med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. GENERELL KOMPETANSE kan identifisere barn i vanskelig livssituasjoner og med særskilte behov. kan vise til barns rettigheter. kan utøve faglig skjønn med tanke på tiltaksutvikling for barn med behov for ekstra hjelp og støtte. kan reflektere over egen spesialpedagogiske yrkesrolle. Anerkjenne erfaringslæring som grunnlag for ny praksis. Kjenne til hovedlinjene innenfor hovedretningene i den allmennpedagogiske og spesialpedagogiske filosofiske historie. FORKUNNSKAPSKRAV Opptak til "Spesialpedagogikk 1" forutsetter fullført og bestått førskolelærerutdanning, fullført og bestått de tre første studieår av 4-årig allmennlærerutdanning eller grunnskolelærerutdanning. Praktisk-pedagogisk utdanning eller relevant tre årig høgskoleutdanning godkjennes også. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Studiet er på fulltid og går over ett semester. Undervisning vil bli lagt til to-tre hele undervisningsdager. Det må påberegnes arbeid med oppgaver individuelt og i grupper utenom undervisningstid. For å kunne gjennomføre eksamen kreves 80 % fremmøte til undervisning. Studiet vil være preget av lærerstyrt aktivitet med stor vekt på studentdeltakelse. Praktiske øvelser, refleksjon, utviklingsarbeid, veiledning og praksis vil vektlegges. Side 14 av 16
PENSUM Pensumlitteratur Befring, Edvard (2016). Grunnbok i spesialpedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02643-5 Biesta, Gert J.J. (2014). Utdanningens vidunderlige risiko. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 9788245016017 Bostad, Inga og Pettersen, Tove (Red.) (2006). Dialog og danning : det filosofiske grunnlaget for læring. Oslo: Scandinavian Academic Press. ISBN 978-82-304-0022-7 Jollien, Alexandre (2010). Lovet være svakheten. Bergen: Efrem forlag. ISBN 9788292922231 Pettersvold, Mari og Østrem, Solveig (2012). Mestrer, mestrer ikke : jakten på det normale barnet. Siggerud: Res publica. ISBN 9788282260275 Røkenes, Odd Harald og Hanssen, Per-Halvard (2012). Bære eller briste : kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-1303-0 Skau, Greta Marie (2011). Gode fagfolk vokser : personlig kompetanse i arbeid med mennesker. (4. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. ISBN 9788202350147 Taraldsen, Eldar (2015). Etisk pedagogikk : på leting etter etisk pedagogisk praksis. Inderøy: Norsk pedagogisk forlag. ISBN 978-82-998563-9-3 Van Manen, Max (1993). Pedagogisk takt : betydningen av pedagogisk omtenksomhet. Nordås: Caspar forlag og kursvirksomhet. ISBN 82-90898-93-2 http://www.nb.no/nbsok/nb/5e93df43ec37e77796068df27a493fbc.nbdigital?lang=no#0 PRAKSIS Studenter som tar emnet som en del av grunnskolelærerutdanning, skal ha veiledet praksis i samsvar med emnebeskrivelse for praksisopplæring, GLB490. For de andre studentene er også veiledet praksis en obligatorisk del av emnet. Praksissteder er barnehager og skoler, samt instanser som yter bistand og opplæring til barn og unge med særskilte behov. Det er ikke mulig å ha praksis på egen arbeidsplass. Arbeidsmengden i praksis skal tilsvare 2 ukers arbeid. Tiden studentene tilbringer på praksisstedet vil kunne variere med praksisstedets egenart. Det gjøres avtale mellom praksislærer og studenter om hvor mange timer studentene skal være tilstede. Et fravær på mer enn 10 % fra avtalt tilstedeværelse, medfører at studenten må ta igjen tapt praksis. Ved ekstra stort fravær kan det medføre at praksis ikke blir godkjent. Praksislærer sender skjema med fravær og vurdering til høgskolen, seinest 1 uke etter endt praksis. Mål for praksisperioden: skaffe seg innsikt i praksisstedets forhold mellom allmennpedagogikk og spesialpedagogikk, og ulike perspektiv på dette utvikle kunnskap om spesialpedagogikkens aktuelle målgrupper vinne erfaringer med alternative tilnærmingsmåter Forberedelser til, og gjennomføring av praksisseminar: Praksisseminar avholdes etter praksis. Hver student forbereder en kort presentasjon til praksisseminaret. Den muntlige presentasjonen regnes også som et arbeidskrav. Vurderingskriteriene må tilpasses praksisstedets egenart og er derfor generelle og veiledende. For å få godkjent praksis må den enkelte student: oppfylle krav til godkjent oppmøte i praksis utføre arbeidet i henhold de etiske retningslinjer som gjelder for spesialpedagogisk virksomhet i sin alminnelighet, og for praksisstedets virksomhet utføre avtalte arbeidsoppgaver til avtalt tid vise evne til å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere avtalte arbeidsoppgaver vise innsikt og engasjement i praksissamtalene med praksislærer vise evne til selvstendighet vise vilje og evne til å samarbeide med aktuelle aktører vise evne til saklig vurdering av eget og andres arbeid på praksisstedet I følge "Forskrift om studier og eksamen" ved Nord universitet, har studenter rett til å framstille seg til praksisopplæring to ganger. må selv melde seg opp til ny praksis. Ny praksis gjennomføres etter de samme retningslinjer som ordinær praksis. Side 15 av 16
VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2014 høst). Muntlig gruppeeksamen, teller 40/100 av karakteren (første gang 2014 høst). Individuell skriftlig fagtekst, teller 60/100 av karakteren (første gang 2014 høst). Praksis, teller 0/100 av karakteren (første gang 2014 høst). Side 16 av 16